Kan ikke jeg også bli døpt?
“Barn skal døpes til sine synders forlatelse når de er åtte år gamle” (L&p 68:27).
“Nuno og Miriam, vil dere følge Jesu Kristi eksempel og bli døpt neste lørdag?” spurte søster Silva.
Paulo kunne ikke tro sine egne ører. Søstermisjonærene hadde nettopp invitert hans ti år gamle bror og søster til å bli døpt!
“Ja! Ja!” sa tvillingene lykkelig.
Miriam kunne ikke slutte å smile. Nuno ga søster Lopes en “high-five”. Bestemor strålte fra sin store røde lenestol i hjørnet.
I noen få uker hadde søstermisjonærene undervist Paulo og hans søsken i bestemorens hus på den grønne, svale øya São Miguel, 1600 km fra Portugals fastland. Paulo elsket å åpne den øverste halvdelen av bestemors inngangsdør og føle sjøbrisen mens han så søster Lopes og søster Silva komme opp gaten for å undervise ham i evangeliet.
Søstermisjonærene sa at i dag skulle de ha en spesiell leksjon. Nå visste Paulo hvorfor. Nuno og Miriam skulle bli døpt, akkurat som Jesus forkynte! Paulo ønsket også å følge Frelserens eksempel.
“Søstre, kan jeg også bli døpt neste lørdag?” spurte han ivrig, mens han holdt en illustrert Mormons bok tettere inntil seg.
Søster Silva smilte, men ristet på hodet. “Beklager, Paulo. Herren har fortalt oss at vi alle trenger å bli døpt, men først etter at vi blir åtte år gamle. Fordi du er bare seks, er du ikke ansvarlig for dine valg ennå.”
“Men, søstre,” innvendte Paulo, “jeg har bedt og lest i Mormons bok sammen med familien min, slik dere lærte meg. Jeg går til Primær hver uke sammen med bestemor og onkel Mario. Jeg vet at Kirken er sann! Kan jeg ikke bli døpt sammen med Nuno og Miriam?”
“Du har vært kjempeflink til å etterleve budene og lære om evangeliet,” sa søster Lopes. “Men du må fremdeles vente i to år før du kan bli døpt.”
Paulos hals begynte å brenne, og varme tårer fylte øynene. Han spratt opp og løp til rommet sitt på loftet, hvor han sov sammen med sine søsken.
Etter å ha grått med hodet i puten i noen minutter, hørte Paulo noen komme opp loftstrappen. Onkel Mário satte seg på Paulos seng.
“Hva har skjedd, Paulo?” spurte onkel Mário.
“Søster Silva og søster Lopes sa at jeg ikke kan bli døpt, men Nuno og Miriam kan,” sa Paulo. “Jeg vil være medlem av Kirken! Jeg elsker å synge salmene på nadverdsmøtet og lære om Skriftene i Primær. Jeg vil ikke bli etterlatt.”
“Paulo, du kan fortsatt være en del av Kirken, selv om du ikke er gammel nok til å bli døpt,” sa onkel Mário mildt.
“Hvordan da?” snufset Paulo i puten sin.
“Du vet jo at Primær forbereder et nadverdsmøteprogram,” sa onkel Mário. “Din Primær-lærer fortalte meg at hun ønsker frivillige som vil bære sitt vitnesbyrd under programmet. Det er én måte du kan delta i kirken på,” forklarte onkel Mário.
“Ja vel?” Paulo satte seg opp og så på onkelen sin. Han tenkte seg om et øyeblikk. “Kanskje jeg kan bære mitt vitnesbyrd i Nuno og Miriams dåp også!”
“Det er en god idé!” sa onkel Mário. “Selv om du er for ung til å bli døpt, kan du fortsatt ha et vitnesbyrd.”
Paulo hoppet ut av sengen og skyndte seg ned trappen.
“Hvor skal du, Paulo?” ropte onkel Mário.
“Jeg skal øve på å bære mitt vitnesbyrd for misjonærene!” ropte Paulo lykkelig tilbake. “Jeg skal bære det mens jeg venter på å bli døpt!”
Illustrasjoner: Jared Beckstrand