37.

Spesialiserte staver, menigheter og grener

37.0

Innledning

En stavspresident kan foreslå å opprette spesialiserte staver, menigheter og grener for å betjene medlemmer som forklart i dette kapittelet. Du finner informasjon om hvordan du oppretter spesialiserte enheter i en misjon i 36.3.

En stavspresident starter et nytt forslag på Forslag om grenser og lederskap. Hvis han ikke kan bruke det nettbaserte systemet, kan han laste ned papirskjemaer ved å klikke på koblingen. Bare Det første presidentskap kan godkjenne forslaget.

For støtte i USA og Canada, ring 1 801 240 1007. Utenfor USA og Canada, ring områdekontoret.

37.1

Språkmenigheter og -grener

En stavspresident kan foreslå å opprette en språkmenighet eller -gren for medlemmer av staven (1) som ikke snakker det lokale morsmålet eller (2) som bruker tegnspråk.

En stavspresident kan også foreslå å opprette en språkmenighet eller -gren som omfatter medlemmer fra en eller flere tilstøtende staver. Stavspresidentene planlegger og koordinerer anbefalingen. En av de deltagende stavene vil være ansvarlig for menigheten eller grenen.

Minimumskrav for å opprette en språkmenighet eller -gren i en stav

	Menighet	Gren
Antall medlemmer (aktive og mindre aktive)	Menighet 125	Gren Ikke noe minimum
Antall aktive bærere av Det melkisedekske prestedømme som betaler full tiende og er i stand til å virke i lederstillinger	Menighet 1 for hvert 20. medlem (aktive og mindre aktive). Det må være minst 15.	Gren 4

Språkenheters grenser følger vanligvis grensene til konvensjonelle menigheter, grener og staver.

Barna og ungdommene i en språkenhet kan om ønskelig slå klasser sammen med en konvensjonell enhet (se 29.10).

Se 36.3 for språkgrener i en misjon. Se 36.4.2 for retningslinjer om navngivning av menigheter og grener.

37.1.1

Medlemskap i en språkmenighet eller -gren

• Medlemmene må bo innenfor en språkmenighet eller -grens grenser.

• Medlemmene kan velge å være medlem av språkenheten eller sin konvensjonelle enhet.

• Hver persons medlemsopptegnelse skulle være i den enheten han eller hun deltar i.

37.1.2

Lederskap i en språkmenighet eller -gren

• Generelt kalles biskopen eller grenspresidenten og hans rådgivere blant medlemmer som bor innenfor språkenhetens grenser. Det kan gjøres unntak for ledere som ikke bor innenfor enhetens grenser, hvis de bor innenfor staven som er ansvarlig for den.

• Godkjenning fra Det første presidentskap kreves før man kaller en biskop.

• Vanligvis kalles andre ledere og lærere blant medlemmene av menigheten eller grenen.

37.2

Menigheter og grener for unge enslige voksne i en konvensjonell stav

En stavspresident kan foreslå å opprette en menighet eller gren for unge enslige voksne (for medlemmer i alderen 18–30 år) hvis staven har nok aktive unge enslige voksne som ønsker å delta.

En stavspresident kan også foreslå å opprette en menighet eller gren som omfatter medlemmer fra en eller flere tilstøtende staver. Stavspresidentene planlegger og koordinerer anbefalingen. En av de deltagende stavene vil være ansvarlig for menigheten eller grenen.

En konvensjonell stav med grenser som overlapper grensene i en stav for unge enslige voksne, skulle ikke ha sin egen enhet for unge enslige voksne.

Minimumskrav for å opprette en enhet for unge enslige voksne i en stav

	Menighet	Gren
Antall aktive medlemmer	Menighet 125	Gren 50
Antall aktive bærere av Det melkisedekske prestedømme som betaler full tiende og er i stand til å virke i lederstillinger	Menighet 1 for hvert 20. medlem (aktive og mindre aktive). Det må være minst 15.	Gren 4

En menighet for unge enslige voksne skulle vanligvis ikke ha mer enn 225 aktive medlemmer.

Se 36.4.2 for retningslinjer om navngivning av menigheter og grener.

37.2.1

Medlemskap i en menighet eller gren for unge enslige voksne i en konvensjonell stav

• Medlemmene må være unge enslige voksne (i alderen 18–30 år) som bor innenfor grensene til menigheten eller grenen for unge enslige voksne.

• Unge enslige voksne kan velge å være medlem av enheten for unge enslige voksne eller sin konvensjonelle enhet.

• Hver persons medlemsopptegnelse skulle være i den enheten han eller hun deltar i.

• Hvis stavspresidenten føler at det ville hjelpe en mindre aktiv ung enslig voksen i hans stav, kan han godkjenne å overføre medlemsopptegnelsen fra den konvensjonelle enheten til enheten for unge enslige voksne. Når det mindre aktive medlemmet blir aktivt, kan han eller hun velge å delta i enheten for unge enslige voksne eller den konvensjonelle enheten.

• Unge enslige voksne foreldre (i alderen 18–30 år) som har barn hjemme, forblir i sin konvensjonelle enhet. Foreldrene kan delta på aktivitetene i enheten for unge enslige voksne.

• Medlemmer deltar ikke i en enhet for unge enslige voksne når de gifter seg eller fyller 31 år. Se 37.5 for enslige voksne medlemmer i alderen 31–45 år.

37.2.2

Lederskap i en menighet eller gren for unge enslige voksne i en konvensjonell stav

• Biskopen eller grenspresidenten skulle være en gift mann med moden dømmekraft og erfaring. Godkjenning fra Det første presidentskap kreves før man kaller en biskop.

• Biskopens rådgivere kan være unge eller eldre gifte menn og må være høyprester. Førsterådgiveren er vanligvis en mer erfaren leder. En grenspresident og hans rådgivere kan være høyprester eller eldster.

• Generelt kalles biskopen eller grenspresidenten og hans rådgivere blant medlemmer som bor innenfor grensene til enheten for unge enslige voksne. Det kan gjøres unntak for enheter for unge enslige voksne som betjener universiteter og høyskoler.

• Andre ledere og lærere kalles blant de unge enslige voksne som er medlem av enheten.

37.3

Staver for unge enslige voksne og deres menigheter og grener

Der et stort antall unge enslige voksne bor i ett område, vanligvis i nærheten av universiteter eller høyskoler, kan det organiseres en eller flere staver for unge enslige voksne.

Minimumskrav for å opprette en stav, menighet eller gren for unge enslige voksne

Stav for unge enslige voksne	1500 medlemmer (aktive og mindre aktive) 5 menigheter
Menighet for unge enslige voksne i en stav for unge enslige voksne	125 medlemmer (aktive) 1 aktiv bærer av Det melkisedekske prestedømme som betaler full tiende og er i stand til å virke i en lederstilling for hvert 20. medlem (aktive og mindre aktive). Det må være minst 15.
Gren for unge enslige voksne i en stav for unge enslige voksne	50 medlemmer (aktive) 4 aktive bærere av Det melkisedekske prestedømme som betaler full tiende og er i stand til å virke i lederstillinger

En konvensjonell stav med grenser som overlapper grensene i en stav for unge enslige voksne, skulle ikke ha sin egen enhet for unge enslige voksne.

En enhet for unge enslige voksne i en konvensjonell stav kan bare overføres til en stav for unge enslige voksne når:

• Den grenser til staven for unge enslige voksne.

• Presidentene for begge stavene anbefaler overføringen.

Se 36.4.1 og 36.4.2 for retningslinjer om navngivning av staver og menigheter.

37.3.1

Medlemskap i en stav for unge enslige voksne og dens menigheter eller grener

• Medlemmene må være unge enslige voksne (i alderen 18–30 år) som bor innenfor grensene til menigheten eller grenen for unge enslige voksne.

• Alle aktive og mindre aktive unge enslige voksne innenfor stavens grenser som ikke bor hjemme sammen med sine foreldre, er medlem av staven for unge enslige voksne med mindre de velger å delta i sin konvensjonelle enhet.

• Unge enslige voksne som bor hjemme sammen med sine foreldre, kan velge å være medlem av enheten for unge enslige voksne eller sin konvensjonelle enhet.

• Hver persons medlemsopptegnelse skulle være i den enheten han eller hun deltar i.

• Unge enslige voksne foreldre (i alderen 18–30 år) som har barn hjemme, forblir i sin konvensjonelle enhet. Foreldrene kan delta på aktivitetene i enheten for unge enslige voksne.

• Medlemmer deltar ikke i en enhet for unge enslige voksne når de gifter seg eller fyller 31 år. Se 37.5 for enslige voksne medlemmer (i alderen 31–45 år).

37.3.2

Lederskap i en stav for unge enslige voksne og dens menigheter eller grener

• Stavspresidentskapet, høyrådsmedlemmene, stavspatriarken, biskopsrådene, grenspresidentskapene og Hjelpeforeningens presidentskap på stavsplan skulle være gifte personer med moden dømmekraft og erfaring. Godkjenning fra Det første presidentskap kreves før man kaller en biskop.

• Biskopens eller grenspresidentens rådgivere kan være gifte studenter eller unge eller eldre gifte menn. De kan være høyprester eller eldster. Førsterådgiveren er vanligvis en mer erfaren leder. En grenspresident og hans rådgivere kan være høyprester eller eldster.

• Stavspresidentskapet, høyrådsmedlemmene, stavspatriarken, biskopsrådene, grenspresidentskapene og Hjelpeforeningens presidentskap på stavsplan kan kalles fra et bredere geografisk område enn stavens grenser, slik det fastsettes av områdepresidentskapet. De som gir slike kall, rådfører seg først med vedkommendes stavspresident for å få godkjenning. Du finner retningslinjer i kapittel 30.

• Godkjenning fra De tolvs quorum kreves før man kaller en patriark.

• I menigheter og grener kalles andre ledere og lærere blant de unge enslige voksne som er medlem av enheten.

37.4

Staver og menigheter for gifte studenter

Staver og menigheter for gifte studenter kan opprettes for å betjene gifte studentmedlemmer som bor i nærheten av et universitet eller college.

Minimumskrav for å opprette en stav eller menighet for gifte studenter

Stav for gifte studenter	1500 medlemmer (aktive og mindre aktive) 5 menigheter
Menighet for gifte studenter	125 medlemmer (aktive og mindre aktive) 1 aktiv bærer av Det melkisedekske prestedømme som betaler full tiende og er i stand til å virke i en lederstilling for hvert 20. medlem (aktive og mindre aktive). Det må være minst 15.

Se 36.4.1 og 36.4.2 for retningslinjer om navngivning av staver og menigheter.

37.4.1

Medlemskap i staver og menigheter for gifte studenter

• Medlemmer må være gifte studenter som bor innenfor grensene til menigheten for gifte studenter.

• Gifte studenter kan velge å være medlem av menigheten for gifte studenter eller sin konvensjonelle enhet.

• Medlemsopptegnelsene skulle være i den enheten familien deltar i.

37.4.2

Lederskap i staver og menigheter for gifte studenter

Se 37.3.2, og anvend de samme retningslinjene.

37.5

Menigheter for enslige voksne

Vanligvis betjenes enslige voksne medlemmer (i alderen 31–45 år) best i konvensjonelle enheter. Som et unntak kan en stavspresident foreslå å opprette en menighet for enslige voksne.

En stavspresident kan også foreslå å opprette en menighet for enslige voksne med medlemmer fra en eller flere tilstøtende staver. Stavspresidentene planlegger og koordinerer anbefalingen. En av de deltagende stavene vil være ansvarlig for menigheten.

Minimumskrav for å opprette en menighet for enslige voksne i en stav

Antall medlemmer (aktive og mindre aktive)	125
Antall aktive bærere av Det melkisedekske prestedømme som betaler full tiende og er i stand til å virke i lederstillinger	1 for hvert 20. medlem (aktive og mindre aktive). Det må være minst 15.

Du finner retningslinjer for navngivning av menigheter i 36.4.2.

37.5.1

Medlemskap i en menighet for enslige voksne

• Medlemmene må være enslige voksne (i alderen 31–45 år) som bor innenfor grensene til menigheten for enslige voksne.

• Enslige voksne kan velge å være medlem av menigheten for enslige voksne eller sin konvensjonelle enhet.

• Hver persons medlemsopptegnelse skulle være i den enheten han eller hun deltar i.

• Enslige voksne foreldre (i alderen 31–45 år) som har barn hjemme, forblir i sin konvensjonelle enhet. Foreldrene kan delta på aktivitetene i menigheten for enslige voksne.

• Medlemmer deltar ikke i en menighet for enslige voksne når de gifter seg eller fyller 46 år.

37.5.2

Lederskap i en menighet for enslige voksne

• Biskopen og hans rådgivere skulle være gifte høyprester med moden dømmekraft og erfaring. Godkjenning fra Det første presidentskap kreves før man kaller en biskop.

• Andre ledere og lærere kalles blant de enslige voksne som er medlem av menigheten.

37.6

Menigheter og grener for medlemmer i spesielle omstendigheter

En stavspresident kan foreslå å opprette menigheter eller grener for medlemmer i spesielle omstendigheter, for eksempel de som er på pleiesentre, deltar på behandlingsprogrammer eller sitter i fengsel.

Generelt skulle ledere som kalles til å virke i disse enhetene, bo innenfor staven som er ansvarlig for enheten.

Se 36.3 for informasjon om grener i en misjon for unge enslige voksne eller enslige voksne, medlemmer som ikke snakker det lokale morsmålet, medlemmer som er på pleiesentre, deltar i behandlingsprogrammer eller sitter i fengsel, eller medlemmer i militærtjeneste.

Se 36.4.2 for retningslinjer om navngivning av menigheter og grener.

37.7

Grupper i staver, misjoner og områder

Grupper er små, godkjente forsamlinger av medlemmer der en biskop, grenspresident eller misjonspresident fører tilsyn med dem Stavs- eller misjonspresidenten kan anbefale å opprette en gruppe under følgende omstendigheter:

• Det er vanskelig for dens potensielle medlemmer å reise til en menighet eller gren.

• Et lite antall medlemmer snakker et språk som er forskjellig fra språket i menigheten eller grenen.

• Medlemmer i militærtjeneste betjenes best ved å være i en gruppe (se 38.10).

For å foreslå å opprette en gruppe sender stavs- eller misjonspresidenten en anmodning til områdepresidentskapet. Bare områdepresidentskapet kan godkjenne anmodningen.

En gruppe må ha minst to medlemmer. Én må være en verdig prest i Det aronske prestedømme eller en verdig bærer av Det melkisedekske prestedømme.

I staver utpeker stavspresidenten en biskop eller grenspresident til å organisere og føre tilsyn med gruppen. I misjoner gir misjonspresidenten en grenspresident i oppdrag å organisere og føre tilsyn med den.

Vanligvis kan en gruppe opprettes for å betjene medlemmer som bor i én eller flere enheter i en stav eller et distrikt. Gruppemedlemskap er begrenset til dem som bor innenfor grensene til den/de deltagende enheten/e. Grupper krysser ikke stavs- eller distriktsgrenser.

Stavspresidenten, misjonspresidenten, biskopen eller grenspresidenten kaller en gruppeleder og beskikker ham. Gruppelederen organiserer og leder gruppemøter, som omfatter forrettelse av nadverden.

En gruppeleder har ikke prestedømsnøkler, og han har ikke myndighet til å:

• Motta tiende og offergaver.

• Rådgi medlemmene om alvorlig synd.

• Gi uformelle eller formelle medlemsrestriksjoner.

• Utføre andre plikter som krever prestedømsnøkler.

Grupper bruker som regel Programmet for grunnleggende enheter (se 36.6).

Medlemsopptegnelser på gruppemedlemmer oppbevares i menigheten eller grenen som fører tilsyn med gruppen.

Kirkens hovedkvarter tildeler ikke grupper et enhetsnummer.

Når en gruppe er kvalifisert, kan stavs- eller misjonspresidenten foreslå at den blir en gren.

37.8

Kirkens enheter ved forsvarsanlegg

Instruksjoner for opprettelse av menigheter, grener og soldatgrupper som møtes ved forsvarsanlegg, står i 38.10.4.