“Tvil ikke, men vær troende”
Verdensomspennende andakt for unge voksne • 13. januar 2019 • Brigham Young University–Hawaii
Eldste Dale G. Renlund:Takk for at dere er med oss i dag. Vi vet at dere alle hadde annet å gjøre. Vi ber om at Gud vil velsigne dere for deres offer. Jeg takker dere på vegne av Herren og hans Kirke for deres tro og trofasthet.
Søster Ruth L. Renlund:Det er godt å være her. Koret var storartet og bidro til møtets Ånd. Vi er takknemlige for andre som sitter på forhøyningen, og anerkjenner den rollen de har i deres liv og i vårt. Vi beundrer deres eksempel på disippelskap.
Vi føler oss tilskyndet til å drøfte et emne som har vært i tankene våre i mange måneder: Tro og tvil. I juni i fjor, delte vi en lignelse i det årlige kringkastede opplæringsmøtet for lærere i Seminar og Institutt. Innledningsvis i dag, ønsker vi å dele denne samme lignelsen med dere.
Eldste Dale G. Renlund:Forestill deg at du har kantret i en båt midt ute på havet. Du er iført redningsvest og har svømt i mange timer i retning det du tror er nærmeste land, men du er ikke helt sikker. Du har blitt svært dehydrert, og hver gang du begynner å svømme blir du svimmel og sliten. Du anslår at land er 30 kilometer unna. Du frykter for livet for du er ikke i stand til å svømme så langt. I det fjerne hører du en liten motor. Lyden synes å komme mot deg. Håpet om å bli reddet stiger. Du ser etter, og får øye på en liten fiskebåt som nærmer seg.
Søster Ruth L. Renlund:“Å, takk og lov,” tenker du, “kapteinen ser meg!” Båten stopper, og en vennlig, værbitt fisker hjelper deg ombord. Du krabber takknemlig til en sitteplass i båten og trekker et lettelsens sukk. Fiskeren gir deg en vannflaske og noen kjeks. Du fortærer dem grådig. Vannet og kjeksene gir nok næring til at du kommer deg. Du er så lettet og glad. Du er på vei hjem.
Når du begynner å komme deg og føler deg bedre, begynner du å legge merke til noen ting du ikke hadde lagt merke til før. Vannet i flasken er litt gammelt, og ikke det du ville ha foretrukket, som for eksempel Evian eller Perrier. Kjeksen smakte godt, men det du egentlig ville hatt var noe kjøtt fra delikatessedisken, etterfulgt av en sjokoladecroissant. Du ser også at den vennlige fiskeren er gammel og går med slitte støvler og olabukser. Svettebåndet på luen hans er skittent, og han virker tunghørt.
Eldste Dale G. Renlund:Du legger merke til at båten er velbrukt og at det er bulker på styrbord side av baugen. Noe av malingen er sprukket og flasser av. Du ser at når fiskeren ikke holder like godt fast i roret, trekker båten til høyre. Du begynner å bli bekymret for at denne båten og denne kaptein ikke kan gi deg den redningen du trenger. Du spør fiskeren om bulkene og roret. Han sier at han ikke har tenkt så mye på disse tingene fordi han har styrt båten til og fra fiskebankene via den samme ruten, dag inn og dag ut i flere tiår. Båten har alltid fått ham trygt og sikkert dit han har ønsket å dra.
Du blir sjokkert! Hvordan kan han ikke være bekymret over bulkene og styringen? Og hvorfor kunne ikke maten ha vært mer etter din smak? Jo mer du fokuserer på båten og fiskeren, desto mer bekymret blir du. Du setter spørsmålstegn ved din beslutning om å komme ombord i det hele tatt. Angsten begynner å stige. Til slutt forlanger du at fiskeren skal stoppe båten og slippe deg ut i vannet igjen. Selv om du nå fremdeles er mer enn 20 kilometer fra land, orker du ikke tanken på å være i båten. Vemodig stanser fiskeren båten og hjelper deg tilbake i sjøen. Du er alene igjen.
Søster Ruth L. Renlund:Tenk på denne fortellingen som en lignelse der båten representerer Kirken og fiskeren representerer de som tjener i Kirken.1Hele hensikten med Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er å hjelpe vår himmelske Fader og Jesus Kristus i deres arbeid med å tilveiebringe evig liv til Guds barn.2Den gir oss paktens sti, måten hvorved vi vender tilbake til vår himmelske Fader. De som tjener i Kirken er, selv om de ikke er fullkomne, avgjørende for å hjelpe og oppmuntre oss langs paktens sti.
Hva lærer båten og fiskeren oss om Kirken? Endrer bulker og flassende maling på Kirken dens evne til å gi bemyndigede frelsende og opphøyende ordinanser for å hjelpe oss å bli som vår Fader i himmelen? Hvis fiskeren må holde fast i roret med begge hender for å holde den på stø kurs, reduserer det hans og båtens evne til å få oss trygt og pålitelig dit vi ønsker? Man behøver ikke å være en ordinert seer, som min mann, for å vite at det er risikabelt å hoppe ut i vannet igjen istedenfor å bli i båten. Men når vi mister det store bildet av syne, kan de små bulkene og den flassende malingen komme til syne og bli store i vårt sinn.
Ethvert medlem trenger sitt eget vitnesbyrd om den gjenopprettede Kirkes sannhet. Uten sann omvendelse, innbefattet en mektig forandring i hjertet, begynner du kanskje å fokusere på de metaforiske kjeksene og den flassende malingen.
President Russell M. Nelson sa på generalkonferansen i april 2018: “Du behøver ikke å lure på hva som er sant [seMoroni 10:5]. Du behøver ikke å lure på hvem du trygt kan stole på. Ved personlig åpenbaring kan du få ditt eget vitnesbyrd om at Mormons bok er Guds ord, at Joseph Smith er en profet og at dette er Herrens kirke. Uansett hva andre måtte si eller gjøre, kan ingen noensinne fjerne et vitnesbyrd båret til ditt hjerte og sinn om hva som er sant.”3Dette vitnet er mer avgjørende nå enn det noen gang har vært.
Eldste Dale G. Renlund:Opprinnelsen til mitt vitnesbyrd fant sted da jeg bodde i Gøteborg i Sverige. Jeg var 11 år gammel. Misjonspresidenten ga en oppfordring til alle de unge om å lese Mormons bok. Jeg tok i mot utfordringen og begynte å lese den. Et eller annet sted i lesingen min, sa en av misjonspresidentens rådgivere til oss at vi burde be angående det vi leste. Jeg husker veldig godt den kvelden jeg fulgte denne oppfordringen. Jeg knelte ned ved sengen, og jeg begynte på en svært enkel bønn for å få vite om ikke Mormons bok er sann.
Jeg hørte ingen røst, men det var som om Gud sa til meg: “Jeg har fortalt deg hele tiden at den er sann.” Den opplevelsen forandret meg, den forandret livet mitt. Den startet en trosprosess, en prosess med å være på paktens sti og å prøve å gjøre mer og prøve å gjøre det bedre. Det var i Gøteborg at jeg lærte hvordan å omvende meg. Det var i Gøteborg at jeg fikk kunnskap om min Forløser. Det var i Gøteborg at jeg begynte å se opp til personer som foredlet sine kall, og som arbeidet hardt for å bygge opp Guds rike. Gøteborg ble mitt “Mormons vann.”4
Søster Ruth L. Renlund:Hvor fikk du kunnskap om din Forløser? Hva følte du? Hvis du har glemt det, oppfordrer vi deg til å gjøre noe for å gjenvinne den følelsen. Denne kunnskapen og disse følelsene er troens begynnelse.
Tro er et valg som hver enkelt må ta. Tro er ikke bare et innfall om å ønske at noe er sant, og fantasifullt overbevise seg selv om at det er det. Tro er en visshet om at det finnes ting vi ikke har sett i kjødet. Tro er også et handlingsprinsipp.
“Hvis den skal gi et menneske frelse, må troen være sentrert i Jesus Kristus… Troen tennes når man hører evangeliet forkynt av bemyndigede [lærere] sendt av Gud [seRomerne 10:14–17]. Mirakler frembringer ikke tro, men sterk tro utvikles gjennom lydighet mot Jesu Kristi evangelium. Troen kommer med andre ord gjennom rettferdighet [seAlma 32:40–43].”5Tro kommer ikke ved å kreve tegn fra Gud, men ved å adlyde og følge hans bud.
Eldste Dale G. Renlund:Gud vil at vi skal ha tro slik at han kan velsigne oss.6Tro er nøkkelen som åpner for Guds barmhjertighet. En person må bestemme seg for at han eller hun ønsker å ha tro, og så handle i tro før troen kan vokse. Alma forklarte: “Men se, hvis dere vil våkne opp og anstrenge deres evner, ja, prøve mine ord og utøve tro i den minste grad, ja, selv om dere ikke kan gjøre mer enn ønske å tro, la dette ønske virke i dere inntil dere tror så mye at dere kan gi plass for en del av mine ord.”7For at tro skal vokse, må man velge å ha tro og så handle ut fra den.
Søster Ruth L. Renlund:Ens ønske om tro må føre til handling. På mange måter uttrykker vi vår tro med føttene våre.
Dette prinsippet blir uttalt i løftet i Mormons bok, som min mann fulgte som 11-åring. “Og når dere mottar dette, vil jeg be dere innstendig om å spørre Gud den evige Fader, i Kristi navn om ikke disse ting er sanne. Og hvis dere spør av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og har tro på Kristus, vil han åpenbare sannheten av det for dere ved Den Hellige Ånds kraft.”8
Når du begynner med spørsmålet: “Er det ikke mulig at disse tingene er sanne?”, fører det til en begynnende tro som vokser hvis den får næring. “Er det ikke mulig at disse tingene er sanne?” er et spørsmål som antar at det er sant. Hvis jeg for eksempel sier “Skal vi ikke kjøre fra Honolulu til nordsiden av øya,” antas det at vi skal kjøre. Spørsmålet Moroni oppfordret oss til å stille angående Mormons bok, er motivert av tro og leder derfor til mer tro.
Hvis vi i stedet begynner med spørsmålet: “Er det ikke mulig at dette er uriktig?”, fører det til tvil. Og tvil fører aldri til tro.
Eldste Dale G. Renlund:En gang jeg besøkte en stavskonferanse, ba en stavspresident meg om å besøke en mann jeg vil kalle Stephen. Stephen hadde vært et trofast medlem av Kirken. Han hadde vært på misjon og var blitt gift i templet. Han hadde virket trofast i mange år, men begynte å tvile på Kirken. Da jeg snakket med Stephen, sa han at han hadde problemer med det faktum at Joseph Smith fortalte fire versjoner av Det første syn. Han trodde dette kunne bety at Joseph Smith diktet opp hendelsen.
Jeg satte Stephen i kontakt med en mann som hadde forsket på disse fire versjonene noen tiår tidligere. Stephen snakket med forskeren. Neste gang jeg snakket med Stephen, sa jeg: “Nå, hva føler du angående Det første syn?”
Han sa: “Det er greit, for spørsmålene mine har blitt besvart. Det plager meg ikke lenger. Men nå strever jeg virkelig med det at flergifte ble praktisert i Nauvoo og etter manifestet i 1890. Det gjør meg virkelig urolig.”
Jeg ba Stephen snakke med en annen som hadde forsket på disse emnene ut fra pålitelige primærkilder. Etter denne samtalen kontaktet jeg Stephen og spurte hvordan det gikk.
Han sa: “Vel, det plager meg ikke lenger. Jeg forstår hva som skjedde, og bekymringene mine er løst. Men nå er jeg virkelig bekymret over at prestedømmet en tid ble holdt tilbake fra personer av afrikansk avstamning.”
Søster Ruth L. Renlund:Stephen hadde dessverre valgt å være en evig tviler. I hans tilfelle fant han mer glede i å tvile enn å vite9og han gravde med tvil opp det han hadde sådd i tro.10Etter som tiden gikk og én bekymring ble avklart, ble en annen funnet. Uansett hvor mye alle prøvde å hjelpe og besvare disse spørsmålene, fant han et annet emne som han bekymret seg over. Han fokuserte på bulkene i båten i stedet for båtens evne til å lede ham til velsignelsene ved Jesu Kristi forsoning. Det Stephen gjorde, var en kirkehistorisk form for å “denge til en muldvarp.” Jeg sikter til barnespillet hvor en muldvarp dukker opp fra et brett, og så snart du slår til den, dukker en annen muldvarp opp et annet sted.
Selv om mer intellektuell informasjon kan løse en intellektuell bekymring midlertidig, er ikke mer informasjon den komplette løsningen, for som Paulus skrev til korinterne: “Men [det naturlige] menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.”11Tro på Jesus Kristus og et vitnesbyrd født av Ånden er også nødvendig.
Mange som har hatt spørsmål, som har fått tvil inn i sitt sinn og som har strevd med å finne åndelig fotfeste, har allikevel forblitt trofaste og holdt seg på paktens sti. Ofte har de når de har bedt, fått svaret eldste Neil L. Andersen fikk for flere tiår siden, da han lurte på om han var tilstrekkelig forberedt til å dra ut på misjonsmarken. Da han ba, kom følelsen: “Du vet ikke alt, men du vet nok!”12Av og til – ganske ofte faktisk – er Herrens svar: “Du vet nok til å forbli på paktens sti og holde mine bud.”
Da Nephi ble spurt om han forsto Guds nedlatenhet, svarte han: “Jeg vet at [Gud] elsker sine barn, men jeg forstår ikke hva alle ting betyr.”13Han visste nok. I dette livet vil vi aldri vite alle tings betydning, men vi vet nok. Vår fremtid avhenger av utøvelse av gryende tro som vil vokse når vi handler i tro.
Eldste Dale G. Renlund:Tvil er ikke og vil aldri være forløperen til tro, like lite som lyset avhenger av mørke for sin tilblivelse. Peter fikk ikke høre, da han gled ned i vannet etter å ha prøvd å gå på det: “Å, Peter, om du bare hadde mer tvil.” Nei, han fikk høre: “Du lite troende! Hvorfor tvilte du?”14
ILectures on Faithblir forskjellene på tro og tvil forklart: “Og der tvil og usikkerhet finnes, finnes ikke tro, og det kan den heller ikke være. Tvil og tro kan ikke finnes i samme person på samme tid. En hvis tanker er fulle av tvil og frykt kan ikke ha urokkelig sikkerhet, og der det ikke finnes urokkelig sikkerhet, er troen svak. De hvis tro er svak, vil ikke kunne takle den motstand, de prøvelser og de lidelser de vil måtte tåle for å bli Guds arvinger og Jesu Kristi medarvinger. Deres tanker vil bli sløvet, og djevelen vil ha makt over dem og ødelegge dem.”15
Det var dette som skjedde med Stephen. Han lot tvil og usikkerhet fylle sitt sinn. Etter som tiden gikk, manglet han styrke til å takle utfordringene man kommer ut for som medlem av Kirken. Tankene hans ble sløvet, og troen hans forsvant.
Søster Ruth L. Renlund:Å ha spørsmål om Kirken og dens læresetninger er normalt, og roten til læring i evangeliet. Joseph Smith forsto dette da han leste: “Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den.”16
Men skriftstedet fortsetter: “Men han må be i tro, uten å tvile.”17
Med andre ord, be til Gud uten å tvile på at han kan gi deg et svar. Skriftstedet fortsetter: “For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.”18
For å motta den slags svar som Joseph Smith søkte, for å motta den slags svar vi higer etter, må vi komme til Gud med et troende hjerte og et sinn som ønsker at det som er av Gud, skal bli kjent for oss.
Eldste Dale G. Renlund:Vi elsker en uttalelse av eldste John A. Widtsoe, en apostel tidligere i denne evangelieutdeling. Jeg vil omskrive det han sa. Tvil, med mindre det omdannes til søken i pålitelige og sikre kilder, har ingen verdi. Den stillestående tvileren, en som er tilfreds med seg selv, uvillig til å anstrenge seg tilstrekkelig, til å betale prisen for guddommelig oppdagelse, kommer uunngåelig til vantro og mørke. Hans tvil vokser som giftig sopp i den mørke skyggen av hans mentale og åndelige rom. Til slutt er han blind som muldvarpen i sin hule, og erstatter vanligvis fornuft med latterliggjøring og arbeid med dovenskap, og blir en lat forsker. Tvil er ikke galt med mindre den blir et mål i seg selv. Den tvil som fôrer seg selv og formerer seg, og avler mer tvil, er ond.19
Eldste Widtsoes ord er fortsatt sanne. Stillestående tvil fører ikke til å vite om virkeligheten av Frelseren Jesus Kristus og hans forsoning. Den fører ikke til at man virkelig vet at vi har en god og kjærlig himmelsk Fader som forordnet den store frelsesplanen. Vi kan få vite sannheten av dette siste-dagers-verk, men det krever at vi velger tro, ikke tvil, og at vi går til pålitelige og sikre kilder for å få svar.
Søster Ruth L. Renlund:Alma talte også om dette prinsippet. Han sa: “Og derfor mottar den som forherder sitt hjerte, en mindre del av ordet, og den som ikke forherder sitt hjerte, til ham gis en større del av ordet inntil det blir gitt ham å kjenne Guds mysterier, inntil han forstår dem helt. Og de som forherder sine hjerter, til dem gis en mindre del av ordet inntil de ikke vet noe om hans mysterier, og da blir de tatt til fange av djevelen og ledet ved hans vilje ned til fortapelse.”20
Ville du bedt om finansielle råd fra en som er blakk og står i gjeld?
Eldste Dale G. Renlund:Ville du bedt om medisinske råd fra en utspekulert kvakksalver?
Søster Ruth L. Renlund:Hvem ville du tatt i mot råd fra for å forbedre forehand-slaget ditt i tennis – en selvgod nybegynner eller Roger Federer?
Eldste Dale G. Renlund:Så hvorfor ville du søke åndelig veiledning angående din evige velferd fra de som er åndelig konkurs fordi de i tvil har revet opp det de en gang sådde i tro21eller som Jeremias sa, “har … forlatt [Kristus], kilden med det levende vann, og … har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann?”22Disse personene har gått bort fra denne kilden med levende vann og vil at du skal stole på noe som ikke holder vann.
Søster Ruth L. Renlund:Brødre og søstre, dere kan vite at det er en levende Kristus.23Bloggeuniverset kan ikke erstatte skriftstudium og å lese levende profeters og apostlers ord. Styrk deres tro ved å gå til pålitelige kilder for å finne svar på deres spørsmål.
Eldste Dale G. Renlund:Når vi prøver å avgjøre om noe er sant eller ei, gir profeten Mormon oss et mønster vi kan følge:
“Derfor kommer alt som er godt, fra Gud, og det som er ondt, kommer fra djevelen …
Men se, det som er av Gud, innbyr og lokker stadig til å gjøre godt. Derfor er alt som innbyr og lokker til å gjøre godt og til å elske Gud og til å tjene ham, inspirert av Gud.
… Dere har fått dømmekraft så dere kan skjelne godt fra ondt, og måten å dømme på er så klar at dere kan vite det med fullkommen kunnskap, likesom dere kan skjelne dagslyset fra den mørke natten.
“For se, Kristi Ånd er gitt til alle mennesker, så de kan skjelne godt fra ondt. Derfor forteller jeg dere hvordan dere skal dømme, for alt som innbyr til å gjøre godt og tilskynder til å tro på Kristus, kommer ved Kristi kraft og gave. Derfor kan dere ha en fullkommen kunnskap om at det er av Gud.
Men alt som tilskynder menneskene til å gjøre ondt og til ikke å tro på Kristus – og til å fornekte ham og ikke tjene Gud – kan dere med en fullkommen kunnskap vite er av djevelen.”24
Så det er enkelt. Hvis et valg får deg til å gjøre godt og tro på Kristus, er det fra Gud. Hvis valget frister deg til å gjøre ondt og fornekte Kristus, er det av djevelen. Når du kommer inn på paktens sti, kan du vite at de tingene som distraherer deg fra denne veien, som overtaler deg til ikke å tro på Kristus, er gale. Det som tilskynder deg til å tro på Gud, å elske ham og holde hans bud, er av Gud. Du vil gå glipp av åndelig viktige begivenheter dersom du velger vedvarende tvil, inspirert av svar fra troløse og svikefulle kilder .25
Søster Ruth L. Renlund:Tilbake til lignelsen vår: De som velger å bli ombord i den godt brukte, bulkete båten med den flassede malingen, er de som forstår at båten reddet dem fra å drukne og kan få dem trygt inn til land. De går med andre ord inn på paktens sti og holder seg på paktens sti. Og så, når de holder ut til enden, gis de løftet om evig liv. Dette er den største gaven Gud kan gi. Det er gjennom denne prosessen at vi blir kjent med Jesus Kristus, får kjenne at han virkelig lever, og får kjenne hans kjærlighet og medfølelse.
I Lære og pakter står det: “Til noen er det gitt å vite ved Den Hellige Ånd at Jesus Kristus er Guds Sønn og at han ble korsfestet for verdens synder. Til andre er det gitt å tro på deres ord for at de også kan få evig liv hvis de fortsetter å være trofaste.”26Legg merke til at belønningen er den samme enten du vet eller tror – evig liv for de trofaste.
Eldste Dale G. Renlund:I april 2009 ble jeg oppholdt som generalautoritet i Kirken. I oktober 2009 ble jeg bedt om å tale på generalkonferansen. Jeg ville gjerne at min far skulle få lytte til konferansen. Han hadde arbeidet hardt som snekker og tømrer hele livet, og som 92-åring hadde han alvorlige problemer med ryggen. Han var ikke i stand til å komme til Konferansesenteret. Så en av mine søstre sørget for at han kunne se møtet på TV i sitt hjem i Salt Lake City.
Etter konferansen dro jeg hjem til ham for å høre hva han syntes om talen min. Han var en mann av få ord og ikke veldig raus med komplimenter.
Jeg sa: “Pappa, så du konferansen?”
Han sa: “Ja.”
Jeg sa: “Pappa, hørte du talen min?”
Han sa: “Ja.”
Jeg sa: “Vel, pappa, hva syntes du?”
Han sa: “Å, den var grei nok. Jeg ble nesten stolt.”
Men så fant jeg ut at han var litt distrahert den kvelden fordi han så gjerne ville fortelle meg om en drøm han hadde hatt natten før. Han pleide ikke å drømme. Han hadde aldri fantasifulle tanker. Så vidt jeg visste, hadde han aldri løyet. Han hadde alltid vært brutalt og taktløst ærlig. Han sa: “Jeg drømte at jeg døde og så Frelseren, Jesus Kristus. Han tok meg i armene sine og sa at mine synder var tilgitt. Og Dale, det føltes så godt.” Det var alt han sa, og jeg ble tilskyndet til å ikke stille flere spørsmål. Han døde to måneder senere mens Ruth og jeg var på Madagaskar.
Etter at han sluttet seg til Kirken i Larsmo i Finland da han var 24 år gammel, levde min far i samsvar med det lys og den kunnskap han hadde mottatt. Han gjorde alt han noensinne ble bedt om å gjøre. Han ble en som var kvalifisert til ved Åndens gave å vite at Jesus er Kristus og ble korsfestet for verdens synder, og for hans synder. Å kvalifisere seg til denne gaven er ikke avhengig av kjønn, og det er ikke avhengig av prestedømsembede. Det er den lovede belønning når man velger tro og velger paktens sti.27
Søster Ruth L. Renlund:Så, hvordan kan vi utvikle tro og holde den sterk? Det krever en del arbeid. Har du noen gang vært i en mattetime – med for eksempel kalkulus – og sett på professoren mens vedkommende prøvde å løse et problem? Blir hans eller hennes kunnskap automatisk overført til deg fordi du så på professoren mens han eller hun fant svaret? Dessverre, nei. For å tilegne seg kunnskapen – den samme kunnskapen som professoren har – må du arbeide med et kalkulus-problem på egen hånd. Du må studere og arbeide med øvingsoppgavene til du er komfortabel med prosessen, ligningene og symbolene.
På en lignende måte må det arbeid til for å finne tro og styrke tro. Vi kan bli inspirert av noen som har stor tro, men en annens tro blir ikke overført til oss i prosessen. Vi må selv studere Skriftene og de levende profeters ord. Vi må be – virkelig jobbe med å kommunisere med vår himmelske Fader – i Jesu Kristi navn. Helt avgjørende er det å verdig ta del i nadverden hver uke, og huske hvor barmhjertig Gud har vært mot oss som ga sin sønn for å sone for våre synder. Disse personlige og private uttrykkene for hengivenhet bygger og opprettholder tro.
Eldste Dale G. Renlund:Den første ansvarsoppgaven jeg hadde som medlem av De tolvs quorum, var å gå og fortelle Kirkehistorisk avdeling at jeg skulle erstatte eldste Jeffrey R. Holland som veileder for avdelingen deres. Som dere kan forestille dere, var det “gråt og jammer og tenners gnissel”28da de fikk vite at deres kjære veileder ville bli erstattet. Det oppsto akutt mangel på papirlommetørklær.
Som en del av mitt oppdrag som veileder for Kirkehistorisk avdeling, har jeg lest alle bindene avThe Joseph Smith Papers.Jeg har også lest første bind og første del av andre bind av Kirkens nye historiske skildring, som heterHellige. 29Å lese alt Joseph Smith noensinne skrev eller sies å ha sagt, har ganske enkelt styrket mitt vitnesbyrd om hans rolle som profet, utvalgt av Gud til å gjenopprette hans verk på jorden.
Joseph Smith var alltid trofast mot sitt vitnesbyrd. Han var konsekvent. Han oppførte seg alltid som en som faktisk hadde sett vår himmelske Fader og Jesus Kristus, Moroni, døperen Johannes, Peter, Jakob og Johannes, Moses, Elias og Elijah. Han opptrådde som en som hadde vært i besittelse av gullplatene og oversatt de gamle tekstene ved Guds gave og kraft. Han opptrådde som en som fikk åpenbaring direkte fra Jesus Kristus. Han opptrådde som en som hadde mottatt prestedømsmyndighet og det hellige apostelembedets nøkler.
Jeg vet på måter som er sterkere og mer pålitelige enn det mine fem sanser kan oppfatte og uttrykke, at Joseph Smith så det han sa han så, oversatte Mormons bok ved Guds gave og kraft og mottok prestedømmet med dets tilhørende nøkler til frelse for menneskeheten. Jeg vet at dette er sant. Jeg vet at disse nøklene finnes på jorden i dag og at president Nelson er Joseph Smiths rettmessige etterfølger på jorden.
Det vi anser som bulker og flassende maling på den velbrukte båten, kan vise seg å være guddommelig stadfestet og guddommelig veiledet fra et evig perspektiv. Herren har enten hatt en hånd med i bulkene og den flassende malingen, eller så bruker han dem i sine egne hensikter. Jeg vet selv at Herren, Jesus Kristus, leder dette verk på jorden i dag. Hans tjenere i dag kjenner ham godt.
Søster Ruth L. Renlund:Jeg er takknemlig for å tilføye mitt vitnesbyrd om at jeg vet at Jesus Kristus er vår Frelser. Når vi utøver tro, ikke tvil, på hans sonoffer og fruktene av hans forsoning, blir vårt liv evig velsignet. Jeg er takknemlig for at han har gjenopprettet sin Kirke i dag med alle de velsignelser som er tilgjengelig for Guds barn på jorden.
Eldste Dale G. Renlund:Jesus Kristus lever og er verdens frelser. Jeg bærer vitnesbyrd om hans medfølelse, kjærlighet og kjærlige omsorg for alle Guds barn. Jeg bærer vitnesbyrd om hans uforlignelige sonoffer for dere og for meg. Etter hvert som jeg har lært Frelseren å kjenne, har jeg erfart hans store ønske om å hjelpe å lege sår og å helbrede knuste hjerter.
Jeg ber om at Guds største velsignelser vil bli dere til del. Jeg ber om at dere vil utvikle tro på Jesus Kristus, at dere “ikke [vil tvile], men vær[e] troende.”30Jeg innbyr dere til å øke deres tro på Kristus ved å studere Skriftene og de levende profeters ord, be og samtale med himmelske Fader, og samvittighetsfullt forberede dere til og verdig ta del i nadverden hver uke. Gud vil velsigne dere når dere utøver disse personlige uttrykkene for hengivenhet, og tjener og yter omsorg for andre. I Jesu Kristi navn. Amen.
© 2019 by Intellectual Reserve, Inc. All rights reserved. Versjon: 10/18. Oversettelse av “‘Doubt Not, but Be Believing.’” Norwegian. PD60007608 170