3.

Prestedømsprinsipper

3.0

Innledning

Prestedømmet er Guds myndighet og kraft. Det har alltid eksistert og vil fortsette å eksistere i all evighet (se Alma 13:7–8; Lære og pakter 84:17–18). Gjennom prestedømmet utfører vår himmelske Fader sin gjerning med “å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39). Gud gir myndighet og kraft til sine sønner og døtre på jorden så de kan hjelpe til med å utføre denne gjerningen (se kapittel 1).

3.1

Prestedømmets gjengivelse

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er den eneste organisasjonen på jorden med prestedømsmyndighet. Profeten Joseph Smith mottok Det aronske prestedømme og dets nøkler av døperen Johannes (se Lære og pakter 13:1). Han mottok Det melkisedekske prestedømme og dets nøkler av apostlene Peter, Jakob og Johannes (se Lære og pakter 27:12–13).

I Kirtland tempel viste Moses, Elias og Elijah seg for Joseph Smith og overdro til ham den ytterligere myndighet som var nødvendig for å utføre Guds verk i de siste dager (se Lære og pakter 110:11–16).

• Moses overdro nøklene til Israels innsamling (se Veiledning til Skriftene, “Israel”).

• Elias overdro Abrahams evangelieutdeling. Dette innbefatter gjengivelsen av Abrahams pakt (se Abraham 2:9–11; Veiledning til Skriftene, “Pakten med Abraham”).

• Elijah overdro nøklene til beseglingsmyndigheten (se Veiledning til Skriftene, “Besegle, besegling”). Disse nøklene gir den myndighet som gjør det mulig for ordinanser som utføres på jorden, å være bindende i det neste liv (se Lære og pakter 128:9–10).

Hvert medlem av Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum har alle disse prestedømsnøklene i dag. Bare Kirkens president, som er apostelen med høyest ansiennitet, er bemyndiget til å utøve alle disse nøklene. Disse lederne kaller og bemyndiger andre medlemmer av Kirken til å bruke Guds prestedømsmyndighet og -kraft til å hjelpe til med arbeidet mer å frelse og opphøye sjeler.

Du finner informasjon om prestedømsnøkler i 3.4.1.

3.2

Prestedømmets velsignelser

Ved pakter og prestedømsordinanser gjør Gud store velsignelser tilgjengelige for alle sine barn. Disse velsignelsene omfatter:

• Dåp og medlemskap i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

• Den hellige ånds gave.

• Deltagelse i nadverden.

• Myndighet og kraft til å virke i kall og oppdrag i Kirken.

• Å kunne motta patriarkalske velsignelser og andre prestedømsvelsignelser til helbredelse, trøst og veiledning.

• Å bli begavet med Guds kraft i tempelet.

• Å bli beseglet til sine familiemedlemmer for evigheten.

• Løftet om evig liv.

Guds barn kan motta disse velsignelsene ved prestedømmet og oppleve stor glede når de etterlever Jesu Kristi evangelium.

3.3

Det melkisedekske prestedømme og Det aronske prestedømme

I Kirken har prestedømmet to deler: Det melkisedekske prestedømme og Det aronske prestedømme (se Lære og pakter 107:1).

3.3.1

Det melkisedekske prestedømme

Det melkisedekske prestedømme er “Det hellige prestedømme etter Guds Sønns orden” (Lære og pakter 107:3). Det er den kraft hvorved Guds sønner og døtre kan bli som ham (se Lære og pakter 84:19–21; 132:19–20).

“Det melkisedekske prestedømme har retten til å presidere.” Det har “kraft og myndighet over alle kirkens embeder i alle verdens tidsaldre til å forvalte i åndelige ting” (Lære og pakter 107:8). Ved denne myndigheten leder og administrerer Kirkens ledere hele Kirkens åndelige arbeid (se Lære og pakter 107:18). “Alle andre stillinger eller embeder i kirken utledes av dette prestedømme” (Lære og pakter 107:5).

Kirkens president er den presiderende høyprest over Det melkisedekske prestedømme (se Lære og pakter 107:65–67). Stavspresidenten er den presiderende høyprest i staven (se Lære og pakter 107:8, 10; se også kapittel 5). Biskopen er den presiderende høyprest i menigheten (se Lære og pakter 107:17; se også kapittel 6).

Du finner informasjon om embedene og ansvarsoppgavene i Det melkisedekske prestedømme i 8.1.1.

3.3.2

Det aronske prestedømme

Det aronske prestedømme er “utledet av … Det melkisedekske prestedømme” (Lære og pakter 107:14). Det omfatter nøklene til:

• Englers betjening.

• Omvendelsens evangelium.

• Å forrette i ytre ordinanser, herunder dåp til syndenes forlatelse.

(Se Lære og pakter 13:1; 84:26–27; 107:20.)

Biskopen er president for Det aronske prestedømme i menigheten (se Lære og pakter 107:15).

Du finner informasjon om embedene og ansvarsoppgavene i Det aronske prestedømme i 10.1.3.

3.4

Prestedømsmyndighet

Prestedømsmyndighet er fullmakt til å representere Gud og handle i hans navn. I Kirken utøves all prestedømsmyndighet under ledelse av dem som har prestedømsnøkler.

Verdige mannlige medlemmer av Kirken mottar prestedømsmyndighet ved overdragelse av prestedømmet og ordinasjon til prestedømsembeder. Alle Kirkens medlemmer kan utøve delegert myndighet når de beskikkes eller får i oppdrag å hjelpe til med å utføre Guds verk. Medlemmene er ansvarlige overfor Gud og dem han har utpekt til å presidere, for hvordan de utøver hans myndighet (se 3.4.4).

3.4.1

Prestedømsnøkler

Prestedømsnøkler er myndighet til å lede bruken av prestedømmet på vegne av Guds barn. Bruk av all prestedømsmyndighet i Kirken ledes av dem som har prestedømsnøkler (se Lære og pakter 65:2).

3.4.1.1

De som innehar prestedømsnøkler

Jesus Kristus innehar alle prestedømsnøklene. Under hans ledelse gis prestedømsnøkler til menn til bruk i bestemte kall for å utføre Guds verk, som forklart nedenfor.

Herren har overdratt til hver av sine apostler alle nøkler som henhører til Guds rike på jorden. Den levende apostel som har hatt sitt embede lengst, Kirkens president, er den eneste person på jorden med myndighet til å utøve alle prestedømmets nøkler (se Lære og pakter 81:1–2; 107:64–67, 91–92; 132:7).

Under ledelse av Kirkens president gis prestedømsledere nøkler slik at de kan presidere i sine ansvarsområder. Disse lederne omfatter:

• Stavs- og distriktspresidenter.

• Biskoper og grenspresidenter.

• Presidenter for Det melkisedekske og Det aronske prestedømmes quorumer.

• Tempelpresidenter.

• Misjonspresidenter og presidenter for misjonæropplæringssentre.

• Presidenter for Kirkens historiske steder.

Disse lederne mottar prestedømsnøkler når de beskikkes til sine kall.

Prestedømsnøkler gis ikke til andre, herunder rådgivere til lokale prestedømsledere eller presidenter for Kirkens organisasjoner. Disse lederne får delegert myndighet når de beskikkes og når de mottar oppdrag under ledelse av dem som har prestedømsnøkler. Presidenter for Kirkens organisasjoner presiderer under ledelse av dem som har prestedømsnøkler (se 4.2.4).

3.4.1.2

Orden i Herrens verk

Prestedømsnøkler sikrer at arbeidet med å frelse og opphøye sjeler utføres på en ordnet måte (se Lære og pakter 42:11; 132:8). De som har prestedømsnøkler, leder Herrens verk innenfor sine ansvarsområder. De gjør det i kjærlighet og rettferdighet. Denne presiderende myndighet gjelder bare for de spesifikke ansvarsoppgavene i lederens kall. Når prestedømsledere avløses fra sine kall, har de ikke lenger disse nøklene.

Alle som virker i Kirken, beskikkes eller utpekes under ledelse av en som har prestedømsnøkler. Når medlemmer beskikkes eller får oppdrag, får de myndighet av Gud til å virke i hans verk.

3.4.2

Overdragelse av og ordinasjon i prestedømmet

Under ledelse av dem som har prestedømsnøkler, overdras Det aronske prestedømme og Det melkisedekske prestedømme til verdige mannlige medlemmer av Kirken (se Lære og pakter 84:14–17). Etter at det aktuelle prestedømmet er overdratt, ordineres vedkommende til et embede i dette prestedømmet, for eksempel diakon eller eldste. En prestedømsbærer utøver prestedømmet i henhold til dette embedets rettigheter og plikter (se Lære og pakter 107:99).

Enhver mann i Jesu Kristi Kirke skulle gjøre sitt beste for å være verdig til å motta og bruke Det melkisedekske prestedømme for å kunne utføre tjeneste til andre. Når en mann mottar dette prestedømmet, inngår han en pakt om trofast å utføre sitt prestedømsansvar. Han mottar også en ed eller et løfte fra Gud om evige velsignelser (se Lære og pakter 84:33–44; se også Veiledning til Skriftene, “Prestedømmets ed og pakt”).

Du finner mer informasjon om overdragelse av og ordinasjon i prestedømmet i 8.6.2, 10.6, 18.10 og 38.2.5.

3.4.3

Delegering av prestedømsmyndighet for å kunne utføre tjeneste i Kirken

Prestedømsmyndighet til å utføre tjeneste i Kirken delegeres til medlemmer på følgende måter:

• Ved å beskikke til et kall i Kirken

• Etter oppdrag fra Kirkens presiderende ledere

3.4.3.1

Beskikkelse

Når menn og kvinner beskikkes under ledelse av dem som har prestedømsnøkler, får de myndighet fra Gud til å handle i dette kallet. Når de avløses fra et kall, har de ikke lenger myndigheten som er knyttet til det.

Noen kall er forbundet med prestedømsembeder og -quorumer. For eksempel kan en mann som har Det melkisedekske prestedømme, kalles som eldstenes quorumspresident. Når han beskikkes av stavspresidenten, får han prestedømsnøkler, myndighet og ansvar for å lede arbeidet i eldstenes quorum (se 3.4.1).

Mange andre kall i Kirken er ikke forbundet med prestedømsembeder og -quorumer. Men alle medlemmer av Kirken som beskikkes til å tjene, får guddommelig myndighet og ansvar for å handle i sine kall. For eksempel:

• En kvinne som blir kalt og beskikket av biskopen som Hjelpeforeningens president på menighetsplan, får myndighet til å lede Hjelpeforeningens arbeid i menigheten.

• En mann eller kvinne som blir kalt og beskikket av et medlem av biskopsrådet som Primær-lærer, får myndighet til å undervise Primær-barn i menigheten.

Alle som er kalt og beskikket, virker under ledelse av dem som presiderer over dem (se 3.4.1.2).

Du finner mer informasjon om beskikkelse av medlemmer til kall i Kirken i 18.11.

3.4.3.2

Oppdrag

Kirkens presiderende ledere kan delegere myndighet etter oppdrag. Når menn og kvinner får disse oppdragene, får de myndighet fra Gud til å handle. For eksempel:

• Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum delegerer myndighet til syttier som har fått i oppdrag å administrere områder og presidere på stavskonferanser.

• Misjonspresidenter delegerer myndighet til mannlige og kvinnelige misjonærer som har fått i oppdrag å lede og lære opp andre misjonærer.

• Myndighet delegeres til Kirkens medlemmer som virker som omsorgsbrødre og omsorgssøstre. Dette skjer når de tildeles under biskopens ledelse av eldstenes quorumspresident eller Hjelpeforeningens president.

Myndighet som delegeres etter oppdrag, er begrenset til de konkrete ansvarsoppgavene og oppdragets varighet.

Du finner mer informasjon om oppdrag ved delegering i 4.2.6.

3.4.4

Rettferdig bruk av prestedømsmyndighet

Kirkens ledere og medlemmer bruker overdratt eller delegert prestedømsmyndighet til å velsigne andre.

Denne myndigheten kan bare anvendes i rettferdighet (se Lære og pakter 121:36). Den utøves ved overtalelse, langmodighet, mildhet, saktmodighet, kjærlighet og vennlighet (se Lære og pakter 121:41–42). Ledere rådfører seg med andre i enhetens ånd og søker Herrens vilje gjennom åpenbaring (se Lære og pakter 41:2). Du finner informasjon om rådslagning med andre i 4.2.5.

De som utøver prestedømsmyndighet, tvinger ikke sin vilje på andre. De bruker den ikke til egoistiske formål. Hvis noen bruker den urettferdig, “trekker himlene seg tilbake [og] Herrens Ånd bedrøves” (Lære og pakter 121:37).

Noen kall i Kirken innbefatter ansvar for å presidere. Du finner informasjon om å presidere i Kirken i 4.2.4.

3.5

Prestedømskraft

Prestedømskraft er den kraft hvorved Gud velsigner sine barn. Guds prestedømskraft strømmer til alle Kirkens medlemmer – både kvinner og menn – når de holder paktene de har inngått med ham. Medlemmene inngår disse paktene når de mottar prestedømsordinanser. (Se Lære og pakter 84:19–20.)

Velsignelsene ved prestedømskraft som medlemmene kan motta, omfatter:

• Veiledning for sitt liv.

• Inspirasjon til å vite hvordan de kan hjelpe familiemedlemmer og andre.

• Styrke til å utholde og overvinne utfordringer.

• Åndens gaver for å foredle sine evner.

• Åpenbaring for å vite hvordan de skal utføre arbeidet de er ordinert eller beskikket til, eller har fått i oppdrag å utføre.

• Hjelp og styrke til å bli mer lik Jesus Kristus og vår himmelske Fader.

3.5.1

Pakter

En pakt er et hellig løfte mellom Gud og hans barn. Gud stiller betingelsene for pakten, og hans barn sier seg villige til å adlyde disse betingelsene. Gud lover å velsigne sine barn når de oppfyller pakten.

Medlemmer inngår pakter med Gud når de mottar frelsens og opphøyelsens ordinanser (se 18.1). Alle som holder ut til enden ved å holde sine pakter, vil motta evig liv (se 2 Nephi 31:17–20; Lære og pakter 14:7). Å holde ut til enden innebærer å utøve tro på vår himmelske Fader og Jesus Kristus og omvende seg hver dag.

Foreldre, ledere i Kirken og andre hjelper enkeltpersoner å forberede seg til å inngå pakter når de mottar evangeliets ordinanser. De påser at vedkommende forstår paktene han eller hun vil inngå. Når en person har inngått en pakt, hjelper de ham eller henne å holde den. (Se Mosiah 18:8–11, 23–26.)

3.5.2

Ordinanser

En ordinans er en hellig handling som utføres i kraft av prestedømmet. Ordinanser har alltid vært en del av Jesu Kristi evangelium. De første ordinanser på jorden ble utført i Adams og Evas dager (se 1 Mosebok 1:28; Moses 6:64–65).

I mange ordinanser inngår enkeltpersoner pakter med Gud. Det gjelder for eksempel dåp, nadverden, begavelsen og ekteskapets beseglingsordinans. I andre ordinanser som patriarkalske velsignelser eller velsignelser av syke, inngår ikke enkeltpersoner pakter, men de mottar veiledning og styrke til å holde pakter.

Ordinanser har symbolsk betydning idet de vender enkeltpersoner til vår himmelske Fader og Jesus Kristus. I ordinansene som inneholder pakter, hjelper symbolikken enkeltpersoner å forstå løftene de gir og velsignelsene de mottar ved sin trofasthet.

Hver ordinans lar enkeltpersoner motta rike, åndelige velsignelser. Herren åpenbarte: “I [prestedømmets] ordinanser blir guddommelighetens kraft tilkjennegitt” (Lære og pakter 84:20). Frelsens og opphøyelsens ordinanser er avgjørende for evig liv. Du finner mer informasjon i 18.1.

Levende personer mottar selv frelsens og opphøyelsens ordinanser. Der det er mulig, vender de så tilbake til tempelet for å utføre disse ordinansene stedfortredende for dem som er døde. Du finner mer informasjon om å utføre ordinanser for de døde i kapittel 28.

3.6

Prestedømmet og hjemmet

Alle Kirkens medlemmer som holder sine pakter – kvinner, menn og barn – blir velsignet med Guds prestedømskraft i sitt hjem til å styrke seg selv og sin familie (se 3.5). Denne kraften vil hjelpe medlemmene å utføre Guds frelses- og opphøyelsesverk i sitt eget liv og i sin familie (se 2.2).

Menn som bærer Det melkisedekske prestedømme, kan gi prestedømsvelsignelser til familiemedlemmer for å gi veiledning, helbredelse og trøst. Ved behov kan Kirkens medlemmer også søke disse velsignelsene fra andre familiemedlemmer, omsorgsbrødre eller lokale ledere i Kirken. Du finner mer informasjon om prestedømsvelsignelser i 18.13 og 18.14.

Du finner informasjon om å presidere i familien i 2.1.3.