Når kronisk sykdom rammer deg

Av Norman C. Hill

Å takle motgang i hverdagen kan hjelpe oss å vokse i medfølelse, empati og robusthet.

Før moren min døde av en svekkende sykdom, smilte hun ofte og sa: “Ingen av oss kommer oss ut herfra i live, så vi kan like gjerne få mest mulig ut av det vi har.”

Det var på hennes gode dager. Og hun hadde mange gode dager i livet sitt.

Men hun hadde også dager som ikke var så oppløftende. Da kunne hun si: “La det som kommer komme, og se om du fortsatt kan gjøre noe godt i verden.”

Over hele verden lever folk mye lenger enn tidligere.¹ Men selv om vi lever lenger, er det også mer sannsynlig at vi utvikler en kronisk sykdom: diabetes, Parkinson, kreft, depresjon, Alzheimer og listen fortsetter. Så, når kronisk sykdom rammer deg, hvordan skulle du reagere?

Gå fremover med tro

“Ta støyten, selv om du ikke vet hva du har i vente,” sier en bror som er tvunget til å ta uførepermisjon mens hans hustru vender tilbake til arbeidslivet for å forsørge familien. Han tror at vi altfor ofte ikler oss et lykkelig ansikt som hindrer oss i å behandle våre følelser eller forbedre våre utsikter. “Fremfor å gå fremover i tro, stagnerer vi mens vi venter på et mirakel eller knurrer når det uteblir,” sier han. Han takler det ved å lytte til Skriftene og generalkonferansetaler og ved å snakke med venner og familie på telefon.

“Det at hver dag er lik hverandre kan gjøre meg nedstemt,” sier en søster med en kronisk syk ektemann. “Helsen til ektemannen min vil aldri bli bedre. Jeg aksepterer det. Men det kjedsommelige i alle rutinepregede, uinteressante oppgaver er mentalt, fysisk og åndelig utmattende.” Hun setter pris på besøk fra omsorgssøstre. “Når de kommer innom, lyser det virkelig opp dagen min.”

“Noen ganger glemmer min hustru og jeg ting og blir irritert på hverandre,” sier en annen aldrende bror. “Vi blir frustrerte over å være så glemsomme, og angrer spesielt i ettertid på sinte ord vi sier til hverandre.” De har lært å ta notater for å hjelpe dem å huske. De lar den andre få tid til å roe seg ned før de snakker sammen. “Og vi har lært enda mer hvor viktig det er å si: ‘Takk’, og ‘jeg er glad i deg’, sier han”

Et annet eldre par klarte seg med en fast inntekt helt til prisen for medisinene deres doblet seg. Takket være familiemedlemmer og deres menighet ble deres behov dekket. “Til å begynne med var vi flaue over å be om hjelp, spesielt fra våre barn,” sa broren. “Men alle var ivrige etter å hjelpe.”

Detalj fra He Healed Many of Diverse Diseases [Han helbredet mange for forskjellige sykdommer], av J. Kirk Richards, kopiering ikke tillatt

Forslag og observasjoner

Her er noen forslag og observasjoner fra dem som takler kronisk sykdom:

De som vender seg til Frelseren vil finne håp. “Jeg trodde ingen kunne forstå hva jeg gjennomgikk,” sier en bror med kronisk utmattelsessyndrom (ME). “Så en søndag da jeg tok nadverden, innså jeg at Frelseren forsto min lidelse. Jeg visste at jeg kunne holde ut ved å komme nærmere ham.” Se også Alma 7:11–12; Lære og pakter 121:8; 122:8.
Medfølelse øker hos dem som “trofast holder det ut” (Lære og pakter 121:8). “Til hvem søker vi, i sorgens og katastrofens dager, hjelp og trøst? … De er menn og kvinner som har lidd, og fra sin erfaring med lidelse frembringer de rikdommene i sin medfølelse og sine kondolanser som en velsignelse for dem som nå er trengende. Kunne de gjøre dette hvis de ikke hadde lidd selv?”²
Ta én dag om gangen. “For noen år siden var smerten så tung at jeg ikke forsto hvordan jeg kunne bære den lenger. Jeg begynte å få selvmordstanker,” sier en søster som led av multippel sklerose (MS). Hun la seg inn på psykisk helseavdeling på et sykehus. Under rådgivningen ble mottoet hennes ikke bare “holde ut til enden” (1 Nephi 22:31), men snarere “holde ut til dagens ende”.
Utvikle nye interesser og finn nye måter å tjene på. Istedenfor å sørge over det du ikke lenger kan gjøre, oppdag nye lidenskaper. En søster med MS fant ut at hun ikke kunne gjøre ting hun hadde likt godt før, som ridning eller softball. I stedet lærte hun seg kalligrafi. Nå bruker hun sitt nyutviklede talent til å lage illuminerte manuskripter til Mormons bok til sin familie.

Når kronisk sykdom gjør seg gjeldende i livet, er det virkelig en utfordring. Men med tro, håp på Kristus og et ønske om å fortsette å tjene, kan det å takle motgang i hverdagen hjelpe oss å vokse i medfølelse, empati og robusthet.

Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.