“18. Prestedømsordinanser og velsignelser”, Generell håndbok: Tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (2020).

“18. Prestedømsordinanser og velsignelser”, Generell håndbok.

Prestedømsordinanser og velsignelser

18.0

Innledning

Ordinanser og velsignelser er hellige handlinger utført ved prestedømmets myndighet og i Jesu Kristi navn. Når prestedømsbærere utfører ordinanser og velsignelser, følger de Frelserens eksempel på å velsigne andre. Prestedømmets ordinanser og velsignelser gir tilgang til Guds kraft (se Lære og pakter 84:20).

Ordinanser og velsignelser skal utføres med tro på vår himmelske Fader og Jesus Kristus og i henhold til Den hellige ånds veiledning. Ledere påser at de utføres med riktig godkjenning (der det er nødvendig), med den nødvendige prestedømsmyndighet, på riktig måte og av verdige deltagere (se 18.3).

Retningslinjer for prestedømsordinanser og velsignelser finnes i 38.2.

18.1

Frelsens og opphøyelsens ordinanser

Prestedømmet omfatter myndighet til å forrette ordinanser i evangeliet som er nødvendige for frelse og opphøyelse. Man inngår hellige pakter med Gud når man mottar disse ordinansene. Frelsens og opphøyelsens ordinanser er oppført nedenfor:

Dåp
Bekreftelse og Den hellige ånds gave
Overdragelse av Det melkisedekske prestedømme og ordinasjon til et embede (for menn)
Tempelbegavelsen
Tempelbesegling

Frelsens og opphøyelsens ordinanser utføres ikke for personer med intellektuelle funksjonshemninger som gjør at de ikke er ansvarlige og er ute av stand til å inngå pakter med Gud. Heller ikke utføres disse ordinansene for barn som dør før de fyller 8 år. Disse personene er “frelst i himmelens celestiale rike” (Lære og pakter 137:10; se også Moroni 8:8–12).

18.2

Andre ordinanser og velsignelser

Andre ordinanser og velsignelser gjør det mulig for Guds barn å motta hans kraft, helbredelse, trøst og veiledning. Nedenfor finner du disse ordinansene og velsignelsene:

Navngivning og velsignelse av barn
Nadverden
Overdragelse av Det aronske prestedømme og ordinasjon til et embede (for unge menn og menn)
Beskikkelse av medlemmer til kall
Innvielse av olje
Salving av syke
Velsignelser til trøst og råd, herunder en fars velsignelser
Innvielse av hjem
Innvielse av graver
Patriarkalske velsignelser ved ordinerte patriarker

18.3

Deltagelse i en ordinans eller velsignelse

De som utfører eller deltar i en ordinans eller velsignelse, må ha den nødvendige prestedømsmyndighet og være verdige. Vanligvis er verdighetsnormen den som er forbundet med å ha en tempelanbefaling. Etter Åndens veiledning og instruksjonene i dette kapittelet kan imidlertid biskoper og stavspresidenter la fedre og ektemenn som har det nødvendige prestedømsembede, utføre eller delta i noen ordinanser og velsignelser selv om de ikke er fullstendig tempelverdige. En prestedømsbærer som har uoppgjorte alvorlige synder, skulle ikke delta.

Vanligvis deltar bare prestedømsledere og andre prestedømsbærere som er nære familiemedlemmer og venner i en ordinans eller velsignelse.

Når bare én eller to prestedømsbærere deltar, legger hver av dem begge hendene lett på vedkommendes hode. Når flere deltar, står de i en sirkel rundt vedkommende som mottar ordinansen eller velsignelsen. Hver av dem legger sin høyre hånd lett på vedkommendes hode (eller under babyen) og sin venstre hånd på skulderen til broren på sin venstre side. Én uttaler ordene for å utføre ordinansen eller gi velsignelsen.

Å utføre eller motta noen ordinanser og velsignelser krever godkjenning fra en presiderende leder som har de nødvendige prestedømsnøklene (se 3.4.1). Godkjenning kan også komme fra en han har bemyndiget, for eksempel en av hans rådgivere. Se følgende oversikter.

Hvilke ledere har nøkler til å gi godkjenning til å utføre eller motta frelsens og opphøyelsens ordinanser?

Ordinans	Hvem som har nøkler
Ordinans Dåp	Hvem som har nøkler Biskop (for 8 år gamle barn som er registrert) Misjonspresident (for konvertitter)
Ordinans Bekreftelse og Den hellige ånds gave	Hvem som har nøkler Biskop (for 8 år gamle barn som er registrert) Misjonspresident (for konvertitter)
Ordinans Overdragelse av Det melkisedekske prestedømme og ordinasjon til et embede (for menn)	Hvem som har nøkler Stavspresident
Ordinans Tempelbegavelsen	Hvem som har nøkler Biskop og stavspresident
Ordinans Tempelbesegling	Hvem som har nøkler Biskop og stavspresident

Hvilke ledere har nøkler til å gi godkjenning til å utføre eller motta andre ordinanser og velsignelser?

Ordinans eller velsignelse	Hvem som har nøkler
Ordinans eller velsignelse Navngivning og velsignelse av barn	Hvem som har nøkler Biskop
Ordinans eller velsignelse Nadverden	Hvem som har nøkler Biskop
Ordinans eller velsignelse Overdragelse av Det aronske prestedømme og ordinasjon til et embede (for unge menn og menn)	Hvem som har nøkler Biskop
Ordinans eller velsignelse Beskikkelse av medlemmer til kall	Hvem som har nøkler Se “Oversikt over kall” (30.7)
Ordinans eller velsignelse Innvielse av olje	Hvem som har nøkler Godkjenning ikke nødvendig
Ordinans eller velsignelse Salving av syke	Hvem som har nøkler Godkjenning ikke nødvendig
Ordinans eller velsignelse Velsignelser til trøst og råd, herunder en fars velsignelser	Hvem som har nøkler Godkjenning ikke nødvendig
Ordinans eller velsignelse Innvielse av hjem	Hvem som har nøkler Godkjenning ikke nødvendig
Ordinans eller velsignelse Innvielse av graver	Hvem som har nøkler Prestedømslederen som presiderer over begravelsen
Ordinans eller velsignelse Patriarkalske velsignelser	Hvem som har nøkler Biskop

18.4

Ordinanser for mindreårige barn

Et mindreårig barn kan bare velsignes, døpes, bekreftes, ordineres til et prestedømsembede eller beskikkes til et kall med samtykke fra (1) foreldre som har lovlig rett til å delta i avgjørelsen eller (2) rettslig oppnevnt verge. For spørsmål om juridiske rettigheter til foreldre som ikke har foreldrerett, søker biskopen eller stavspresidenten juridisk rådgivning fra Kirkens juridiske kontor eller fra områdekontoret (se 38.8.26).

Du finner retningslinjer for dåp og bekreftelse av mindreårige barn i 38.2.3.6.

18.5

Ordinanser utført for og av funksjonshemmede

Se 38.2.1.8 og 38.2.1.9.

18.6

Navngivning og velsignelse av barn

“Ethvert medlem av Kristi kirke som har barn, skal ta dem med seg til kirken hvor eldstene skal legge sine hender på dem i Jesu Kristi navn og velsigne dem i hans navn” (Lære og pakter 20:70).

Barn blir vanligvis gitt navn og velsignet på faste- og vitnesbyrdsmøtet i menigheten hvor foreldrene bor. Hvis foreldrene ikke bor sammen, utføres ordinansen vanligvis i menigheten hvor barnet primært skal bo.

Unntak fra det typiske stedet for barnets velsignelse må godkjennes av biskopen. Mulige unntak er velsignelser som ikke skjer på fastesøndag, spesielt i menigheter med mange nyfødte barn, velsignelser i en annen menighet hvor barnets besteforeldre eller mange familiemedlemmer bor, og velsignelser i hjemmet.

18.6.1

Hvem som gir velsignelsen

Ordinansen å navngi og velsigne et barn utføres av bærere av Det melkisedekske prestedømme i samsvar med Lære og pakter 20:70. Prestedømsledere informerer medlemmene om dette før deres barn navngis og velsignes. Ledere skulle gjøre sitt ytterste for å unngå forlegenhet eller krenkelse av enkeltpersoner eller familier.

En person eller familie som ønsker at et barn skal motta et navn og en velsignelse, koordinerer ordinansen med biskopen. Han har prestedømsnøklene til å navngi og velsigne barn i menigheten.

En biskop kan la en far som har Det melkisedekske prestedømme, navngi og velsigne sitt barn selv om faren ikke er fullstendig tempelverdig (se 18.3). Biskoper oppfordrer fedre til å forberede seg til å velsigne sine egne barn.

For å kunne være den som uttaler ordene når et barn velsignes, må en person som befinner seg utenfor sin egen menighet, vise en gyldig tempelanbefaling til den presiderende leder. Alternativt kan han vise en Anbefaling for å kunne utføre en ordinans undertegnet av et medlem av biskopsrådet sitt.

18.6.2

Instruksjoner

Under ledelse av biskopsrådet samles bærere av Det melkisedekske prestedømme i en sirkel for å navngi og velsigne et barn. De legger hendene sine under et spedbarn, eller de legger hendene lett på et eldre barns hode. Den som uttaler ordene, gjør så følgende:

Henvender seg til vår himmelske Fader som i bønn.
Sier at velsignelsen utføres med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.
Gir barnet et navn.
Henvender seg til barnet.
Gir barnet en velsignelse slik Ånden veileder.
Avslutter i Jesu Kristi navn.

18.6.3

Opptegnelse over velsignelse av barn, med attest

Før et barn blir velsignet, bruker en sekretær Leder- og sekretærressurser til å fylle ut en Opptegnelse over barn. Etter velsignelsen oppretter han medlemsopptegnelsen i dette systemet og fyller ut en Attest for velsignelse. Denne attesten undertegnes av biskopen og gis til barnets foreldre eller verger.

Navnet på medlemsopptegnelsen og attesten skulle stemme overens med fødselsattesten, folkeregisteret eller nåværende juridiske navn.

18.7

Dåp

Dåp ved nedsenkning i vann av en som har myndighet, er nødvendig for at en person skal bli medlem av Kirken og motta Den hellige ånd. Alle som søker opphøyelse, må følge Frelserens eksempel ved å motta disse ordinansene. (Se Matteus 3:13–17; Johannes 3:3–7; Apostlenes gjerninger 2:37–38; 2 Nephi 31:5–10.)

18.7.1

Godkjenning av en person som skal bli døpt og bekreftet

18.7.1.1

Barn som er registrerte medlemmer

Biskopen har prestedømsnøklene til å døpe 8 år gamle barn som er registrert i en menighet. Disse barna skulle døpes og bekreftes på eller like etter sin åtteårsdag slik det passer seg best (se Lære og pakter 68:27). Dette er barn som det allerede finnes medlemsopptegnelse for (se 33.6.2). Når de blir 8 år gamle, sørger biskopen for at de får enhver mulighet til å ta imot evangeliet og bli døpt og bekreftet.

Biskopen eller en utpekt rådgiver foretar intervjuer for dåp og bekreftelse av:

|8 år gamle barn som er registrert.
Barn på 8 år som ikke er registrert, men som har minst én forelder eller verge som er medlem.

Instruksjoner for intervjuer finnes i 38.2.3.3. Du finner informasjon om hvordan du fyller ut opptegnelsen om dåp og bekreftelse i 18.8.3.

Biskoper vier spesiell oppmerksomhet til syv år gamle barn i menigheten og påser at deres foreldre, Primærs ledere og lærere og de som har omsorgsansvar for familiene deres, hjelper dem å forberede seg til dåp og bekreftelse. Ledere i eldstenes quorum og Hjelpeforeningen oppfordrer også foreldre til å forberede sine barn til disse ordinansene.

18.7.1.2

Konvertitter

Misjonspresidenten har prestedømsnøklene til å døpe konvertitter i en misjon. Konvertittdåp defineres som dåp av:

Personer som er 9 år og eldre som aldri har blitt døpt og bekreftet.
Barn som er 8 år eller eldre og hvis foreldre (1) ikke er medlemmer eller (2) blir døpt og bekreftet samtidig med barna.

Heltidsmisjonærer intervjuer konvertitter for dåp og bekreftelse. Instruksjoner finnes i 38.2.3.3. Du finner informasjon om hvordan du fyller ut opptegnelsen om dåp og bekreftelse i 18.8.3.

18.7.2

Dåpsmøter

Et dåpsmøte skulle være enkelt, kort og åndelig oppløftende. Det kan omfatte følgende:

Preludium
En kort velkomst fra broren som leder møtet
En åpningssalme og bønn
Ett eller to korte budskap om emner i evangeliet, som dåp og Den hellige ånds gave
Et musikkinnslag
Dåpen
En tid med ærbødighet mens de som deltok i dåpen, skifter til tørre klær (salmer eller Primær-sanger kan spilles eller synges i løpet av denne tiden)
Bekreftelse av 8 år gamle registrerte medlemmer. Bekreftelse av konvertitter hvis biskopen bestemmer det (se 38.2.3.2)
Nye konvertitter bærer vitnesbyrd, hvis ønskelig
En avslutningssalme og bønn
Postludium

Når et dåpsmøte for 8 år gamle barn som er registrert, bare involverer én menighet, planlegger og leder et medlem av biskopsrådet det. Han kan be Primær-ledere hjelpe til med planleggingen.

Når et dåpsmøte for disse barna involverer mer enn én menighet, planlegger og leder et medlem av stavspresidentskapet eller et utpekt høyrådsmedlem det. Han kan be Primær-ledere hjelpe til med planleggingen. Et medlem av biskopsrådet fra hver menighet med et barn som blir døpt, skulle være til stede.

Medlemmer skulle ikke anmode om individuelle tidspunkter til et barns dåp. Heller ikke skulle de foreskrive innholdet i møtet.

Dåpsmøter for konvertitter skulle planlegges så snart de har oppfylt kvalifikasjonene i 38.2.3.3. Dåp av et familiemedlem skulle ikke utsettes til en far kan motta prestedømmet og utføre dåpen selv.

Under ledelse av biskopsrådet planlegger og leder menighetens misjonsleder (hvis en er kalt) eller medlemmet av eldstenes quorumspresidentskap som leder misjonærarbeidet i menigheten, dåpsmøter for konvertitter.

18.7.3

Hvem som utfører ordinansen

Dåpens ordinans utføres av en prest eller bærer av Det melkisedekske prestedømme. Den som utfører en dåp, må godkjennes av biskopen (eller av misjonspresidenten hvis en heltidsmisjonær utfører dåpen).

En biskop kan la en far som er prest eller bærer av Det melkisedekske prestedømme, døpe sitt barn selv om faren ikke er fullstendig tempelverdig (se 18.3). Biskoper oppfordrer fedre til å forberede seg til å døpe sine egne barn.

For å kunne utføre en dåp må en person som befinner seg utenfor sin egen menighet, vise en gyldig tempelanbefaling til den presiderende leder. Alternativt kan han vise en Anbefaling for å kunne utføre en ordinans undertegnet av et medlem av biskopsrådet sitt.

18.7.4

Hvor ordinansen skal utføres

Dåp skulle utføres i et dåpsbasseng hvis et slikt er tilgjengelig. Hvis det ikke finnes et basseng, kan en bruke en trygg vannmasse. Den skulle være stor nok til at både den som utfører ordinansen og den som blir døpt kan stå i den. Vann innvies ikke for dåp.

Hvis et basseng brukes, holdes den av gjennom et utpekt medlem i den ansvarshavende biskopens menighet.

For sikkerhets skyld må en ansvarlig voksen være til stede mens et basseng fylles, og bli værende til det er tømt, rengjort og sikret. Bassenget skulle tømmes umiddelbart etter hvert dåpsmøte. Dørene til bassenget skal være låst når det ikke er i bruk.

18.7.5

Påkledning

En person som utfører en dåp og en person som blir døpt, bruker hvite klær som ikke blir gjennomsiktige når de er våte. En som har mottatt sin begavelse, har tempelkledningen under klærne når han utfører en dåp. Lokale enheter kjøper dåpsklær med budsjettmidler og tar ikke betalt for å bruke dem.

18.7.6

Vitner

To vitner, godkjent av den presiderende leder, fører tilsyn med hver dåp for å påse at den utføres på riktig måte. Døpte medlemmer av Kirken, herunder barn og ungdom, kan være vitner.

En dåp må gjentas hvis ordene ikke uttales nøyaktig slik de er gitt i Lære og pakter 20:73. Den må også gjentas hvis en del av personens kropp, hår eller klær ikke blir helt nedsenket.

18.7.7

Instruksjoner

For å utføre dåpens ordinans gjør en prest eller bærer av Det melkisedekske prestedømme følgende:

Står i vannet sammen med den som skal døpes.
Holder vedkommendes høyre håndledd med venstre hånd (av bekvemmelighets- og sikkerhetshensyn). Vedkommende som blir døpt, holder prestedømsbærerens venstre håndledd med venstre hånd.
Løfter høyre arm opp i rett vinkel.
Uttaler vedkommendes fulle navn og sier: “Med fullmakt fra Jesus Kristus døper jeg deg i Faderens og i Sønnens og i Den hellige ånds navn. Amen” (Lære og pakter 20:73).
Ber vedkommende holde for nesen med høyre hånd (av bekvemmelighetshensyn). Så legger han sin høyre hånd høyt oppe på vedkommendes rygg og senker ham/henne helt under vann, også vedkommendes klær. Nedsenkningen går lettere hvis vedkommende bøyer knærne.
Hjelper vedkommende opp av vannet.

18.7.8

Opptegnelse om dåp

Du finner informasjon om hvordan du registrerer en dåp i 18.8.3.

18.8

Bekreftelse og Den hellige ånds gave

Etter at en person er døpt, blir han eller hun bekreftet som medlem av Kirken og mottar Den hellige ånd ved håndspåleggelse (se Lære og pakter 20:41; Apostlenes gjerninger 19:1–7). Vedkommende blir medlem av Kirken etter at begge disse ordinansene er utført og behørig registrert (se Johannes 3:5; Lære og pakter 33:11; 3 Nephi 27:20).

Biskopen har prestedømsnøklene til å bekrefte 8 år gamle registrerte medlemmer i en menighet. Misjonspresidenten har nøklene til å bekrefte konvertitter i en misjon (du finner en definisjon av konvertittdåp i 18.7.1.2). Biskopen fører imidlertid tilsyn med denne ordinansen for 8 år gamle registrerte barn og for konvertitter.

Åtte år gamle barn blir vanligvis bekreftet den dagen de blir døpt. Konvertitter bekreftes vanligvis på et nadverdsmøte i menigheten hvor de bor, fortrinnsvis søndagen etter at de er døpt. Biskopen kan imidlertid gi unntak for konvertitter som skal bekreftes på dåpsmøtet som forklart i 38.2.3.2. Biskoper skulle følge retningslinjene i 29.2.2.8 når de presenterer nye medlemmer.

18.8.1

Hvem som utfører ordinansen

Bekreftelsens ordinans utføres av bærere av Det melkisedekske prestedømme. Den som uttaler ordene, må godkjennes av biskopen (eller av misjonspresidenten hvis en heltidsmisjonær utfører bekreftelsen).

Bare en bærer av Det melkisedekske prestedømme som er tempelverdig, kan uttale ordene ved en bekreftelse. En biskop kan imidlertid la en far som har Det melkisedekske prestedømme, stå i sirkelen for bekreftelse av sitt barn selv om faren ikke er fullstendig tempelverdig (se 18.3).

Minst ett medlem av biskopsrådet deltar i denne ordinansen. Når misjonæreldster har undervist en konvertitt, inviterer biskopen dem til å delta.

For å kunne være den som uttaler ordene i denne ordinansen, må en person som befinner seg utenfor sin egen menighet, vise en gyldig tempelanbefaling til den presiderende leder. Alternativt kan han vise en Anbefaling for å kunne utføre en ordinans undertegnet av et medlem av biskopsrådet sitt.

18.8.2

Instruksjoner

Under biskopsrådets ledelse kan én eller flere bærere av Det melkisedekske prestedømme delta i en bekreftelse. De legger hendene lett på vedkommendes hode. Den som uttaler ordene, gjør så følgende:

Uttaler vedkommendes fulle navn.
Sier at ordinansen utføres med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.
Bekrefter vedkommende som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
Sier: “Motta Den hellige ånd” (ikke “motta Den hellige ånds gave”).
Gir en velsignelse slik Ånden veileder.
Avslutter i Jesu Kristi navn.

18.8.3

Opptegnelse om og attest for dåp og bekreftelse

Før et barn som er registrert, blir intervjuet for dåp, bruker en sekretær Leder- og sekretærressurser til å fylle ut en Opptegnelse om dåp og bekreftelse. Biskopen eller en utpekt rådgiver foretar intervjuet og undertegner skjemaet. Etter dåpen og bekreftelsen bruker en sekretær dette skjemaet til å oppdatere barnets medlemsopptegnelse i Leder- og sekretærressurser.

Når en heltidsmisjonær intervjuer en konvertitt for dåp, fyller han ut opptegnelsen om dåp og bekreftelse, med unntak av opplysningene om bekreftelsen. Under dåpsmøtet gir misjonærene dette skjemaet til biskopen eller en av hans rådgivere. Etter bekreftelsen fyller biskopen, en rådgiver eller en sekretær ut opplysningene om bekreftelsen og gir misjonærene to kopier av skjemaet. Misjonærene sender ett eksemplar til misjonskontoret slik at en medlemsopptegnelse kan opprettes.

Etter at medlemsopptegnelsen er opprettet, fyller en sekretær ut en “Attest for dåp og bekreftelse”. Denne attesten undertegnes av biskopen og gis til vedkommende.

Navnet på medlemsopptegnelsen og attesten skulle stemme overens med fødselsattesten, folkeregisteret eller nåværende juridiske navn.

18.9

Nadverden

Kirkens medlemmer møtes på sabbatsdagen for å tilbe Gud og ta del i nadverden (se Lære og pakter 20:75; 59:9; Moroni 6:5–6). Under denne ordinansen tar de del i brødet og vannet for å minnes Frelserens offer av sitt kjød og blod og for å fornye sine hellige pakter (se Matteus 26:26–28; Joseph Smiths oversettelse, Markus 14:20–25; Lukas 22:15–20; 3 Nephi 18; Moroni 6:6). Alle skulle være ærbødige under velsignelsen og utdelingen av nadverden.

18.9.1

Godkjenning til å forrette nadverden

Biskopen har prestedømsnøklene til å forrette nadverden i menigheten. Alle som deltar i forberedelse, velsignelse og utdeling av nadverden, må få godkjenning fra ham eller en under hans ledelse.

Hvis medlemmer av menigheten ikke får tatt del i nadverden fordi de oppholder seg på et hjem, et pleiesenter eller sykehus, kan biskopen gi prestedømsbærere myndighet til å forrette nadverden for dem. Han kan godkjenne dette selv om de midlertidig befinner seg utenfor menighetens grenser. Han kan imidlertid ikke godkjenne at nadverden gis til medlemmer utenfor menighetens grenser under andre omstendigheter.

I sjeldne tilfeller vil nadverdsmøtet kanskje ikke bli avholdt på lengre tid. I slike situasjoner kan en biskop bemyndige verdige prestedømsbærere i menigheten til å forberede og forrette nadverden i sitt hjem hver sabbat. Biskoper kan også gi dem myndighet til å forberede og forrette nadverden for medlemmer av menigheten som ikke har prestedømsbærere i sitt hjem.

Når biskopen godkjenner at nadverden forberedes og forrettes utenfor Kirkens standardmøter, gjelder instruksjonene i 18.9.2 om hvem som utfører ordinansen fremdeles.

18.9.2

Hvem som utfører ordinansen

Lærere, prester og bærere av Det melkisedekske prestedømme kan forberede nadverden.
Prester og bærere av Det melkisedekske prestedømme kan velsigne nadverden.
Diakoner, lærere, prester og bærere av Det melkisedekske prestedømme kan dele ut nadverden.

Når det er nok bærere av Det aronske prestedømme, utfører de vanligvis disse pliktene. Når det ikke er nok diakoner til å dele ut nadverden, rådfører diakonenes quorumspresident seg med biskopen om hvem han kan invitere til å hjelpe. Vanligvis ber han lærere og prester om hjelp før han spør eldster og høyprester.

18.9.3

Retningslinjer for nadverden

På grunn av nadverdens hellige natur skulle prestedømsledere forberede seg omhyggelig slik at den foregår ordnet og ærbødig. Nadverdsduker skulle være hvite, rene og strøkne. Nadverdsbrettene skulle være rene. Nadverdsbrett og -begre skulle bestilles i god tid i forveien.

De som forretter nadverden, skulle gjøre det på en verdig måte, vel vitende om at de representerer Herren. Biskopsrådet oppfordrer dem til å grunne på Frelserens forsoning mens de forbereder, velsigner og deler ut nadverden.

De som forretter nadverden, skulle være velstelte og rene. De skulle ikke bruke klær eller smykker som kan avlede fra tilbedelsen og inngåelsen av pakter som er hensikten med nadverden. Hvis biskopen trenger å gi råd til en prestedømsbærer om slike saker, gjør han det med kjærlighet. Han tar også hensyn til vedkommendes modenhet i Kirken.

Utdelingen av nadverden skulle være naturlig og ikke for formell. For eksempel skulle det ikke forlanges bestemte handlinger (som å holde venstre hånd bak ryggen) eller et bestemt utseende (som å kle seg likt).

Forsamlingen synger en nadverdssalme mens brødet brytes. Vokalsoloer eller instrumentalmusikk skulle ikke erstatte denne salmen. Ingen musikk skulle spilles under utdelingen av nadverden eller umiddelbart etter.

Hvis medlemmer har glutenintoleranse, drøfter de med et medlem av biskopsrådet hvilke tilpasninger som skal gjøres til nadverden. Medlemmer kan ta med allergenfritt brød eller en annen brødlignende erstatning, i en forseglet plastpose eller kopp. De gir dette til en prestedømsbærer slik at han kan legge det på et eget brett. Biskopsrådet hjelper dem som deler ut nadverden, å vite hvilke medlemmer det allergenfrie brødet skal deles ut til. Biskopsrådet kan endre prosedyren etter behov.

Selv om nadverden er for medlemmer av Kirken, skulle ingenting gjøres for å hindre andre i å ta del i den.

18.9.4

Instruksjoner

De som forbereder, velsigner eller deler ut nadverden, vasker først hendene med såpe eller annet rengjøringsmiddel.
Lærere, prester eller bærere av Det melkisedekske prestedømme påser at brødbrett med ubrutt brød, vannbrett med begre med rent vann og rene duker er på plass før møtet.
Mens menighetens medlemmer synger en nadverdssalme, reiser de som skal velsigne nadverden seg ærbødig, fjerner duken som dekker brødbrettene, og bryter brødet i passe store biter.
Etter salmen kneler vedkommende som skal velsigne brødet og uttaler nadverdsbønnen for brødet (se Lære og pakter 20:77).
Biskopen påser at nadverdsbønnene uttales tydelig, nøyaktig og med verdighet. Hvis noen gjør en feil i ordlyden og retter seg selv, er det ikke nødvendig med ytterligere rettelse. Hvis vedkommende ikke retter opp i feilen sin, ber biskopen ham vennligst om å gjenta bønnen. Biskopen bruker diskresjon når han ber om at bønnen skal gjentas. Han påser at dette ikke forårsaker unødvendig forlegenhet eller svekker ordinansen. En annen person ved nadverdsbordet kan hjelpe etter behov.
Etter bønnen deler prestedømsbærere ærbødig brødet ut til medlemmene. Den presiderende leder mottar det først, og deretter er det ingen fast rekkefølge. Når et brett er gitt til medlemmene, kan de gi det til hverandre.
Medlemmene tar brødet med høyre hånd når det er mulig.
Når brødet er delt ut til alle medlemmer, vender de som deler ut nadverden tilbake til nadverdsbordet med brettene. De som velsigner nadverden, legger en duk over brødbrettene og avdekker vannbrettene.
Den som skal velsigne vannet, kneler og uttaler nadverdsbønnen for vannet (se Lære og pakter 20:79). Han erstatter ordet vin med vann.
Etter bønnen deler prestedømsbærere ærbødig vannet ut til medlemmene. Den presiderende leder mottar det først, og deretter er det ingen fast rekkefølge.
Når vannet er delt ut til alle medlemmer, vender de som deler ut nadverden tilbake til nadverdsbordet med brettene. De som velsignet nadverden, legger en duk over brettene, og de som velsignet og delte ut nadverden, går ærbødig tilbake til plassene sine.
Etter møtet tar de som forberedte nadverden og rydder opp, bretter dukene og fjerner eventuelt ubrukt brød.

18.10

Overdragelse av prestedømmet og ordinasjon til et embede

Det er to avdelinger i prestedømmet: Det aronske og Det melkisedekske (se 3.3; Lære og pakter 107:1, 6). Når prestedømmet overdras til en person, ordineres han også til et embede i dette prestedømmet. Etter at et av disse prestedømmene er overdratt, trenger en mann bare å bli ordinert til andre embeder i dette prestedømmet.

Stavspresidenten har prestedømsnøklene til overdragelse av Det melkisedekske prestedømme og ordinasjon til embedene eldste og høyprest. Biskopen gir imidlertid vanligvis anbefalinger for disse ordinasjonene.

Biskopen har prestedømsnøklene til overdragelse av Det aronske prestedømme og ordinasjon til embedene diakon, lærer og prest. Verdige brødre ordineres vanligvis til disse embedene i følgende aldre, men ikke tidligere:

Diakon i begynnelsen av det året de fyller 12
Lærer i begynnelsen av det året de fyller 14
Prest i begynnelsen av det året de fyller 16

Instruksjoner for å anbefale en person til ordinasjon og presentere ham for oppholdelse finnes i 38.2.5.1 og 38.2.5.2.

18.10.1

Hvem som utfører ordinansen

Stavspresidenten eller en bærer av Det melkisedekske prestedømme under hans ledelse kan ordinere en mann til embedet eldste. Kun bærere av Det melkisedekske prestedømme kan delta.

Stavspresidenten eller en høyprest under hans ledelse kan ordinere en mann til embedet høyprest. Kun høyprester kan stå i ringen.

En person som ordinerer en mann til et embede i Det melkisedekske prestedømme, skulle være tempelverdig. Stavspresidenten eller en han utpeker, må være til stede.

En prest eller bærer av Det melkisedekske prestedømme kan ordinere en bror til embedet diakon, lærer eller prest. Han må godkjennes av biskopen. Biskopen eller en han utpeker, må være til stede.

For å delta i en ordinasjon til Det aronske prestedømme må man være prest eller bærer av Det melkisedekske prestedømme.

En biskop kan la en far som er prest eller bærer av Det melkisedekske prestedømme, ordinere sin sønn til diakon, lærer eller prest selv om faren ikke er fullstendig tempelverdig (se 18.3). Biskoper oppfordrer fedre til å forberede seg til å ordinere sine egne sønner.

18.10.2

Instruksjoner

For å overdra prestedømmet og ordinere en person til et prestedømsembede legger en eller flere bemyndigede prestedømsbærere hendene lett på vedkommendes hode. Den som uttaler ordene, gjør så følgende:

Kaller vedkommende ved hans fulle navn.
Sier hvilken myndighet han har til å utføre ordinansen (Det aronske eller Det melkisedekske prestedømme).
Overdrar Det aronske eller Det melkisedekske prestedømme, med mindre dette allerede er gjort.
Ordinerer vedkommende til et embede i Det aronske eller Det melkisedekske prestedømme og gir ham dette embedets rettigheter, krefter og myndighet. (Prestedømsnøkler overdras ikke ved overdragelse av prestedømmet eller ordinasjon til et embede, unntatt når en biskop ordineres.)
Gir en velsignelse slik Ånden veileder.
Avslutter i Jesu Kristi navn.

For å ordinere en person til et prestedømsembede etter at vedkommende allerede har fått det aktuelle prestedømmet overdratt, utelater vedkommende som utfører ordinasjonen, trinn 3.

En ordinasjon er en anledning til å gi en velsignelse. Detaljerte råd og instruksjoner om en persons plikter gis før og etter ordinasjonen. De skulle ikke stå i fokus for velsignelsen. Det er ikke nødvendig å holde bønn, bære vitnesbyrd eller gi undervisning når noen blir ordinert.

18.10.3

Opptegnelse og attest for ordinasjon

Før en mann blir intervjuet for å bli ordinert til et embede i Det melkisedekske prestedømme, bruker en sekretær Leder- og sekretærressurser til å fylle ut en Opptegnelse om ordinasjon til Det melkisedekske prestedømme. Stavspresidenten eller en utpekt rådgiver foretar intervjuet og undertegner skjemaet hvis alle verdighetsbetingelser er oppfylt.

Etter ordinasjonen fyller stavspresidenten eller hans utpekte representant ut skjemaet og gir det til en sekretær. Han registrerer ordinasjonen i Leder- og sekretærressurser og fyller ut en ordinasjonsattest. Denne attesten undertegnes av stavspresidenten og gis til vedkommende.

Før en bror blir intervjuet for å bli ordinert til et embede i Det aronske prestedømme, bruker en sekretær Leder- og sekretærressurser til å fylle ut en Opptegnelse om ordinasjon i Det aronske prestedømme. Biskopen eller en utpekt rådgiver foretar intervjuet og undertegner skjemaet hvis alle verdighetsbetingelser er oppfylt.

Etter ordinasjonen fyller biskopen eller en utpekt rådgiver ut skjemaet og gir det til en sekretær. Han registrerer ordinasjonen i Leder- og sekretærressurser og fyller ut en ordinasjonsattest. Denne attesten undertegnes av biskopen og gis til vedkommende.

En persons nåværende juridiske navn skulle brukes på ordinasjonsopptegnelsen og attesten.

18.11

Beskikkelse av medlemmer til å virke i kall

Medlemmer som er kalt og oppholdt til de fleste stillinger i Kirken, skulle beskikkes til å virke i denne stillingen (se 3.4.3.1; Johannes 15:16; Lære og pakter 42:11). Under beskikkelsen gis vedkommende (1) myndighet til å handle i kallet og (2) en velsignelse slik Ånden veileder.

Stavspresidenter, biskoper og quorumspresidenter mottar nøkler til å presidere når de beskikkes (se 3.4.1.1). Ordet nøkler skulle imidlertid ikke brukes når man beskikker medlemmer til andre kall, herunder rådgivere i presidentskaper.

Du finner informasjon om kall, ordinasjon og beskikkelse av biskoper i 30.6.

18.11.1

Hvem som utfører beskikkelsen

En beskikkelse utføres av en bærer av Det melkisedekske prestedømme. Han må få godkjenning fra lederen som har de aktuelle prestedømsnøklene. De som er bemyndiget til å beskikke, er nevnt i “Oversikt over kall” (30.7). En eldste skulle ikke være den som uttaler ordene eller stå i sirkelen når en mann beskikkes til et embede som krever at han er høyprest.

Under ledelse av den presiderende leder kan én eller flere bærere av Det melkisedekske prestedømme delta i en beskikkelse. Presidenter beskikkes før sine rådgivere.

En presiderende leder kan la en mann eller far som har Det melkisedekske prestedømme, stå i sirkelen for beskikkelse av sin hustru eller sine barn selv om han ikke er fullstendig tempelverdig (se 18.3).

18.11.2

Instruksjoner

En eller flere bemyndigede bærere av Det melkisedekske prestedømme legger hendene lett på vedkommendes hode. Den som uttaler ordene, gjør så følgende:

Uttaler vedkommendes fulle navn.
Sier at han handler med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.
Beskikker vedkommende til kallet i staven, menigheten, quorumet eller klassen.
Overdrar nøkler hvis vedkommende skulle motta dem.
Gir en velsignelse slik Ånden veileder.
Avslutter i Jesu Kristi navn.

En beskikkelse er ikke et formelt møte med bønner eller vitnesbyrd. Det er heller ikke tiden for å gi detaljerte instruksjoner. De gis under opplæringen, ikke som en del av velsignelsen.

18.12

Innvielse av olje

Bærere av Det melkisedekske prestedømme må innvie olivenolje før den brukes til å salve syke eller lidende (se Jakobs brev 5:14). Ingen annen olje kan brukes.

Medlemmene skulle ikke innta innviet olje eller smøre den på vonde kroppsdeler.

18.12.1

Hvem som utfører ordinansen

En eller flere bærere av Det melkisedekske prestedømme kan innvie olje. De trenger ikke å få godkjenning fra en prestedømsleder.

18.12.2

Instruksjoner

For å innvie oljen gjør en bærer av Det melkisedekske prestedømme følgende:

Holder en åpen beholder med olivenolje i hånden.
Henvender seg til vår himmelske Fader som i bønn.
Sier at han handler med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.
Innvier oljen (ikke beholderen) og beskikker den til salving og velsignelse av syke og lidende.
Avslutter i Jesu Kristi navn.

1:13

18.13

Salving av syke

Vanligvis skulle salving av syke utføres på anmodning fra vedkommende som mottar velsignelsen, eller på anmodning fra andre som er bekymret, slik at velsignelsen vil være i overensstemmelse med deres tro (se Jakobs brev 5:14; Lære og pakter 24:13–14; 42:43–44, 48–52).

Salving av syke “ved håndspåleggelse” består av to deler: Salving med olje og besegling av salvingen med en velsignelse. Hvis innviet olje ikke er tilgjengelig, kan en velsignelse gis med Det melkisedekske prestedømmes myndighet uten salving.

Hvis en person ber om mer enn én velsignelse for samme sykdom, er ikke en ny salving nødvendig. En prestedømsbærer kan gi en ny velsignelse ved håndspåleggelse og med Det melkisedekske prestedømmes myndighet. En ny salving kan imidlertid også utføres.

Prestedømsbærere som besøker sykehus, skulle ikke søke anledninger til å salve syke.

18.13.1

Hvem som gir velsignelsen

Bare verdige bærere av Det melkisedekske prestedømme kan salve syke eller lidende. De trenger ikke å få godkjenning fra en prestedømsleder. Om mulig forretter en far som har Det melkisedekske prestedømme for syke medlemmer av sin familie.

Normalt salver to eller flere bærere av Det melkisedekske prestedømme syke. Én kan imidlertid utføre både salving og besegling.

18.13.2

Instruksjoner

Salving av syke er en todelt ordinans – salving med olje og besegling av salvingen.

Én bærer av Det melkisedekske prestedømme salver med olje. Han gjør følgende:

Påfører en dråpe innviet olje på vedkommendes hode.
Legger hendene lett på vedkommendes hode og uttaler hans eller hennes fulle navn.
Sier at han handler med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.
Sier at han salver med olje som er innviet for å salve og velsigne syke og lidende.
Avslutter i Jesu Kristi navn.

For å besegle salvingen legger en eller flere bærere av Det melkisedekske prestedømme hendene lett på vedkommendes hode. Den som besegler salvingen, gjør så følgende:

Uttaler vedkommendes fulle navn.
Sier at han besegler salvingen med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.
Gir en velsignelse slik Ånden veileder.
Avslutter i Jesu Kristi navn.

2:4

18.14

Velsignelser til trøst og råd, herunder en fars velsignelser

18.14.1

Hvem som gir velsignelsen

Bærere av Det melkisedekske prestedømme kan gi velsignelser til trøst og råd til familiemedlemmer og andre som ber om dem. Disse velsignelsene gis vanligvis av familiemedlemmer, omsorgsbrødre eller prestedømsledere.

En far som har Det melkisedekske prestedømme kan gi sine barn en fars velsignelse. Disse kan være spesielt nyttige når barn går på skolen, reiser på misjon, gifter seg, reiser i militærtjeneste eller står overfor spesielle utfordringer. Foreldre oppmuntrer sine barn til å be om en fars velsignelse når de trenger det. En fars velsignelser kan spilles inn eller skrives ned til personlig bruk.

En bærer av Det melkisedekske prestedømme trenger ikke å få godkjenning fra en prestedømsleder for å gi en velsignelse til trøst og råd eller en fars velsignelse.

18.14.2

Instruksjoner

For å gi en velsignelse til trøst og råd eller en fars velsignelse legger en eller flere bærere av Det melkisedekske prestedømme hendene lett på vedkommendes hode. Den som uttaler ordene, gjør så følgende:

Uttaler vedkommendes fulle navn.
Sier at velsignelsen utføres med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.
Gir ord til velsignelse, trøst og veiledning slik Ånden veileder.
Avslutter i Jesu Kristi navn.

18.15

Innvielse av hjem

Kirkens medlemmer kan få sitt hjem innviet med Det melkisedekske prestedømmes myndighet. Et hjem trenger ikke være eid eller fritt for gjeld for å bli innviet. I motsetning til Kirkens bygninger blir ikke hjem viet til Herren.

18.15.1

Hvem som utfører innvielsen

Et hjem innvies av en bærer av Det melkisedekske prestedømme. Hvis det ikke finnes en bærer av Det melkisedekske prestedømme i hjemmet:

En familie kan be en nær venn, slektning eller omsorgsbror som har Det melkisedekske prestedømme om å innvie hjemmet. Vedkommende trenger ikke å få godkjenning fra en prestedømsleder.
En familie kan komme sammen og holde en bønn slik Ånden veileder. Bønnen kan omfatte elementene som er nevnt i 18.15.2, nummer 3.

18.15.2

Instruksjoner

For å innvie et hjem gjør en bærer av Det melkisedekske prestedømme følgende:

Henvender seg til vår himmelske Fader som i bønn.
Sier at han handler med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.
Innvier hjemmet som et hellig sted hvor Den hellige ånd kan være, og uttaler andre ord slik Ånden veileder. Han kan for eksempel velsigne hjemmet med at det skal være et sted hvor familiemedlemmene kan tilbe, finne tilflukt fra verden, vokse åndelig og forberede seg til evige familieforhold.
Avslutter i Jesu Kristi navn.

18.16

Innvielse av graver

18.16.1

Hvem som innvier graven

En person som innvier en grav, skulle ha Det melkisedekske prestedømme og være godkjent av prestedømslederen som leder møtet.

Hvis familien foretrekker det, kan det holdes en bønn ved graven istedenfor en innvielsesbønn. Den kan holdes av hvem som helst familien velger.

For å kunne være den som uttaler ordene når en grav innvies, må en person som befinner seg utenfor sin egen menighet, vise en gyldig tempelanbefaling til den prestedømsleder som presiderer over begravelsen. Alternativt kan han vise en Anbefaling for å kunne utføre en ordinans undertegnet av et medlem av biskopsrådet sitt.

18.16.2

Instruksjoner

For å innvie en grav gjør en bærer av Det melkisedekske prestedømme følgende:

Henvender seg til vår himmelske Fader som i bønn.
Sier at han handler med Det melkisedekske prestedømmes myndighet.
Han innvier og helliger gravstedet som hvilested for den avdødes legeme.
Han ber om at gravstedet må være helliget og beskyttet inntil oppstandelsen (hvis det passer seg).
Han ber vår himmelske Fader trøste familien og uttrykker tanker slik Ånden veileder.
Avslutter i Jesu Kristi navn.

Hvis et medlems legeme kremeres, kan den presiderende leder etter eget skjønn vurdere om han vil innvie stedet hvor asken oppbevares. Han tar hensyn til familiens ønsker og lokale skikker og lover. Broren som uttaler ordene, tilpasser instruksjonene for innvielse av en grav.

18.17

Patriarkalske velsignelser

Ethvert verdig, døpt medlem er berettiget til å motta en patriarkalsk velsignelse, som gir inspirert veiledning fra vår himmelske Fader (se 1 Mosebok 48:14; 49; 2 Nephi 4:3–11). Foreldre og ledere i Kirken oppfordrer medlemmene til å forberede seg åndelig til å motta sin patriarkalske velsignelse.

Biskopen eller en utpekt rådgiver intervjuer medlemmer som ønsker å motta en patriarkalsk velsignelse. Hvis medlemmet er verdig, fyller intervjueren ut en anbefaling for patriarkalsk velsignelse. Han sender den gjennom systemet for innsending av patriarkalske velsignelser på ChurchofJesusChrist.org.

18.17.1

Motta en patriarkalsk velsignelse

Etter å ha mottatt en anbefaling, kontakter medlemmet patriarken for å avtale tid for å motta en patriarkalsk velsignelse. På den avtalte dagen skulle medlemmet reise til patriarken med et ydmykt sinn og være kledd i søndagsantrekk. Medlemmene kan faste, men det kreves ikke at de faster.

Enhver patriarkalsk velsignelse er hellig, fortrolig og personlig. Derfor gis den i enerom, med unntak av et begrenset antall familiemedlemmer som kan være til stede.

En person som mottar en patriarkalsk velsignelse, skulle verdsette dens ord, grunne på dem og leve verdig til å motta de lovede velsignelsene i dette liv og i evigheten.

Kirkens medlemmer skulle ikke sammenligne velsignelser og ikke dele dem med andre, unntatt nære familiemedlemmer. Patriarkalske velsignelser skulle ikke leses opp på Kirkens møter eller under andre offentlige sammenkomster.

Hvis en patriarkalsk velsignelse ikke inneholder en angivelse av slektslinje, kan patriarken senere gi et tillegg for å angi slektslinje.

18.17.2

Hvordan få kopier av patriarkalske velsignelser

En person som har mottatt en patriarkalsk velsignelse, skulle ta godt vare på det trykte eksemplaret. Hvis dette eksemplaret blir borte eller ødelagt, kan imidlertid vedkommende be om et nytt. Han eller hun kan be om dette på Patriarchal Blessings på ChurchofJesusChrist.org. Hvis dette ikke er mulig, kontakter vedkommende sin biskop for å få hjelp.

18.17.3

Mer informasjon

Du finner mer informasjon om patriarkalske velsignelser i 38.2.12 og “Patriarkalske velsignelser”.

18.18

Tempelbegavelse og besegling

Du finner informasjon om tempelbegavelsen og beseglingsordinanser i kapittel 27.