“Lev opp til deres privilegier”
Lær hvordan prestedømsordinanser og paktsløfter vil la Guds kraft strømme inn i deres liv.
Nylig fikk min mann Greg en diagnose som krevde en intensiv operasjon og måneder med cellegiftbehandling. I likhet med mange av dere som har opplevd en lignende situasjon, begynte vi umiddelbart å be om himmelens hjelp og Guds kraft. Søndagen etter Gregs operasjon, ble nadverden levert til vårt sykehusrom.
Ved denne anledningen var jeg den eneste som tok del i nadverden. Én liten brødbit. Ett beger med vann. I kirken er jeg ofte fokusert på leveringssystemet av nadverden – forberedelsen, velsignelsen og utdelingen. Men den ettermiddagen grunnet jeg på Guds krafts gave som er tilgjengelig for meg gjennom selve den hellige ordinansen og paktsløftet jeg gjorde da jeg tok den brødbiten og det begeret med vann. Dette var en tid da jeg trengte kraft fra himmelen. Midt i stor hjertesorg, utmattelse og usikkerhet, undret jeg meg over denne gaven som kunne gi tilgang til kraften fra Ham, som jeg så sårt trengte. Å ta del i nadverden ville øke mitt fellesskap med Herrens ånd, slik at jeg kunne dra nytte av Guds krafts gave, herunder englers betjening og Frelserens styrkende kraft til å overvinne.
Jeg tror jeg aldri før hadde forstått så klart at det ikke bare er hvem som forretter ordinansen som betyr noe – det som ordinansen og vårt paktsløfte låser opp for, fortjener også vår oppmerksomhet. Prestedømsordinanser og paktsløfter gjør det mulig for Gud å helliggjøre oss og så utrette mirakler i vårt liv. Men hvordan kan dette skje?
For det første, for at en ordinans skal tilkjennegi Guds kraft i vårt liv, må den gjøres med myndighet fra Guds Sønn. Leveringssystemet er viktig. Faderen betrodde Jesus Kristus nøklene og myndigheten til å føre tilsyn med leveringen av hans prestedømsordinanser. Under hans ledelse, innenfor hans prestedømmes orden, har Guds sønner blitt ordinert til å stå i Guds Sønns sted.
For det annet gir vi ikke bare paktsløfter – vi må holde dem. I mange av evangeliets ordinanser inngår vi hellige pakter med Gud. Han lover å velsigne oss når vi holder disse paktene. Innser vi at det er kombinasjonen av prestedømsordinansene, sammen med det å holde paktsløfter, som gjør det mulig for oss å benytte oss av Guds kraft?
Den ettermiddagen lurte jeg på om jeg, en Guds datter i pakten, fullt ut forsto hvordan jeg kunne få tilgang til Guds krafts gave gjennom prestedømsordinanser, og om jeg virkelig gjenkjente hvordan Guds kraft virker i meg.
I 2019 ble en profetisk oppfordring gitt til Kirkens kvinner, som lærte oss hvordan vi kan bringe Frelserens kraft inn i vårt liv. President Russell M. Nelson inviterte oss til å studere Lære og pakter 25, en åpenbaring gitt til Emma Smith i Harmony i Pennsylvania. Å ta imot den invitasjonen forandret mitt liv.
Forrige måned fikk jeg en uventet mulighet til å besøke Harmony. Der, under lønnetrærne, ble prestedømmet gjengitt til Joseph Smith og Oliver Cowdery. I nærheten av disse trærne er inngangsdøren til Joseph og Emmas hjem. Rett overfor peisen i huset er det et vindu. Jeg sto ved vinduet og lurte på hva Emma kan ha tenkt da hun så ut over trærne.
I juli 1830 var Emma 26 år gammel. Hun var så ung. Hun var tre og et halvt år inn i ekteskapet. Hun hadde mistet en liten gutt – hennes første. Hans lille grav ligger like nede i veien fra hjemmet hennes. Da jeg sto ved vinduet, var det ikke vanskelig for meg å forestille meg hva som kunne ha fylt tankene hennes. Hun var helt sikkert bekymret for økonomien deres, for den økende forfølgelsen som truet deres sikkerhet, for deres fremtid. Likevel var Guds verk overalt rundt henne. Lurte hun også på sin plass i planen, sin hensikt i Hans rike og sitt potensial i Guds øyne?
Jeg tror kanskje hun gjorde det.
Rett over veien hadde gaven, Guds prestedømsmyndighet og nøkler, blitt gjengitt til jorden. Dette var en tid da Emma faktisk trengte kraft fra himmelen. Midt i stor hjertesorg, utmattelse og usikkerhet, kan jeg forestille meg at Emma undret seg over denne gaven, Guds prestedømme, som kunne gi tilgang til kraften fra Ham, som hun så sårt trengte.
Men Emma sto ikke bare ved vinduet og undret seg.
Mens profeten Joseph ble undervist i nøkler, embeder, ordinanser, og hvordan han kunne bistå i prestedømstjeneste, ga Herren selv en åpenbaring til Emma gjennom sin profet. Ikke Nauvoo-Hjelpeforeningspresident-Emma – denne åpenbaringen ble gitt til 26 år gamle Emma i Harmony. Gjennom åpenbaring skulle Emma lære om den indre helliggjørelsen og paktsforbindelsen som ville øke disse prestedømsordinansenes evne til å virke i hennes liv.
For det første minnet Herren Emma på hennes plass i hans plan, herunder hvem hun var og hvis plass hun hadde – en datter i hans rike. Hun ble invitert til å “vandre på dydens stier”, en sti som omfattet ordinanser som ville låse opp for Guds kraft hvis Emma holdt fast ved sine pakter.
For det annet, i hennes tid med dyp sorg, ga Herren henne hensikt. Emma satt ikke bare på første rad ved gjenopprettelsen. Hun var en viktig deltager i arbeidet som foregikk. Hun skulle beskikkes “til å forklare Skriftene og til å formane kirken”. Hennes tid skulle “brukes til å skrive og til å lære mye”. Emma ble gitt en hellig rolle for å forberede de hellige til å tilbe. Deres sanger til Herren ville bli mottatt som bønner og “besvart med en velsignelse på deres hoder”.
Til sist skisserte Herren en prosess med indre helliggjørelse som skulle forberede Emma til opphøyelse. “Hvis du ikke gjør dette”, forklarte Herren, “der hvor jeg er, kan du ikke komme.”
Hvis vi leser kapittel 25 nøye, oppdager vi at en viktig utvikling finner sted. Emma skulle gå fra å være datter i riket til “utvalgt kvinne” til dronning. Det aronske og Det melkisedekske prestedømmes ordinanser, kombinert med å holde sine paktsløfter, ville øke hennes fellesskap med Ånden og med engler, og gi henne kraft til å navigere gjennom sitt liv med guddommelig veiledning. Ved sin guddommelige kraft ville Gud helbrede hennes hjerte, utvide hennes evner og forvandle henne til den versjonen av seg selv som han visste hun kunne bli. Og gjennom Det melkisedekske prestedømmes ordinanser skulle “guddommelighetens kraft tilkjennegis” i hennes liv, og Herren ville dele forhenget slik at hun kunne motta forståelse fra ham. Slik ser det ut når Guds kraft virker i oss.
President Russell M. Nelson underviste:
Alt som skjedde i [Harmony] har viktige følger for deres liv. Gjengivelsen av prestedømmet, sammen med Herrens råd til Emma kan veilede og velsigne hver og en av dere …
Å få tilgang til Guds kraft i [ditt] liv krever det samme som Herren instruerte Emma og hver av [oss] om å gjøre.”
Det skjedde viktige ting på begge sider av vinduet i Harmony, herunder åpenbaringen som ble gitt til den utvalgte kvinnen som Herren hadde kalt – en åpenbaring som skulle styrke, oppmuntre og undervise Emma Smith, Guds datter.
Da vårt barnebarn, Isabelle, ble gitt navn og velsignelse, velsignet hennes far henne med forståelse av prestedømmet, at hun ville fortsette å vokse i og lære om velsignelsen det ville gi i hennes liv, og at hennes tro på prestedømmet ville vokse etter hvert som hun fortsatte å vokse i forståelse.
Det er ikke ofte en liten jente blir velsignet til å forstå prestedømmet og lære hvordan de prestedømsordinansene og paktsløftene vil hjelpe henne å få tilgang til Guds kraft. Men jeg husket Emma og tenkte: Hvorfor ikke? Denne lille datteren har potensial til å bli en utvalgt kvinne i hans rike og til slutt en dronning. Gjennom hans prestedømsordinanser og overholdelse av hennes paktsløfter, vil Guds kraft virke i og gjennom henne for å hjelpe henne å overvinne det livet måtte bringe og bli den kvinnen Gud vet at hun kan bli. Dette er noe jeg ønsker at hver jente i kongeriket skal forstå.
“Lev opp til deres privilegier.”
Lær hvordan prestedømsordinanser og paktsløfter vil la Guds kraft strømme inn i deres liv med større effektivitet, og virke i og gjennom dere, gi dere kraft og utruste dere til å nå deres fulle formål og potensial.
Studer og grunn nøye på ordinansene i Det aronske og Det melkisedekske prestedømme, paktsløftene vi gir hver av dem, og Guds kraft som vi får tilgang til gjennom disse ordinansene.
Husk at det ikke bare er hvem som forretter i ordinansen som teller. Det som ordinansen og dine paktsløfter låser opp, fortjener også å få din oppmerksomhet.
Å ta del i brødet og vannet, er en ukentlig påminnelse om at hans kraft virker i dere for å hjelpe dere å overvinne. Det å ha på seg det hellige prestedømmes kledning, er en daglig påminnelse om at hans kraft er virksom i dere for å hjelpe dere å bli.
Vi har alle tilgang til den gave som Guds kraft er.
Hver gang vi tar del i nadverden.
Hver gang vi krysser terskelen til et tempel.
Dette er sabbatens høydepunkt for meg. Det er derfor jeg verner om min tempelanbefaling.
“I dets ordinanser blir guddommelighetens kraft tilkjennegitt.”
Jeg bærer vitnesbyrd om denne gaven, i Jesu Kristi navn. Amen.