Sett din lit til Herren
Engasjer dere i å gjøre det dere kan for å spre det store budskapet om gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium.
Søster Ballard og jeg kom nylig hjem fra et oppdrag til fem land i Europa. Der fikk vi anledning til å møte mange av våre misjonærer, kanskje noen av deres sønner og døtre. Siden president Thomas S. Monson bekjentgjorde senkningen av misjonæralderen for våre unge menn og unge kvinner, har jeg hatt det privilegium å møte over 3000 av dem. Kristi lys stråler i ansiktene deres, og de er ivrige etter å fremskynde arbeidet – å finne og undervise, døpe og aktivere, og styrke og bygge opp Guds rike. Når man møter dem, skjønner man imidlertid snart at de ikke kan gjøre dette arbeidet alene. I dag vil jeg tale til alle medlemmer av Kirken, fordi det er presserende at vi alle engasjerer oss i å dele evangeliet med andre.
Slik det har blitt sitert mange ganger, erklærte profeten Joseph Smith at “etter alt som er blitt sagt, er den største og mest betydningsfulle forpliktelse å forkynne evangeliet” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 330).
I 1974 sa president Spencer W. Kimball dette: “Kanskje er den største begrunnelse for misjonærarbeid at verden skal få en sjanse til å høre og akseptere evangeliet. Skriftene er full av bud, løfter, kall og belønninger forbundet med å undervise i evangeliet. Jeg bruker ordet bud bevisst, for det synes å være et ufravikelig krav som vi ikke kan unndra oss” (“When the World Will Be Converted,” Ensign, okt. 1974, 4)
I juli samme år dro søster Ballard og jeg sammen med våre barn for å presidere over Canada Toronto misjon. Jeg fikk ikke president Kimballs ord ut av tankene, spesielt da han sa: “Mine brødre, jeg undrer meg på om vi gjør alt vi kan. Er vi tilfreds med den måten vi underviser hele verden på? Vi har nå forkynt evangeliet i 144 år. Er vi beredt til å forlenge våre steg? Til å utvide vårt synsfelt?” (Ensign, okt. 1974, 5).
Han har også bedt oss om å øke tempoet, idet vi samarbeider om å bygge opp Kirken og Guds rike.
Nå i juni gjentok president Thomas S. Monson det samme budskapet til Kirkens medlemmer. Presidenten sa: “Nå er tiden inne for medlemmer og misjonærer til å komme sammen… [og] arbeide i Herrens vingård for å bringe sjeler til ham. Han har utarbeidet hjelpemidler for oss til å dele evangeliet med andre på en rekke måter, og han vil hjelpe oss i vårt arbeid hvis vi vil handle i tro for å utføre hans verk” (“Tro i arbeidet med å frelse sjeler” [tale under en spesiell sending, 23. juni 2013]; lds.org/broadcasts).
Vi gjør lurt, brødre og søstre, i å reflektere over profetenes læresetninger fra Joseph Smiths tid til i dag. De har oppfordret og kalt på Kirkens ledere og medlemmer til å arbeide ivrig for å bringe budskapet om evangeliets gjengivelse til alle vår himmelske Faders barn i hele verden.
Mitt budskap i ettermiddag er at Herren fremskynder sitt verk. I vår tid kan dette bare gjøres når hvert medlem av Kirken strekker seg ut med kjærlighet for å spre sannhetene i det Jesu Kristi gjengitte evangelium. Vi må samarbeide med våre 80 000 misjonærer som nå virker. Informasjon om dette store arbeidet, spesielt oppgavene til ledere i stavs- og menighetsråd, er tydelig beskrevet på nettstedet LDS.org under tittelen “La oss fremskynde arbeidet med å frelse sjeler”.
Vi vet fra våre undersøkelser at de fleste aktive medlemmer av Kirken ønsker at evangeliets velsignelser skal være en del av livet til andre de er glad i, også dem de aldri har møtt. Vi vet imidlertid også at mange medlemmer nøler med å gjøre misjonærarbeid og spre evangeliet av to grunnleggende årsaker.
-
Den første er frykt. Mange medlemmer ber ikke engang om muligheter til å dele evangeliet med andre, i frykt for at de kanskje vil motta guddommelige tilskyndelser til å gjøre noe de tror de ikke klarer.
-
Den andre årsaken er misforståelse av hva misjonærarbeid er.
Vi vet at når noen reiser seg for å holde tale på nadverdsmøtet og sier: “I dag skal jeg snakke om misjonærarbeid,” eller kanskje til og med når eldste Ballard reiser seg på generalkonferansen og sier det samme, vil noen av dere som lytter kanskje tenke: “Ikke nå igjen. Vi har hørt dette før.”
Vi vet at ingen liker å ha dårlig samvittighet. Kanskje dere føler at dere kan bli bedt om å gjøre urealistiske ting i deres relasjoner med venner eller naboer. Med Herrens hjelp, la meg fjerne enhver frykt dere eller noen av våre heltidsmisjonærer måtte ha for å dele evangeliet med andre.
Bestem dere for å gjøre det Jesus Kristus har bedt oss om å gjøre. Frelseren har sagt:
“Be, så skal dere få, let, så skal dere finne, bank på, så skal det lukkes opp for dere.
For hver den som ber, han får. Og den som leter, han finner. Og den som banker på, for ham skal det lukkes opp.
Eller er det vel et menneske iblant dere som vil gi sin sønn en stein når han ber om brød,
eller gi ham en orm når han ber om en fisk?
Når da dere… vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham?” (Matteus 7:7–11).
Brødre og søstre, frykt vil bli erstattet med tro og frimodighet når medlemmer og heltidsmisjonærer kneler i bønn og oppriktig ber Herren velsigne dem med misjonæranledninger. Deretter må vi vise vår tro og se etter muligheter til å presentere Jesu Kristi evangelium for vår himmelske Faders barn, og mulighetene vil med sikkerhet komme. Disse mulighetene vil aldri kreve et krampaktig eller påtatt svar. De vil strømme som en naturlig følge av vår kjærlighet til våre brødre og søstre. Bare vær positive, og de dere snakker med, vil føle deres kjærlighet. De vil aldri glemme den følelsen, selv om tidspunktet kanskje ikke er riktig for dem til å ta imot evangeliet. Det kan også endre seg i fremtiden under andre omstendigheter.
Det er umulig for oss å mislykkes når vi gjør vårt beste i Herrens ærend. Mens utfallet er et resultat av å utøve handlefrihet, er det vårt ansvar å dele evangeliet med andre.
Stol på Herren. Han er Den gode hyrde. Han kjenner sine får, og fårene kjenner hans røst, og i dag er den gode hyrdes røst deres og min røst. Og hvis vi ikke er engasjert, vil mange som ville hørt gjenopprettelsens budskap, bli forbigått. Enkelt sagt, er det et spørsmål om tro og handling fra vår side. Prinsippene er ganske enkle – be, personlig og i familien, om misjonæranledninger. Herren har sagt i Lære og pakter at mange har blitt holdt borte fra sannheten bare “fordi de ikke vet hvor de kan finne den” (L&p 123:12).
Dere behøver ikke å være en utadvendt person eller en veltalende, overbevisende lærer. Hvis dere har vedvarende kjærlighet og håp i dere, har Herren lovet at hvis dere “oppløft[er] deres røst til dette folk [og taler] de tanker som jeg skal legge i deres hjerter, [skal dere] ikke bli gjort til skamme for menneskene.
[Og] det skal bli gitt dere… i samme øyeblikk, hva dere skal si” (L&p 100:5–6).
Forkynn mitt evangelium minner oss alle på at “det skjer ingenting i misjonærarbeid før [vi] finner noen å undervise. Snakk med så mange personer du kan hver dag. Det er naturlig å være litt engstelig for å snakke til folk, men du kan be om tro og styrke til å være mer frimodig når det gjelder å åpne munnen for å forkynne det gjengitte evangelium” ([2004], 156–57). Dere heltidsmisjonærer, hvis dere ønsker å undervise mer, må dere snakke med flere mennesker hver dag. Dette har alltid vært det Herren har sendt ut misjonærer for å gjøre.
Herren kjenner oss. Han vet at vi har våre utfordringer. Jeg forstår at noen av dere kan føle at dere har tungt å bære, men jeg ber om at ingen av dere noen gang vil føle at det å strekke dere ut på normale, hyggelige måter for å dele evangeliet, er en byrde. Tvert imot, det et privilegium! Det finnes ingen større glede i livet enn å arbeide ivrig i tjeneste for Herren.
Nøkkelen er at dere blir inspirert av Gud, at dere ber ham om veiledning og deretter går og gjør som Ånden tilskynder dere. Når medlemmer ser på arbeidet med å frelse sjeler som sitt ansvar alene, kan det være skremmende. Når de ser på det som en invitasjon til å følge Herren i å bringe sjeler til ham for å bli undervist av heltidsmisjonærene, er det inspirerende, stimulerende og oppbyggende.
Vi ber ikke alle om å gjøre alt. Vi ber ganske enkelt alle medlemmer om å be, i visshet om at dersom hvert medlem, unge og gamle, vil strekke seg ut til bare “en” før jul, vil millioner føle vår Herre Jesu Kristi kjærlighet. For en fantastisk gave til Frelseren.
For seks uker siden fikk jeg brev fra en meget fremgangsrik medlemsmisjonær-familie, familien Munns i Florida. De skrev:
“Kjære eldste Ballard, 30 minutter etter den verdensomspennende sendingen om å fremskynde arbeidet, hadde vi et misjonærråd i familien. Vi frydet oss over at våre tenåringsbarnebarn ønsket å delta. Det er med glede vi kan melde at siden vårt rådsmøte, har vi utvidet familiens undervisningsgruppe med 200 prosent.
Barnebarn har tatt med seg venner til kirken, vi har gledet oss over nadverdsmøter med noen av våre mindre aktive venner, og noen av våre nye kontakter har forpliktet seg til å ta misjonærdiskusjonene. En av våre mindre aktive søstre har ikke bare kommet tilbake til Kirken, men har tatt med seg undersøkere.
Ingen har avslått invitasjonen til å ta misjonærdiskusjonene. For en spennende tid å være medlem av denne kirken” (personlig brev, 15. aug. 2013).
Følg Åndens tilskyndelser. Påkall Herren i mektig bønn. Engasjer dere i å gjøre det dere kan for å spre det store budskapet om gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium.
Jeg siterer fra en annen fremgangsrik medlemsmisjonær, Clayton Christensen: “Hver gang dere i billedlig forstand tar noen i hånden og introduserer ham eller henne for Jesus Kristus, vil dere føle hvor dypt vår Frelser elsker dere og elsker vedkommende dere holder i hånden” (The Power of Everyday Missionaries: The What and How of Sharing the Gospel [2013], 1).
Gud velsigne dere, brødre og søstre, med å finne den store gleden som kommer av å oppleve mirakler på grunn av deres tro. Slik vi lærer i Moroni kapittel 7:
“Kristus har sagt: Hvis dere har tro på meg, skal dere ha kraft til å gjøre alt jeg anser for nødvendig…
…For det er ved tro mirakler blir utført, og det er ved tro engler viser seg og betjener menneskene. Derfor, ve menneskenes barn hvis disse ting har opphørt, for det er på grunn av vantro, og alt er forgjeves” (Moroni 7:33, 37).
Av egen erfaring kan jeg vitne om at Herren vil høre deres bønner, og dere vil få mange muligheter nå og i årene som kommer, til å presentere Jesu Kristi evangelium for vår himmelske Faders dyrebare barn. President Monson, vi har lyttet. Vi vil alle prøve å finne den ene. Jeg ber om at vi alle må oppleve den store gleden som kommer av misjonærtjeneste, i vår Herre Jesu Kristi hellige navn. Amen.