Innsamlingen av det adspredte Israel
Russell M. Nelson
i De tolv apostlers quorum
Vi hjelper til med å samle Herrens utvalgte på begge sider av sløret.
Mine kjære brødre og søstre, takk for deres tro, deres hengivenhet og kjærlighet. Vi deler et enormt ansvar for å være det Herren ønsker vi skal være og gjøre det han vil vi skal gjøre. Vi er en del av en stor bevegelse – innsamlingen av det adspredte Israel. Jeg taler om denne læren i dag på grunn av den unike betydning den har for Guds evige plan.
Pakten med Abraham
I oldtiden velsignet Herren fader Abraham med et løfte om å gjøre hans etterkommere til et utvalgt folk.1 Henvisninger til denne pakten finnes gjennom alle Skriftene. Deriblant var løfter om at Guds Sønn ville komme gjennom Abrahams slektslinje, at visse land skulle arves, at jordens nasjoner og slekter ville bli velsignet gjennom hans ætt, med mer.2 Mens noen deler av denne pakten allerede er oppfylt, lærer Mormons bok oss at Abrahams pakt vil bli helt oppfylt først i de siste dager!3 Det understrekes også at vi tilhører Herrens paktsfolk.4 Det er vårt privilegium å delta personlig i oppfyllelsen av disse løftene. Hvilken spennende tid vi lever i!
Israel ble adspredt
Som etterkommere av Abraham hadde stammene i oldtidens Israel tilgang til evangeliets prestedømsmyndighet og velsignelser, men folket ble til sist opprørsk. De drepte profetene og ble straffet av Herren. Ti stammer ble ført i fangenskap til Assyria. Derfra forsvant de fra menneskehetens opptegnelser. (Åpenbart er de ti stammene ikke tapt for Herren.) To gjenblevne stammer fortsatte en kort tid og ble deretter, på grunn av opprør, ført i fangenskap til Babylon.5 Da de vendte tilbake, ble de begunstiget av Herren, men på nytt vanæret de ham. De forkastet ham og snakket nedsettende om ham. En kjærlig, men bedrøvet Fader lovet: “Jeg vil spre dere blant hedningefolk”,6 og det gjorde han – blant alle nasjoner.
Israel skal samles
Guds løfte om innsamlingen av det adspredte Israel var like ettertrykkelig.7 Jesaja for eksempel, forutså at i de siste dager ville Herren sende “raske sendebud” til disse folkene som var så “adspredt og avskåret”.8
Løftet om innsamling, som går som en rød tråd gjennom Skriftene, vil bli oppfylt likeså sikkert som profetiene om adspredelsen av Israel ble oppfylt.9
Jesu Kristi Kirke i tidenes midte og frafallet
Før sin korsfestelse hadde vår Herre Jesus Kristus opprettet sin kirke. Den hadde apostler, profeter, syttier, lærere osv.10 Og Mesteren sendte sine disipler ut i verden for å forkynne Hans evangelium.11
Etter en tid falt kirken, slik den ble opprettet av Herren, i åndelig frafall. Hans læresetninger ble forandret, hans ordinanser ble endret. Det store frafall kom, slik det hadde blitt forutsagt av Paulus, som visste at Herren ikke ville komme igjen uten at “først må frafallet komme”.12
Det store frafallet fulgte samme mønster som hadde gjort slutt på alle tidligere utdelinger. Det første skjedde på Adams tid. Dernest fulgte utdelingene på Enoks, Noahs, Abrahams, Moses og andres tid. Hver profet hadde som guddommelig oppdrag å forkynne vår Herre Jesu Kristi guddommelighet og lære. I hver tidsalder var disse læresetningene ment å hjelpe folket. Men deres ulydighet resulterte i frafall. Derfor var alle tidligere evangelieutdelinger begrenset mht. tid og sted. De var begrenset i tid fordi hver av dem endte i frafall. De var stedsbegrenset til en relativt liten del av planeten jorden.
Gjenopprettelsen av alle ting
Følgelig måtte en fullstendig gjenopprettelse til. Gud Faderen og Jesus Kristus kalte på profeten Joseph Smith til å være denne evangelieutdelings profet. Alle guddommelige krefter fra foregående utdelinger skulle gjengis gjennom ham.13 Denne utdelingen i tidenes fylde ville ikke være begrenset mht. tid eller sted. Den ville ikke ende i frafall, og den ville fylle verden.14
Innsamlingen av Israel – en nødvendig del av alle tings gjenopprettelse
Som profetert av Peter og Paulus skulle alle ting gjenopprettes i denne evangelieutdelingen. Derfor måtte den etterlengtede innsamling av det adspredte Israel komme som en del av gjenopprettelsen.15 Den er et nødvendig preludium til vår Herres annet komme.16
Læren om innsamlingen er en av de viktige læresetningene i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Herren har erklært: “Jeg gir dere et tegn … når jeg skal samle mitt folk, O Israels hus, fra deres lange adspredelse og igjen opprette mitt Sion iblant dem.”17 Mormons boks fremkomst er et tegn til hele verden på at Herren har begynt å samle Israel og oppfylle pakter han inngikk med Abraham, Isak og Jakob.18 Vi ikke bare forkynner denne lære, vi er også deltagere i den. Vi er det når vi hjelper til med å samle Herrens utvalgte på begge sider av sløret.
Mormons bok er sentral i dette arbeidet. Den forkynner læren om innsamlingen.19 Den sørger for at folk får lære om Jesus Kristus, tro på hans evangelium og slutte seg til hans kirke. Hvis det ikke var noen Mormons bok, ville ikke den lovede innsamling av Israel finne sted.20
For oss er det ærefulle navnet Abraham viktig. Det er nevnt i flere vers av gjenopprettelsens skrifter enn i alle Bibelens vers.21 Abraham er knyttet til alle medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.22 Herren bekreftet på nytt Abrahams pakt i vår tid gjennom profeten Joseph Smith.23 I templet mottar vi våre ypperste velsignelser som Abrahams, Isaks og Jakobs ætt.24
Tidenes fyldes evangelieutdeling
Evangelieutdelingen i tidenes fylde var forutsett av Gud som tiden for innsamling både i himmelen og på jorden. Peter visste at det etter en periode med frafall ville komme en gjenopprettelse. Han, som hadde vært sammen med Herren på Forklarelsens berg, erklærte:
“Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet, for at husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn …
Ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av.”25
I nyere tid ble apostlene Peter, Jakob og Johannes sendt av Herren med “nøklene til [hans] rike og en evangelieutdeling for siste gang og i tidenes fylde”, da han ville “samle alle ting til ett, både det som er i himmelen og det som er på jorden”.26
I 1830 lærte profeten Joseph Smith om et himmelsk sendebud ved navn Elias, som hadde nøklene til “å gjenopprette alt”.27
Seks år senere ble Kirtland tempel innviet. Etter at Herren hadde godtatt den hellige bygningen, kom himmelske sendebud med prestedømsnøkler. Moses viste seg28 “og overga … nøklene til Israels innsamling fra jordens fire hjørner og til å føre de ti stammer fra landet i nord.
Etter dette viste Elias seg og overga Abrahams evangelieutdeling og sa at i oss og vår ætt skulle alle generasjoner etter oss bli velsignet.”29
Deretter kom profeten Elijah og forkynte: “Se, tiden er nå her som ble uttalt ved Malakias’ munn da han vitnet om at han (Elijah) skulle bli sendt før Herrens store og forferdelige dag kommer – for å vende fedrenes hjerter til barna og barna til fedrene, for at ikke hele jorden skulle bli slått med en forbannelse.”30
Disse begivenhetene fant sted 3. april 1836,31 og de oppfylte derved Malakias’ profeti.32 Hellige nøkler tilhørende denne utdeling var gjengitt.33
Innsamling av sjeler på den andre siden av sløret
Heldigvis kan innbydelsen til å “komme til Kristus”34 også utvides til dem som døde uten kunnskap om evangeliet.35 En del av deres forberedelse krever andres innsats på jorden. Vi utarbeider anetavler, fører familiegruppeark og utfører stedfortredende tempelarbeid for å samle enkeltpersoner til Herren og til deres familier.36
Å delta i innsamlingen: en paktsforpliktelse
Her på jorden er misjonærarbeid helt avgjørende for Israels innsamling. Evangeliet skulle først bringes til “de tapte får av Israels hus”.37 Følgelig har Herrens tjenere gått ut for å forkynne gjenopprettelsen. I mange land har våre misjonærer søkt etter det adspredte Israel, de har “jaget dem bort fra … bergkløftene”, og de har fisket etter dem som i gamle dager.38
Valget om å komme til Kristus handler ikke om et fysisk sted, men om individuell forpliktelse. Folk kan bli “[bragt] til kunnskap om Herren”39 uten å forlate sitt hjemland. Riktignok innebar omvendelse til Kirken i tidligere tider også emigrasjon. Men nå finner innsamlingen sted i alle land. Herren har påbudt at Sion skal opprettes40 på ethvert sted hvor han har latt sine hellige bli født og tilhøre en nasjonalitet. Skriften forteller at alle mennesker “skal samles hjem til sine arveland og skal slå seg ned i alle sine lovede land”.41 “Enhver nasjon er et innsamlingssted for sitt eget folk.”42 Innsamlingsstedet for brasilianske hellige er Brasil, innsamlingsstedet for nigerianske hellige er Nigeria, innsamlingsstedet for koreanske hellige er Korea, osv. Sion er “de rene av hjertet”.43 Sion er overalt hvor det finnes rettferdige hellige. Publikasjoner, kommunikasjon og forsamlinger er nå slik at så godt som alle medlemmer har tilgang til evangeliets lære, nøkler, ordinanser og velsignelser, uansett hvor de bor.
Åndelig trygghet vil alltid være betinget av hvordan man lever, ikke hvor man bor. Hellige i ethvert land har like stor rett til Herrens velsignelser.
Dette, den Allmektige Guds verk, er sant. Han lever. Jesus er Kristus. Dette er hans Kirke, gjenopprettet for å utføre sin guddommelige bestemmelse, herunder Israels lovede innsamling. President Gordon B. Hinckley er Guds profet i dag. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.