Liyahaunas
Kev Xyiv Fab ntawm Kev Ua Neej Raws Li Txoj Moo Zoo
Ob Hlis Ntuj 2024


“Kev Xyiv Fab ntawm Kev Ua Neej Raws Li Txoj Moo Zoo,” Liyahaunas, Ob Hlis Ntuj 2024.

Zaj Lus hauv phau Liyahaunas Txhua Hli, Ob Hlis Ntuj 2024

Kev Xyiv Fab ntawm Kev Ua Neej Raws Li Txoj Moo Zoo

Kev xyiv fab uas kav ntev yeej los ntawm kev nyiaj kom dhau thaum ua raws li Yexus Khetos txoj moo zoo thiab kev pab lwm tus ua ib yam li ntawd.

Daim Duab
Adas thiab Evas nyob hauv lub Vaj Edees

Lub Vaj Edees, los ntawm Grant Romney Clawson; Tawm hauv lub Vaj Edees Mus, los ntawm Joseph Brickey

Ib nqe lus txog lub hom phiaj ntawm peb lub neej los muaj nyob hauv Lihais tej lus qhia txog qhov chiv keeb ntawm tib neeb lub neej hauv lub ntiaj teb no. Nyob hauv lub Vaj Edees, Adas thiab Evas tsis muaj txim. Yog tias nkawd nyob li ntawd tas mus li, ntshe nkawd yuav “tsis muaj kev xyiv fab, vim nkawd tsis paub kev nyuaj siab; tsis ua yam uas zoo, vim nkawd tsis paub kev txhaum” (2 Nifais 2:23). Yog li ntawd, ib yam li Lihais piav hais tias, “Adas poob xwv kom yuav muaj taus tib neeg; thiab muaj tib neeg xwv kom lawv yuav muaj kev xyiv fab” (2 Nifais 2:25; kuj saib Mauxes 5:10–11).

Thaum peb loj hlob tuaj hauv ib lub ntiaj teb uas poob lawm, peb kawm tias kev phem thiab kev zoo yeej tsis zoo ib yam los ntawm tej yam uas lwm tus qhia peb thiab los ntawm peb lub neej. Peb “saj qhov iab, kom [peb] thiaj yuav paub saib qhov zoo rau nqi” (Mauxes 6:55). Peb muaj kev xyiv fab thaum peb xyeej qhov iab thiab saib taus thiab tuav rawv tej yam uas zoo.

Nrhiav Kev Xyiv Fab

Vim Nws hlub peb zoo tag nrho, peb Leej Txiv Saum Ntuj Ceeb Tsheej xav muab Nws txoj kev xyiv fab zoo tag nrho rau peb, tam sim no thiab nyob mus ib txhis li. Nws yeej ib txwm xav ua li no txij thaum chiv keeb los, tsis hais Nws txoj hau kev zoo siab thiab kev txi ntawm Nws Tib Leeg Tub kom txhiv peb dim.

Vajtswv tsis yuam kom peb muaj kev xyiv fab los sis kev zoo siab, tiam sis Nws qhia peb kom paub nrhiav tau. Nws kuj qhia peb kom paub tias yuav ua li cas kom thiaj nrhiav tsis taus kev xyiv fab—“Txoj kev phem yeej ib txwm tsis yog kev zoo siab” (Amas 41:10). Yog los ntawm Nws cov lus txib peb Leej Txiv Saum Ntuj Ceeb Tsheej qhia rau peb txog txoj kev muaj kev xyiv fab.

Thawj Tswj Hwm Russell M. Nelson tau hais li no tias:

“Qhov no yog qhov tseeb tiag: lub ntiaj teb hais tias lub hwj chim, tej khoom, kev muaj koob muaj npe, thiab tej yam uas sab cev nqaij daim tawv ntshaw ua rau yus zoo siab heev, tiam sis tsis yog li ntawd! Yeej ua tsis tau! Tej no tsuas tsim tej yam uas tsis muaj nqis dab tsi kom pauv cov “koob hmoov thiab [kev] zoo siab ntawm [cov uas] ua raws li Vajtswv tej lus txib’ [Mauxiyas 2:41].

“Qhov uas yus nrhiav kev zoo siab nyob hauv tej qhov chaw uas yus yeej yuav nrhiav tsis tau yog qhov uas sab tshaj plaws! Tiam sis, thaum nej muab nej tus kheej khi rau Yexus Khetos thiab ua tej hauj lwm ntawm sab ntsuj plig kom kov yeej lub ntiaj teb, ces Nws, Nws ib leeg xwb, muaj hwj chim tsa nej los saum ntuj kom dim lub ntiaj teb txoj kev rub.”1

Yog li ntawd, kev xyiv fab uas kav ntev yog los ntawm kev ua raws li Vajtswv cov lus txib, thiab Vajtswv cov lus txib los muaj nyob hauv Yexus Khetos txoj moo zoo. Tiam sis peb yog cov uas xaiv tau. Yog tias peb qaug zog tsis ua raws li cov lub txib rau ib ntus, ces peb tseem muaj peev xwm tig mus, xyeej qhov iab, thiab rov qab ntshaw qhov zoo. Vajtswv txoj kev hlub yeej tsis zam kev txhaum—vim tias yog Nws ua li ntawd ces ntshe kev hlub tshua yuav nyiag tau ntawm kev txim lij—tiam sis los ntawm Nws txoj Kev Theej Txhoj, Yexus Khetos muab kev txhiv dim kev txhaum rau peb.

“Amulej … hais tias … tus Tswv yeej yuav los txhiv nws cov neeg, tiam sis nws yuav tsis los txhiv lawv dim thaum lawv tseem muaj kev txhaum, tiam sis los txhiv lawv dim ntawm lawv tej kev txhaum.

“Thiab Leej Txiv tau muab hwj chim rau nws los txhiv lawv dim ntawm lawv tej kev txhaum vim yog txoj kev hloov siab lees txim; yog li ntawd nws thiaj xa nws cov tim tswv los tshaj tawm tej moo zoo ntawm tej kev cai txog kev hloov siab lees txim, uas coj tau tib neeg los rau tus Txhiv Dim lub hwj chim, mus rau txoj kev cawm seej ntawm lawv tus ntsuj plig” (Hilamas 5:10–11; ntxiv qhov uas ntawv qaij).

Yexus hais tias:

“Yog nej ua raws li kuv tej lus, nej yuav muaj lub siab hlub ib yam li kuv ua raws li kuv Txiv tej lus thiab kuv muaj lub siab hlub ib yam li nws.

“Kuv hais tej no rau nej kom nej zoo siab ib yam li kuv zoo siab, thiab nej yuav zoo siab kawg nkaus li” (Yauhas 15:10–11).

Lihais tau xav li no thaum nws ua npau suav saj cov txiv ntawm tsob ntoo uas cawm txoj sia—uas piv txog Vajtswv txoj kev hlub. Nws hais tias, “Thaum kuv noj cov txiv ntawd ua rau kuv tus ntsuj plig muaj kev xyiv fab loj heev” (1 Nifais 8:12; kuj saib 11:21–23).

Lihais kuj qhia lwm txoj kev uas ua rau peb muaj kev xyiv fab hauv peb lub neej thaum nws hais tias, “Yog li ntawd, kuv pib xav kom kuv tsev neeg tau noj [cov txiv] thiab” (1 Nifais 8:12).

Daim Duab
ib txhais tes muab lub txiv rau lwm tus txhais tes, pom ib tsob ntoo thiab

Tsob Ntoo Cawm txoj Sia, los ntawm Kazuto Uota

Pab Lwm Tus Nrhiav Kev Xyiv Fab

Ib yam li Vaj Ntxwv Npeyamis cov neeg, peb “muaj kev xyiv fab” thaum peb txais kev zam txim thiab muaj “kev kaj siab lug hauv nruab siab” (Mauxiyas 4:3). Peb rov qab xav li no thaum peb saib lwm tus thiab nrhiav kev kom pab tsev neeg thiab lwm tus txais tau kev xyiv fab thiab kev kaj siab lug ntawd.

Thaum nws yog ib tug tub hluas, Amas tau nrhiav kev zoo siab los ntawm txhua yam uas tawm tsam Yexus Khetos txoj moo zoo. Tom qab tus tim tswv cem nws, nws twb tso “qhov iab” tseg kom txais tau “qhov zoo” thaum nws hloov siab lees txim “yuav luag tuag” (Mauxiyas 27:28) los ntawm tus Cawm Seej txoj kev tshav ntuj. Ntau xyoo tom qab ntawd, Amas tau tshaj tawm rau nws tus tub Hilamas:

“Thiab auj, txoj kev xyiv fab loj kawg nkaus, thiab kuv tau pom txoj kev kaj zoo kawg nkaus; muaj tseeb tiag, kuv tus ntsuj plig muaj kev xyiv fab puv npo ib yam li kuv tej kev mob! …

“Muaj tseeb tiag, thiab txij li lub caij ntawd los txog nim no, kuv tau ua hauj lwm tsis tseg li, xwv kom kuv yuav coj tau tib neeg los rau txoj kev hloov siab lees txim; xwv kom kuv yuav coj tau lawv los saj txoj kev xyiv fab heev uas kuv tau saj lawm. …

“Muaj tseeb tiag, thiab nim no saib seb, auj kuv tus me tub es, tus Tswv tau muab kev xyiv fab ntau heev rau kuv los ntawm tej txiv ntoo uas txi ntawm kuv tej hauj lwm;

Rau qhov vim yog txoj lus [Yexus Khetos txoj moo zoo] uas nws tau qhia rau kuv, saib seb, coob leej tau yug los ntawm Vajtswv, thiab tau saj ib yam li kuv tau saj” (Amas 36:20, 24–26).

Lwm lub sij hawm, Amas tau ua tim khawv:

“Qhov no yog kuv txoj kev zoo siab, hais tias tej zaum kuv yuav ua tau zoo li ib rab cuab yeej nyob hauv Vajtswv txhais tes mus coj ib txhia neeg los rau txoj kev hloov siab lees txim; thiab qhov no yog kuv txoj kev xyiv fab.

“Thiab saib seb, thaum kuv pom kuv cov kwv tij coob leej hloov siab lees txim tiag tiag, thiab los cuag tus Tswv lawv tus Vajtswv, thaum ntawd kuv tus ntsuj plig muaj kev xyiv fab puv npo”(Amas 29:9–10).

Tom qab ntawd Amas tau tshaj tawm txog kev xyiv fab loj heev uas muaj thaum nws coj tau lwm tus los cuag Yexus Khetos:

“Tiam sis kuv tsis yog xyiv fab rau kuv tus kheej txoj kev vam meej xwb, tiam sis kuv txoj kev xyiv fab puv ntau ntxiv vim yog txoj kev vam meej ntawm kuv cov kwv tij, cov uas tau mus rau pem thaj av Nifais.

“Saib seb, lawv tau khwv heev, thiab ua tau rau tawg paj txi txiv ntau; thiab lawv tej nqi zog yuav tseem ceeb kawg nkaus!

“Nim no, thaum kuv xav txog txoj kev vam meej ntawm kuv cov kwv tij no kuv tus ntsuj plig raug coj mus deb, zoo li nws twb ncaim ntawm lub cev mus, ua piv txwv, kuv txoj kev xyiv fab loj heev” (Amas 29:14–16).

Peb kuj yuav muaj kev xyiv fab ib yam li no thaum peb hlub lwm tus nrog “Khetos txoj kev hlub uas dawb paug” (Maulaunais 7:47; kuj saib nqe 48), qhia qhov tseeb rau lawv, thiab caw lawv los sib sau ua ke nrog cov neeg khi lus.

Daim Duab
tus Cawm Seej nyob hauv Khexemanes

Auj Kuv Leej Txiv, los ntawm Simon Dewey

Kev Xyiv Fab Thaum Raug Kev Sim Siab

Peb yuav tsum tsis txhob ntshai tias tej kev sim siab thiab kev cov nyom uas peb raug hauv lub neej no yuav ua rau peb txoj kev xyiv fab puas tsuaj mus. Amas yog ib tug uas nws txoj kev pab lwm tus twb ua rau nws raug ntau yam. Nws raug kaw, tshaib plab thiab nqhis dej tau ntev, raug hem, thiab raug thuam thiab lwm tus txoj kev xyeej. Tiam sis, tag nrho tej no los “txoj kev xyiv fab los ntawm Khetos kov yeej tej kev txom nyem ntawd” (Amas 31:38). Tej zaum Amas txoj kev raug txom nyem ua rau kev xyiv fab tom qab ntawd loj dua.

Thawj Tswj Hwm Nelson hais kom peb nco ntsoov tias kev xyiv fab yog ib qho tseem ceeb ntawm tus Cawm Seej txoj kev raug txom nyem—“haum dhau txoj kev txom nyem lawm, nws yuav zoo siab kawg li” (Henplais 12:2).

“Cia li xav txog qhov ntawd! Xwv kom Nws nyiaj tau txoj kev mob tshaj plaws uas tsis tau muaj leej twg hnov dua, peb tus Cawm Seej tsom ntsoov rau kev xyiv fab!

“Thiab kev xyiv fab ntawd yog dab tsi? Yog kev xyiv fab los ntawm kev ntxuav, kho, thiab txhawb nqa peb; kev xyiv fab los ntawm kev them tus nqi rau txhua tus neeg tej kev txhaum uas yuav hloov siab lees txim; kev xyiv fab uas ua rau peb muaj ib txoj kev rov qab mus tsev—neeg huv thiab neeg tsim nyog—thiab nrog tsev neeg thiab niam thiab txiv nyob saum ntuj ceeb tsheej.

“Yog peb tsom ntsoov rau kev xyiv fab uas yuav los rau peb, los yog cov uas peb hlub, ces ua rau peb muaj peev xwm nyiaj kom dhau tej yam uas zoo li tsis ncaj, txaus ntshai, nyuaj heev, los yog tej yam uas peb ua tsis taus?”2

Kev xyiv fab uas kav ntev yeej los ntawm kev nyiaj kom dhau thaum ua raws li Yexus Khetos txoj moo zoo thiab kev pab lwm tus ua ib yam li ntawd. Peb muaj txoj kev xyiv fab uas kav ntev thaum peb muab siab npuab Vajtswv txoj kev hlub, ua raws li Nws cov lub txib thiab txais tus Cawm Seej txoj kev tshav ntuj. Nyob hauv txoj moo zoo, muaj kev xyiv fab thaum peb taug kev mus thiab kev xyiv fab thaum kawg thiab. Yexus Khetos txoj moo zoo yog txoj kev kom peb muaj kev xyiv fab txhua hnub.

Lus Cim

  1. Russell M. Nelson, “Kov Yeej lub Ntiaj Teb thiab Nrhiav Tau Kev So,” Liyahaunas, Kaum Ib Hlis Ntuj 2022, 97.

  2. Russell M. Nelson, “Kev Xyiv Fab thiab Kev Nyiaj Kom Dhau ntawm Sab Ntsuj Plig,” Liahona, Kaum Ib Hlis Ntuj 2016, 83.

Luam