Ingen jul i år?

Av James Nowa, Utah i USA

Da vi spurte om julen, sa moren at tidene var vanskelige og at familien ikke ville ha noe til jul det året.

Jeg kan fremdeles se huset for mitt indre øye den kalde, grå desemberdagen i Illinois i USA. Taket var over bakken, men det meste av huset var under bakken. “Sannsynligvis bor det ingen der,” konkluderte min ledsager og jeg.

Vi banket på. Etter en liten stund åpnet en dame døren på gløtt. Vi fortalte henne at vi var misjonærer fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og at vi hadde et viktig budskap til henne. Hun nølte, men slapp oss inn.

Hun gjorde tegn til at vi skulle sette oss på to vaklende trestoler. Rommet var svakt opplyst. Da øynene mine vendte seg til lyset, la jeg merke til at huset hadde jordgulv. Det hang ingen bilder på veggene. Plutselig dukket det opp fire triste barn kledd i fargeløse klær.

Det var to uker til jul. Hvor var Jesusbarnet i krybben? Hvor var de fargerike dekorasjonene og juletreet?

Etter at vi hadde fremført vårt budskap om gjenopprettelsen, inviterte moren oss tilbake for å snakke med hennes mann. Før vi dro, spurte vi angående julen. Hun sa det var vanskelige tider, og at de ikke ville ha noe til jul det året.

Etter at vi hadde gått, ba min ledsager og jeg om hjelp fra medlemmer av den lokale menigheten. En stor kjærlighetshandling fulgte. Medlemmene ga mat, klær, leker og et juletre med julepynt på.

Vi kom tilbake til huset noen dager senere. Vi banket på, og igjen åpnet døren seg på gløtt. “God jul,” sa vi da vi hilste på faren, moren og fire storøyde barn.

Vi bar treet, gavene og maten inn i hjemmet. Familien virket lamslått. Vi satte opp treet, la gaver under det, satte mat på bordet og hadde et kort besøk. Idet vi forberedte oss til å dra, så jeg på barna. Alle hadde store smil om munnen.

Vi fortsatte å undervise familien, og til slutt sluttet de seg til Kirken. Da evangeliets lys lyste opp deres hjem, utviklet faren tro og fikk en ny visjon for sin familie. Han fant seg en bedre jobb. Familien kom nærmere hverandre. Snart flyttet de inn i et nytt hjem.

Mer enn 60 år senere takker jeg fortsatt Herren for å ha latt oss velsigne seks av hans dyrebare barn, og minner meg om at “alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg” (Matteus 25:40).