Forberedt på stridens dag
Måtte vi, ved å sette vår lit til Frelseren, hærskarenes Herre, være forberedt og ikke falle på slagmarken.
I 1485 satt Richard III på den engelske trone. Det var en ustabil tid, og Richard måtte forsvare sin krone mer enn én gang. Men han var en erfaren militærveteran, en tapper og dyktig soldat, som hadde en hær på mellom 8 000 og 10 000 menn.
Det samme året utfordret og konfronterte Henry Tudor, som strebet etter den engelske trone, Richard på et sted som slaget fikk sitt navn etter: Bosworth Field. I motsetning til Henry hadde Richard liten kamperfaring, og hans styrke besto bare av 5 000 menn. Men han hadde gode rådgivere – adelsmenn som hadde deltatt i lignende slag, også noen mot Richard. Morgenen for kampen kom, og alt tydet på at Richard ville seire.
En berømt legende oppsummerer hva som hendte 22. august 1485. Denne morgenen forberedte kong Richard og hans menn seg på å møte Henrys hær. Den som seiret, ville bli Englands regent. Like før kampen sendte Richard en stallknekt for å se om hans favoritthest var klar.
“Sko ham raskt,” ga stallknekten smeden ordre om. “Kongen ønsker å ri foran sine tropper.”
Smeden svarte at han måtte vente. “Jeg har skodd hele hæren til kongen de siste dagene,” sa han, ”og nå må jeg ha mer jern.”
Den utålmodige stallknekten sa at han ikke kunne vente. “Kongens fiender rykker frem i dette øyeblikk, og vi må møte dem på slagmarken,” sa han. “Bruk det du har.”
Som beordret gjorde smeden det beste han kunne og laget fire hestesko av en jernbarre. Etter at han hadde hamret ut skoene, naglet han tre av dem på hesten. Men da han prøvde å feste den fjerde skoen, innså han at han ikke hadde nok nagler.
“Jeg trenger en eller to nagler til, og det vil ta noe tid å banke dem ut,” fortalte han stallknekten.
Men stallknekten kunne ikke vente lenger. “Jeg hører trompetene nå,” sa han. “Kan du ikke bare bruke det du har?”
Smeden svarte at han ville gjøre så godt han kunne, men han kunne ikke garantere at den fjerde hesteskoen ville holde.
“Bare slå den på,” beordret stallknekten. “Og skynd deg, ellers blir kong Richard harm på oss begge.”
Kampen begynte. For å samle sine menn red Richard oppover og nedover slagmarken og oppfordret dem innstendig: ”Press fremover! Press fremover!”
Men idet Richard så utover slagmarken, så han at noen av hans menn ble liggende etter. Han fryktet at hans andre soldater også ville begynne å trekke seg tilbake, og galopperte mot den brutte linjen for å drive dem videre. Men før Richard kunne nå dem, snublet hesten og falt, og kongen ble kastet i bakken. Som smeden fryktet, hadde en av hestens sko fløyet av under kongens desperate galopp.
Richard kom seg opp fra bakken idet hesten reiste seg og galopperte bort. Idet Henrys hær rykket frem, viftet Richard med sverdet sitt høyt i luften og ropte: ”En hest! En hest! Mitt rike for en hest!”
Men det var for sent. Innen da flyktet Richards menn i frykt for Henrys hær som rykket frem, og slaget var tapt. Siden da har folk benyttet ordtaket:
I mangel av en nagle ble en sko tapt,
i mangel av en sko ble en hest tapt,
i mangel av en hest ble et slag tapt,
i mangel av et slag ble et rike tapt,
og alt i mangel av en hesteskonagle.1
Fastslå våre prinsipper
Når jeg tenker på denne beretningen, reflekterer jeg over hvordan noe så enkelt som en dårlig festet hesteskonagle førte til en slik vending i begivenhetene. Vi kan sammenligne den manglende nagle med evangeliets prinsipper. Mangel på evangeliets prinsipper og de tilhørende normer og anvendelser kan gjøre oss hjelpeløse i kampen mot fristelse og ondskap.
Hva unnlater vi å praktisere i vårt liv og i vår familie? Forsømmer vi personlig bønn og familiebønn? Flittig studium av Skriftene? Regelmessig familiens hjemmeaften. Å betale full tiende? Å tjene våre brødre og søstre? Helligholdelse av sabbatsdagen? Tempelarbeid? Nestekjærlighet?
Hver enkelt av oss kan se inn i seg selv og finne ut hva vi kanskje mangler – hvilket prinsipp eller hvilken praktisering vi trenger å etterleve mer konsekvent i vårt liv og i vår familie. Når vi så har identifisert dette prinsipp eller denne praktisering må vi feste naglen godt – for å etterleve dette prinsippet mer fullt ut og bedre forberede oss og vår familie til å stå frem for det som er rett.
I Lære og pakter gir Herren følgende råd: “Ta frelsens hjelm og min Ånds sverd, min Ånd vil jeg utgyte over dere, og mitt ord som jeg vil åpenbare til dere … og stå trofaste inntil jeg kommer” (27:18).
Frelseren har lovet sine trofaste tjenere: “Deres arm skal være min arm, og jeg vil være deres skjold og deres vern, og jeg vil binde omkring deres lender, og de skal kjempe iherdig for meg, … og ved min vredes ild vil jeg bevare dem” (L&p 35:14).
Måtte vi minnes at selv om “hesten blir gjort ferdig til stridens dag,” som det står i Salomos ordspråk, “hører seieren Herren til” (se 21:31). Måtte vi følge Moronis oppfordring om å komme “til Kristus og bli fullkommengjort i ham” (Moroni 10:32). Og måtte vi ved å stole på Frelseren, hærskarenes Herre, være forberedt og ikke falle på slagmarken i kamp mot det onde.
Illustrasjoner: Greg Newbold