2.

Støtte enkeltpersoner og familier i arbeidet med å frelse og opphøye sjeler

2.0

Innledning

Som leder i Jesu Kristi Kirke støtter du enkeltpersoner og familier i å utføre Guds verk med å frelse og opphøye sjeler (se 1.2). Den endelige hensikten med dette arbeidet er å hjelpe alle Guds barn å motta det evige livs velsignelser og en fylde av glede.

Mye av arbeidet med å frelse og opphøye sjeler utføres i og ved hjelp av familien. For alle Kirkens medlemmer er dette arbeidet sentrert i hjemmet. Dette kapittelet vil hjelpe deg å få en forståelse av:

• Familiens rolle i Guds plan.

• Arbeidet med å frelse og opphøye sjeler i hjemmet.

• Forholdet mellom hjemmet og Kirken.

2.1

Familiens rolle i Guds plan

Familien er forordnet av Gud og står sentralt i hans plan. Hver enkelt av oss “er en elsket ånd, sønn eller datter av himmelske foreldre [med] en guddommelig natur og [fremtid]” (“Familien – en erklæring til verden”, ChurchofJesusChrist.org). Vi tilhører deres familie. Vi bodde sammen med dem før vi ble født på jorden.

Som en del av sin plan har vår himmelske Fader opprettet familier på jorden. Han har til hensikt at familier skal gi oss lykke. Familier gir anledninger til å lære, vokse, yte tjeneste, omvende seg og tilgi. De kan hjelpe oss å forberede oss til evig liv.

I dette liv er det mange som har begrensede muligheter til kjærlige familieforhold. Ingen familie slipper unna utfordringer, smerte og sorg. Enkeltpersoner og familier utøver tro på Herren og anstrenger seg for å etterleve de sannheter han har åpenbart om familien. Frelseren har lovet at han vil hjelpe til med å bære byrdene til alle som kommer til ham (se Matteus 11:28–30).

Vår himmelske Faders plan for lykke sikrer at alle hans barn vil få anledning til å ta imot hans evangelium og motta hans største velsignelser (se Lære og pakter 137:7–10). Alle som inngår og holder pakter med Gud, kan oppleve glede og “fred i denne verden og evig liv i den kommende verden” (Lære og pakter 59:23; se også Mosiah 2:41). Guds løfte om evig liv innbefatter evig ekteskap, barn og alle andre velsignelser ved en evig familie.

2.1.1

Evige familier

Evige familier dannes når Kirkens medlemmer inngår pakter når de mottar beseglingsordinanser i tempelet. Velsignelsene ved en evig familie blir realisert når medlemmene holder disse paktene og omvender seg når de kommer til kort. Kirkens ledere hjelper medlemmene å forberede seg til å motta disse ordinansene og overholde sine pakter.

Hver enkelt kan fylle en rekke roller i en evig familie. Alle familieroller er hellige og viktige. Disse rollene kan omfatte mor og far, datter og sønn, søster og bror, tante og onkel og bestemor og bestefar. Å fylle disse rollene i kjærlighet hjelper Guds barn å utvikle seg mot evig liv.

Et annet aspekt ved å opprette evige familier er å utføre ordinanser i tempelet som gjør det mulig for medlemmer å bli beseglet til sine avdøde forfedre.

Med forståelse av Guds plan søker medlemmene velsignelsene ved en evig familie. Dette innbefatter å forberede seg til å bli en verdig, kjærlig ektefelle og forelder.

2.1.2

Ektemann og hustru

Ekteskap mellom en mann og en kvinne er forordnet av Gud (se Lære og pakter 49:15). En ektemann og hustru er ment å utvikle seg sammen mot evig liv (se 1 Korinterbrev 11:11).

Et av kravene for å oppnå evig liv er at en mann og en kvinne inngår den celestiale ekteskapspakt (se Lære og pakter 131:1–4). Et ektepar inngår denne pakten når de mottar beseglingsordinansen for ekteskap i tempelet. Denne pakten er grunnlaget for en evig familie. Når den trofast overholdes, kan ekteskapet deres vare evig. Til syvende og sist kan de bli som Gud (se Lære og pakter 132:19–20).

Gud har befalt en ektemann og hustru å holde seg til hverandre (se 1 Mosebok 2:24; Lære og pakter 42:22). I denne sammenhengen betyr det å holde seg til at man er fullstendig hengiven og trofast mot den andre. Ektepar holder seg til hverandre ved å elske og tjene hverandre.

Å holde seg til innbefatter også fullstendig troskap mellom ektemann og hustru. Fysisk intimitet mellom ektemann og hustru er ment å være noe vakkert og hellig. Det er forordnet av Gud for å bringe barn til verden og for å være et uttrykk for kjærlighet mellom mann og hustru. Mildhet og respekt – ikke egoisme – skulle veilede deres intime forhold.

Gud har befalt at seksuell intimitet skal forbeholdes ekteskap mellom en mann og en kvinne. Å holde seg seksuelt ren før ekteskapet og trofast i ekteskapet hjelper enkeltpersoner å være virkelig lykkelige og unngå åndelig, følelsesmessig og fysisk skade. Foreldre og ledere i Kirken oppfordres til å gjøre alt de kan for å underbygge denne læren (se 38.6.5).

Et ektepar søker å bli ett når det gjelder å stifte familie (se 1 Mosebok 2:24). Å være ett i ekteskapet krever fullstendig partnerskap og ansvarsdeling. Ektemann og hustru er likeverdige i Guds øyne. Den ene skulle ikke dominere den andre. Deres avgjørelser skulle tas i enighet og kjærlighet, med full deltagelse av begge.

Adam og Eva var et eksempel for ektemenn og hustruer. De arbeidet, ba og tilba sammen (se Moses 5:1, 4). De underviste sine barn i evangeliet og sørget sammen over sine prøvelser (se Moses 5:12, 27). De var ett med hverandre og med Gud.

2.1.3

Foreldre og barn

Før Guds barn kan motta “udødelighet og evig liv”, må de motta et jordisk legeme (Moses 1:39). Guds første befaling til Adam og Eva som ektemann og hustru var å få barn (se 1 Mosebok 1:28). Profeter i de siste dager har sagt at “Guds befaling til sine barn om å bli mange og fylle jorden fortsatt står ved makt” (“Familien – en erklæring til verden”; se også Lære og pakter 49:16–17).

Det er et hellig privilegium og ansvar for en mann og hustru å ta seg av de barna de er i stand til å bringe til verden eller adoptere. Adopsjonsforeldre har samme velsignelser og ansvar som biologiske foreldre.

En kjærlig ektemann og hustru sammen gir de beste forutsetninger for å oppdra og styrke barn. Individuelle omstendigheter kan hindre foreldre i å oppdra sine barn sammen. Men Herren vil velsigne dem når de søker hans hjelp og gjør sitt beste for å holde sine pakter med ham.

Foreldre har det avgjørende ansvaret for å hjelpe sine barn å forberede seg til å motta det evige livs velsignelser. De lærer sine barn å elske og tjene Gud og andre (se Matteus 22:36–40). De lærer dem å be til vår himmelske Fader og studere Guds ord (se Alma 37:36–37, 44–46). De hjelper sine barn å forstå læren om tro på Jesus Kristus, omvendelse, dåp og Den hellige ånds gave (se Lære og pakter 68:25). De hjelper dem også å forberede seg til å inngå pakter når de mottar frelsens og opphøyelsens ordinanser.

“[Fedre skal] presidere over sin familie i kjærlighet og rettferdighet, og de er ansvarlige for å sørge for livets nødvendigheter og beskyttelse for sin familie” (“Familien – en erklæring til verden”). Når det ikke finnes en ektemann eller far i hjemmet, presiderer moren over familien.

Å presidere i familien er ansvaret for å lede familiemedlemmene tilbake for å bo i Guds nærhet. Dette gjøres ved å tjene og undervise med mildhet, saktmodighet og ren kjærlighet, ved å følge Jesu Kristi eksempel (se Matteus 20:26–28). Å presidere i familien innbefatter å lede familiemedlemmene i regelmessig bønn, studium av evangeliet og andre former for tilbedelse. Foreldre samarbeider om å ivareta disse ansvarsoppgavene.

“En mor er først og fremst ansvarlig for å ha omsorg for sine barn” (“Familien – en erklæring til verden”). Å ha omsorg for betyr å nære, undervise og støtte ved å følge Frelserens eksempel (se 3 Nephi 10:4). I enhet med sin mann hjelper en mor sin familie å lære evangeliets sannheter og utvikle tro på vår himmelske Fader og Jesus Kristus. Sammen skaper de en kjærlig atmosfære i familien.

“I disse hellige ansvarsoppgaver er fedre og mødre forpliktet til å hjelpe hverandre som likeverdige partnere” (“Familien – en erklæring til verden”). De rådfører seg bønnfullt med hverandre og med Herren. De tar avgjørelser sammen i enhet og kjærlighet, med full deltagelse av begge.

2.2

Arbeidet med å frelse og opphøye sjeler i hjemmet

Det første presidentskap har sagt: “Hjemmet er grunnleggende for en rettferdig livsførsel” (Brev fra Det første presidentskap, 11. feb. 1999). I sine hjem engasjerer enkeltpersoner og familier seg i arbeidet med å frelse og opphøye sjeler. Dette arbeidet består av fire guddommelig forordnede ansvarsoppgaver:

• Å etterleve Jesu Kristi evangelium (se 1.2.1)

• Å ha omsorg for de trengende (se 1.2.2)

• Å innby alle til å motta evangeliet (se 1.2.3)

• Å forene familier for evigheten (se 1.2.4)

For å hjelpe medlemmene å utføre arbeidet med å frelse og opphøye sjeler i hjemmet, oppfordrer Kirkens ledere dem til å skape et hjem hvor Ånden er til stede. De oppfordrer også medlemmene til å holde sabbatsdagen hellig, studere og lære evangeliet hjemme og holde ukentlig hjemmeaften. Ledere legger spesiell vekt på å støtte enkeltpersoner som kanskje mangler hjelp eller oppmuntring fra familiemedlemmer.

2.2.1

Et hjem hvor Ånden er til stede

Kirkens medlemmer oppfordres til å gjøre sitt hjem til et sted for åndelig styrke og glede. De kan innby Herrens ånd i hjemmet ved enkel innsats. Ethvert hjem kan være et “bønnens hus, et fastens hus, et troens hus, et lærdommens hus, et herlighetens hus, et ordens hus, et Guds hus” (Lære og pakter 88:119).

2.2.2

Helligholdelse av sabbaten

Gud har befalt sine barn: “Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig” (2 Mosebok 20:8). Kirkens medlemmer samles på sabbaten for å ta del i nadverden til minne om Jesus Kristus og hans forsoning (se Lære og pakter 59:12). Sabbaten er en tid for læring og undervisning i evangeliet i kirken og hjemme. Medlemmer kan bli styrket på sabbaten når de deltar i aktiviteter som:

• Personlig tilbedelse ved bønn og faste.

• Studium og læring av evangeliet.

• Omsorg og tjeneste til andre.

• Slektshistorie.

• Gledesfylt familietid.

• Andre passende sammenkomster.

2.2.3

Studium og læring av evangeliet i hjemmet

Undervisning og læring i evangeliet er hjemmesentrert og kirkestøttet. Kirkens ledere oppfordrer alle medlemmer til å studere evangeliet hjemme på sabbatsdagen og gjennom hele uken. Studium av evangeliet hjemme styrker enkeltpersoner og familier. Det skaper en dypere omvendelse til vår himmelske Fader og vår Herre Jesus Kristus.

Et studium av Skriftene som skissert i Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier, er det foreslåtte kurset for studium av evangeliet hjemme. Kom, følg med meg tilpasser leksjoner i Primær, Søndagsskolen, Unge kvinner, quorumer i Det aronske prestedømme og Seminar til studiet av evangeliet i hjemmet.

Enkeltpersoner og familier søker inspirasjon når de velger å studere det som best vil dekke deres behov. I tillegg til skriftstedene som er foreslått i Kom, følg med meg, kan de med bønnens hjelp vurdere å studere:

• Mormons bok og annen hellig skrift.

• Generalkonferansebudskap.

• Kirkens tidsskrifter og annet oppbyggende innhold.

2.2.4

Hjemmeaften og andre aktiviteter

Profeter i de siste dager har rådet Kirkens medlemmer til å holde en ukentlig hjemmeaften. Dette er en hellig tid for enkeltpersoner og familier til å lære evangeliet, styrke vitnesbyrd, utvikle samhold og nyte hverandres selskap.

Hjemmeaften er fleksibel i henhold til medlemmenes omstendigheter. Den kan holdes på sabbaten eller andre dager og tider. Den kan omfatte:

• Studium av og undervisning i evangeliet (Kom, følg med meg-materiellet kan brukes etter ønske).

• Tjeneste til andre.

• Å synge eller spille salmer og Primær-sanger (se kapittel 19).

• Støtte til familiemedlemmer i Barn og ungdoms utvikling.

• Et familieråd for å sette seg mål, løse problemer og koordinere timeplaner.

• Fritidsaktiviteter.

Enslige medlemmer og andre kan samles i grupper utenfor de normale sabbatsmøtene for å delta på hjemmeaften og styrke hverandre gjennom studium av evangeliet. Kom, følg med meg kan være en ressurs for dem som ønsker å studere sammen.

Ledere vier spesiell oppmerksomhet til å hjelpe dem som er nye med hensyn til å holde hjemmeaften og studere evangeliet.

I tillegg til hjemmeaften oppfordrer ledere familier til å prioritere tid sammen gjennom hele uken. Dette kan innbefatte å dele måltider, arbeide og utføre tjeneste sammen og å delta på fritidsaktiviteter.

For å gi familier tid til å være sammen, skulle ledere holde mandag kveld fri, uten møter og aktiviteter i Kirken.

Ledere oppfordrer medlemmene til å være konsekvente når det gjelder å holde hjemmeaften og tilbringe tid sammen som familier (se Lære og pakter 64:33).

2.2.5

Støtte til enkeltpersoner

Kirkens ledere hjelper medlemmer som mangler støtte i familien. Medlemmer som kan trenge ytterligere støtte, omfatter:

• Barn, ungdom og voksne hvis familier ikke deltar aktivt på Kirkens møter og aktiviteter.

• Enslige voksne i alle aldre, herunder enslige foreldre, enker og enkemenn.

Ledere hjelper disse medlemmene og deres familie å få anledninger til fellesskap, sunne sosiale opplevelser og åndelig vekst. Ledere oppmuntrer og hjelper dem i deres innsats for å lære og etterleve Jesu Kristi evangelium. Ledere gir dem også anledninger til å utføre tjeneste i Kirken.

2.3

Forholdet mellom hjemmet og Kirken

Arbeidet med å frelse og opphøye sjeler er sentrert i hjemmet og støttet av Kirken. Følgende prinsipper gjelder i forholdet mellom hjemmet og Kirken.

• Ledere og lærere respekterer foreldrenes rolle og hjelper dem. Ledere og lærere etablerer og opprettholder effektiv kommunikasjon med foreldre.

• Ledere prøver å sikre at Kirkens møter, aktiviteter og programmer støtter enkeltpersoner og familier i å utføre arbeidet med å frelse og opphøye sjeler i deres hjem.

• Noen av Kirkens møter er helt nødvendige i hver menighet eller gren. Disse omfatter nadverdsmøtet og klassene og quorumsmøtene som holdes på sabbaten. Mange andre møter, aktiviteter og programmer er ikke helt nødvendige. Ledere organiserer dem etter behov for å dekke enkeltpersoners og familiers behov. Ledere tar hensyn til lokale omstendigheter og ressurser.

• Enkeltpersoner og familier vurderer sine omstendigheter når de tar avgjørelser om å delta i Kirkens programmer som ikke er helt nødvendige.

• Tjeneste og deltagelse i Kirken innebærer en viss grad av offer. Herren vil velsigne medlemmene når de utfører tjeneste og ofrer i hans kirke. Den tid som gis til tjeneste i Kirken, skulle imidlertid ikke svekke medlemmenes evne til å ivareta sine ansvarsoppgaver hjemme, på jobben og andre steder. Ledere og medlemmer skulle ikke overveldes av for mange ansvarsoppgaver i Kirken. Heller ikke skulle de bli bedt om å gjøre overdrevne ofre for å støtte Kirkens programmer eller aktiviteter.

Når medlemmer følger disse prinsippene og Åndens tilskyndelser, vil vår himmelske Fader velsigne deres innsats.