Sanne og trofaste
Joseph Fielding Smiths liv og virke
Merk: Forfatterens mor, Naomi Smith Brewster, ble født det året Joseph Fielding Smith ble kalt til De tolv apostlers quorum og var annet barn av Ethel Georgina Smith, som president Smith giftet seg med etter at hans første hustru døde.
“La oss være sanne og trofaste, med et ønske om å holde Herrens bud, holde ham i ære, og huske paktene vi har inngått med ham.”
Da den 33 år gamle Joseph Fielding Smith kom inn i Salt Lake tabernakel 6. april 1910 for å overvære generalkonferansen, sa dørvakten til ham: “Nå, Joseph, hvem blir den nye apostelen?”
“Jeg vet ikke,” svarte Joseph. “Men det er ikke deg, og det er ikke meg!”1
Da navnene til De tolv apostler ble opplest for at forsamlingen kunne vise sin støtte, fikk Joseph plutselig en følelse av at hans navn kunne bli det neste. Det ble det, og han ble deretter oppholdt som den 12. i dette aktede quorum.
Josephs ydmykhet og humoristiske sans kom til uttrykk da han kom hjem fra konferansen for å informere familien om sitt nye kall. Han hilste på sin hustru med noen gåtefulle ord: “Jeg tror vi må selge kua,” sa han. Hun var uten tvil forbauset mens hun ventet på en forklaring. Hans enkle svar lød: “Jeg har ikke tid til å ta meg av den lenger!”2 Slik begynte hans virke som apostel som varte i mer enn seks tiår.
Joseph Fielding Smith var Hyrum Smiths barnebarn og den tiende president for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Han virket lenger som medlem av De tolv apostlers quorum før han ble kalt til Kirkens president, enn noen annen av Kirkens presidenter. I løpet sine 60 år som medlem av dette quorum av spesielle vitner reiste han først med hest og vogn, og senere med bil og jetfly for å undervise de hellige. Hans taler og tallrike skrifter velsignet Kirken og alle som ville lytte til hans inspirerte budskap.
Jeg ble bedt om å skrive denne artikkelen på grunn av mitt slektskap med president Joseph Fielding Smith, som jeg kjærlig kalte bestepappa. Jeg ble grepet av hans liv helt fra jeg ble født, da han utførte ordinansen med å gi meg et navn og en velsignelse, til hans død, da jeg var blant barnebarna som bar kisten under begravelsen.
En forutordinert profet
Som med alle Guds profeter ble Joseph Fielding Smith forutordinert til å komme til jorden ifølge Herrens guddommelige tidsplan (se Apostlenes gjerninger 17:26). Joseph var Julina Lambson Smiths fjerde barn, men den første sønn. Like ydmyk som den trofaste mor Hanna i Det gamle testamente (se 1 Samuel 1:11), lovet Julina at hvis Herren ville gi henne en sønn, “ville hun gjøre alt som sto i hennes makt til å hjelpe ham slik at Herren og hans far kunne være stolte av ham”.3 Herren besvarte ikke bare hennes inderlige bønn, men tilkjennega også for henne, før sønnen ble født, at barnet en dag ville bli kalt til å tjene som en av hans spesielle vitner i De tolv apostlers quorum.4
Joseph ble født 19. juli 1876, til Joseph F. og Julina Lambson Smith. Da Joseph ble født, var hans far apostel og rådgiver for president Brigham Young. Da Joseph var ni måneder gammel, tok hans foreldre ham med til innvielsen av St. George Utah tempel. Senere sa han humoristisk: “Mitt første oppdrag i Kirken var å ledsage Brigham Young til innvielsen av St. George tempel.”5
Da Joseph mottok sin patriarkalske velsignelse som 19-åring, la en inspirert patriark hendene på Josephs hode og uttalte: “Det er ditt privilegium å leve til høy alderdom og Herrens vilje at du skal bli en betydningsfull mann i Israel… Du kommer til å stå midt blant folket som profet og åpenbarer for dem, for Herren har velsignet deg og ordinert deg til dette kall.”6
Familieliv: Både kjærlighet og prøvelser
For Joseph Fielding Smith var “familien … den viktigste organisasjonen både i tid og i evighet.”7 Han vokste opp i en familie der kjærlighet, tro, høye moralnormer, flid og arbeid rådet, og han søkte konsekvent å videreføre de samme prinsippene til sin egen familie. (Se kapittel 4, 15 og 16 i Læresetninger fra Kirkens presidenter: Joseph Fielding Smith.)
Han giftet seg med Louie Emily Shurtliff i Salt Lake tempel i 1898. Et år senere ble han kalt på misjon til Storbritannia for to år, og hans hustru støttet ham lojalt. Da han kom tilbake, gjenopptok de to sitt liv sammen og ble velsignet med to døtre. Så hendte det sørgelige at Louie døde under et vanskelig tredje svangerskap.
I sin sorg ba Joseph: “Jeg ber deg hjelpe meg å leve slik at jeg kan være verdig til å møte henne i evig herlighet, for å bli gjenforenet med henne, for aldri mer å bli adskilt… Hjelp meg å oppdra mine dyrebare små slik at de forblir rene og plettfrie gjennom hele sitt liv.”8
Etter sin fars innstendige anmodning søkte den sørgende far til to ydmykt en hustru og en mor til sine små barn. Hans rettferdige ønsker ble oppfylt da Ethel Georgina Reynolds kom inn i hans liv. De giftet seg i november 1908 i Salt Lake tempel. Denne fantastiske kvinnen ble mor til Josephs første to døtre og fødte siden ytterligere ni barn.
Ved en anledning følte apostelen seg tynget ved tanken på sin hustrus byrde da han reiste til en stavskonferanse. Han skrev et brev til henne, der han sa: “Jeg tenker på deg og skulle ønske jeg kunne være sammen med deg hele tiden de kommende ukene for hjelpe til med å ta vare på deg. Jeg vil hjelpe deg alt jeg kan slik situasjonen er, og håper du kan føle min innflytelse. Si til barna at de skal være snille mot deg og mot hverandre.”9 Deretter uttrykte han for henne det han følte, i form av et dikt som senere ble en av våre salmer, ”Synes veien deg lang?” (Salmer og sanger, nr. 100).
Dessverre døde Ethel i 1937. Da hun døde, var det fem ugifte barn i hjemmet. Eldste Smith følte at han skulle finne en ny hustru og ledsager. I 1938 giftet han seg med Jessie Evans Smith i Salt Lake tempel.
Én som kjente dem godt, skrev: “Til tross for en forskjell på 26 år i alder og forskjeller i lynne, bakgrunn og opplæring, passet Joseph Fielding og Jessie Evans Smith bemerkelsesverdig godt sammen… Det som bygget bro over den store kløften mellom disse to ulike personlighetene, var den oppriktige kjærligheten og respekten de hadde for hverandre.”10 (Se side 6-23 i leksjonsboken.)
Han søkte lærdom ved studium og også ved tro
Joseph Fielding Smith ble kjent i Kirken som skriftlærd og en som studerte evangeliet. Helt fra ungdommen av hadde han et uslokkelig ønske om å søke “lærdom ved studium og også ved tro” (L&p 88:118). Han leste Mormons bok to ganger før han var 10 år. Når vennene hans savnet ham, fant de ham vanligvis på høyloftet i ferd med å lese Skriftene.11
Noen år senere fortalte han en forsamling at “helt fra jeg kunne lese, har jeg hatt større glede og tilfredsstillelse av å studere Skriftene … enn av noe annet i hele verden”.12 (Se kapittel 10 og 18.)
Ved en anledning roste president Heber J. Grant (1856-1945) president Smiths lærdom ved å si: “Jeg betrakter deg som den mest kunnskapsrike mann av alle Kirkens generalautoriteter når det gjelder Skriftene.”13
Hans kunnskapstørst antyder ikke at han ikke deltok i sport og leker som gutt eller som voksen. Han likte å spille baseball og de mange lekene som de unge i et landbrukssamfunn lekte. Som voksen ble han en ivrig håndballspiller og var regelmessig tilstede ved sine barns idrettsaktiviteter. Han deltok også i sport ved familiesammenkomster. Jeg fryder meg når jeg minnes en fotballkamp da min bestefar sparket en ball så hardt at den traff kameraet til en onkel som tok bilder fra venstre bane.
En medfølende troens forsvarer
Selv før han ble kalt til apostel, var Joseph Fielding Smith kjent som en troens forsvarer, noe som av og til fikk enkelte til å feilbedømme ham som en streng mann. Selv om han var utrettelig i sitt ønske om å være tro mot sine pakter og når det gjaldt å oppfordre alle til å godta Jesu Kristi gjengitte evangelium, hadde han en mildere side som hans familie og venner med letthet oppfattet. President Spencer W. Kimball (1895-1985) sa: “Mang en gang har vi sagt at ettersom De tolv vil være Israels dommere, ville hvem som helst av oss bli glade for å falle i hans hender, for hans dom ville være vennlig, barmhjertig, rettferdig og hellig.”14
President Smith viste et eksempel på slik vennlighet under et møte der en ulykke i forbindelse med en bil som Kirken eide, ble drøftet. En eldre mann som kjørte en lastebil med grønnsaker uten bilforsikring, hadde forårsaket ulykken. Etter noe drøfting ble det anbefalt at Kirken skulle la det bli en rettssak. Men president Smith uttalte seg så: “Ja, vi kan gjøre det. Og hvis vi kjører på med full styrke, kan vi til og med lykkes med å ta lastebilen fra den stakkars mannen. Hvordan skulle han da tjene til livets opphold?” Komiteen trakk tilbake anbefalingen og lot saken ligge.15
Jeg forsto hvilken kjærlighet andre hadde til ham da jeg snakket med president Harold B. Lee (1899-1973) på gravlunden i Salt Lake City etter innvielsen av president Smiths grav. Jeg sa til ham: “President Lee, som familiemedlem ønsker jeg at du skal vite hvor høyt jeg verdsetter den vennlighet du har vist min bestefar.” Som svar så han meg inn i øynene og sa med følelse: “Jeg elsket den mannen!”
En sann og trofast tjener
President Smiths tjenestegjerning var kjennetegnet ved lydighet mot Skriftenes påbud om å forkynne omvendelse (se for eksempel L&p 6:9; 11:9). Han sa: “Jeg tror Herrens ånd har gitt meg den innskytelse at mitt oppdrag på mine reiser til Sions staver har vært å si til folket at nå er omvendelsens dag kommet og til å oppfordre de siste-dagers-hellige til å minnes sine pakter, … og anmode dem innstendig om å være sanne og trofaste i alle ting.”16 (Se kapittel 5.)
Gjennom sine nesten 96 år i livet ba president Smith om at han ville forbli sann og trofast og holde ut til enden. Ja, president Boyd K. Packer, nåværende president for De tolv apostlers quorum, har sagt: “Selv etter at han hadde passert nitti, ba han om at han måtte kunne ‘holde sine pakter og forpliktelser og holde ut til enden’.”17
For president Smith var “sann og trofast” mer enn et uttrykk han gjentok om og om igjen. Det var et inderlig uttrykk for hans håp for alle mennesker – for Kirkens medlemmer som hadde inngått pakter, og også for alle vår himmelske Faders barn. “Vi skulle først og fremst være, …” bønnfalt president Smith, “for Guds rike og hans rettferdighet. La oss alltid være sanne og trofaste med et ønske om å holde Herrens bud og ære ham og minnes paktene vi har inngått med ham. Dette er min bønn på vegne av hele Israel.”18 (Se kapittel 19-22.)
Når dere ydmykt overveier hans inspirerte læresetninger, vil deres vitnesbyrd bli styrket, og dere vil forstå Jesu Kristi evangeliums rene og enkle sannheter bedre. Dette studiekurset vil gi dere et sterkere ønske om å være “sanne og trofaste”.
Over: Dette fotografiet av den unge Joseph Fielding Smith ble lagt inn i foreldrenes familiebibel. T.h.: Joseph likte å spille håndball med sin bror David. Under: Eldste Smith (nr. 2 fra venstre) sammen med misjonærer i England, 1901. Fotografiet på motsatt side er også fra hans tid som misjonær. Nedenfor t.h.: Eldste Smith (t.v.) sammen med apostel George Albert Smith og Israel Smith, 1936.
Over: President Smith med sine sønner. Over t.h.: President David O. McKay, 1961, hilser på eldste Smith. Høyre: President Smith sitter på forhøyningen i Salt Lake Tabernacle. Under: President Smith poserer for en fotograf under en baseballkamp, en idrett han likte å delta i som ung.
Foto gjengitt med tillatelse fra Kirkens historiske bibliotek og fami lien Smiths arkiver