Læren om Faderen
En av de mest gripende og mest grunnleggende sannheter som ble åpenbart som en del av gjengivelsen, dreier seg om vår himmelske Faders natur og hans personlige forbindelse med hver person som kommer til jorden.
Blant de først prinsipper som gikk tapt i frafallet, var forståelsen av Gud Faderen. Da er det ikke forbausende at blant de første prinsipper som ble åpenbart i gjengivelsen, var en forståelse av Gud Faderen. Den øverste og første troserklæring til de siste-dagers-hellige er «Vi tror på Gud den evige Fader» (1. trosartikkel).
Kirkens medlemmer forstår at Gud Faderen er universets øverste regent, Han som skapte oss åndelig, og opphavsmann til planen som gir oss håp og muligheter. Han er vår himmelske Fader, og vi levde i hans nærhet som en del av hans familie i det førjordiske liv. Der fikk vi våre første leksjoner og ble forberedt for jordelivet (se L&p 138:56). Vi kom fra vår himmelske Fader, og vårt mål er å vende tilbake til ham.
Blant alle læresetninger, trosoppfatninger og prinsipper som er åpenbart til hans barn, skulle fokus på sannhetene i forbindelse med hans vesen og natur ha forrang. Vi anerkjenner hans eksistens og sanne natur for å slutte oss til oldtidens troende og profeter i sann tilbedelse (se Mosiah 4:9). Formålet med alt som Faderen har åpenbart, befalt og iverksatt for jordens innbyggere, er å hjelpe oss å kjenne ham, ta etter ham og bli ham lik, slik at vi kan vende tilbake til hans hellige nærhet. Evig liv er å kjenne Faderen og hans hellige Sønn, Jesus Kristus (se Johannes 17:3; Jakobs bok 4:5; Moses 5:8).
Familiens evige mønster
For å kjenne Faderen er det helt sentralt å forstå det åpenbarte mønster for familien. Familien er den viktigste enhet i tid og i evighet, og er forordnet av Gud.1 Å leve i et kjærlig familieforhold bringer oss ikke bare stor lykke, men hjelper oss å lære riktige prinsipper og forbereder oss til evig liv.2 I tillegg hjelper familieforhold oss å kjenne, elske og forstå Faderen. Dette er én grunn til at siste-dagers-hellige alltid har lagt vekt på betydningen av ekteskap og familie både i Kirken og i samfunnet. Guds plan sørger for at familieforhold kan gjelde lenger enn til graven. Vi kan vende tilbake til Guds nærhet, evig forenet med vår familie.3
Vår himmelske Fader har valgt ikke å åpenbare mange detaljer om vårt førjordiske liv med ham. Kanskje dette er fordi vi kan lære mye ved ganske enkelt å observere mønsteret for rettferdige familier som han har etablert på jorden. Å observere omhyggelig og leve samvittighetsfullt i overensstemmelse med mønstrene for rettferdige familier på jorden er sentralt i vår søken etter å kjenne Faderen.
Vår himmelske Fader og familie er uadskillelig forbundet. Når vi forstår denne forbindelsens mange dimensjoner, kan vi begynne å forstå mer fullstendig hvor personlig og individuell vår himmelske Faders kjærlighet og hans forhold til hver enkelt av oss er. Å forstå hva Han føler for oss, gjør oss i stand til å elske ham høyere og mer fullstendig. Personlig å føle det virkelige, kjærligheten og kraften i dette forholdet er kilden til de dypeste og mest gripende følelser og ønsker som en mann eller kvinne kan ha på jorden. Denne kjærlighet og disse følelser kan motivere oss og gi oss evne til i vanskelige tider og prøvelser å komme nærmere vår Fader.
Et kjærlig valg og en bevisst handling
Ethvert menneske er unnfanget (avlet) som en åndesønn eller åndedatter av vår himmelske Fader.4 I Skriftene brukes verbet unnfanget (avlet) for å beskrive prosessen med å skape liv (se Matteus 1:1-16; Ether 10:31).
I Guds åpenbarte mønster for rettferdige familier er et barns fødsel et resultat av et bevisst og kjærlig valg. Det er det mirakuløse resultat av omtenksomme og vel overveide handlinger av foreldre som vil delta med vår himmelske Fader i den hellige prosess å skape et jordisk legeme for et av hans åndebarn. Å vite at vårt liv er resultatet av et kjærlig valg og en bevisst handling kan gi oss en følelse av at vi er av stor personlig verdi i jordelivet. Denne følelsen kan forsikre oss om våre muligheter og beskytte oss mot fristelser.
Satan liker å bruke omstendigheter som er langt fra indeelle for noen fødsler på jorden for å få noen av oss til å tvile på vår personlige verdi og våre muligheter. Uansett omstendighetene rundt vår fødsel på jorden er vi alle åndesønner og -døtre av himmelske foreldre. Gud er en rettferdig og kjærlig far. Våre ånder ble skapt av kjærlighet og et bevisst valg om å gi oss liv og muligheter.
En for en
Rettskafne foreldre tar ikke bare bevisste og kjærlige valg for å bringe barn til verden, men de forbereder seg også, ber og venter ivrig gjennom svangerskapet og ser frem til at deres barn skal bli født. Etter fødselen fryder de seg over å holde, prate til, stelle og beskytte sitt barn. De lærer seg barnets personlige vaner og behov. De kjenner barnet bedre enn barnet kjenner seg selv. Uansett hvor mange barn foreldre har, er hvert barn en unik person for dem.
Når vi vet om dette mønsteret, hjelper det oss å forstå at vår himmelske Fader kjenner hver enkelt av oss som sine åndebarn. Han har kjent oss i hvert fall fra den gang vi ble til som ånder. Vi er hans dyrebare sønner og døtre, og han elsker hver enkelt av oss.
Kjent ved navn
Et annet mønster for jordiske familier hjelper oss å forstå den individuelle natur av Faderens kjærlighet til oss. Et av de første trinnene for å skape en personlig identitet etter at barnet er født, er at foreldrene gir sitt barn et navn. Å gi navn er viktig i alle kulturer og ledsages ofte av høytidelige ritualer, for et navn har stor betydning for bærerens personlige identitet. Barn velger ikke sitt navn. Deres foreldre gir dem navnet.
I de fleste kulturer får barnet et fornavn (og i noen tilfeller et mellomnavn). Det er også vanlig i hele verden at barna får et familienavn eller et navn som knytter dem til deres foreldre, familie og forfedre. Noen kulturer bruker annen identifisering, som et familienavn nummer to (eksempelvis morens etternavn) for å identifisere ytterligere barnets forhold til familie og samfunn.
I dette samme mønster vet vi at vår himmelske Fader identifiserer oss personlig og individuelt. Han kjenner oss ved navn. I de få skriftstedene som nevner personer i den førjordiske verden, blir de identifisert ved navn i et mønster som ligner på hvordan vi identifiseres på jorden. I opptegnelsene om Faderens besøk til personer på jorden bruker han navn for å gi uttrykk for at han kjenner og identifiserer oss personlig som enkeltindivider. Profeten Joseph Smith sa om Faderens tilsynekomst i forbindelse med Det første syn: «En av dem talte til meg, kalte meg ved navn» (Joseph Smith – Historie 1:17; se også Moses 1:6; 6:27).
Faderen kjenner oss fordi han er opphav til hver dyrebar åndesønn og -datter og har gitt oss vår personlige identitet og eksistens. Han sa til Jeremia: «Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg» (Jeremia 1:5).
I Hans bilde og med hans egenskaper
Bibelen lærer oss at mann og kvinne er skapt i Faderens bilde (se 1. Mosebok 1:26-27). Både genetikk og personlig observasjon vitner om at avkom viderefører foreldrenes skikkelse, utseende og karaktertrekk. Enkelte utvikler sitt selvbilde ved å sammenligne seg med andre. Denne tilnærmingen kan føre til at man føler seg utilstrekkelig eller overlegen. Det er å foretrekke at vi ser direkte hen til vår Fader når det gjelder vår egenverdi.
Vår jordiske anetavle viser mange generasjoner som snor seg bakover gjennom tidsaldrene. Men vår personlige åndelige anetavle har bare to generasjoner – vår Faders og vår. Vår skikkelse er Hans skikkelse, men uten herligheten. «Nå er vi Guds barn, og … når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er» (1 Johannes 3:2; se også L&p 130:1). I hver av oss ligger guddommelighetens frø latent, og dette kan bli realisert og bære frukt ved Hans velsignelse og ved nøye å følge lydighetens vei som Jesus har vist oss. Det ligger kraft i å si eller synge ordene «Jeg er Guds kjære barn».5
Frelserens kjærlighet
En av frafallets store forvrengninger var at Gud Faderens frelsesplan ble beskrevet som overveldende streng. Frederic Farrar, anglikansk kirkeleder, klassisk vitenskapsmann, troende og den vel ansette forfatter av Life of Christ, klaget over at de fleste kristne kirker betraktet helvete og fortapelse ukorrekt på grunn av oversettelsesfeil fra hebraisk og gresk til engelsk i Kong Jakobs utgave av Bibelen.6
Som åpenbart til profeten Joseph Smith gjelder en kjærlig Faders frelsesplan hele menneskeheten, innbefattet alle som ikke hører om Jesus Kristus i dette liv, barn som dør før de når ansvarsalderen, og de som ikke har evne til å forstå (se L&p 29:46–50; 137:7-10).
Også for dem som – ulikt Satan og hans engler (se Jesaja 14:12-15; Lukas 10:18; Johannes’ åpenbaring 12:7-9; L&p 76:32-37) – ikke har levd rettferdig, men som ikke har gjort opprør mot Gud, har en kjærlig Fader forberedt herlighetsriker som er hevet over vårt liv på jorden (se L&p 76:89-92). Det kan ikke herske noen tvil om Faderens kjærlighet til sine barn.
Når vi søker å kjenne Faderen gjennom et rettferdig familieliv, begynner vi å forstå dybden av hans kjærlighet til oss og begynner å få større kjærlighet til ham. Anstrengelser som gjøres for å forvrenge og ødelegge familien, er ment å hindre Faderens barn i å føle hans kjærlighet, som trekker dem hjem til ham igjen.
Autoritære menn som begår overgrep, fødsler utenfor ekteskap, uønskede barn og andre sosiale utfordringer i vår tid gjør det vanskeligere for dem som opplever dette, å forstå, håpe på og ha tro på en rettferdig, kjærlig og omsorgsfull Fader. På samme måte som Faderen søker å hjelpe oss å kjenne ham, bruker Satan alle mulige midler til å komme mellom Faderen og oss. Heldigvis er det ingen makt, synd eller situasjon som kan skille oss fra Faderens kjærlighet (se Romerbrevet 8:38-39). Fordi Gud elsket oss først, kan vi kjenne ham og elske ham (se 1 Johannes 4:16, 19).
Det er nettopp fordi sosiale problemer er så fremherskende i dag, at vi må undervise i læren om Faderen og familien for å hjelpe oss å helbrede, korrigere og overvinne de feilaktige ideer og skikker som er så utbredt i verden. Som Eliza R. Snow (1804-87) uttrykte det så elegant, er det mange i verden som kaller Gud «Fader», men «[ikke] vet hvorfor».
Heldigvis har «kunnskapsnøkkelen» blitt gjengitt,7 og læren om Faderen finnes igjen på jorden!
Det første syn, av Del Parson
Fotoillustrasjon: Christina Smith