Besøkende lærerinners budskap
Jesu Kristi guddommelige misjon: Den gode hyrde
Studer ydmykt dette stoffet og søk å få vite hva du vil dele med dem du besøker. Hvordan vil det å forstå Frelserens liv og misjon styrke din tro på ham og velsigne dem du våker over som besøkende lærerinne? Du finner mer informasjon på reliefsociety.lds.org.
Jesus Kristus, den gode hyrde, forkynte:
“Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, vil han da ikke forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter den som er kommet bort, til han finner den? …
Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg” (Lukas 15:4, 7).
Når vi forstår at Jesus Kristus er Den gode hyrde, får vi et sterkere ønske om å følge hans eksempel og yte tjeneste for dem som er i nød. Jesus sa: “Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg… Jeg setter mitt liv til for fårene” (Johannes 10:14-15). På grunn av Kristi forsoning vil ingen av oss noen gang være så fortapt at vi ikke kan finne veien hjem (se Lukas 15).
President Thomas S. Monson har sagt: “Det er vårt ansvar å ta oss av hjorden… Måtte vi alle reise oss for å tjene.”1
Fra Skriftene
Fra vår historie
Elizabeth Ann Whitney, som var tilstede ved det første Hjelpeforeningsmøtet, sa om sin omvendelse i 1830: “Så snart jeg hørte evangeliet slik eldstene forkynte det, visste jeg at det var Den gode hyrdes røst.”2 Elizabeth fulgte Den gode hyrdes røst og ble døpt og bekreftet.
Vi kan også høre Den gode hyrdes røst og dele hans læresetninger med andre. President Monson har sagt: “Vi er Herrens hender her på jorden, med befaling om å tjene og bygge opp hans barn.”3
På samme måte som en gjeter leter etter en tapt sau, kan foreldre lete etter et barn som har vandret bort. President James E. Faust (1920-2007), annenrådgiver i Det første presidentskap, sa: “Til de sorgtyngede foreldre som har vært rettskafne, flittige og brukt mye bønn i forbindelse med undervisningen av sine ulydige barn, sier vi at Den gode hyrde våker over dem. Gud er oppmerksom på og forstår deres dype sorg. Det finnes håp.”4