Lub Tuam Rooj Sab Laj
Ua Raws Nraim Li Vajtswv Hais thiab Ua Nws txoj Hauj Lwm
Kaum Hli Ntuj xyoo 2022 lub tuam rooj sab laj


Ua Raws Nraim Li Vajtswv Hais thiab Ua Nws txoj Hauj Lwm

Peb txhua tus yuav tsum nrhiav kom tau ib zaj lus tim khawv txog Yexus Khetos, tswj peb tej kev ntswv siab, hloov siab lees txim, thiab mob siab ua raws li Vajtswv hais thiab ua Nws txoj hauj lwm.

Thaum lub Kaum Hli Ntuj tas los, kuv nrog Thawj Tswj Hwm M. Russell Ballard thiab Txwj Laug Jeffrey R. Holland, mus xyuas United Kingdom, yog qhov chaw uas peb peb leeg tau mus ua tub txib. Peb tau muaj cib fim qhia thiab ua tim khawv, thiab nco txog lub Koom Txoos zaj keeb kwm hauv Pov Txwv British es nyob ntawd kuv yawm txiv yawg Heber C. Kimball thiab lwm tus neeg yog thawj cov tub txib nyob ntawd.1

Thawj Tswj Hwm Russell M. Nelson, uas hais txog kev txib peb mus, hais tias yog ib qho txawv heev uas yuav txib peb tus Thwj Tim mus xyuas cheeb tsam uas lawv ua tub txib thaum lawv tseem hluas. Nws lees hais tias txhua leej txhua tus xav rov qab mus rau lawv qhov chaw tshaj tawm txoj moo zoo. Nws luag nyav, ces nws piav tias yuav muaj li cas hais tias yog muaj peb tug Thwj Tim ntxiv uas tau ua tub txib hauv tib qhov chaw tshaj tawm txoj moo zoo nyob 60 xyoo tas los, ces lawv kuj yuav txais kev txib zoo ib yam li ntawd.

Daim Duab
Heber C. Kimball

Xwv kom npaj rau kev txib ntawd, kuv rov qab nyeem phau ntawv Life of Heber C. Kimball, uas nws tus tub xeeb ntxwv, Orson F. Whitney, sau; tus Tswv tau hu nws ua ib tug thwj tim tom qab ntawd. Kuv niam uas kuv hlub tau muab phau no rau kuv thaum kuv muaj xya xyoo. Thaum ntawd wb tau npaj mus rau lub sij hawm Thawj Tswj Hwm George Albert Smith yuav muab tus Mlom Qhov Chaw No Yog Qhov Chaw Yog fij tseg nyob rau lub Xya Hli ntuj hnub tim 24, xyoo 1947.2 Nws xav kom kuv paub txog kuv yawm txiv yawg, Heber C. Kimball.

Phau no muaj ib nqe lus tseem ceeb rau peb lub caij nyoog uas Thawj Tswj Hwm Kimball tau hais. Ua ntej kuv hais nqe lus ntawd, cia kuv piav me ntsis.

Thaum tus Yaj saub Joseph Smith raug kaw hauv lub Tsev Kaw Liberty, ob tug Thwj Tim Brigham Young thiab Heber C. Kimball tau muaj kev lav ris saib xyuas kev coj Haiv Neeg Ntseeg tawm Missouri, vim lawv raug xwm txheej phem heev. Yuav tsum coj lawv khiav tawm vim tias tus Tswv Xeev Lilburn W. Boggs tau sau npe txib kom muab haiv neeg ntseeg tua tas.3

Yuav luag 30 xyoo tom qab ntawd Heber C. Kimball, uas nyob hauv Thawj Pawg Thawj Tswj Hwm, tau xav txog lub sij hawm tas los thiab tiam neeg tshiab, nws qhia tias, “Cia kuv hais rau nej tias, yuav txog lub sij hawm thaum nej feem coob yuav raug teeb meem, kev sim siab thiab kev tsim txom ntau heev, thiab nej muaj cib fim ntau kom qhia tias nej yuav ua raws nraim li Vajtswv hais thiab ua Nws txoj hauj lwm.”4

Heber hais ntxiv tias: “Kom npaj rau tej yam nyuaj uas yuav los, nej yuav tsum paub qhov tseeb ntawm txoj hauj lwm no nej tus kheej. Tej yam no yuav nyuaj heev, ntshe cov neeg uas tsis paub tseeb txog qhov no ntawm lawv tus kheej thiab tsis muaj ib zaj lus tim khawv lawv thiaj yuav poob mus. Yog tias nej tsis muaj ib zaj lus tim khawv, cia li ua neej ncaj ncees, thiab thov tus Tswv tsis tu tsis tseg [mus txog] thaum nej [muaj]. Yog tsis ua li ntawd, ces nej yuav tsis khov. … Yuav txog lub sij hawm thaum tsis muaj leej twg nyiaj tau yog lawv tsuas muaj txoj kev kaj ntawm lwm tus xwb. Txhua tus yuav tsum muaj txoj kev kaj nyob hauv nws tus kheej kom coj nws lub neej. … Yog tsis muaj ces nej yuav tsis khov; yog li ntawd cia li nrhiav kom muaj ib zaj lus tim khawv txog Yexus thiab muab siab npuab Nws, ces thaum nej raug kev sim siab nej yuav tsis dawm taw thiab vau.”5

Peb txhua tus yuav tsum muaj ib zaj lus tim khawv txog Vajtswv txoj hauj lwm6 thiab Yexus Khetos lub luag hauj lwm. Tshooj 76 ntawm phau Lus Qhuab Qhia thiab Kev Khi Lus hais txog peb theem yeeb koob thiab muab lub yeeb koob xilethi-aus piv rau lub hnub. Ces muab lub nceeg vaj thawlethi-aus piv rau lub hli.7

Lub hnub nws muaj nws qhov ci ntsa iab, tiam sis lub hli tau qhov ci yog los ntawm lub hnub txoj kev kaj. Hais txog lub nceeg vaj thawlethi-aus, nqe 79 hais tias, “Cov no yog cov uas tsis rau siab ua raws li tej lus tim khawv txog Yexus.” Peb yuav tsis txais lub nceeg vaj xilethi-aus thiab nrog Vajtswv uas yog Leej Txiv nyob yog tias peb tsis muaj qhov kaj los ntawm peb tus kheej; peb nyias yuav tsum muaj nyias zaj lus tim khawv txog Yexus Khetos thiab Nws txoj moo zoo.

Peb nyob hauv ib lub ntiaj teb uas ua phem ua qias ntau8 thiab tib neeg tig lawv lub siab ntawm Vajtswv mus vim yog tib neeg tej lus qhuab qhia.9 Ib zaj lus piv txwv zoo hauv cov vaj lug kub txog tej yam uas Heber C. Kimball txhawj txog kev nrhiav ib zaj lus tim khawv txog Vajtswv txoj hauj lwm thiab Yexus Khetos yog los ntawm Amas tej lus ntuas rau nws peb tug tub—Hilamas, Sinploos, thiab Khali-atoos.10 Nws ob tug tub tau ua raws nraim li Vajtswv hais thiab ua Nws txoj hauj lwm. Tiam sis ib tug tub tau txiav txim siab ua tej yam tsis zoo. Kuv xav tias qhov tseem ceeb los ntawm Amas tej lus ntuas yog qhov uas nws yog ib leej txiv uas qhia nws cov me nyuam.

Thawj qhov uas Amas txhawj txog, ib yam li Heber C. Kimball, yog kom txhua tus muaj ib zaj lus tim khawv txog Yexus Khetos thiab ua raws nraim li Vajtswv hais thiab ua Nws txoj hauj lwm.

Thaum Amas qhia nws tus tub Hilamas, nws cog lus tias cov uas “yuav tso siab rau Vajtswv yuav tau txais kev pab thaum lawv muaj kev sim siab, thiab thaum lawv muaj teeb meem, thiab thaum lawv raug txom nyem, thiab Vajtswv yuav muab lawv tsa sawv thaum txog hnub kawg.”11

Amas tau txais kev tshwm sim thaum nws pom ib tug tim tswv, tiam sis qhov no los muaj tsawg. Tej kev tshoov siab los ntawm tus Vaj Ntsuj Plig Dawb Huv los muaj ntau zog. Tej kev tshoov siab no yeej tseem ceeb npaum li cov tim tswv tej kev tshwm sim. Thawj Tswj Hwm Joseph Fielding Smith tau qhia tias: “Tej kev tshoov siab los ntawm tus Vaj Ntsuj Plig Dawb Huv yeej tseem ceeb dua qhov uas yus ua yog toog pom dab tsi. Thaum tus Vaj Ntsuj Plig hais lus rau sab ntsuj plig, thiab qhov uas raug rau lub siab lub ntsws muab tshem tawm tsis tau yooj yim.”12

Ces ua rau peb xav txog Amas tej lus ntuas nws tus tub ob, Sinploos. Sinploos ncaj ncees zoo li nws tus tij laug Hilamas. Cov lus ntuas uas kuv xav hais txog yog Amas 38:12, uas hais tias, “Ceev faj tias koj yuav tswj tag nrho koj tej kev ntswv siab, xwv kom koj yuav muaj kev hlub puv npo.”

Tswj yeej yog ib lo lus tseem ceeb. Thaum peb caij nees, peb siv looj thawb kom tswj tus nees. Lwm lo lus uas piav txog qhov no yog kev coj, kav, los sis ceev cia. Phau Qub tau qhia peb tias peb tau qw zoo siab thaum peb kawm tias peb yuav muaj cev nqaij daim tawv.13 Peb lub cev tsis yog ib yam phem—yeej yog ib yam zoo thiab tseem ceeb—tiam sis muaj tej yam hauv peb lub cev, yog tias peb tsis siv raws li qhov tsim nyog thiab tswj zoo, ces yuav ua rau peb cais tawm ntawm Vajtswv thiab Nws txoj hauj lwm thiab ua rau peb zaj lus tim khawv tsis muaj zog.

Cia peb hais txog ob yam zoo li no—yam thib ib, kev chim siab thiab yam thib ob, kev ntshaw luag.14 Yog tias tsis tswj los sis tsis kav ob yam no ces yuav ua rau neeg muaj lub siab mob heev, tsis txawj hnov tus Ntsuj Plig lub hwj huam, thiab muab peb cais tawm ntawm Vajtswv thiab Nws txoj hauj lwm. Tus yeeb ncuab siv txhua lub sij hawm kom peb lub neej muaj kev lim hiam thiab kev coj tsis dawb huv.

Nyob hauv tej tsev neeg, ib tug txiv tsev uas npau taws yuav ntaus nws tus poj niam los sis cov me nyuam. Thaum lub Xya Hli Ntuj kuv tau koom ib pawg sib sab laj United Kingdom All-Party Parliamentary nyob hauv London.15 Nyob ntawd lawv hais tias kev ua lim hiam rau cov poj niam thiab cov hluas yeej yog ib qho teeb meem nyob thoob plaws lub ntiaj teb. Ntxiv rau kev ua lim hiam, luag tej hais lus phem thiab. Zaj lus tshaj tawm txog tsev neeg hais tias cov “uas tsim txom lawv tus khub los yog lawv cov me nyuam … yuav muaj ib hnub twg uas lawv yuav lav ris txog tej no rau ntawm Vajtswv lub xub ntiag.”16

Thawj Tswj Hwm Nelson tau siv zog hais txog qhov no hauv tuas sawv ntxov nag hmo.17 Txawm yog nej niam nej txiv tau ua lim hiam rau nej los sis tsis tau, cia li ua tib zoo txiav txim siab tias nej yuav tsis txhob ua lim hiam rau nej tus khub los sis cov me nyuam ntawm sab cev nqaij daim tawv los sis sab siab ntsws los sis kev hais lus.

Nyob hauv peb lub caij nyoog ib qho teeb meem loj heev yog kev sib cav sib ceg thiab kev hais lus phem thaum sib tham txog tej yam nyuaj hauv peb lub sawm fem. Ntau zaus tib neeg hais lus chim siab thiab hais lus tsim txom lwm tus es lawv tsis siv tswv yim thiab hais lus zoo thaum lawv sib tham. Neeg coob tau muab tus Cawm Seej tus Thwj Tim Petus tej lus tso tseg, kom muaj tej cwj pwm zoo li Yexus Khetos xws li kev tswj siab, kev ua siab ntev, ua neeg zoo li Vajtswv, thiab muaj lub siab hlub.18 Lawv kuj tau muab txoj kev txo hwj chim zoo li Yexus Khetos tso tseg.

Ntxiv rau kev tswj peb txoj kev chim siab thiab tswj lwm yam kev ntswv siab, peb yuav tsum ua neej uas coj dawb huv thaum peb kav peb tej kev xav, tej lus, thiab tej yam peb ua. Peb yuav tsum tsis txhob saib duab liab qab, tshuaj ntsuam seb tej yam uas peb saib puas tsim nyog, thiab tsis txhob ua txhaum hlo li.

Hais li no ces peb yuav kawm txog Amas tej lus ntuas rau nws tus tub Khali-atoos. Tsis zoo li nws ob tug tij laug, Hilamas thiab Sinploos, Khali-atoos tau ua txhaum kev cai coj dawb huv.

Vim Khali-atoos tau ua li no, ces Amas yuav tsum qhia nws txog kev hloov siab lees txim. Nws yuav tsum qhia nws txog qhov uas kev txhaum phem npaum li cas ces qhia nws paub hloov siab lees txim.19

Yog li ntawd, Amas tej lus ntuas yog kom tswj yus tej kev ntswv siab, tiam sis rau cov uas tau ua txhaum, nws qhia lawv kom hloov siab lees txim. Thawj Tswj Hwm Nelson tau qhia cov mej zeej txog kev hloov siab lees txim nyob rau lub Plaub Hlis Ntuj xyoo 2019 lub tuam rooj sab laj. Nws tau qhia meej tias kev hloov siab lees txim txhua hnub yeej yog ib qho tseem ceeb rau peb lub neej. “Kev hloov siab lees txim tsis yog qhov uas yus ua ib zaug xwb; yog ib tug txheej txheem.” Nws qhia tias, “Yog tus yawm sij ntawm kev zoo siab thiab kev kaj siab lug. Kev hloov siab lees txim txhua hnub yog txoj kev rau peb ua neeg huv, thiab kev ua neeg huv ua rau peb muaj hwj chim.”20 Yog tias Khali-atoos tau ua raws li Thawj Tswj Hwm Nelson qhia, ces nws yuav hloov siab lees txim thaum tib lub sij hawm uas nws tau pib xav txog tej yam tsis dawb huv. Nws yuav tsis ua txhaum loj heev.

Cov lus uas Amas hais rau nws cov tub yeej yog ib co lus qhuab qhia tseem ceeb hauv tag nrho cov vaj lug kub. Nws hais txog Yexus Khetos txoj Kev Theej Txhoj.

Amas ua tim khawv tias Khetos yuav tshem neeg tej kev txhaum.21 Yog tsis muaj tus Cawm Seej txoj Kev Theej Txhoj, ces lub ntsiab cai ntawm kev txim lij qhia tias yuav tsum raug txim.22 Los ntawm tus Cawm Seej txoj Kev Theej Txhoj, cov neeg uas hloov siab lees txim yuav muaj Vajtswv lub siab hlub uas cia lawv rov qab mus cuag Vajtswv. Peb yuav tsum xav ntsoov txog cov lus qhuab qhia zoo kawg nkaus no.

Tsis muaj leej twg uas yuav muaj peev xwm rov qab mus cuag Vajtswv los ntawm nws tej hauj lwm xwb; peb sawv daws xav tau tus Cawm Seej txoj kev txi. Txhua leej txhua tus twb tau ua txhaum, thiab tsuas yog los ntawm Yexus Khetos txoj Kev Theej Txhoj peb yuav muaj lub siab hlub ntawd thiab nrog Vajtswv nyob.23

Amas kuj tau hais lus zoo rau Khali-atoos uas muaj nqis rau peb txhua tus uas tau hloov siab lees txim los sis yuav hloov siab lees txim, tsis hais peb ua txhaum me los sis ua txhaum loj heev zoo li Khali-atoos. Nqe 29 hauv Amas 42 hais tias, “Thiab nim no, kuv tus me tub, kuv xav kom koj tsis txhob cia tej yam no xeeb txob koj ntxiv lawm, thiab tsuas cia koj tej kev txhaum xeeb txob koj xwb, kom nrog kev xeeb txob ntawd es yuav ua kom koj hloov siab lees txim.”

Khali-atoos tau ua raws li Amas qhia thiab nkawd ob leeg tau hloov siab lees txim thiab ua hauj lwm zoo. Vim muaj tus Cawm Seej txoj Kev Theej Txhoj, txhua tus txais tau kev kho kom zoo.

Nyob hauv Amas lub caij nyoog, Heber lub caij nyoog, thiab peb lub caij nyoog, peb txhua tus yuav tsum nrhiav kom tau ib zaj lus tim khawv txog Yexus Khetos, tswj peb tej kev ntswv siab, thiab nyob kaj siab lug los ntawm Yexus Khetos txoj Kev Theej Txhoj thiab mob siab ua raws li Vajtswv hais thiab ua Nws txoj hauj lwm.

Nyob hauv ib zaj lus thiab thaum sawv ntxov no, Thawj Tswj Hwm Russell M. Nelson hais li no tias: “Kuv thov kom nej yuav saib xyuas nej zaj lus tim khawv txog Yexus Khetos. Ua hauj lwm kom muaj zog. Saib nws rau nqi. Saib xyuas zoo. Pab tu kom yuav loj hlob tuaj. Ces saib seb yuav muaj tej txuj ci tseem ceeb hauv nej lub neej.”24

Kuv zoo siab heev uas tam sim no peb yuav mloog Thawj Tswj Hwm Nelson hais lus. Kuv ua tim khawv tias Thawj Tswj Hwm Nelson yog tus Tswv tus yaj saub hauv peb lub caij nyoog. Kuv hlub Nws thiab saib tej lus qhia thiab kev tshoov siab uas peb txais dhau los ntawm nws yog tej yam uas muaj nqis heev.

Vim kuv yog tus Tswv Yexus Khetos tus Thwj Tim, kuv ua tim khawv tseeb txog tus Cawm Seej thiab Nws txoj Kev Theej Txhoj los ntawm Yexus Khetos lub npe, amees.

Lus Cim

  1. Saib Ronald K. Esplin, “A Great Work Done in That Land,” Ensign, Xya Hli Ntuj 1987, 20: “Thaum lub Rau Hli Ntuj hnub tim 13, Txwj Laug Kimball, Orson Hyde, Joseph Fielding, thiab Heber tus phooj ywg Willard Richards tau tawm Kirtland mus rau Askiv Teb. Nyob hauv New York, thaum lub Rau Hli Ntuj hnub tim 22, cov neeg los ntawm Canada Isaac Russell, John Goodson, thiab John Snyder koom nrog lawv. Ces xya tus tub txib ntawd tau yuav pib mus rau Liverpool nyob hauv lub nkoj hu ua Garrick. (Saib Heber C. Kimball cov ntawv, 1837–1866; Willard Richards tej phau ceev xwm txheej thiab cov ntawv, 1821–1854, Church History Library, Salt Lake City.)

  2. Tus Mlom Qhov Chaw No Yog Qhov Chaw Yog, nyob ntawm Salt Lake City, Utah, sab hnub tuaj nyob ncauj kwj hav Emigration Canyon, yeej ua rau tib neeg nco ntsoov 100 xyoos tom qab Haiv Neeg Ntseeg tau tuaj hauv lub Hav Salt Lake thaum lub Xya Hli Ntuj hnub tim 24, 1847. Tus mlom no muaj Brigham Young, Heber C. Kimball, thiab Wilford Woodruff.

  3. 8,000 txog 10,000 tus Neeg Ntseeg hauv Hnub Nyoog Kawg tau khiav tawm Missouri mus nyob rau xyoo 1839 kom dim pawg neeg phem tej kev ua lim hiam. Raws li Brigham Young thiab Heber C. Kimball tau coj, lawv tau tsim ib pawg neeg saib xyuas kev khaws khoom noj, seb xav tau dab tsi, thiab saib yuav taug tej kev twg kom khiav dim mus rau Illinois uas deb li 200 mais (320 kilaumev). Cov neeg siab zoo nyob hauv lub zos Quincy tau pab tiv thaiv thiab muab zaub mov rau Haiv Neeg Ntseeg rau ib ntus. Saib Saints: The Story of the Church of Jesus Christ in the Latter Days, phau 1, The Standard of Truth, 1815–1846 [2018], 375–77; William G. Hartley, “The Saints’ Forced Exodus from Missouri,” nyob hauv Richard Neitzel Holzapfel thiab Kent P. Jackson, ob tug kho ntawv, Joseph Smith: The Prophet and Saibr [2010], 347–89.)

  4. Nyob hauv Orson F. Whitney, Life of Heber C. Kimball: An Apostle, the Father and Founder of the British Mission (1945), 449; ntxiv qhov uas ntawv qaij.

  5. Nyob hauv Orson F. Whitney, Life of Heber C. Kimball, 450.

  6. Saib Mauxes 1:39; kuj saib “The Work of Salvation and Exaltation,” tshooj 1.2 nyob hauv General Handbook: Serving in The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, ChurchofJesusChrist.org. Peb los cuag Khetos thiab pab ua Vajtswv txoj hauj lwm thaum peb ua neej raws li Yexus Khetos txoj moo zoo, saib xyuas cov neeg txom nyem, caw txhua tus txais txoj moo zoo, thiab muab tsev neeg koom ua ke mus ib txhis li. Kuj saib Lus Qhuab Qhia thiab Kev Khi Lus 110, uas qhia txog cov yawm sij uas tau muab kom ua hauj lwm cawm seej.

  7. Kuj saib 1 Kauleethaus 15:40–41.

  8. Saib Lus Qhuab Qhia thiab Kev Khi Lus 45:27.

  9. Saib Lus Qhuab Qhia thiab Kev Khi Lus 45:29.

  10. Amas yog tus yaj saub Amas tus tub. Nws yog tus thawj txiav txim ntawm lub teb chaws thiab tus pov thawj hlob thiab tus yaj saub. Nws tau hloov siab los ntseeg thaum nws yog ib tug tub hluas los ntawm ib qho txuj ci tseem ceeb.

  11. Amas 36:3.

  12. Joseph Fielding Smith, “The First Presidency and the Council of the Twelve,” Improvement Era, Kaum Ib Hlis Ntuj 1966, 979.

  13. Saib Yauj 38:7.

  14. Saib Amas 39:9. Amas qhia Khali-atoos tias, “Tsis txhob mus nrhiav tej uas koj lub qhov muag ntshaw ntxiv lawm.”

  15. All-Party Parliamentary Group, Parliamentary sessions, Tuesday, Xya Hli Ntuj 5, 2022, “Preventing Violence and Promoting Freedom of Belief.”

  16. Tsev Neeg: Ib zaj Lus Tshaj Tawm rau lub Ntiaj Teb,” ChurchofJesusChrist.org; kuj saib Patrick Kearon, “Nws Sawv Los nrog Hwj Chim Kho Mob hauv Nws Ob Sab Tis: Peb Yuav Kov Yeej Txhua Yam,” Liahona, Tsib Hlis Ntuj 2022, 37–39.

  17. Saib Russell M. Nelson, “Muaj Dab Tsi Thiaj Tseeb?,” Liahona, Kaum Ib Hlis Ntuj 2022, 29.

  18. Saib 2 Petus 1:5–10.

  19. Saib Amas 39:9.

  20. Russell M. Nelson, “Peb Muaj Peev Xwm Ua Zoo Dua thiab Ua Neeg Zoo Dua,” Liahona, Tsib Hlis Ntuj 2019, 67, 68.

  21. Saib Amas 39:15.

  22. Saib Amas 42:16.

  23. Saib 2 Nifais 25:23.

  24. Russell M. Nelson, Facebook, Yim Hli Ntuj 1, 2022, facebook.com/russell.m.nelson; Twitter, Yim Hli Ntuj 1, 2022, twitter.com/nelsonrussellm; Instagram, Yim Hli Ntuj 1, 2022, instagram.com/russellmnelson; kuj saib “Choices for Eternity” (kev hawm Vajtswv uas tshaj tawm rau cov neeg hluas thoob ntiaj teb, Tsib Hlis Ntuj 15, 2022), broadcasts.ChurchofJesusChrist.org.

Luam