Djevelens hals
Hjelp oss å redusere verdens innflytelse. Vi må stå imot vinden. Av og til må vi være upopulære og ganske enkelt si: «Dette er ikke riktig.»
Mine kjære brødre i prestedømmet, i kveld retter jeg min tale til dere alle, men spesielt til dere unge menn. Min hensikt er å instruere dere og advare dere mot farer som ligger foran dere, men jeg ønsker også å uttrykke min kjærlighet og den store tiltro jeg har til dere som er den oppvoksende generasjon.
Som ung mann var jeg på misjon i Brasil. Det var en vidunderlig erfaring. Ett av verdens undere i det store landet er Iguaçu-fossen. I flomsesongen er vannmengden som renner over kanten, verdens største. I løpet av noen minutter fosser millioner av liter vann ned i kløften nedenunder. Den delen av vannfallet hvor strømmen er sterkest, kalles Djevelens hals.
Det står noen store stener like ovenfor, før vannet strømmer ned i Djevelens hals. For mange år siden tok dumdristige båtførere med seg passasjerer i kanoer og lot dem stå på disse stenene og se ned i Djevelens hals. Vannet over fossen er vanligvis rolig, og atmosfæren er fredfylt. Bare drønnet av vannet nedenfor varsler om faren som lurer bare noen meter unna. En plutselig, uventet strøm kunne dra med seg en kano inn i det fossende vannet, over stupet og ned i Djevelens hals. De som var tåpelige nok til å forlate kanoene for å stå på disse forræderske, våte stenene, kunne så lett miste fotfestet og bli dradd med inn i virvelstrømmene nedenfor.
Jeg vet at noen av dere ser på dere selv som våghalser, klare for nesten en hvilken som helst utfordring. Men noen av disse spenningsutfluktene vil uunngåelig føre dere ned i Djevelens hals. Det eneste trygge er å holde seg på god avstand fra dens farer. Som president George Albert Smith så sterkt advarte: «Hvis du går en centimeter over på djevelens side av streken, er du i fristerens makt, og hvis han lykkes, vil du ikke klare å tenke eller resonnere fornuftig, for du vil ha mistet Herrens ånd.»1
Noen av dere unge menn lar kanskje andre fastsette deres normer. Dere forsvarer dere med å si: «Hvem har sagt at vi ikke skulle gjøre det eller det?» Det finnes så mange nyanser av rett og galt at hver av dere må avgjøre hvor streken skal gå. Jeg oppfordrer dere på det sterkeste til at hvis dere er det minste i tvil om deres personlige adferd er riktig eller gal, så ikke gjør det. Vi har alle handlefrihet, og Den hellige ånds gave vil skjerpe våre inntrykk av hva som er riktig og galt, sannhet eller løgn. Det er Guds profeters ansvar å forkynne Guds ord, ikke å gå i detalj om hvert eneste aspekt ved menneskenes adferd. Dersom vi samvittighetsfullt prøver å unngå ikke bare ugudelighet, men også alt som ser ut som ugudelighet, handler vi av oss selv, uten å bli påvirket.2
Mye av det som kommer fra djevelen, er fristende og forlokkende. Det glitrer og appellerer til den sensuelle delen av vår natur. Hans budskap lyder så fornuftig og lett å rettferdiggjøre. Hans stemme er vanligvis beroligende og spennende. Hvis den var streng eller uharmonisk, ville ingen lytte. Ingen ville la seg lokke. Noen av Satans mest tiltalende budskap er: Alle gjør det; hvis det ikke skader andre, er det greit; hvis du føler at det ikke skader, er det ok; det er «kult». Satan er den største imitator, mesterbedrageren og den største falskneren i verdens historie. Han kommer inn i våre liv som en tyv om natten. Hans forkledning er så perfekt at det er vanskelig å gjenkjenne ham eller hans metoder. Han er en ulv i fåreklær.
Det har alltid vært to store motstridende krefter i verden. Disse oppsto før verden ble skapt. Disse motstridende kreftene er det gode og det onde. Mellom disse to sterke kreftene er vi alle revet med i en dragkamp. Med enkle ord: det gode kommer fra Gud, mens det onde kommer fra djevelen.3 Du kan ikke få både i pose og sekk og finne sann lykke. Noen har forsøkt, men i lengden har de mislykkes. Hvis noen av dere unge menn tror dere kan få både i pose og sekk, lurer dere bare dere selv. Det fungerer ikke slik. Det har det aldri gjort. Det vil det aldri gjøre.
Mine kjære unge venner, det er en annen stor sannhet dere unge menn må lære. Det er at alt har en pris. Det er en pris å betale for suksess, realisering av mål, prestasjoner og glede. Du får ingenting gratis. Betaler du ikke prisen for suksess, vil du måtte betale prisen for å mislykkes. Forberedelse, arbeid, studium og tjeneste er påkrevd for å oppnå og finne lykke. Ulydighet og manglende forberedelse har en fryktelig prislapp. Som prestedømsbærere i denne Kirken, er noe av prisen vi må betale å leve annerledes enn resten av verden. Vi er innehavere og beskyttere av disse imponerende kreftene, som kan og vil redusere Satans makt på jorden. Av hele mitt hjerte ber jeg dere om å hjelpe oss å redusere verdens innflytelse. Vi må stå imot vinden. Av og til må vi være upopulære og ganske enkelt si: «Dette er ikke riktig.»
Alle ønsker vi å finne ut hvem vi egentlig er og finne vår plass i verden. Noen av dere unge prøver å finne deres egen identitet ved å være annerledes enn deres foreldre og familier med hensyn til hva de står for. Gud har skapt hver av oss annerledes enn alle andre i verden, som vår DNA og våre fingeravtrykk vil bevise. Du behøver ikke anstrenge deg for å finne en egen identitet, for det har du allerede.
Noen unge ønsker å gjøre opprør mot begrensninger. Noen av dere synes ikke det er «kult» å være lydig mot foreldrene deres eller å følge rådene fra deres biskop eller quorumspresident. Biskop Richard C. Edgley fortalte om en erfaring han gjorde som ung gutt i forhold til konsekvensene av å være uvøren og ulydig:
«Da jeg var en ung gutt, sto vår garasje og naboens garasje ca. halvannen meter fra hverandre. Naboens garasje var svært gammel og falleferdig, og noen av plankene var knekt. Iblant klatret jeg opp på vår garasje og hoppet fra den ene garasjen til den andre og lekte på dem. Min far sa: “Hold deg unna garasjene,” men jeg lyttet ikke. En gang jeg lekte på dem, hoppet jeg fra vår garasje og falt gjennom taket på naboens garasje, og skrapte opp ryggen og bena kraftig. Fordi jeg hadde vært ulydig, var jeg så tåpelig at jeg bestemte meg for ikke å fortelle noen at jeg hadde skadet meg. Jeg gikk inn og renset skrubbsårene så godt jeg kunne, men jeg nådde ikke sårene på ryggen og fikk hverken desinfisert eller renset dem. Jeg måtte bære byrden av smerte, bekymring for infeksjoner og skyldfølelse i flere dager mens helningsprosessen gikk sin gang.»4
Som noen en gang sa: «Noe av det beste i verden er å være gutt. Det krever ingen erfaring, men bare litt trening for å være en god en.»5
Noen av dere har kanskje latt dere lure til å tro at dere kan finne spenning ved å tukle med narkotika, alkohol, pornografi og sex. Jeg advarer dere, slike forlystelser er like sleipe og farlige som stenene ved Djevelens hals, og de vil bare føre dere inn på Satans territorium. Veien ut av den slags fare er vanskelig, og vil gi dere langt mer enn noen skrubbsår.
Dere unge menn kommer til å utarbeide deres evige fremtid i en interessant tid. I fremtiden vil det komme stadig flere vitenskapelige oppdagelser og oppfinnelser som vil gjøre livet mer komfortabelt og lettere for mange. Utvilsomt vil legevitenskapen fortsette å finne nye behandlingsmetoder og kurer som ikke finnes i dag. Samtidig vil ondskapen i verden sannsynligvis øke, og flere vil bli sårbare for Satans bedrag og fristelser. Dere unge menn vil måtte bli sterkere åndelig og moralsk for å kunne motstå verdens fristelser og snarer. Kanskje er det derfor slike spesielle ånder har blitt holdt tilbake for vår tid.
Jeg tror også at Satans motstand i fremtiden vil være både åpnere og mer underfundig. Selv om den på noen måter vil være mer åpenbar, vil den bli maskert med større sofisteri og list. Vi vil trenge større åndelighet for å oppfatte alle formene for ondskap, og større styrke for å motstå dem.
Mange land står nå overfor terrorismens farer. Krig utsetter folk for fysisk skade, men den gir også moralske skadevirkninger. De av oss som har vært i militæret i krigstid, har opplevd forstyrrelsen i livet som følge av å bli adskilt fra hjem og familie, fra sunn omgang med andre og innflytelsen av den organiserte Kirken. Jeg advarer dem som nå er i militæret, eller kommer dit, mot disse forstyrrelsenes fallgruver. De kan føre oss rett inn i Djevelens hals.
Mye av det dere vil befatte dere med, foregår i gruppesituasjoner hvor dere ikke alltid kan velge deres eget selskap. Men dere kan velge deres normer. I militæret tilhører dere en avdeling hvor noe av dens styrke ligger i samholdet blant dens medlemmer. Du må være lojal mot enhetens medlemmer, for sidemannen kan komme til å redde livet ditt i morgen! Men det betyr ikke at du må senke dine moralnormer. I enhver forbindelse må det være en eller flere som står opp og sier: «Det vi gjør er ikke riktig.» Det krever moralsk mot å gjøre dette!
Kirken utga nylig et gjenopptrykk av soldatutgaven av Evangeliets prinsipper for medlemmer av Kirken som er i militæret hvor som helst i verden. Selv om den nå bare finnes på engelsk, vil den snart bli oversatt til andre språk. Denne utmerkede ressursen inneholder instruksjoner for kirkeaktivitet og bruk av tempelkledningen under militærtjeneste, prestedømsordinanser og velsignelser, emner i evangeliet og noen utvalgte salmer. Vi som var i militæret under 2. verdenskrig, hadde noe tilsvarende. For meg var den helt uunnværlig.
Det pågår en stadig sikteprosess. Vi blir minnet om lignelsen om hveten og ugresset. I den lignelsen sa Herren: «Himlenes rike kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin,» men mens han sov kom fienden over ham og sådde ugress blant hveten, slik at da strået skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. Mannens arbeidere kunne ikke forstå hvordan ugresset kom inn i åkeren, og spurte om de skulle gå og dra det opp. Eieren av åkeren sa nei, for når du drar opp ugresset, vil også kornet følge med. Så han sa at kornet og ugresset skulle vokse sammen til høsten, da så hveten skulle buntes sammen adskilt fra ugresset.6
Jesu disipler ba Frelseren om en tolkning av lignelsen, og han svarte: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen.
Åkeren er verden. Det gode kornet er rikets barn. Ugresset er den ondes barn.
Fienden som sådde det, er djevelen. Høstfolkene er engler.
Likesom ugresset blir sanket sammen og oppbrent med ild, slik skal det gå ved enden på denne tidsalder.»7
Denne lignelsen bekrefter Almas uttalelse, som jeg ønsker å repetere: «For jeg sier dere at alt som er godt, kommer fra Gud, og alt som er ondt, kommer fra djevelen.»8
Brødre, vi lever i en krevende tid, og det er på en tid da vi må stå fast og urokkelig når det gjelder å ivareta vårt ansvar i familien og prestedømmet. Vi skulle ikke la oss blåse som «en bølge på havet, som drives og kastes av vinden.»9 Vi skulle gå frem i troens ånd, og ikke frykte noe annet enn å komme for nær Djevelens hals. Vi vil bli styrket og bevart hvis vi følger president Gordon B. Hinckleys råd og rettledning, han står ved roret. Jeg har et spesielt vitnesbyrd om at han er vår profet, seer og åpenbarer. Han er Guds talerør på jorden i dag. Jeg ber om at Herrens velsignelser må være med oss alle, i Jesu Kristi navn, amen