38.

Kirkens retningslinjer og forskrifter

38.1

Deltagelse i Kirken

Vår himmelske Fader elsker alle sine barn. “Alle er like for Gud”, og han innbyr alle “til å komme til ham og ta del i hans godhet” (2 Nephi 26:33).

Kirkens ledere og medlemmer blir ofte spurt hvem som kan delta på møter i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, hvem som kan bli medlem av Kirken og hvem som kan komme inn i et tempel.

38.1.1

Tilstedeværelse på Kirkens møter

Frelseren forkynte at hans disipler skulle elske sin neste (se Matteus 22:39). Paulus oppfordret nye konvertitter til “ikke lenger [å være] fremmede og utlendinger, men … de helliges medborgere” (Efeserne 2:19). Frelseren forkynte også at Kirkens medlemmer ikke skulle “vise noen bort fra … offentlige møter som holdes for verden” (Lære og pakter 46:3).

Alle er velkommen til å delta på nadverdsmøtet, andre søndagsmøter og sosiale arrangementer i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Den presiderende embedsmann er ansvarlig for å sørge for at alle som er tilstede, respekterer de hellige omgivelsene.

De som er tilstede, skulle unngå forstyrrelser eller distraksjoner som strider mot tilbedelse eller andre formål med møtet. Alle alders- og adferdskrav på Kirkens forskjellige møter og arrangementer skulle respekteres. Dette krever at man avstår fra åpenbar romantisk adferd og fra påkledning eller personlig pleie som skaper distraksjon. Det utelukker også å komme med politiske uttalelser eller snakke om seksuell legning eller andre personlige egenskaper på en måte som avleder fra møter som fokuserer på Frelseren.

Hvis det forekommer upassende oppførsel, gir biskopen eller stavspresidenten private råd i en kjærlig ånd. Han oppfordrer dem hvis adferd er upassende for anledningen, til å fokusere på å bidra til å opprettholde en hellig stund for alle som er tilstede, med spesiell vekt på å tilbe vår himmelske Fader og Frelseren.

Kirkens møtehus er privat eiendom underlagt Kirkens retningslinjer. Personer som ikke er villige til å følge disse retningslinjene, vil på en respektfull måte bli bedt om ikke å delta på Kirkens møter og arrangementer.

38.1.2

Bli medlem av Kirken

Medlemskap i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er tilgjengelig for dem som “kommer frem med et sønderknust hjerte og en angrende ånd”, “er villige til å påta seg Jesu Kristi navn” og ønsker å inngå og holde hellige dåpspakter (Lære og pakter 20: 37).

Et mindreårig barn som er 8 år eller eldre, kan bli døpt med tillatelse fra sine foreldre som har foreldrerett eller verger med omsorgsrett. Foreldre med foreldrerett eller verger som har omsorgsrett, skulle forstå Kirkens lære som barnet deres vil bli undervist i, og støtte barnet i å inngå og holde dåpspakten.

38.1.3

Tilstedeværelse i tempelet

Templer er hellige steder for tilbedelse hvor avgjørende ordinanser mottas og hellige pakter inngås. For medlemmer av Kirken er templer Guds hus. På grunn av denne helligheten og paktene som inngås, kan bare medlemmer av Kirken med gyldig tempelanbefaling komme inn i tempelet. Medlemmer kan få tempelanbefaling når de trofast holder de nødvendige budene og etterlever Jesu Kristi evangelium.

38.1.4

Ugifte medlemmers deltagelse og velsignelser

Alle medlemmer, selv om de aldri har giftet seg eller er uten familie i Kirken, skulle strekke seg etter det ideal det er å leve i en evig familie. Dette innebærer å forberede seg til å bli beseglet som verdig mann eller hustru og til å bli en kjærlig far eller mor. For noen vil ikke disse velsignelsene bli oppfylt før i neste liv, men det høyeste mål er det samme for alle.

Trofaste medlemmer hvis omstendigheter ikke lar dem motta velsignelsene ved evig ekteskap og å få barn i dette liv, vil motta alle lovede velsignelser i evigheten, så sant de holder de pakter de har inngått med Gud (se Mosiah 2:41).

38.2

Retningslinjer for ordinanser og velsignelser

Instruksjoner for å utføre ordinanser og velsignelser er gitt i følgende publikasjoner:

• Kapittel 18 i denne håndboken

• Veiledning for familien, side 18–25

• Prestedømmets plikter og velsignelser, del B, side 42–47

Fremgangsmåter for tempelordinanser er gitt i kapittel 27 og 28 i denne håndboken.

38.2.1

Generelle fremgangsmåter

38.2.1.1

Utføre eller delta i en ordinans eller velsignelse

For informasjon om hvem som kan utføre eller delta i en ordinans eller velsignelse, se instruksjonene i kapittel 18 for hver ordinans og velsignelse.

38.2.1.2

Oversettelse og tolkning av ordinanser og velsignelser

En presiderende embedsmann kan om nødvendig be en prestedømsbærer om å oversette eller tolke muntlig en ordinans eller velsignelse til et språk som mottageren forstår. Hvis en prestedømsbærer ikke er tilgjengelig, kan en presiderende embedsmann be en dyktig mann eller kvinne om å oversette.

En presiderende embedsmann kan også be en prestedømsbærer om å tolke en ordinans eller velsignelse hvis mottageren er døv eller hørselshemmet. Hvis en prestedømsbærer ikke er tilgjengelig, kan en presiderende embedsmann be en dyktig mann eller kvinne om å tolke.

For informasjon om oversettelse og tegnspråktolkning av patriarkalske velsignelser, se 38.2.12.4 og 38.2.12.5.

38.2.1.3

Opptegnelser om ordinanser

Når en person mottar en frelsende ordinans eller en ordinasjon til prestedømmet, vil en sekretær fra menigheten hvor vedkommendes medlemsopptegnelse befinner seg:

• Innhente informasjon om ordinansen eller ordinasjonen.

• Påse at denne informasjonen registreres på vedkommendes medlemsopptegnelse og på attesten.

Fullstendig datoangivelse for når følgende ordinanser ble utført, påføres en persons medlemsopptegnelse: dåp, bekreftelse, ordinasjoner i prestedømmet, tempelbegavelse, besegling til foreldre og tempelbesegling. For ordinasjoner i Det melkisedekske prestedømme, skulle også navnet på vedkommende som har utført hver ordinasjon, påføres.

38.2.1.4

Utførelse av en ordinans eller velsignelse i en annen menighet

Informasjon om en prestedømsbærer som uttaler ordene når han utfører en ordinans utenfor sin hjemmemenighet, finnes i instruksjonene i kapittel 18 for hver ordinans og velsignelse.

38.2.1.5

Opptak av ordlyd i ordinanser og velsignelser

Det gjøres opptak av patriarkalske velsignelser, og de blir nedskrevet. Nøyaktig ordlyd i andre ordinanser og velsignelser skrives ikke ned, og det gjøres ikke opptak av dem. En familie kan imidlertid gjøre opptak av en fars velsignelser.

38.2.1.6

Fotografering og videoopptak av ordinanser og velsignelser

Ingen skulle fotografere eller gjøre videoopptak av prestedømsordinanser, velsignelser eller dåpsmøter.

38.2.1.7

Ordinanser for adoptivbarn

Etter at en juridisk adopsjon er endelig, kan adopterte barn motta ordinanser med sine adoptivforeldres etternavn. Et eldre barn som er adoptert etter dåpen, døpes ikke på nytt. En sekretær endrer medlemsopptegnelsen slik at den er i overensstemmelse med adopsjonsdokumentet.

For informasjon om besegling av adoptiv- eller fosterbarn, se 38.5.2.4.

38.2.1.8

Ordinanser for personer med intellektuelle funksjonshemninger

Når prestedømsledere og foreldre vurderer om de skal utføre ordinanser for en person med en intellektuell funksjonshemning, tar de med bønnens hjelp hensyn til vedkommendes ønsker og grad av forståelse. Ordinanser skulle ikke holdes tilbake hvis vedkommende er verdig, ønsker å motta dem og viser behørig grad av ansvarsfølelse og tilregnelighet.

Frelsende og opphøyende ordinanser utføres ikke for personer med intellektuelle funksjonshemninger som gjør at de ikke er ansvarlige og er ute av stand til å inngå pakter med Gud. Disse ordinansene utføres heller ikke for barn som dør før de er åtte år gamle. Disse personene er “frelst i himmelens celestiale rike” (Lære og pakter 137:10; se også Moroni 8:8–12).

En biskop rådfører seg med sin stavspresident hvis han har spørsmål om bestemte personer. Stavspresidenten kan om nødvendig rette spørsmål til Det første presidentskaps kontor.

Hvis ledere beslutter at en person skulle motta en ordinans, hjelper de ham/henne å forstå og forberede seg til den.

Informasjon om individuelle ordinanser for personer med intellektuelle funksjonshemninger er gitt som følger:

• Om dåp, se 38.2.3.5.

• Om ordinasjon til prestedømmet, se 38.2.5.4.

• Om patriarkalske velsignelser, se fjerde avsnitt under 38.2.12.1.

• Om tempelordinanser, se 26.3.5.

38.2.1.9

Ordinanser og velsignelser utført av og for personer med fysiske funksjonshemninger

Personer som har fysiske funksjonshemninger som tap av en eller begge armer, lammelse i nedre del av kroppen, lammelse fra halsen og ned, døvhet eller nedsatt hørsel, kan utføre og motta ordinanser og velsignelser. Ledere gjør de nødvendige forberedelser til at slike personer kan medvirke på en måte som deres funksjonshemning tillater. Hvis ledere har spørsmål de ikke kan finne ut av selv, kan stavspresidenten henvise dem til Det første presidentskaps kontor.

Døve eller hørselshemmede personer kan kommunisere på tegnspråk når de utfører eller mottar en ordinans eller velsignelse. En prestedømsleder som fører tilsyn med en ordinans, sørger for at mottageren kan forstå den ved hjelp av en tolk eller andre hjelpemidler (se 38.2.1.2).

38.2.1.10

Fremgangsmåte når en ordinans er ugyldig

Ordinanser som det ikke finnes gyldig opptegnelse om. I forbindelse med føring av opptegnelser, regnes ikke en ordinans som gyldig hvis ikke minst riktig årstall da den ble utført, er påført medlemsopptegnelsen. Hvis datoen mangler eller er feil, kan ordinansen gjøres gyldig ved at medlemmet viser biskopen originalattesten som ble utstedt da ordinansen ble utført. Biskopen ber da en sekretær om å påføre denne opplysningen i medlemsopptegnelsen.

Hvis opplysningen ikke kan finnes i Kirkens opptegnelser, kan biskopen eller sekretæren forsøke å verifisere ordinansen ved å innhente vitneprov fra to vitner. De to vitnene skulle:

• Ha vært 10 år eller eldre da ordinansen ble utført.

• Ha sett eller hørt ordinansen.

• Være registrerte medlemmer av Kirken på det tidspunkt de avgir sitt vitneprov.

• Avgi sitt vitneprov skriftlig og stadfeste enten (1) fullstendig dato da ordinansen ble uført, eller (2) året den ble utført og hvem som utførte den.

• Undertegne sitt skriftlige vitneprov i nærvær av et medlem av biskopsrådet eller en høyere autoritet i Kirken.

Hvis dette vitneprovet innhentes, kan biskopen gi en sekretær myndighet til å påføre eller korrigere datoen i medlemsopptegnelsen. Man kan deretter kvitte seg med det skriftlige vitneprovet.

Hvis ordinansen ikke kan bekreftes ved originalattest, søking i Kirkens opptegnelser eller vitners vitneprov, må den utføres på nytt for å anses som gyldig.

Hvis vedkommende medlem har mottatt andre ordinanser etter en ugyldig ordinans, må de godkjennes av Det første presidentskap for å anses som gyldige. For å søke om slik godkjennelse sender stavspresidenten brev til Det første presidentskaps kontor.

Ordinanser som er mottatt i feil rekkefølge. En ordinans er ugyldig dersom en person mottok den i feil rekkefølge. Et mannlig medlems begavelse er f.eks. ugyldig hvis han mottok den før han mottok Det melkisedekske prestedømme. Det første presidentskap kan imidlertid godkjenne en slik ordinans. For å søke om slik godkjennelse sender stavspresidenten brev til Det første presidentskaps kontor.

Ordinanser utført før den rette alder. En ordinans er ugyldig hvis den ble utført før riktig alder. En dåp er f.eks. ugyldig hvis den ble utført før vedkommende fylte 8 år. Hvis det ikke er mottatt andre ordinanser basert på den ugyldige, skulle denne ordinansen utføres på nytt. Hvis andre ordinanser, som ordinasjon til prestedømmet, er utført på grunnlag av den ugyldige ordinansen, må disse og den ugyldige ordinansen anerkjennes av Det første presidentskap for å være gyldige. For å søke om slik godkjennelse sender stavspresidenten brev til Det første presidentskaps kontor.

Opptegnelse over ordinanser som er utført på nytt. Hvis en ordinans er blitt utført på nytt for å være gyldig, påfører en sekretær den nye ordinansdatoen på medlemsopptegnelsen, selv om den ikke vil stå i riktig datorekkefølge i forhold til andre ordinansdatoer på opptegnelsen.

38.2.2

Navngivning og velsignelse av barn

Følgende retningslinjer gjelder navngivning og velsignelse av barn under spesielle omstendigheter. Se 18.6 for instruksjoner om navngivning og velsignelse av barn.

38.2.2.1

Barn som er født utenfor ekteskap

Barn som er født utenfor ekteskap, kan bli velsignet på et nadverdsmøte, vanligvis et faste- og vitnesbyrdsmøte. Hvis en familie foretrekker det, kan biskopen bemyndige brødre med Det melkisedekske prestedømme til å velsigne barnet i hjemmet, med et medlem av biskopsrådet som presiderer.

38.2.2.2

Spedbarn med livstruende sykdom

Hvis et nyfødt barn har en livstruende sykdom, kan en bærer av Det melkisedekske prestedømme gi barnet et navn og en velsignelse på sykehuset eller i hjemmet uten forutgående godkjenning fra biskopen. Den som gjør dette, underretter omgående biskopen så nødvendige opptegnelser kan føres.

38.2.2.3

Barn med en eller begge foreldre som ikke er medlem

Når en av foreldrene med foreldrerett eller begge, eller verger med omsorgsrett, ikke er medlem av Kirken og ber om at et barn skal velsignes, skulle biskopen innhente muntlig tillatelse fra begge før velsignelsen. Han forklarer at en medlemsopptegnelse vil bli opprettet for barnet etter velsignelsen. Han sier også at:

• Menighetens medlemmer vil kontakte dem med jevne mellomrom.

• Han eller menighetsmisjonærene vil besøke dem og foreslå at barnet blir døpt når han eller hun fyller 8 år.

38.2.3

Dåp og bekreftelse

38.2.3.1

Barn som er registrerte medlemmer

Se 18.7 og 18.8.

38.2.3.2

Konvertitter

Misjonspresidenten har prestedømsnøklene til å døpe konvertitter i en misjon (se definisjonen av konvertitter i 18.7.1). Under hans ledelse gjennomfører en heltidsmisjonær et intervju for dåp og bekreftelse for hver kandidat og godkjenner at ordinansene finner sted. Misjonspresidenten fører også tilsyn med at ordinansene blir registrert av misjonskontoret slik at det kan opprettes en medlemsopptegnelse.

Heltidsmisjonærene samarbeider tett med menighetens misjonsleder (hvis en er kalt) eller medlemmet av eldstenes quorumspresidentskap som leder misjonærarbeidet i menigheten. Under ledelse av biskopsrådet planlegger og leder vedkommende dåpsmøter.

Konvertitter bekreftes vanligvis på et hvilket som helst nadverdsmøte i menigheten hvor de bor, fortrinnsvis søndagen etter dåpen. Biskopen kan unntaksvis godkjenne at en konvertitt bekreftes på dåpsmøtet, for eksempel hvis antall bekreftelser ville ta for mye tid på nadverdsmøtet eller for å dekke den nye konvertittens personlige behov eller familiebehov.

Tidligere medlemmer som gjeninntas ved dåp og bekreftelse etter tilbaketrekning eller fratredelse av medlemskap, regnes ikke som konvertitter. Misjonærer kan ikke intervjue dem for dåp. For informasjon om gjeninntagelse av tidligere medlemmer ved dåp og bekreftelse, se 32.16.

38.2.3.3

Intervju før dåp og bekreftelse

En bemyndiget prestedømsleder eller misjonær intervjuer hver enkelt før dåp og bekreftelse slik det er beskrevet i dette kapittelet.

Åtte år gamle barn. Biskopen eller en utpekt rådgiver foretar intervjuer for dåp og bekreftelse av:

• 8 år gamle barn som er registrert.

• 8 år gamle barn som ikke er registrert, men som har minst én forelder eller verge som er medlem.

Heltidsmisjonærene underviser og intervjuer 8 år gamle barn hvis foreldre ikke er medlem, og barn som vil være 9 år eller eldre når de blir døpt.

Et medlem av biskopsrådet som intervjuer et barn før dåp, sørger for at han eller hun forstår formålet med dåpen. Han forsikrer seg også om at hvert barn forstår dåpspakten og er bestemt på å etterleve den. Ifølge Åndens veiledning kan han stille spørsmål som ligner de to første som stilles i intervjuer før konvertittdåp (se “Intervjuer før konvertittdåp” senere i denne delen). Hvis den som intervjuer stiller andre spørsmål, skulle han huske at barn regnes som syndfrie for Gud frem til de fyller 8 år.

Konvertitter. Heltidsmisjonæren som er distriktsleder, intervjuer vanligvis kandidater til konvertittdåp (som definert i 38.2.3.2). Sonelederen intervjuer hvis vedkommende er blitt undervist av distriktslederen. Misjonærer har myndighet til å foreta disse intervjuene gjennom delegering av myndighet fra misjonspresidenten.

Hver mulige konvertitt skulle ha en samtale med biskopen før dåp og bekreftelse. Biskopen intervjuer imidlertid ikke slike dåpskandidater eller avgjør om de er verdige.

Det kreves godkjenning fra misjonspresidenten før en mulig konvertitt kan døpes og bekreftes hvis vedkommende noen gang har begått en alvorlig forbrytelse, deltatt i abort eller begått synd med en person av samme kjønn. I disse tilfellene foretar misjonspresidenten et inngående intervju og utsteder en Opptegnelse om dåp og bekreftelse hvis han er av den oppfatning at vedkommende har omvendt seg og er verdig.

Om nødvendig kan misjonspresidenten bemyndige en av sine rådgivere til å gjennomføre intervjuet. Hvert intervju må godkjennes hver for seg. Den rådgiver som foretar intervjuet, rapporterer til misjonspresidenten, som så kan godkjenne eller avslå dåpen og bekreftelsen.

Misjonspresidenten må gjennomføre et intervju og få godkjenning fra Det første presidentskap før en mulig konvertitt kan bli døpt og bekreftet, dersom vedkommende:

• Har begått drap (se 38.2.3.13).

• Har vært involvert i praksis av flergifte (se 38.2.3.8).

• Har fullført overgangen til det motsatte kjønnet av det han eller hun hadde ved fødselen (se 38.2.3.14).

• Er idømt en betinget dom eller er prøveløslatt (se 38.2.3.13).

Intervjuer før konvertittdåp. Vedkommende som intervjuer en mulig konvertitt før dåp og bekreftelse, bruker følgende spørsmål, med Åndens veiledning, for å avgjøre hvorvidt kandidaten oppfyller de krav som beskrives i Lære og pakter 20:37 (se også Mosiah 18:8–10; Moroni 6:1–4). Disse spørsmålene bør tilpasses vedkommendes alder og modenhet.

1. Tror du at Gud er vår evige Fader? Tror du at Jesus Kristus er Guds Sønn og verdens Frelser og Forløser?

2. Tror du at Jesu Kristi Kirke er gjenopprettet og at hans evangelium er gjengitt gjennom profeten Joseph Smith? Tror du at [Kirkens nåværende president] er en Guds profet? Hva betyr dette for deg?

3. Hva betyr det for deg å omvende seg? Føler du at du har omvendt deg fra dine tidligere synder?

4. Har du noen gang begått en alvorlig forbrytelse? Hvis du har gjort det, er du nå løslatt på prøve eller sluppet fri på spesielle vilkår? (Hvis vedkommende svarer bekreftende, finner du instruksjoner i 38.2.3.13.) Har du noen gang deltatt i abort? Har du noen gang begått synd med en person av samme kjønn?

5. Du har blitt lært at medlemskap i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige innebærer å etterleve evangeliets normer. Hva forstår du med følgende normer? Er du villig til å etterleve dem?

   1. Kyskhetsloven, som forbyr enhver seksuell forbindelse utenfor et lovlig inngått ekteskap mellom en mann og en kvinne

   2. Tiendeloven

   3. Visdomsordet

   4. Helligholdelse av sabbatsdagen, herunder å ta del i nadverden hver uke og yte tjeneste for andre

6. Når du blir døpt, inngår du en pakt med Gud om at du er villig til å påta deg Kristi navn og holde hans bud hele livet. Er du rede til å inngå denne pakten og anstrenge deg for å være tro mot den?

Etter å ha funnet en kandidat rede til dåp fyller den som foretar intervjuet, ut opptegnelsen om dåp og bekreftelse i henhold til instruksjonene på skjemaet. Etter at en person er bekreftet påser biskopen og menighetssekretæren at informasjonen om bekreftelsen er komplett og korrekt. For mer informasjon om opptegnelsen om dåp og bekreftelse, se 18.8.3.

38.2.3.4

Dåpsmøter og retningslinjer for dåp og bekreftelse

For retningslinjer for dåpsmøter, se 18.7.2.

For retningslinjer for dåp og bekreftelse, se 18.7 og 18.8.

38.2.3.5

Personer som ikke er ansvarlige

Personer som har intellektuelle funksjonshemninger og ikke bevisst kan omvende seg, kan av biskopen anses som ikke ansvarlige. Disse trenger ikke å bli døpt og bekreftet, uansett alder (se 38.2.1.8).

Hvis en person senere viser at han/hun forstår hva omvendelse er og i nødvendig grad viser ansvarsfølelse og ønske, kan han/hun bli døpt og bekreftet. Hvis en person er blitt døpt, men senere blir intellektuelt funksjonshemmet, er dåpen og bekreftelsen likevel gyldig.

For ytterligere retningslinjer, se 38.2.1.8. For informasjon om medlemsopptegnelsene til personer som kanskje ikke er ansvarlige, se 33.6.10.

38.2.3.6

Mindreårige barn

Et mindreårig barn, slik det er definert i lokale lover, kan bare døpes og bekreftes hvis begge følgende betingelser er oppfylt:

1. Tillatelse er gitt av foreldre med foreldrerett eller verger med omsorgsrett. De skulle forstå Kirkens lære som barnet deres vil bli undervist i, og støtte barnet i å inngå dåpspakten. Den som foretar intervjuet før dåp og bekreftelse, skulle be om at denne tillatelsen gis skriftlig hvis han mener det kan forhindre misforståelser.

2. Den som foretar intervjuet, ser tydelige tegn på at barnet forstår dåpspakten og vil gjøre sitt ytterste for å holde den ved å adlyde budene, herunder trofast å være tilstede på Kirkens møter.

38.2.3.7

Barn med foreldre som er skilt

Et barn hvis foreldre er skilt, kan bare bli døpt og bekreftet hvis den av, eller begge, foreldrene som er tilkjent foreldreretten, gir tillatelse til det. Hvis moren har foreldreretten og har giftet seg igjen, og hvis barnet ikke formelt er adoptert, men har tatt stefarens etternavn, kan barnet døpes og bekreftes under det navn det er kjent under. Imidlertid skulle barnets juridiske navn ifølge landets lov eller skikk påføres medlemsopptegnelsen og dåps- og bekreftelsesattesten.

38.2.3.8

Voksne som er involvert i flergifte

En voksen som tidligere har oppmuntret til, forkynt eller vært involvert i flergifte, må først få klarering fra Det første presidentskap før han eller hun kan bli døpt og bekreftet. Misjonspresidenten kan anmode Det første presidentskaps kontor om slik godkjenning. Anmodningen skulle inneholde informasjon om vedkommendes tidligere deltagelse i flergifte og hans eller hennes påfølgende omvendelse og aktuelle familiesituasjon.

38.2.3.9

Gifte personer

En gift person må ha sin ektefelles samtykke for å bli døpt.

38.2.3.10

Personer som har levd i samboerskap

En dåpskandidat som har vært samboer med en person av motsatt kjønn uten å være gift, må enten gifte seg med vedkommende eller slutte å leve sammen med vedkommende før han eller hun kan bli døpt.

38.2.3.11

Personer hvis medlemskap i Kirken er trukket tilbake eller som har fratrådt sitt medlemskap

Personer hvis medlemskap i Kirken er trukket tilbake eller som har fratrådt sitt medlemskap, kan bli gjeninntatt i Kirken ved dåp og bekreftelse. Instruksjoner finnes i 32.16.

38.2.3.12

Personer som har tatt eller deltatt i abort

Se “Konvertitter” i 38.2.3.3.

38.2.3.13

Personer som er dømt for kriminelle handlinger

Personer som er dømt for kriminelle handlinger og søker dåp for første gang eller dåp for å bli gjeninntatt i Kirken, kan ikke bli døpt og bekreftet før de har oppfylt domsbetingelsene for fengselsstraffen. Personer som er dømt for alvorlig straffbare handlinger av umoralsk art, kan ikke bli døpt og bekreftet før de også har oppfylt domsbetingelsene for prøveløslatelsen eller betinget dom (med mindre Det første presidentskap har gjort et unntak). De oppmuntres til å ha et nært samarbeid med lokale prestedømsledere og gjøre alt de kan for å bli verdige til dåp og bekreftelse.

Heltidsmisjonærer skulle ikke undervise innsatte i fengsel.

En person som er dømt for, eller som har tilstått drap, også i fortrolig bekjennelse til en prestedømsleder, kan ikke døpes og bekreftes med mindre Det første presidentskap gir tillatelse. Anmodningen om tillatelse må inneholde alle relevante detaljer vedrørende saken som man kommer frem til under et personlig intervju med misjonspresidenten (hvis vedkommende anmoder om dåp for første gang) eller biskopen eller stavspresidenten (hvis et tidligere medlem søker om gjeninntagelse). Drap, slik ordet brukes her, innbefatter ikke handlinger som er utført i politi- eller militærtjeneste. Abort er ikke definert som drap i dette henseende.

38.2.3.14

Personer som identifiserer seg som transkjønnede

Misjonspresidenter skulle rådføre seg med områdepresidentskapet (se 38.6.21).

En person som vurderer elektivt medisinsk eller kirurgisk inngrep i den hensikt å forsøke å gå over til det motsatte kjønn han eller hun hadde ved fødselen (“kjønnsskifte”), kan ikke bli døpt eller bekreftet.

Dåp og bekreftelse av en person som har gjennomført kjønnsskifte ved elektivt medisinsk eller kirurgisk inngrep, må godkjennes av Det første presidentskap. Misjonspresidenten kan anmode om slik godkjenning hvis han har intervjuet vedkommende og ellers funnet ham eller henne verdig, og kan anbefale dåp. Vedkommende vil imidlertid være hindret i å motta eller utøve prestedømmet, motta eller bruke en tempelanbefaling og motta enkelte kall i Kirken.

38.2.4

Nadverden

Se 18.9.

38.2.5

Overdragelse av prestedømmet og ordinasjon til et embede

38.2.5.1

Embeder i Det melkisedekske prestedømme

Stavspresidentens og biskopens ansvarsområder. Stavspresidenten har prestedømsnøklene til overdragelse av Det melkisedekske prestedømme og ordinasjon til embedene eldste og høyprest. I alminnelighet er det imidlertid biskopen som tar initiativet til å anbefale disse ordinasjonene.

Med godkjenning fra stavspresidentskapet intervjuer biskopen medlemmet i henhold til instruksjonene på Opptegnelse om ordinasjon til Det melkisedekske prestedømme. Før han gjør dette, gjennomgår han nøye vedkommendes medlemsopptegnelse for å kontrollere at den ikke inneholder en anmerkning, en ordinansrestriksjon eller en restriksjon på medlemskapet i Kirken.

Etter at biskopen har intervjuet vedkommende medlem, har stavspresidenten eller en av hans rådgivere et inngående intervju med vedkommende i henhold til instruksjonene på Opptegnelse om ordinasjon til Det melkisedekske prestedømme. Han forvisser seg også om at vedkommende forstår prestedømmets ed og pakt og lover å etterleve den (se Lære og pakter 84:33–44).

Etter intervjuet ber stavspresidenten høyrådet støtte beslutningen om å ordinere vedkommende. Et medlem av stavspresidentskapet fremlegger så vedkommendes navn for oppholdelse på stavskonferansens fellesmøte eller på et stavens prestedømsmøte (se Lære og pakter 20:65, 67). Vedkommende skulle stå mens forsamlingen oppholder ham. Medlemmet av stavspresidentskapet kan si:

“Vi foreslår at [navn] mottar Det melkisedekske prestedømme og ordineres til eldste [eller vi foreslår at (navn) ordineres til høyprest]. De som er enige, kan vise det med oppløftet hånd. [Kort opphold for oppholdelsen.] Hvis noen er imot, kan de vise det. [Kort opphold dersom noen ønsker å stemme imot.]”

Vedkommende som blir oppholdt, skulle delta i oppholdelsen. Hvis flere enn én person presenteres for oppholdelse, kan de vanligvis oppholdes samlet.

Hvis et medlem med godt omdømme stemmer imot, snakker et medlem av stavspresidentskapet med ham eller henne på tomannshånd etter møtet. Embedsmannen avgjør hvorvidt stemmegivningen var basert på kunnskap om at vedkommende er skyldig i adferd som ville gjøre ham uskikket til å bli ordinert til prestedømsembedet.

Noen brødre må kanskje ordineres før de kan fremlegges for oppholdelse på et fellesmøte i staven. I slike tilfeller fremlegges de for oppholdelse på nadverdsmøtet i sin egen menighet. Navnene deres fremlegges så på neste stavens prestedømsmøte for å bekrefte ordinasjonen.

Når de nødvendige intervjuer og godkjenninger er utført, foretas ordinasjonen i henhold til instruksjonene i 18.10.

Eldster. Verdige brødre kan motta Det melkisedekske prestedømme og bli ordinert til eldste når de er 18 år eller eldre. På grunn av individuelle omstendigheter, som en ung manns vitnesbyrd og modenhet, avgangseksamen, ønske om å fortsette sammen med jevnaldrende og studier, kan biskopen avgjøre om en ung mann bør ordineres til eldste kort tid etter sin 18-årsdag eller bli i prestenes quorum litt lenger. Når han skal fatte denne beslutningen, rådfører biskopen seg først med den unge mannen og hans foreldre. Alle verdige menn skulle imidlertid ordineres til eldste før de fyller 19 år eller reiser hjemmefra for å studere, utføre militærtjeneste eller begynne i heltidsarbeid.

Nydøpte menn som er 18 år eller eldre, ordineres til eldste etter at de har virket som prest, utviklet tilstrekkelig forståelse av evangeliet og vist at de er verdige. Det er ikke noe krav om noen bestemt tid en skal ha vært medlem.

Høyprester. Menn ordineres til høyprest når de kalles til et stavspresidentskap, høyråd eller biskopsråd, eller forøvrig anbefales av biskopen og godkjennes av stavspresidenten. Et unntak er at rådgivere til biskoper i menigheter i staver for unge enslige voksne, ikke trenger å ordineres til høyprest (se i 37.3.2). Når slike rådgivere er eldste, er de ikke medlem av høyprestenes quorum.

Bare høyprester kan stå i sirkelen når en mann blir ordinert til en høyprests embede.

38.2.5.2

Embeder i Det aronske prestedømme

Biskopens ansvarsoppgaver. Biskopen har prestedømsnøklene til overdragelse av Det aronske prestedømme og ordinasjon til embedene diakon, lærer og prest. Verdige brødre ordineres vanligvis til disse embedene i følgende aldre, men ikke tidligere:

• Diakon i begynnelsen av det året de fyller 12

• Lærer i begynnelsen av det året de fyller 14

• Prest i begynnelsen av det året de fyller 16

Biskopen eller en utpekt rådgiver intervjuer dem som skal ordineres til diakoner eller lærere for å avgjøre om de er verdige. Biskopen intervjuer dem som skal ordineres til prest. Før han intervjuer en ung mann for ordinasjon til prestedømmet, innhenter et medlem av biskopsrådet tillatelse fra den unge mannens foreldre eller verge.

Hvis et medlem finnes verdig ved et intervju, fyller den som foretar intervjuet ut Opptegnelse om ordinasjon i Det aronske prestedømme. Biskopen eller en av hans rådgivere fremlegger vedkommendes navn for medlemmenes oppholdelse på nadverdsmøtet (se Lære og pakter 20:65). Dette skulle følge samme mønster som ved fremleggelse av menns navn for ordinasjon til Det melkisedekske prestedømme (se 38.2.5.1). Hvis et medlem med godt omdømme stemmer imot, snakker et medlem av biskopsrådet med ham eller henne på tomannshånd etter møtet.

Etter oppholdelsen utføres ordinasjonen av biskopen eller under hans ledelse i henhold til instruksjonene i 18.10.

Unge menn med foreldre som er skilt. En ung mann med foreldre som er skilt, kan kun ordineres til embeder i Det aronske prestedømme hvis de(n) av foreldrene som er tilkjent foreldreretten, gir tillatelse til det. Hvis moren har foreldreretten og har giftet seg på nytt, og hvis den unge mannen ikke er formelt adoptert, men har tatt stefarens etternavn, kan han ordineres i det navnet han er kjent ved. Imidlertid skulle den unge mannens juridiske navn ifølge landets lov eller skikk, påføres ordinasjonsattesten.

De som nylig er blitt døpt og bekreftet. Brødre som nylig har blitt døpt og bekreftet, skulle motta Det aronske prestedømme hvis de er minst 11 år og fyller 12 i løpet av året, og skulle ordineres til det aktuelle embedet kort tid etter bekreftelsen, vanligvis innen en uke. Før de kan motta prestedømmet, må de ha et verdighetsintervju og fremlegges for oppholdelse på et nadverdsmøte. De ordineres vanligvis til følgende embeder når de er i følgende aldre:

• Diakon, fra og med januar det året de fyller 12

• Lærer, fra og med januar det året de fyller 14

• Prest, fra og med januar det året de fyller 16

De som er 19 år eller eldre, regnes også som fremtidige eldster (se 38.2.5.3).

Ettersom brødre som nylig har blitt døpt og bekreftet, må intervjues av biskopen og oppholdes av menighetens medlemmer før de ordineres til et embede i Det aronske prestedømme, ordineres de ikke samme dag som de blir døpt eller bekreftet.

Dåp av familiemedlemmer skulle ikke utsettes for at faren kan motta prestedømmet og døpe dem selv.

38.2.5.3

Fremtidige eldster

En fremtidig eldste er et mannlig medlem av Kirken, 19 år eller eldre, som ikke har Det melkisedekske prestedømme. Gifte brødre som er yngre enn 19 og ikke har Det melkisedekske prestedømme, er også fremtidige eldster.

Biskopen intervjuer fremtidige eldster med jevne mellomrom og har et nært samarbeid med andre prestedømsledere i menigheten for å forberede dem til å motta Det melkisedekske prestedømme. Hvis en fremtidig eldste ikke allerede er prest, skulle han ordineres til prest så snart som han er verdig. Han trenger ikke bli ordinert til diakon eller lærer først. Han kan ordineres til eldste når han har tilegnet seg tilstrekkelig forståelse av evangeliet og vist at han er verdig.

For mer informasjon om fremtidige eldster, se 8.6.

38.2.5.4

Andre omstendigheter

De som ikke har bodd i samme menighet i minst ett år. Hvis et mannlig medlem ikke har bodd i samme menighet sammenhengende i minst ett år, tar biskopen kontakt med vedkommendes tidligere biskop for å bekrefte medlemmets verdighet før han godkjenner ordinasjon til Det aronske prestedømme eller anbefaler at han ordineres til Det melkisedekske prestedømme.

Hvis en person blir ordinert mens han midlertidig bor utenfor hjemmet, og hvis medlemsopptegnelsen hans fortsatt befinner seg i hjemmemenigheten, underretter biskopen i menigheten hvor han ble ordinert hjemmemenighetens biskop, slik at medlemsopptegnelsen kan bli ajourført. Ordinasjonsattesten utstedes i menigheten hvor ordinasjonen blir utført.

De som tilhører menigheter for unge enslige voksne og enslige voksne. Verdige menn som er 18 år og eldre i menigheter for unge enslige voksne og menigheter for enslige voksne, skulle ordineres til eldste. De som ikke er ordinert til eldste, er tilknyttet eldstenes quorum som fremtidige eldster.

Militærpersonell i krigssoner eller isolerte områder. Militærpersonell blir normalt intervjuet og ordinert i den menigheten som har medlemsopptegnelsen. Dette kan imidlertid være umulig å gjennomføre hvis vedkommende er til sjøs i en lengre periode eller tjenestegjør i en krigssone eller et isolert område. I slike tilfeller møter militærpersonellet sin gruppeleder. Hvis gruppelederen mener at militærpersonellet er rede til å bli ordinert, skriver han en anbefaling til den enheten i Kirken som fører tilsyn med soldatgruppen. Denne presiderende embedsmannen kontakter biskopen i militærpersonellets hjemmemenighet for å finne ut om han har noen forbehold når det gjelder verdighet.

Når det gjelder ordinasjon til embeder i Det aronske prestedømme, kan den presiderende embedsmann bemyndige gruppelederen eller en siste dagers hellig feltprest til å intervjue vedkommende og føre tilsyn med ordinasjonen. Når det gjelder ordinasjon til en eldstes embede, kan stavs- eller misjonspresidenten bemyndige en siste dagers hellig feltprest til å intervjue vedkommende og føre tilsyn med ordinasjonen. Alle ordinasjoner skulle fremlegges for oppholdelse eller anerkjennes som forklart i 38.2.5.1 og 38.2.5.2.

Personer med intellektuelle funksjonshemninger. Prestedømsledere avgjør om personer med intellektuelle funksjonshemninger skal motta prestedømmet. Hvis medlemmet bor sammen med sine foreldre, rådfører prestedømslederne seg med dem. For å bli ordinert skulle et intellektuelt utviklingshemmet medlem først utvise en behørig grad av tilregnelighet og forståelse av ansvar. Prestedømsbærere med slike begrensninger skulle få hjelp så de kan delta i den grad det er mulig.

Personer som har blitt gjeninntatt ved dåp og bekreftelse. For instruksjoner om ordinasjon av dem som har blitt gjeninntatt ved dåp og bekreftelse etter tilbaketrekning eller fratredelse av medlemskap, se 32.17.

Medlemmer som identifiserer seg som transkjønnede. Et medlem som har fått elektivt medisinsk eller kirurgisk inngrep i den hensikt å forsøke å gå over til det motsatte kjønnet av det han eller hun hadde ved fødselen (“kjønnsskifte”), eller som sosialt har gått over til det motsatte kjønnet av det han eller hun hadde ved fødselen, kan ikke motta eller utøve prestedømmet. Områdepresidentskaper vil hjelpe lokale ledere å håndtere den enkeltes situasjon på en følsom måte (se 38.6.21).

Et mannlig medlem som opplever kjønnsidentitetetsforstyrrelser, men som ikke gjennomfører medisinsk, kirurgisk eller sosial overgang til det motsatte kjønnet av det han hadde ved fødselen og er verdig, kan motta og utøve prestedømmet.

38.2.6

Beskikkelse av funksjonærer og lærere

Se 18.11.

38.2.7

Innvielse av olje

Se 18.12.

38.2.8

Salving av syke

Se 18.13.

38.2.9

Velsignelser til trøst og råd, herunder en fars velsignelser

Se 18.14.

38.2.10

Innvielse av hjem

Se 18.15.

38.2.11

Innvielse av graver

Se 18.16.

38.2.12

Patriarkalske velsignelser

Informasjon om patriarkalske velsignelser er gitt i følgende avsnitt og i følgende andre kilder:

• del 18.17 og 38.9 i denne håndboken

• Informasjon og forslag for patriarker

• Verdensomspennende opplæringsmøte for ledere: Patriarken

38.2.12.1

Generelle retningslinjer

Ethvert verdig, døpt medlem er berettiget til å motta en patriarkalsk velsignelse som gir inspirert veiledning fra vår himmelske Fader. Foreldre og ledere i Kirken oppfordrer medlemmene til å forberede seg åndelig til å motta sin patriarkalske velsignelse. Biskopen eller en utpekt rådgiver intervjuer medlemmer som ønsker å motta en patriarkalsk velsignelse. Hvis et medlem er verdig, fyller den som intervjuer ut en anbefaling for patriarkalsk velsignelse. Han sender den gjennom systemet for patriarkalske velsignelser på ChurchofJesusChrist.org. Hvis velsignelsen vil bli gitt av en patriark som bor utenfor vedkommendes stav, må et medlem av begge stavspresidentskapene også godkjenne anbefalingen gjennom systemet for patriarkalske velsignelser. En slik tillatelse kan bare gis som forklart i 38.2.12.2.

Den som utsteder en Anbefaling for patriarkalsk velsignelse, forvisser seg om at medlemmet er gammelt nok og tilstrekkelig modent til å forstå meningen med velsignelsen og dens hellige natur. Ideelt sett skulle medlemmet være ungt nok til at mange av livets viktige avgjørelser ennå ligger i fremtiden, men også eldre voksne oppmuntres til å motta sin patriarkalske velsignelse. Prestedømsledere skulle ikke fastsette en minstealder for når et medlem kan motta sin patriarkalske velsignelse.

En ny konvertitt skulle forstå evangeliets grunnleggende lære før han eller hun mottar sin patriarkalske velsignelse.

Hvis et døpt medlem er intellektuelt utviklingshemmet, kan biskopen bare utstede anbefaling hvis han, i samråd med foreldrene, mener at vedkommende har tilstrekkelig forståelse. Medlemmene skulle være klar over at en patriarkalsk velsignelse er for mottageren, ikke foreldrene.

Så sant det er mulig, skulle en misjonær motta sin patriarkalske velsignelse før misjonstjenesten påbegynnes. En misjonær som er bosatt på et opplæringssenter for misjonærer, kan bare motta en patriarkalsk velsignelse når alt det følgende gjelder:

• Misjonæren kommer fra et område hvor ingen patriark kan gi en velsignelse på misjonærens morsmål.

• Misjonæren skal virke i en misjon hvor ingen patriark kan gi en velsignelse på misjonærens morsmål.

• Misjonæren skal vende hjem til et område som ikke har en patriark.

• En patriark i nærheten av opplæringssenteret for misjonærer kan gi en velsignelse på misjonærens morsmål.

Hvis en misjonær kommer til misjonsmarken uten å ha mottatt en patriarkalsk velsignelse, er misjonspresidenten bemyndiget til å intervjue ham eller henne, utstede en anbefaling for patriarkalsk velsignelse og sende den gjennom systemet for patriarkalske velsignelser. Misjonspresidenten påser at misjonæren kan motta velsignelsen på sitt morsmål. Hvis dette ikke er mulig, kan misjonæren måtte vente til han eller hun kommer hjem med å motta en patriarkalsk velsignelse.

38.2.12.2

Patriarkalsk velsignelse til medlemmer utenfor staven

En stavspatriark gir vanligvis patriarkalsk velsignelse bare til medlemmer i sin egen stav. Han kan imidlertid gi velsignelser til medlemmer utenfor staven i følgende tilfeller:

• En patriark kan gi patriarkalsk velsignelse til sine etterkommere i direkte linje (barn, barnebarn og oldebarn) uansett hvor de bor. Et medlem av biskopsrådet gjennomfører et intervju og sender en anbefaling gjennom systemet for patriarkalske velsignelser på ChurchofJesusChrist.org. Hvis mottageren bor i en annen stav enn patriarken, må et medlem av begge stavspresidentskapene godkjenne anbefalingen gjennom systemet for patriarkalske velsignelser.

• Et medlem som bor i en stav som ikke har en fungerende patriark, kan gå til en patriark i en stav i nærheten. Et medlem av biskopsrådet gjennomfører et intervju og sender inn en anbefaling gjennom systemet for patriarkalske velsignelser. Et medlem av begge stavspresidentskapene må godkjenne anbefalingen gjennom systemet.

• Et medlem som bor i et distrikt, kan gå til en patriark i en stav i nærheten. Grenspresidenten gjennomfører et intervju og sender en anbefaling gjennom systemet for patriarkalske velsignelser. Et medlem av misjonspresidentskapet og den aktuelle patriarkens stavspresidentskap må godkjenne anbefalingen gjennom systemet.

• Et medlem som snakker et annet språk enn stavspatriarken, kan reise til en patriark i en nærliggende stav for å motta en velsignelse på sitt eget språk. Et medlem av biskopsrådet gjennomfører et intervju og sender inn en anbefaling gjennom systemet for patriarkalske velsignelser. Et medlem av begge stavspresidentskapene må godkjenne anbefalingen gjennom systemet.

38.2.12.3

Patriarkalsk velsignelse for medlemmer som skal i militærtjeneste

Når et verdig medlem reiser i militærtjeneste, oppfordrer prestedømslederne ham eller henne til å motta sin patriarkalske velsignelse før aktiv tjeneste begynner.

Hvis det ikke er mulig for et medlem å motta en patriarkalsk velsignelse før avreise, kan han eller hun motta den av en patriark nær sitt midlertidige tjenestested. Stavspresidenten for det midlertidige tjenestestedet kontakter et medlem av hjemmemenighetens biskopsråd. Stavspresidenten gjennomfører så et intervju og sender en anbefaling gjennom systemet for patriarkalske velsignelser. Stavspatriarken der medlemmet er stasjonert, gir så den patriarkalske velsignelsen. For å få mer informasjon kontakter stavspresidenten eller en annen presiderende prestedømsleder der medlemmet er stasjonert, De tolv apostlers quorums kontor på [e-mail].

38.2.12.4

Oversettelse av patriarkalske velsignelser

Kirken sørger ikke for tekstoversettelser av patriarkalske velsignelser. Heller ikke oppfordres medlemmene til å oversette patriarkalske velsignelser, siden det er vanskelig å formidle den inspirerte dybden av betydning og følelser i en velsignelse. Hvis et medlem imidlertid ikke forstår patriarkens språk og ønsker å få en velsignelse oversatt til et annet språk etter at den er mottatt, er det hans eller hennes ansvar å finne et pålitelig og verdig medlem av Kirken som kan utføre oversettelsen. Oversetteren skulle velges ut nøye, være dyktig i språket og i stand til å forstå velsignelsens åndelige natur, og at den er konfidensiell. Oversatte kopier av velsignelser arkiveres ikke ved Kirkens hovedkvarter.

En stavspresident kan be om punktskrift av en patriarkalsk velsignelse ved å kontakte De tolv apostlers quorums kontor.

38.2.12.5

Patriarkalsk velsignelse tolket på tegnspråk

Hvis et medlem trenger døvetolking for å forstå velsignelsen mens den blir uttalt, er det hans eller hennes ansvar å finne et pålitelig og verdig medlem av Kirken som kan utføre tolkingen.

38.2.12.6

Ny patriarkalsk velsignelse

I svært sjeldne tilfeller kan et medlem be om en ny patriarkalsk velsignelse. Dette anbefales imidlertid generelt ikke, og anmodningen vil kanskje ikke bli etterkommet. Hvis et verdig medlem har en viktig grunn til en slik anmodning, drøfter han eller hun den med biskopen. Hvis biskopen føler at en ny velsignelse er nødvendig, utsteder han en Anbefaling for patriarkalsk velsignelse og sender den gjennom systemet for patriarkalske velsignelser på ChurchofJesusChrist.org. Stavspresidenten intervjuer så medlemmet og leser den opprinnelige velsignelsen sammen med ham eller henne. Hvis han føler at en ny velsignelse er nødvendig, kontakter stavspresidenten De tolv apostlers quorums kontor.

Hvis anmodningen blir etterkommet, informerer stavspresidenten mottageren og patriarken før han godkjenner anbefalingen i systemet for patriarkalske velsignelser. Stavspresidenten informerer også mottageren om at den opprinnelige velsignelsen vil bli erstattet av den nye velsignelsen. Patriarken kan så gi en ny patriarkalsk velsignelse.

38.2.12.7

Hvordan få kopier av patriarkalske velsignelser

Se 18.17.2.

38.2.13

Oversikt over ordinasjoner

38.2.13.1

Oversikt over ordinasjoner

Embede	Anbefales av	Godkjennes av	Oppholdes av	Intervjues og ordineres av
Embede Patriark	Anbefales av Stavspresidentskap	Godkjennes av De tolvs quorum	Oppholdes av Medlemmene på stavskonferansen eller på stavens prestedømsmøte	Intervjues og ordineres av Et medlem av Det første presidentskap eller De tolv, eller stavspresidenten med skriftlig godkjenning fra De tolvs quorum
Embede Høyprest	Anbefales av Biskop og stavspresidentskap	Godkjennes av Stavspresidentskap og høyråd	Oppholdes av Medlemmer på stavskonferanse eller på stavens prestedømsmøte	Intervjues og ordineres av Intervjues av biskopen og stavspresidenten eller en utpekt rådgiver, ordineres under stavspresidentens ledelse
Embede Eldste	Anbefales av Biskop	Godkjennes av Stavspresidentskap og høyråd	Oppholdes av Medlemmer på stavskonferanse eller på stavens prestedømsmøte	Intervjues og ordineres av Intervjues av biskopen og stavspresidenten eller en utpekt rådgiver, ordineres under stavspresidentens ledelse
Embede Biskop	Anbefales av Stavspresidentskapet	Godkjennes av Det første presidentskap og De tolvs quorum	Oppholdes av Menighetens medlemmer på nadverdsmøtet	Intervjues og ordineres av En generalautoritet eller områdesytti, eller stavspresidenten med skriftlig godkjenning fra Det første presidentskap
Embede Prest	Anbefales av Biskop	Godkjennes av Biskopsråd	Oppholdes av Menighetens medlemmer på nadverdsmøtet	Intervjues og ordineres av Intervjues av biskopen, ordineres under biskopens ledelse
Embede Lærer eller diakon	Anbefales av Biskop	Godkjennes av Biskopsråd	Oppholdes av Menighetens medlemmer på nadverdsmøtet	Intervjues og ordineres av Intervjues av biskopen eller en utpekt rådgiver, ordineres under biskopens ledelse

38.3

Borgerlig vielse

Kirkens ledere oppmuntrer medlemmene til å gjøre seg kvalifisert til tempelekteskap og å bli viet og beseglet i et tempel. Der tempelvielse ikke er juridisk anerkjent, kan ledere utføre borgerlige vielser som etterfølges av tempelbesegling. Denne prosessen kan også følges når en tempelvielse vil føre til at foreldre eller nærmeste familiemedlemmer føler seg utestengt.

Denne delen gir instruksjoner til ledere om å utføre borgerlige vielser. En borgerlig vielse er gyldig så lenge et ektepar lever. Den varer ikke utover jordelivet.

Borgerlige vielser skulle utføres i samsvar med lovene på det sted vielsen finner sted.

Borgerlige vielser og religiøse seremonier i tilknytning til disse skulle ikke foretas på sabbaten eller på uvanlige tidspunkter.

En biskop skulle rådføre seg med sin stavspresident hvis han har spørsmål om borgerlige vielser som ikke besvares i denne delen. Stavspresidenten kan rette spørsmål til Det første presidentskaps kontor.

38.3.1

Hvem som kan utføre en borgerlig vielse

Når lokale lover tillater det, kan følgende ledere i Kirken som for tiden virker i sitt kall, utføre en borgerlig vielsesseremoni: stavspresident, misjonspresident, distriktspresident, biskop eller grenspresident.

Siste dagers hellige feltprester i aktiv militærtjeneste kan utføre borgerlige vielser uten forhåndsgodkjenning. Feltprester som tjenestegjør ved reserveenheter eller i Heimevernet, trenger forhåndsgodkjenning fra Kirkens avdeling for militære relasjoner og feltpresttjenester for å utføre en borgerlige vielse.

Ikke-militære feltprester som virker ved sykehus, hospiceorganisasjoner, omsorgssentre, fengsler, grensepatruljer eller politi eller brannvesen, trenger forhåndsgodkjenning fra Kirkens avdeling for militære relasjoner og feltpresttjenester for å utføre en borgerlige vielse.

Pensjonerte feltprester har ikke myndighet til å utføre borgerlige vielser i egenskap av feltprest.

De som utfører vielser i sitt kall som leder i Kirken eller godkjent feltprest, skulle bruke retningslinjene i denne delen og følge alle juridiske krav.

Siste dagers hellige feltprester regnes ikke som presiderende ledere i Kirken med mindre de virker som stavspresident, biskop eller grenspresident. Når en feltprest som ikke er en presiderende leder i Kirken, utfører en borgerlig vielse, fungerer han eller hun som representant for den regjering eller sivile organisasjon han eller hun tjenestegjør for. Dermed endres ordlyden i den borgerlige vielsesseremonien litt for disse feltprestene (se 38.3.6).

Kirkens ledere og siste dagers hellige feltprester skal ikke bruke sin kirkelige myndighet til å utføre vielser av to personer med samme kjønn.

Kirkens ledere og feltprester som utfører borgerlige vielser for medlemmer av Kirken, skulle gi menighets- eller grenssekretæren nødvendig informasjon om vielsen. Sekretæren vil deretter oppdatere medlemsopptegnelsene.

En leder eller feltprest i Kirken som utfører borgerlige vielser i kraft av sitt embede i Kirken, får ikke ta imot noen godtgjørelse.

38.3.2

Borgerlig vielse av medlemmer fra andre enheter

Kirkens embedsmenn kan ikke vie medlemmer av Kirken når ingen av partene i ekteskapet tilhører den enheten de presiderer over. Et unntak er gjort for siste dagers hellige feltprester. Eventuelle andre unntak må godkjennes av Det første presidentskap i hvert enkelt tilfelle.

38.3.3

Borgerlig vielse av ikke-medlemmer

Bemyndigede ledere i Kirken kan vie ikke-medlemmer, uten spesiell godkjenning.

38.3.4

Hvor borgerlige vielser kan utføres

Borgerlige vielser utføres fortrinnsvis i et familiemedlems hjem eller i en kirkebygning. Vielser i en kirkebygning kan finne sted i kirkesalen, fest- og aktivitetssalen eller et annet egnet rom. Hvis vielsen vil bli utført av en prestedømsleder, men ikke i et hjem eller en kirkebygning, godkjenner prestedømslederen stedet etter samråd med paret. Se 35.4.22 for fremgangsmåter for bruk av Kirkens bygninger til bryllup.

38.3.5

Borgerlige vielser som må utføres av offentlig vigselsmann eller på et offentlig sted

I noen områder kreves det at en vielse utføres av en offentlig vigselsmann. Noen krever at seremonien skal utføres i en offentlig bygning eller på et annet offentlig sted. I slike tilfeller kan en bemyndiget prestedømsleder lede en kort, religiøs sammenkomst etter den borgerlige vielsen, hvor han gir råd til paret og Kirkens anerkjennelse av ekteskapet. Når ekteparet skal besegles i tempelet, følger beseglingen den borgerlige vielsen så snart det er praktisk mulig.

38.3.6

Borgerlig vielsesseremoni

En borgerlig vielse som utføres av en leder i Kirken, skulle være enkel og verdig. Det skulle for eksempel ikke være noen ekstravaganse i dekorasjonene eller fremgangsmåtene. Når en vielsesseremoni holdes i en kirkebygning, er det ikke passende med en bryllupsmarsj. Videoopptakere og kameraer kan ikke brukes hvis seremonien utføres i kirkesalen (se 35.4.15).

Før en leder i Kirken foretar en borgerlig vielse, kan han forklare for paret ekteskapsløftenes hellige natur og tilføye andre råd slik Ånden tilskynder til.

Når en leder i Kirken skal foreta en borgerlig vielse, henvender han seg til paret og sier: “Rekk hverandre høyre hånd.” Så sier han: “[Brudgommens fulle navn og brudens fulle navn], dere har tatt hverandre i høyre hånd som et tegn på de løfter dere nå skal gi i Guds og disse vitners nærvær.” (Paret kan velge eller oppnevne vitnene.)

Lederen henvender seg så til brudgommen og spør: “[Brudgommens fulle navn], tar du [brudens fulle navn] til din lovlig ekteviede hustru, og gir du av egen fri vilje og etter eget fritt valg et løfte som hennes livsledsager og lovlig ekteviede mann om at du vil holde deg til henne og ingen annen, at du vil overholde alle lover, ansvarsoppgaver og forpliktelser som hører med til den hellige ektestand, og at du vil elske, ære og verne om henne så lenge dere begge lever?”

Brudgommen svarer: “Ja.”

Deretter henvender lederen seg til bruden og spør: “[Brudens fulle navn], tar du [brudgommens fulle navn] til din lovlig ekteviede mann, og gir du av egen fri vilje og etter eget fritt valg et løfte som hans livsledsager og lovlig ekteviede hustru om at du vil holde deg til ham og ingen annen, at du vil overholde alle lover, ansvarsoppgaver og forpliktelser som hører med til den hellige ektestand, og at du vil elske, ære og verne om ham så lenge dere begge lever?”

Bruden svarer: “Ja.”

Deretter henvender lederen seg til dem begge og sier: “I kraft av den juridiske myndighet som er gitt meg som eldste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, erklærer jeg dere, [brudgommens navn] og [brudens navn], for mann og hustru, rettmessig og lovlig viet for den tid dere lever her på jorden.”

[Alternativ ordlyd for en feltprest som ikke virker som presiderende leder i Kirken: “I kraft av den juridiske myndighet som er gitt meg som feltprest i [grenen av militær eller sivil organisasjon], erklærer jeg dere, [brudgommens navn] og [brudens navn], for mann og hustru, rettmessig og lovlig viet for den tid dere lever her på jorden.”]

“Må Gud velsigne deres ekteskap så dere kan glede dere over deres etterkommere og et langt og lykkelig liv sammen, og må han velsigne dere så dere vil helligholde de løfter dere har gitt. Jeg nedkaller disse velsignelser over dere i den Herre Jesu Kristi navn. Amen.”

Oppfordringen om å kysse hverandre som mann og hustru er valgfri, basert på ekteparets kulturelle normer.

38.4

Utstedelse av tempelanbefalinger under spesielle omstendigheter

En biskop skulle rådføre seg med sin stavspresident hvis han har spørsmål om utstedelse av tempelanbefalinger som ikke besvares i denne delen. Stavspresidenten kan rette spørsmål til Det første presidentskaps kontor.

38.4.1

Medlemmer som har blitt gjeninntatt ved dåp og bekreftelse etter tilbaketrekning eller fratredelse av medlemskap i Kirken

Medlemmer som ikke tidligere har mottatt sin begavelse. Etter dåp og bekreftelse kan disse medlemmene få utstedt anbefaling for begrenset bruk for å utføre dåp og bekreftelser for de døde, som forklart i 26.4.2 – vanligvis innen en uke etter at de ble bekreftet. Brødre må ordineres til et embede i prestedømmet før de kan få utstedt anbefaling for begrenset bruk.

Disse medlemmene kan ikke få utstedt anbefaling for å motta sin egen begavelse før et helt år etter at de ble gjeninntatt i Kirken ved dåp og bekreftelse.

Medlemmer som tidligere har mottatt sin begavelse. Disse medlemmene kan ikke få utstedt anbefaling, heller ikke anbefaling for begrenset bruk, før deres tempelvelsignelser er gjengitt ved ordinansen gjengivelse av velsignelser (se 32.17.2).

38.4.2

Medlemmer som har begått en alvorlig synd

Et medlem som har begått en alvorlig synd, kan ikke motta tempelanbefaling før han eller hun har omvendt seg. Ventetiden mellom synden og utstedelse av anbefaling overlates til biskopens skjønn. Den skulle være tilstrekkelig lang til å fastslå at vedkommende virkelig har omvendt seg.

38.4.3

Medlemmer som identifiserer seg som transkjønnede

Et medlem som har fått selvvalgt medisinsk eller kirurgisk inngrep i den hensikt å forsøke å gå over til det motsatte kjønnet av det han eller hun hadde ved fødselen (“kjønnsskifte”), eller som sosialt har gått over til det motsatte kjønnet av det han eller hun hadde ved fødselen, kan ikke få tempelanbefaling. Områdepresidentskaper vil hjelpe lokale ledere å håndtere den enkeltes situasjon på en følsom måte (se 38.6.21).

Et medlem som ikke utfører medisinsk, kirurgisk eller sosial overgang til det motsatte kjønn og er verdig, kan motta tempelanbefaling og tempelordinanser.

38.4.4

Medlemmer med nære slektninger som tilhører en apostatgruppe

Medlemmer får tempelanbefaling basert på sin egen verdighet. Noen medlemmer har foreldre eller andre nære slektninger som tilhører apostatgrupper. Slike tilknytninger til nære slektninger påvirker ikke et medlems tempelverdighet. For å få utstedt tempelanbefaling må imidlertid disse medlemmene bekrefte at de ikke er enige i apostatgruppers læresetninger.

38.5

Fremgangsmåter for besegling

Beseglingsordinansene omfatter pakter som kan binde familier sammen for evigheten. Disse ordinansene innbefatter (1) besegling av mann og hustru og (2) besegling av barn til foreldre.

Medlemmer som har bekymringer rundt beseglingsordinansens evige natur og deres tilhørende familie- og ektefellerelasjon, kan finne fred i vissheten om at vår himmelske Fader er kjærlig og rettferdig. Trofaste barn som er beseglet til foreldre eller født i pakten, beholder velsignelsen ved evige foreldre. Dette er tilfelle selv om deres foreldre opphever sin besegling av ekteskapet, får sitt medlemskap i Kirken trukket tilbake eller fratrer sitt medlemskap.

Medlemmer som er skilt, men som fremdeles er beseglet til den tidligere ektefellen, blir ofte urolige ved tanken på denne beseglingen. Beseglingen vil ikke være obligatorisk i livet etter døden for hverken en mann eller en kvinne. Hvis tempelpakter blir brutt og ingen omvendelse finner sted, blir beseglingen mellom mann og hustru opphevet. De som holder sine pakter, vil imidlertid beholde de individuelle velsignelsene som følger med beseglingen. Dette er tilfelle selv om ektefellen har brutt paktene eller trukket seg ut av ekteskapet.

Når en oppheving av beseglingen er godkjent av Det første presidentskap, er ikke lenger individuelle velsignelser knyttet til beseglingen i kraft. Prestedømsledere gir råd til medlemmer som ønsker å oppheve en besegling, for å hjelpe dem å forstå disse prinsippene. Prestedømsledere skulle imidlertid respektere medlemmets handlefrihet i disse avgjørelsene.

En biskop skulle rådføre seg med sin stavspresident hvis han har spørsmål om fremgangsmåtene for besegling som ikke besvares i denne delen. Stavspresidenter tar kontakt med Det første presidentskaps kontor eller tempelet i sitt tempeldistrikt for å få veiledning i spesielle tilfeller når det gjelder beseglinger som ikke omfattes av disse instruksjonene.

38.5.1

Besegling av en mann og en kvinne

38.5.1.1

Besegling av levende medlemmer etter borgerlig vielse

En mann og en kvinne som ble viet utenfor tempelet og har vært medlem av Kirken i ett år, kan bli beseglet i tempelet når de er forberedt og verdige til tempelanbefaling. De trenger ikke å vente i et år etter en borgerlig vielse og kan bli beseglet så snart omstendighetene tillater det.

Når prestedømsledere utsteder anbefalinger for et ektepar som skal besegles, påser de at ekteskapet er juridisk gyldig.

38.5.1.2

Besegling av levende medlemmer etter skilsmisse

Kvinner. En kvinne som er i live, kan besegles til bare én mann. Hvis hun er beseglet til en mann og senere skiller seg fra ham, må hun motta oppheving av beseglingen fra Det første presidentskap før hun kan besegles til en annen mann mens hun lever (se 38.5.1.4).

En nålevende kvinne som for tiden ikke er gift, kan besegles til en avdød ektemann, selv om de ble skilt i jordelivet. En nålevende kvinne som for tiden er gift, kan ikke besegles til en avdød ektemann uten godkjenning fra Det første presidentskap.

Menn. Hvis en mann og en hustru er beseglet og senere skilt, må mannen motta beseglingsklarering fra Det første presidentskap før en annen kvinne kan besegles til ham (se 38.5.1.4). En beseglingsklarering er påkrevet selv om (1) den tidligere beseglingen er opphevet eller (2) den fraskilte hustruen nå er død.

En beseglingsklarering er nødvendig hvis en mann skilles fra den kvinnen som sist ble beseglet til ham. Hvis for eksempel en mann fikk beseglingsklarering for å bli beseglet til en ny hustru etter skilsmisse og hans nye hustru dør, ville han ikke trenge beseglingsklarering for å bli beseglet igjen.

38.5.1.3

Besegling av levende medlemmer etter en ektefelles død

Kvinner. Etter at en levende kvinne har blitt beseglet til en mann i tempelet, kan hun ikke bli beseglet igjen med mindre hun mottar oppheving av den første beseglingen.

Menn. Hvis mann og hustru har blitt beseglet og hustruen dør, kan mannen få beseglet en annen hustru til seg dersom hun ikke allerede er beseglet til en annen mann. I så fall trenger ikke mannen en beseglingsklarering fra Det første presidentskap med mindre han var skilt fra sin tidligere hustru før hun døde (se 38.5.1.2 for fremgangsmåter i tilfeller med skilsmisse).

Før en levende ektefelle kan besegles til en avdød ektefelle, må han eller hun motta undertegnet samtykke fra den avdøde ektefellens enke eller enkemann (hvis det finnes en).

38.5.1.4

Søknad om oppheving av besegling eller beseglingsklarering

En kvinne som tidligere har blitt beseglet, må få en oppheving av denne beseglingen fra Det første presidentskap før hun kan bli beseglet til en annen mann mens hun lever. En mann som er skilt fra en kvinne som var beseglet til ham, trenger beseglingsklarering fra Det første presidentskap før en annen kvinne kan besegles til ham (se 38.5.1.2).

Når biskopen og stavspresidenten anbefaler oppheving av besegling eller beseglingsklarering, sender de en søknad til Det første presidentskap via Ressurser for ledere og sekretærer. Ledere som ikke har tilgang til Ressurser for ledere og sekretærer, kan få skjemaet Søknad til Det første presidentskap ved å kontakte Kontoret for konfidensielle opptegnelser ved Kirkens hovedkvarter. Ledere skulle ikke kontakte Det første presidentskaps kontor for å få et eksemplar. Instruksjoner finnes på skjemaet.

Før stavspresidenten sender søknaden, forsikrer han seg om at skilsmissen er endelig. Han forsikrer seg også om at søkeren overholder alle juridiske forpliktelser overfor barn og tidligere ektefelle i forbindelse med skilsmissen.

Hvis et medlem har anmodet om oppheving av besegling eller beseglingsklarering, kan ikke han eller hun gjøre avtale om tempelvielse eller besegling før han eller hun har mottatt brev fra Det første presidentskap med underretning om at opphevingen eller klareringen er innvilget. Vedkommende har med seg dette brevet til tempelet.

38.5.1.5

Fjerning av restriksjon mot tempelbesegling

Hvis en person driver hor mens vedkommende er gift med en han eller hun er beseglet til, kan han eller hun ikke bli beseglet til vedkommende han eller hun har bedrevet hor med uten at beseglingen godkjennes av Kirkens president. Det kan søkes om slik godkjenning først når paret har vært gift i minst fem år. Anmodningen kan sendes sammen med en søknad om annullering eller klarering av besegling.

Et par som ønsker å få fjernet en restriksjon mot besegling, kan be om et intervju med sin biskop og stavspresident. Hvis disse lederne føler at de kan anbefale å fjerne restriksjonen, kan de skrive brev til Det første presidentskap, der de oppsummerer sine anbefalinger og merknader om søkernes tempelverdighet og at deres ekteskap har vært stabilt i minst fem år. Ekteparet skulle også skrive et søknadsbrev til Det første presidentskap. Stavspresidenten sender alle disse brevene til Det første presidentskap.

38.5.1.6

Besegling etter tempelvielse kun for tid

Par som vies kun for tid i et tempel, blir vanligvis ikke beseglet ved en senere anledning. For at en slik besegling skal kunne finne sted, må kvinnen først få en annullering av sin tidligere besegling fra Det første presidentskap. Slike anmodninger vurderes bare i helt spesielle tilfeller. Hvis en biskop og stavspresidenten mener oppheving kan være berettiget, kan de sende søknad til Det første presidentskap via Ressurser for ledere og sekretærer.

38.5.1.7

Besegling av avdøde medlemmer

Avdøde kvinner. En kvinne som er død, kan besegles til alle menn hun var lovlig viet til mens hun levde. Men hvis hun ble beseglet til en mann mens hun levde, må alle ektemenn være døde før en avdød kvinne kan besegles til andre menn som hun var gift med. Dette gjelder også tidligere ektemenn hun var skilt fra.

Avdøde menn. En mann som er død, kan besegles til alle kvinner han var lovlig viet til mens han levde, hvis de er døde eller hvis de lever og ikke er beseglet til en annen mann.

Avdøde ektepar som var skilt. Ektepar som var skilt, og som begge er døde, kan besegles ved stedfortredere. Disse beseglingene er ofte den eneste mulighet barn av slike par har til å bli beseglet til sine foreldre. Se 28.3.8 for informasjon om en restriksjon hvis enten mannen eller hustruen hadde fått sitt medlemskap i Kirken trukket tilbake eller hadde fratrådt sitt medlemskap på dødstidspunktet. Det kreves godkjenning fra Det første presidentskap for å besegle et ektepar som fikk sin besegling opphevet mens de levde.

38.5.1.8

Virkninger av tilbaketrekning eller fratredelse av medlemskap

Når en mann og en hustru har blitt beseglet i et tempel og medlemskapet i Kirken blir trukket tilbake fra en av dem, eller hvis en av dem har fratrådt sitt medlemskap, oppheves hans eller hennes tempelvelsignelser. Personlige velsignelser ved beseglingen for ektefellen og barna står imidlertid fortsatt ved makt hvis de holder seg verdige.

Barn som blir født til et ektepar etter at den ene eller den andre har fått sitt medlemskap i Kirken trukket tilbake eller har fratrådt sitt medlemskap, er ikke født i pakten. Se 38.5.2.8.

38.5.2

Besegling av barn til foreldrene

38.5.2.1

Barn som er født i pakten

Barn som er født etter at deres mor er blitt beseglet til en ektemann i tempelet, er født innenfor denne beseglingspakten. De behøver ikke motta ordinansen besegling til foreldre. Det at barn er født i pakten, gjør dem berettiget til å ha sine foreldre i evigheten, på betingelse av sin trofasthet.

Hvis en kvinne som har blitt beseglet til en tidligere ektemann, gifter seg på nytt, er barna fra hennes senere ekteskap født innenfor den første ekteskapspakten med mindre de ble født etter at beseglingen ble opphevet eller etter at den ble tilbakekalt fordi hennes medlemskap i Kirken er trukket tilbake eller fratrådt.

38.5.2.2

Barn som ikke er født i pakten

Barn som ikke er født i pakten, kan bli del av en evig familie ved at de besegles til sine biologiske foreldre eller adoptivforeldre. Disse barna får den samme rett til velsignelser som om de hadde vært født i pakten.

Et barn kan bare besegles til to foreldre – en ektemann og en hustru – og ikke til bare en av foreldrene.

Mannlige medlemmer som er minst 11 år og fyller 12 i løpet av ordinansåret, må ha prestedømmet og ordineres til det embede som svarer til deres alder, før de kan besegles til sine foreldre. Medlemmer som er gift eller 21 år eller eldre, kan ikke besegles til sine foreldre før de har mottatt sin egen begavelse.

En avdød person besegles vanligvis til sine biologiske foreldre eller adoptivforeldre. Et avdødt barn kan imidlertid også besegles til:

• En biologisk far og stemor.

• En biologisk mor og stefar.

• Fosterforeldre eller besteforeldre som oppdro barnet.

• Et ektepar som hadde til hensikt å adoptere barnet, men ikke kunne fullføre adopsjonen før barnet døde.

Disse beseglingene kan utføres selv om et avdødt barn allerede er beseglet til sine biologiske foreldre eller adoptivforeldre. Godkjenning fra Det første presidentskap er ikke nødvendig. Beseglinger til ikke-biologiske eller ikke-adoptivforeldre under andre omstendigheter enn de som er oppført ovenfor, krever godkjenning fra Det første presidentskap.

38.5.2.3

Overvære besegling av levende brødre og søstre

For å overvære besegling av levende søsken, stesøsken eller halvsøsken til sine foreldre, må barn under 21 år være født i pakten eller beseglet til sine foreldre. I tillegg må barn som er 8 år eller eldre, være døpt og bekreftet, og gutter som er minst 11 år og blir 12 år det året ordinansen finner sted, må ha prestedømmet og være ordinert til det embede som svarer til deres alder.

Medlemmer som er gift eller er 21 år eller eldre, må ha mottatt sin begavelse for å overvære slike beseglinger.

38.5.2.4

Nålevende adoptiv- eller fosterbarn

Nålevende barn som er født i pakten eller er blitt beseglet til foreldrene, kan ikke besegles til andre foreldre med mindre Det første presidentskap godkjenner det.

Nålevende barn som er lovlig adoptert og hverken ble født i pakten eller beseglet til sine tidligere foreldre, kan bli beseglet til sine adoptivforeldre etter at adopsjonen er endelig. Kopi av adopsjonsbevillingen skulle fremvises i tempelet. En rettskjennelse for juridisk foreldrerett er ikke tilstrekkelig klarering for en besegling. Man har ingen forpliktelse til å finne ut hvem disse barnas biologiske foreldre er.

Godkjenning fra Det første presidentskap er nødvendig for at et nålevende medlem kan besegles til fosterforeldre. Dette kravet gjelder selv om fosterbarnets biologiske foreldre er ukjente og ikke kan identifiseres ved rimelige anstrengelser. Slike anmodninger gjøres av stavspresidenten.

38.5.2.5

Avdøde adoptiv- eller fosterbarn

En adoptert person som er død, besegles vanligvis til sine adoptivforeldre.

Et fosterbarn som er dødt, besegles vanligvis til sine biologiske foreldre.

38.5.2.6

Besegling av levende barn til én biologisk forelder og en steforelder

Et nålevende, ugift barn under 21 år som ikke ble født i pakten eller tidligere beseglet, og som ikke er adoptert, kan besegles til en av sine biologiske foreldre og en steforelder hvis følgende forutsetninger er oppfylt:

1. Den biologiske forelderen barnet skal besegles til, har juridisk foreldrerett til barnet og den daglige omsorgen for barnet mesteparten av tiden.

2. Den andre av barnets biologiske foreldre har gitt skriftlig samtykke. En rettskjennelse for juridisk foreldrerett er ikke tilstrekkelig klarering for en besegling. Samtykkebrevet skulle ha en ordlyd som ligner på følgende: “Jeg, [navn på biologisk forelder], gir [navn på barn] tillatelse til å bli beseglet i tempelet til [navn på foreldre]. Jeg forstår at beseglingen er en religiøs seremoni og ikke har juridiske konsekvenser.” Brevet fremvises i tempelet før beseglingen.

Hvis den andre av de biologiske foreldrene er død, eller hvis hans eller hennes foreldrerett er fullstendig opphevet ved en rettslig prosess, kreves ikke samtykke.

Hvis den andre av de biologiske foreldrene ikke kan lokaliseres og iherdige forsøk på å finne ham eller henne har mislykkes, kreves ikke samtykke. I dette tilfellet skriver biskopen eller stavspresidenten et brev som viser at iherdig innsats for å finne den manglende forelderen har mislykkes. Dette brevet skulle gis til tempelet før beseglingen.

Et nålevende medlem som har mottatt sin begavelse, som er gift eller er 21 år eller eldre, og som ikke er født i pakten og ikke er beseglet til foreldre, kan besegles til én av de biologiske foreldrene og en steforelder.

38.5.2.7

Barn som er unnfanget ved kunstig befruktning eller prøverørsbefruktning

Barn som er unnfanget ved kunstig befruktning eller prøverørsbefruktning, er født i pakten hvis deres foreldre allerede er beseglet. Hvis barna blir født før deres foreldre blir beseglet, kan de besegles til sine foreldre etter at foreldrene er beseglet til hverandre.

Hvis et barn er født av en surrogatmor, henviser stavspresidenten saken til Det første presidentskaps kontor.

38.5.2.8

Barns status når en besegling blir opphevet eller tilbakekalt

Barn som er født i pakten eller beseglet til sine foreldre, vil ha denne statusen selv om foreldrenes besegling senere blir (1) opphevet eller (2) tilbakekalt ved at en av foreldrene får sitt medlemskap i Kirken trukket tilbake eller selv fratrer sitt medlemskap. Barn som blir født etter at deres foreldres besegling er opphevet eller tilbakekalt, er ikke født i pakten. Disse barna må besegles til sine foreldre etter at foreldrenes velsignelser er gjengitt (hvis dette er aktuelt) og andre hindringer er fjernet.

38.6

Retningslinjer for moralspørsmål

Merk: Noe innhold i denne delen kan bli gjenstand for fremtidige revisjoner.

38.6.1

Abort

Herren har befalt: “Du skal ikke … slå i hjel eller gjøre noe lignende” (Lære og pakter 59:6). Kirken er imot selvbestemt abort av personlige eller sosiale bekvemmelighetshensyn. Medlemmer må ikke underkaste seg, utføre, tilrettelegge for, betale for, samtykke til eller oppmuntre til abort. De eneste mulig unntak er når:

• Graviditeten skyldes voldtekt eller incest.

• En kompetent lege sier at morens liv eller helse er i alvorlig fare.

• En kompetent lege avgjør at fosteret har alvorlige defekter som vil medføre at det ikke vil overleve fødselen.

Selv disse unntakene rettferdiggjør ikke automatisk abort. Abort er en ytterst alvorlig sak og skulle bare vurderes når ansvarlige personer har snakket med sin biskop og fått guddommelig bekreftelse ved bønn.

Presiderende embedsmenn gjennomgår nøye omstendighetene hvis et medlem av Kirken har vært innblandet i en abort. Et medlemskapsråd kan være nødvendig hvis et medlem underkaster seg, utfører, tilrettelegger for, betaler for, samtykker til eller oppmuntrer til abort (se 32.6.2.5). Et medlemskapsråd skulle imidlertid ikke vurderes hvis et medlem var innblandet i abort før dåpen. Heller ikke skulle medlemskapsråd eller restriksjoner vurderes for medlemmer som var innblandet i abort av noen av de tre grunnene som er skissert tidligere i denne delen.

Biskoper retter spørsmål om konkrete saker til stavspresidenten. Stavspresidenten kan om nødvendig rette spørsmål til Det første presidentskaps kontor.

Så langt det er blitt åpenbart, kan en person omvende seg og få tilgivelse for den synd som abort er.

38.6.2

Overgrep

Overgrep er mishandling eller forsømmelse av andre på en måte som fører til fysisk, seksuell, følelsesmessig eller økonomisk skade. Kirkens holdning er at overgrep ikke kan tolereres i noen form. De som begår overgrep mot sin ektefelle, sine barn, andre familiemedlemmer eller noen annen, bryter Guds og menneskers lover.

Alle medlemmer, spesielt foreldre og ledere, oppfordres til å være årvåkne og gjøre alt de kan for å beskytte barn og andre mot overgrep. Hvis de blir oppmerksomme på overgrep, skulle de rådføre seg med biskopen. Kirkens ledere skulle ta rapporter om overgrep på alvor og aldri ignorere dem.

Alle voksne som arbeider med barn eller ungdom, skal gjennomføre opplæringen i beskyttelse av barn og ungdom innen en måned etter at de blir oppholdt (se ProtectingChildren.ChurchofJesusChrist.org). De skal gjenta opplæringen hvert tredje år.

Når overgrep finner sted, er det første og umiddelbare ansvar for ledere i Kirken, å hjelpe dem som har blitt utsatt for overgrep, og å beskytte sårbare personer mot fremtidige overgrep. Ledere skulle ikke oppmuntre en person til å bli i et hjem eller en situasjon hvor det foregår overgrep eller som er utrygg på noe vis.

38.6.2.1

Hjelpetelefon for overgrep

I noen land har Kirken opprettet en konfidensiell hjelpetelefon for overgrep for å hjelpe stavspresidenter og biskoper. Disse lederne skulle umiddelbart ringe hjelpetelefonen om enhver situasjon der en person kan ha blitt utsatt for overgrep ‒ eller står i fare for å bli det. De skulle også ringe den hvis de blir oppmerksomme på at et medlem ser, kjøper eller distribuerer barnepornografi.

Hjelpetelefonen er tilgjengelig for biskoper og stavspresidenter 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Nedenfor finner du telefonnumre.

• USA og Canada: [phone] eller [phone], linje 2-1911

• Storbritannia: 0800 970 6757

• Irland: 1800 937 546

• Frankrike: 0805 710 531

• Australia: 02 9841 5454 (innenriks)

• New Zealand: 09 488 5592 (innenriks)

Biskoper og stavspresidenter skulle ringe hjelpetelefonen når de skal håndtere situasjoner som involverer enhver form for overgrep. Juridiske og kliniske fagfolk vil svare på spørsmålene deres. Disse fagfolkene vil også gi instruksjoner om hvordan de kan:

• Bistå ofrene og bidra til å beskytte dem mot ytterligere overgrep.

• Bidra til å beskytte potensielle ofre.

• Overholde juridiske krav for rapportering av overgrep.

Kirken forplikter seg til å overholde loven med hensyn til å rapportere overgrep (se 38.6.2.7). Lovene varierer fra sted til sted, og de fleste ledere i Kirken er ikke juridiske eksperter. Å ringe hjelpetelefonen er avgjørende for at biskoper og stavspresidenter skal kunne oppfylle sitt ansvar for å rapportere overgrep.

En biskop skulle også underrette sin stavspresident om tilfeller av overgrep.

I land som ikke har en hjelpetelefon, skulle en biskop som får vite om overgrep, kontakte sin stavspresident. Han vil søke veiledning fra områdets juridiske rådgiver ved områdekontoret.

For informasjon om profesjonell rådgivning ved overgrep, se 38.6.2.2.

38.6.2.2

Rådgivning ved overgrep

Stavspresidenter og biskoper gjør alt de kan for å gi råd til personer som har vært innblandet i overgrep. Ofre for overgrep har ofte alvorlige traumer og skyldfølelse. Disse ofrene er ikke skyldige i synd. Ledere skulle være fintfølende overfor dem og gi omsorgsfulle råd og støtte for å hjelpe dem å komme over de ødeleggende virkningene av overgrep. Ledere gir også forsikring om Guds kjærlighet.

Stavspresidenter og biskoper skulle hjelpe dem som har begått overgrep, å omvende seg og slutte med denne adferden. Hvis en voksen har begått en seksuell synd mot et barn, kan adferden være svært vanskelig å forandre. Omvendelsesprosessen kan bli svært langvarig. Se 38.6.2.3.

Stavspresidenter og biskoper skulle også være omtenksomme og følsomme når de arbeider med familien til ofrene og gjerningspersonene.

Veiledning for å gi råd til ofre og overtredere finnes på Abuse: How to Help.

I tillegg til inspirert hjelp fra Kirkens ledere kan profesjonell rådgivning være nødvendig for ofre, overtredere og deres familier. I USA og Canada kan ledere kontakte et Kirkens familiekontor for å få hjelp. Informasjon om nærmeste kontor finnes i Kirkens Internett-katalog (CDOL). Ledere kan også få denne informasjonen ved å ringe:

1-800-453-3860, linje 2-1711

1-801-240-1711

I andre områder kan ledere kontakte Kirkens familiekontor eller lederen for velferd og selvhjulpenhet gjennom områdekontoret.

For informasjon om hva biskoper og stavspresidenter skulle gjøre når de får vite om enhver form for overgrep, se 38.6.2.1.

Se også FamilyServices.ChurchofJesusChrist.org.

38.6.2.3

Overgrep mot barn eller ungdom

Overgrep mot barn eller ungdom er en særdeles alvorlig synd (se Lukas 17:2). Slik det brukes her, omfatter overgrep mot barn eller ungdom følgende:

• Fysisk overgrep: Å påføre alvorlig personskade ved fysisk vold. Noen skader er kanskje ikke synlige.

• Seksuelt overgrep eller seksuell utnyttelse: Å ha seksuell omgang med barn eller ungdom eller bevisst tillate eller hjelpe andre å ha slik omgang. Slik det brukes her, omfatter ikke seksuelt overgrep seksuell omgang mellom to mindreårige som er nær hverandre i alder.

• Følelsesmessig overgrep: Bruk av handlinger og ord for alvorlig å skade et barns eller en ungdoms selvrespekt eller egenverd. Dette innebærer vanligvis gjentatte og vedvarende fornærmelser, manipulering og kritikk som ydmyker og fornedrer. Det kan også omfatte grov forsømmelse.

• Barnepornografi: Se 38.6.6.

Hvis en biskop eller stavspresident får vite om eller mistenker overgrep mot barn eller ungdom, følger han straks instruksjonene i 38.6.2.1. Han iverksetter også tiltak for å bidra til å beskytte mot ytterligere overgrep. Hvis en mindreårig begår overgrep mot et barn, kontakter stavspresidenten Det første presidentskaps kontor for å få veiledning.

Et medlemskapsråd og en anmerkning på medlemsopptegnelsen er nødvendig hvis et voksent medlem begår overgrep mot barn eller ungdom som beskrevet i denne delen. Se også 32.6.1.1 og 38.6.2.5.

Menighetens ledere skulle iverksette tiltak mot fysisk eller følelsesmessig mobbing mellom jevngamle barn eller ungdommer. Et medlemskapsråd avholdes ikke.

38.6.2.4

Overgrep mot en ektefelle eller en annen voksen

Overgrep mot en ektefelle eller en annen voksen kan forekomme på mange måter. Det kan være fysisk, seksuelt, følelsesmessig og økonomisk overgrep. Voksne som er eldre, sårbare eller funksjonshemmede, kan noen ganger være svært utsatt for overgrep.

Ofte finnes det ikke én definisjon av overgrep som kan anvendes i alle situasjoner. I stedet finnes det et spekter av alvorlighetsgrad når det gjelder krenkende adferd. Dette spekteret varierer fra sporadisk bruk av skarpe ord til å påføre alvorlig skade.

Hvis en biskop eller stavspresident får vite om overgrep mot en ektefelle eller en annen voksen, følger han straks instruksjonene i 38.6.2.1. Han iverksetter også tiltak for å bidra til å beskytte mot ytterligere overgrep.

Ledere søker Åndens veiledning for å avgjøre om personlig rådgivning eller et medlemskapsråd er den mest passende rammen for å håndtere overgrep. De kan også rådføre seg med sin nærmeste prestedømsleder om rammen. Ethvert overgrep mot en ektefelle eller en annen voksen som er på nivå med det som er beskrevet nedenfor, krever imidlertid at det avholdes et medlemskapsråd.

• Fysisk overgrep: Å påføre alvorlig personskade ved fysisk vold. Noen skader er kanskje ikke synlige.

• Seksuelt overgrep: Se situasjonene som er anført i 38.6.15.

• Følelsesmessig overgrep: Bruk av handlinger og ord for alvorlig å skade en persons selvrespekt eller egenverd. Dette innebærer vanligvis gjentatte og vedvarende fornærmelser, manipulering og kritikk som ydmyker og fornedrer.

• Økonomisk overgrep: Å utnytte noen økonomisk. Dette kan innbefatte ulovlig eller uautorisert bruk av en persons eiendom, penger eller andre verdisaker. Det kan også omfatte bedragersk tilegnelse av økonomisk makt over noen. Det kan innbefatte å bruke økonomisk makt til å fremtvinge adferd. Se også 32.6.1.3.

38.6.2.5

Kall i Kirken, tempelanbefalinger og anmerkninger på medlemsopptegnelser

Medlemmer som har begått overgrep mot andre, skulle ikke få kall i Kirken og kan ikke ha tempelanbefaling før de har omvendt seg og restriksjoner på medlemskap i Kirken er fjernet.

Hvis en person har begått seksuelt overgrep mot et barn eller en ungdom eller alvorlig mishandlet barn eller ungdom følelsesmessig eller fysisk, vil han eller hun få en anmerkning på medlemsopptegnelsen. Han eller hun må ikke få et kall eller en oppgave som involverer barn eller ungdom. Dette innbefatter å ikke få omsorgsansvar for en familie med ungdom eller barn i hjemmet. Det innbefatter også å ikke ha en ungdom som omsorgsledsager. Disse restriksjonene skulle være i kraft helt til Det første presidentskap eventuelt godkjenner å fjerne anmerkningen. Se 32.14.5 for informasjon om anmerkninger.

38.6.2.6

Stavs- og menighetsråd

På stavs- og menighetsrådsmøter gjennomgår stavspresidentskap og biskopsråd regelmessig Kirkens fremgangsmåter og retningslinjer for å forebygge og treffe tiltak ved overgrep. De underviser om de viktigste budskapene i “Hvordan forebygge og respondere ved overgrep”, et vedlegg til Det første presidentskaps brev datert 26. mars 2018. De oppfordrer rådsmedlemmene til drøfting. Ledere og rådsmedlemmer søker Åndens veiledning når de underviser og drøfter dette følsomme emnet.

Rådsmedlemmene skulle ta og drøfte kurset “Beskyttelse av barn og ungdom”. Rådsmedlemmene skal også gjennomføre opplæringen i beskyttelse av barn og ungdom (se 38.6.2).

38.6.2.7

Juridiske spørsmål i forbindelse med overgrep

Hvis et medlems overgrep har brutt gjeldende lov, skulle biskopen eller stavspresidenten oppfordre medlemmet til å rapportere disse aktivitetene til politiet eller andre relevante offentlige myndigheter. Biskopen eller stavspresidenten kan få informasjon om lokale rapporteringskrav via hjelpetelefonen (se 38.6.2.1). Hvis medlemmer har spørsmål om rapporteringskrav, oppfordrer han dem til å skaffe seg kvalifisert juridisk rådgivning.

Kirkens ledere og medlemmer skulle oppfylle alle juridiske forpliktelser til å melde fra til sivile myndigheter om overgrep. Noen steder har ledere og lærere som arbeider med barn og ungdom, meldeplikt, og må melde fra til rettsmyndighetene om overgrep. Tilsvarende er enhver som får kjennskap til overgrep, mange steder pålagt å melde fra til rettsmyndighetene om dette. Biskoper og stavspresidenter skulle ringe hjelpetelefonen for å få detaljer om meldeplikt og andre juridiske krav for rapportering av overgrep. Kirkens holdning er at man skal adlyde loven.

38.6.3

Kunstig befruktning

Kirken fraråder på det sterkeste kunstig befruktning med sædceller fra andre enn ektemannen. Dette er imidlertid en personlig sak som til syvende og sist må overlates til mann og hustru å avgjøre.

Kunstig befruktning av enslige søstre godkjennes ikke. Enslige søstre som gjennomfører dette, kan få noen privilegier ved medlemskap i Kirken begrenset.

38.6.4

Prevensjon

Det er et privilegium for gifte par som kan få barn, å skape jordiske legemer for Guds åndebarn som de så får ansvar for å dra omsorg for og oppdra. Avgjørelsen om hvor mange barn som skal fødes og når de skal fødes, er svært intim og privat. Den skulle overlates paret og Herren. Kirkens medlemmer skulle ikke dømme hverandre i en slik sak.

Fysisk intimitet mellom mann og hustru er ment å være noe vakkert og hellig. Det er forordnet av Gud for å bringe barn til verden og for å være et uttrykk for kjærlighet mellom mann og hustru.

38.6.5

Kyskhet og troskap

Herrens kyskhetslov er:

• Avholdenhet fra seksuell omgang utenfor et ekteskap mellom en mann og en kvinne i henhold til Guds lov.

• Troskap i ekteskapet.

Fysisk intimitet mellom mann og hustru er ment å være noe vakkert og hellig. Det er forordnet av Gud for å bringe barn til verden og for å være et uttrykk for kjærlighet mellom mann og hustru.

Bare en mann og en kvinne som er lovlig viet som mann og hustru, skulle ha seksuell omgang. I Guds øyne er moralsk renhet svært viktig. Brudd på kyskhetsloven er svært alvorlig (se 2 Mosebok 20:14; Matteus 5:28; Alma 39:5). De involverte misbruker den hellige kraft Gud har gitt til å skape liv.

Et medlemskapsråd kan være nødvendig hvis et medlem:

• Har seksuell omgang utenfor et ekteskap som er godkjent i henhold til Guds lov, for eksempel utroskap, hor og seksuell omgang mellom personer av samme kjønn (se 32.6.2).

• Er i en form for ekteskap eller partnerskap som ikke er godkjent av Guds lov, for eksempel samboerskap, registrerte partnerskap og ekteskap mellom personer av samme kjønn.

• Bruker pornografi intensivt eller tvangsmessig, og forårsaker betydelig skade på et medlems ekteskap eller familie (se 38.6.11).

Beslutningen om å avholde et medlemskapsråd i disse situasjonene avhenger av mange omstendigheter. Disse er forklart i 32.7. Brudd på tempelpakter øker for eksempel sannsynligheten for at et råd er nødvendig for å hjelpe en person å omvende seg. I noen tilfeller kan personlig rådgivning og uformelle restriksjoner på medlemskapet være tilstrekkelig (se 32.8).

Se 32.6.1.2 for å finne ut når et råd er nødvendig for seksuelle synder.

38.6.6

Barnepornografi

Kirken fordømmer enhver form for barnepornografi. Hvis en biskop eller stavspresident får vite at et medlem har befattet seg med barnepornografi, følger han straks instruksjonene i 38.6.2.1.

Et medlemskapsråd og en anmerkning på medlemsopptegnelsen er nødvendig hvis et medlem lager, deler, besitter eller gjentatte ganger ser pornografiske bilder av barn (se 32.6.1.2 og 32.14.5). Denne retningslinjen gjelder vanligvis ikke for barn eller ungdommer på omtrent samme alder som deler seksuelle bilder av seg selv eller andre. Personlig rådgivning og uformelle restriksjoner på medlemskapet kan være hensiktsmessig i slike situasjoner.

For mer veiledning, se 38.6.11.

38.6.7

Kjønnslemlestelse av kvinner

Kirken fordømmer kjønnslemlestelse av kvinner. [Ytterligere retningslinjer vil komme.]

38.6.8

Incest

Kirken fordømmer enhver form for incest. Slik det brukes her, er incest seksuell omgang mellom:

• Foreldre og barn.

• Besteforeldre og barnebarn.

• Søsken.

• En onkel eller tante og en niese eller nevø.

Slik det brukes her, omfatter barn, barnebarn, søsken, niese og nevø biologiske, adoptiv-, ste- eller fosterrelasjoner. Incest kan forekomme mellom to mindreårige, en voksen og en mindreårig eller to voksne.

Når en mindreårig er offer for incest, ringer biskopen eller stavspresidenten Kirkens hjelpetelefon for overgrep i land der den er tilgjengelig (se 38.6.2.1). I andre land søker stavspresidenten veiledning fra områdets juridiske rådgiver ved områdekontoret.

Et medlemskapsråd og en anmerkning på medlemsopptegnelsen er nødvendig hvis et medlem begår incest (se 32.6.1.2 og 32.14.5). Incest krever nesten alltid at Kirken trekker tilbake en persons medlemskap.

Hvis en mindreårig begår incest, kontakter stavspresidenten Det første presidentskaps kontor for å få veiledning.

Ofre for incest har ofte alvorlige traumer og skyldfølelse. Disse ofrene er ikke skyldige i synd. Ledere skulle være fintfølende overfor dem og gi omsorgsfulle råd og støtte for å hjelpe dem å komme over de ødeleggende virkningene av incest. Ledere gir også forsikring om Guds kjærlighet.

38.6.9

Prøverørsbefruktning

Kirken fraråder på det sterkeste prøverørsbefruktning med sædceller fra andre enn ektemannen eller egg fra andre enn hustruen. Dette er imidlertid en personlig sak som til syvende og sist må overlates til mann og hustru å avgjøre.

38.6.10

Tilknytning til okkulte miljøer

Kirkens medlemmer skulle ikke innlate seg på noen form for Satan-dyrkelse eller på noen måte ha tilknytning til okkultisme. “Slike handlinger hører inn under det som i Skriftene omtales som mørkets gjerninger. De er beregnet på å ødelegge ens tro på Kristus, og de som bevisst oppmuntrer til en slik ugudelighet, setter sin frelse i fare. Disse tingene skulle ikke praktiseres som lek eller spill, tas opp som emne på Kirkens møter eller utdypes i private samtaler” (Brev fra Det første presidentskap, 18. september 1991.)

38.6.11

Pornografi

Kirken fordømmer enhver form for pornografi. Pornografibruk av ethvert slag er til skade for enkeltpersoner, familier og samfunnet. Det driver også Herrens ånd bort. Kirkens medlemmer skulle unngå alle former for pornografisk materiell og ta til orde mot produksjon, spredning og bruk av slikt.

Kirken har følgende ressurser for å hjelpe personer hvis liv påvirkes av pornografi:

• AddressingPornography.ChurchofJesusChrist.org

• AddictionRecovery.ChurchofJesusChrist.org

• Hjelp dem som strever med pornografi (hefte)

• La dine tanker være prydet med dyd (hefte)

Stavspresidenter og biskoper støtter også familiemedlemmer etter behov.

Kirkens ledere skulle forstå at bruk av pornografi kan være en tvangshandling eller en avhengighet. I tillegg til inspirert hjelp fra disse lederne kan medlemmene trenge profesjonell rådgivning. Ledere kan kontakte Kirkens familiekontor for å få hjelp. Se 38.6.2.2 for kontaktinformasjon.

Personlig rådgivning og uformelle restriksjoner på medlemskapet er vanligvis tilstrekkelig når man hjelper en person å omvende seg fra å bruke pornografi (se 32.8). Medlemskapsråd avholdes vanligvis ikke. Et råd kan imidlertid være nødvendig ved intensiv og tvangsmessig bruk av pornografi som har forårsaket betydelig skade på et medlems ekteskap eller familie (se 38.6.5). Et råd er nødvendig hvis et medlem lager, deler, besitter eller gjentatte ganger ser pornografiske bilder av barn (se 38.6.6).

38.6.12

Tiltrekning til samme kjønn og å leve ut denne tiltrekningen

Kirken oppfordrer familier og medlemmer til å utvise følsomhet, kjærlighet og respekt overfor personer som tiltrekkes av andre av samme kjønn. Kirken fremmer også forståelse i samfunnet som helhet, noe som gjenspeiler dens læresetninger om vennlighet, inkludering, kjærlighet til andre og respekt for alle mennesker. Kirken tar ikke stilling til årsakene til tiltrekning til samme kjønn.

Guds bud forbyr enhver ukysk adferd, både homoseksuell og heteroseksuell. Kirkens ledere gir råd til medlemmer som har brutt kyskhetsloven. Ledere hjelper dem å ha en klar forståelse av tro på Jesus Kristus og hans forsoning, omvendelsesprosessen og hensikten med livet på jorden. Adferd som er uforenlig med kyskhetsloven, kan være grunn til å avholde et medlemskapsråd i Kirken (se 38.6.5). Den kan tilgis ved oppriktig omvendelse.

Hvis medlemmer føler tiltrekning til samme kjønn og gjør sitt beste for å etterleve kyskhetsloven, støtter og oppmuntrer ledere dem i deres beslutning. Disse medlemmene kan motta kall i Kirken, ha tempelanbefaling og motta tempelordinanser hvis de er verdige. Mannlige medlemmer kan motta og utøve prestedømmet.

Noen trofaste medlemmers omstendigheter gjør det umulig for dem å motta velsignelsene ved evig ekteskap og å få barn i dette liv. De vil motta alle lovede velsignelser i evigheten, så sant de holder de pakter de har inngått med Gud (se Mosiah 2:41).

Kirken har følgende ressurser for bedre å forstå og støtte personer hvis liv påvirkes av tiltrekning til samme kjønn:

• “Same-Sex Attraction” [Tiltrekning til samme kjønn], Gospel Topics, topics.ChurchofJesusChrist.org

• “Same-Sex Attraction”, Life Help, ChurchofJesusChrist.org

I tillegg til inspirert hjelp fra Kirkens ledere kan medlemmene dra nytte av profesjonell rådgivning. Ledere kan kontakte Kirkens familiekontor for å få hjelp. Se 38.6.2.2 for kontaktinformasjon.

38.6.13

Ekteskap mellom personer av samme kjønn

Som et doktrinært prinsipp bygget på Skriftene, erklærer Kirken at ekteskap mellom en mann og en kvinne er avgjørende for Skaperens plan for sine barns evige fremtid. Kirken bekrefter følgelig at Guds lov definerer ekteskap som en rettmessig og lovlig forening av en mann og en kvinne.

Bare en mann og en kvinne som er rettmessig og lovlig viet som mann og hustru, skulle ha seksuell forbindelse med hverandre. Enhver annen seksuell forbindelse, også mellom personer av samme kjønn, er syndig og undergraver den guddommelig opprettede familieinstitusjonen.

38.6.14

Seksualundervisning

Foreldre har det primære ansvar for barnas seksualundervisning. Ved at man underviser i dette emnet på en ærlig og åpen måte i hjemmet, vil man hjelpe de unge å unngå alvorlige moralske synder.

Når skolene gir seksualundervisning, skulle foreldrene forsøke å sikre at den undervisningen som gis til deres barn, er i samsvar med sunne moralske og etiske verdinormer.

38.6.15

Seksuelle overgrep

Kirken fordømmer seksuelle overgrep. Slik det brukes her, defineres seksuelt overgrep som å påtvinge en annen enhver uønsket seksuell omgang. Seksuell omgang med en person som ikke kan gi juridisk samtykke, regnes som seksuelt overgrep. Seksuelle overgrep kan også forekomme med en ektefelle. For informasjon om seksuelle overgrep mot barn eller ungdom, se 38.6.2.3.

Seksuelle overgrep dekker en rekke handlinger, fra trakassering til vold. Det kan skje fysisk, verbalt og på andre måter.

Hvis ledere og medlemmer blir oppmerksomme på seksuelle overgrep, iverksetter de tiltak for å beskytte ofre og andre så fort som mulig. Dette innbefatter å varsle biskopen eller stavspresidenten.

Hvis en biskop eller stavspresident får vite om seksuelle overgrep, ringer han Kirkens hjelpetelefon for overgrep i land der den er tilgjengelig (se 38.6.2.1). I andre land søker stavspresidenten veiledning fra områdets juridiske rådgiver ved områdekontoret.

Et medlemskapsråd er nødvendig hvis et medlem har begått voldtekt eller er dømt for seksuelt overgrep (se 32.6.1.1). Et råd må også avholdes for seksuell omgang med en sårbar voksen. Slik det brukes her, er en sårbar voksen en person som, på grunn av fysiske eller psykiske begrensninger, enten ikke kan samtykke til aktiviteten eller ikke kan forstå dens natur.

For å håndtere andre former for seksuelle overgrep søker ledere Åndens veiledning om hvorvidt personlig rådgivning eller et medlemskapsråd er den mest passende rammen (se 32.6.2.2 og 32.8). I alvorlige tilfeller er et råd nødvendig. Ledere kan rådføre seg med sin nærmeste prestedømsleder om rammen.

Hvis restriksjoner på medlemskapet er resultatet av et medlemskapsråd som er avholdt for seksuelt overgrep, får vedkommende en anmerkning på sin medlemsopptegnelse.

Ofre for seksuelt overgrep har ofte alvorlige traumer og skyldfølelse. Disse ofrene er ikke skyldige i synd. Ledere skulle være fintfølende overfor dem og gi omsorgsfulle råd og støtte for å hjelpe dem å komme over de ødeleggende virkningene av overgrep. Ledere gir også forsikring om Guds kjærlighet.

For informasjon om rådgivning ved overgrep, se 38.6.2.2.

38.6.16

Enslige blivende foreldre

Medlemmer av Kirken som er enslige og gravide, oppfordres til å snakke med biskopen. Kirkens familiekontor er tilgjengelig for:

• Samråd med Kirkens ledere.

• Rådgivning til enslige blivende foreldre og deres familie.

Ingen henvisning fra biskopen er nødvendig for denne tjenesten. Det er kostnadsfritt.

Ledere kan kontakte Kirkens familiekontor for å få hjelp. Se 38.6.2.2 for kontaktinformasjon.

Veiledning og råd til enslige blivende foreldre finnes også på “Unwed Pregnancy” [Svangerskap utenfor ekteskap] (Gospel Topics, topics.ChurchofJesusChrist.org).

38.6.17

Sæddonasjon

Kirken fraråder på det sterkeste å donere sæd.

38.6.18

Selvmord

Jordelivet er en dyrebar gave fra Gud, og det er galt å ta sitt eget liv. Men en person som gjør det, er kanskje ikke ansvarlig for sine handlinger. Bare Gud kan fullt ut forstå og vurdere situasjonen. Kirken støtter sterkt opp om selvmordsforebygging og oppfordrer til medfølelse med personer som er rammet av selvmord.

Ledere skulle gi råd og trøste familiemedlemmene til en person som dør ved selvmord. I samråd med biskopen avgjør familien hvor og i hvilken form vedkommendes begravelse skal finne sted. Man kan benytte Kirkens lokaler. Hvis vedkommende hadde mottatt tempelbegavelsen, kan han eller hun begraves i tempeltøy.

Biskopen skulle snakke med et medlem som alvorlig har vurdert eller forsøkt å begå selvmord. Han skulle også oppmuntre vedkommende til å søke profesjonell hjelp.

Se informasjon om selvmordsforebygging og omsorgstjeneste på suicide.ChurchofJesusChrist.org.

38.6.19

Sterilisering ved kirurgi (og vasektomi)

Kirken fraråder på det sterkeste kirurgisk sterilisering som en selvvalgt form for barnebegrensning. Kirurgisk sterilisering skulle bare vurderes hvis (1) medisinske tilstander setter liv eller helse i alvorlig fare eller (2) en person ikke har mental kompetanse til å være ansvarlig for sine handlinger.

Slike tilstander må det tas stilling til fra kompetent medisinsk hold og i overensstemmelse med loven. Selv da skulle de beslutningsansvarlige konferere med hverandre og med sin biskop og få guddommelig bekreftelse på sin beslutning gjennom bønn.

38.6.20

Surrogatmor

Kirken fraråder på det sterkeste å bruke eller være surrogatmor. Dette er imidlertid en personlig sak som til syvende og sist må overlates til mann og hustru å avgjøre.

38.6.21

Transkjønnede personer

Transkjønnede personer står overfor komplekse utfordringer. Medlemmer og ikke-medlemmer som identifiserer seg som transkjønnede – og deres familie og venner – skulle behandles med følsomhet, vennlighet, medfølelse og en overflod av Kristus-lik kjærlighet. Alle er velkommen til å delta på nadverdsmøtet, andre søndagsmøter og sosiale arrangementer i Kirken (se 38.1.1).

Kjønn er en grunnleggende del av vår himmelske Faders plan for lykke. Den tiltenkte betydningen av kjønn i familieerklæringen er biologisk kjønn ved fødselen. Noen opplever motstridende følelser mellom sitt biologiske kjønn og sin kjønnsidentitet. Som følge av dette kan de identifisere seg som transkjønnede. Kirken tar ikke stilling til årsakene til at noen identifiserer seg som transkjønnet.

Deltagelse i Kirken er for det meste kjønnsnøytral, og noen prestedømsordinanser er også kjønnsnøytrale. Transkjønnede personer kan døpes og bekreftes som forklart i 38.2.3.14. De kan også ta del i nadverden og motta prestedømsvelsignelser. Ordinasjon til prestedømmet og tempelordinanser mottas imidlertid i henhold til det kjønn man har ved fødselen.

Kirkens ledere fraråder elektivt medisinsk eller kirurgisk inngrep i den hensikt å forsøke å gå over til det motsatte av det kjønnet en person hadde ved fødselen (“kjønnsskifte”). Ledere sier ifra om at slike handlinger vil føre til restriksjoner på medlemskap i Kirken.

Ledere fraråder også sosial overgang. En sosial overgang innbefatter å endre påkledning eller personlig pleie, eller endre navn eller pronomener, for å fremstille seg som noe annet enn det kjønnet han eller hun hadde ved fødselen. Ledere sier ifra om at de som gjennomgår en sosial overgang, vil oppleve noen restriksjoner på medlemskap i Kirken så lenge denne overgangen varer.

Begrensningene omfatter å motta eller utøve prestedømmet, å motta eller bruke en tempelanbefaling og å motta enkelte kall i Kirken. Selv om noen privilegier ved medlemskap i Kirken er begrenset, ønskes annen deltagelse i Kirken velkommen.

Transkjønnede personer som ikke utfører medisinsk, kirurgisk eller sosial overgang til det motsatte kjønn og er verdige, kan motta kall i Kirken, tempelanbefaling og tempelordinanser.

Noen barn, ungdommer og voksne får foreskrevet hormonbehandling av autoriserte medisinske fagfolk for å lindre kjønnsdysfori eller redusere selvmordstanker. Før en person begynner slik behandling, er det viktig at han eller hun (og foreldrene til en mindreårig) forstår de potensielle risikoene og fordelene. Hvis disse medlemmene ikke forsøker å gå over til det motsatte kjønn og er verdige, kan de motta kall i Kirken, tempelanbefaling og tempelordinanser.

Hvis et medlem bestemmer seg for å endre sitt foretrukne navn eller sine tiltalepronomener, kan navnepreferansen noteres i feltet for foretrukket navn på medlemsopptegnelsen. Vedkommende kan tiltales med det foretrukne navnet i menigheten.

Omstendighetene varierer sterkt fra enhet til enhet og fra person til person. Medlemmer og ledere rådfører seg med hverandre og med Herren. Områdepresidentskaper vil hjelpe lokale ledere å håndtere den enkeltes situasjon på en følsom måte. Biskoper rådfører seg med stavspresidenten. Stavspresidenter og misjonspresidenter må søke råd fra områdepresidentskapet (se 32.6.3 og 32.6.3.1).

For mer informasjon om å forstå og støtte transkjønnede personer, se “Transgender” på ChurchofJesusChrist.org.

38.7

Fremgangsmåter for medisinske spørsmål og helse

Merk: Noe innhold i denne delen kan bli gjenstand for fremtidige revisjoner.

38.7.1

Obduksjon

Obduksjon kan foretas hvis avdødes familie gir sitt samtykke og obduksjonen skjer i samsvar med loven.

38.7.2

Kremasjon

Kirken oppmuntrer vanligvis ikke til kremasjon. Avdødes familie må bestemme om legemet skal kremeres, i henhold til gjeldende bestemmelser om begravelse eller kremasjon. I noen land krever loven kremasjon.

Så langt det er mulig skulle legemet til et avdødt medlem som har mottatt sin begavelse, være ikledd tempeltøy når legemet kremeres. Det kan holdes en minnehøytidelighet (se 29.6).

38.7.3

Aktiv dødshjelp

Barmhjertighetsdrap er definert som med overlegg å ta en persons liv når vedkommende lider som følge av en uhelbredelig tilstand eller sykdom. En person som deltar i aktiv dødshjelp, herunder å hjelpe noen å dø ved selvmord, bryter Guds bud. (Se også 38.7.9.)

38.7.4

HIV-smitte og AIDS

Medlemmer som er smittet med humant immundefektvirus (HIV) eller som har utviklet ervervet immunsviktsyndrom (AIDS), skulle behandles med verdighet og medfølelse. Noen av dem som har HIV, er uskyldige ofre for andres handlinger. De kan for eksempel ha blitt smittet gjennom en skjødesløs blodoverføring eller en smittet mor eller far. Hvis infeksjonen skyldes overtredelse av Guds lover, fremholder Kirken Herrens eksempel, som fordømte synden og likevel elsket synderen og oppmuntret til omvendelse. Medlemmene skulle opptre vennlig og trøstende overfor de syke, dekke deres behov og hjelpe dem å finne løsninger på sine problemer.

De viktigste beskyttelsestiltakene mot HIV og AIDS er kyskhet før ekteskapet, fullstendig troskap i ekteskapet, avholdenhet fra enhver seksuell forbindelse med personer av samme kjønn, å unngå narkotika og å ha ærbødighet og omsorg for kroppen.

Det medfører ikke alvorlig helsefare at personer med HIV-infeksjon eller AIDS er tilstede på Kirkens møter. Offentlige helsemyndigheter forsikrer at HIV ikke har blitt overført ved tilfeldig kontakt i hjem, skoler, kirker eller på arbeidsplasser.

De som fra tid til annen må fjerne blod eller gi førstehjelp, skulle lære og følge lokale helsemyndigheters anbefalinger.

38.7.5

Hypnose

Bruk av hypnose under kompetent, faglig medisinsk tilsyn ved behandling av sykdommer eller psykiske lidelser er et medisinsk spørsmål som kompetente leger må ta stilling til. Medlemmer skulle ikke la seg hypnotisere i demonstrasjons- eller underholdningsøyemed.

38.7.6

Personer hvis kjønn ved fødselen ikke er tydelig

I ekstremt sjeldne tilfeller fødes et barn med kjønnsorganer som ikke er tydelig mannlige eller kvinnelige (tvekjønnethet, seksuell tvetydighet eller interseksualitet). Foreldre eller andre kan måtte ta avgjørelser for å bestemme barnets kjønn med veiledning fra kompetent medisinsk personell. Avgjørelser om å gjennomføre medisinske eller kirurgiske inngrep blir ofte gjort kort tid etter at barnet er født. De kan imidlertid utsettes med mindre de er medisinsk nødvendige.

Det kreves spesiell medfølelse og visdom når ungdom eller voksne som er født tvekjønnet, opplever følelsesmessige konflikter med hensyn til kjønnsbeslutningene som ble tatt i spedbarnsalderen eller barndommen, og kjønnet de identifiserer seg med.

Spørsmål om medlemsopptegnelser, prestedømsordinanser og tempelordinanser for ungdom eller voksne som er født tvekjønnet, skulle rettes til Det første presidentskaps kontor.

38.7.7

Medisinske og helsemessige behandlingsmetoder

Medlemmer skulle ikke benytte medisinske eller helsemessige behandlingsmetoder som er etisk eller lovmessig tvilsomme. Lokale ledere skulle råde medlemmer med helseproblemer til å konsultere kyndige, profesjonelle utøvere som er godkjent i det landet de praktiserer.

38.7.8

Organ- og vevsdonasjon og -transplantasjon

Donasjon av organer og vev er en uselvisk handling som ofte kan være til stor hjelp for personer med ulike sykdommer eller skader. Beslutningen om å testamentere eller donere sine egne kroppsorganer eller kroppsvev til medisinsk formål, eller beslutningen om å gi tillatelse til å transplantere organer eller vev fra et avdødt familiemedlem, tas av den enkelte eller det avdøde medlems familie.

En beslutning om å motta et donert organ skulle tas etter å ha fått kompetente legers råd og bekreftelse ved hjelp av bønn.

38.7.9

Forlengelse av liv

Når alvorlig sykdom rammer, skulle medlemmer utvise tro på Herren og søke kompetent legehjelp. Når døden er uunngåelig, skulle den imidlertid betraktes som en velsignelse og en formålstjenlig del av vår evige eksistens. Medlemmer skulle ikke føle seg forpliktet til å forlenge jordelivet utover rimelighetens grenser. Slike vurderinger gjøres best av familiemedlemmene når de har fått et fornuftig og kompetent medisinsk råd og søkt guddommelig veiledning ved hjelp av faste og bønn.

38.7.10

Bevisstgjøringsgrupper

Mange private grupper og kommersielle organisasjoner har programmer som angivelig skal styrke selvbevisstheten, selvfølelsen og åndeligheten. Noen grupper lover å kunne øke den enkeltes handlefrihet eller forbedre familierelasjoner. Noen har såkalt “erfarings-” eller “frigjørende” trening.

Noen av disse gruppene har feilaktig hevdet eller antydet at Kirken eller enkelte generalautoriteter har støttet deres programmer. Kirken har imidlertid ikke støttet noen slike foretak, og medlemmene advares mot å tro på slike påstander. Det faktum at Kirken ikke har kommet med formelle innsigelser mot et slikt foretak, skulle ikke oppfattes som et stilltiende bifall eller godkjenning.

Kirkens medlemmer skulle også være klar over at noen av disse gruppene forfekter konsepter og bruker metoder som kan være skadelige. Mange slike grupper tar dessuten ublu priser og oppfordrer til langvarig terapi. Noen blander verdslige begreper med prinsipper i evangeliet på en måte som kan undergrave åndelighet og tro.

Disse gruppene har en tendens til å love raske løsninger på problemer som det i alminnelighet tar tid og personlig innsats å løse. Selv om deltagere en stund kan føle at de får følelsesmessig hjelp eller oppmuntrende resultater, dukker ofte gamle problemer opp igjen og forårsaker enda større skuffelse og fortvilelse.

Ledere i Kirken skulle ikke betale for, oppmuntre til deltagelse i eller fremme slike grupper eller slik praksis. Kirkens lokaler må heller ikke benyttes til slike aktiviteter.

Ledere skulle gi medlemmene det råd at virkelige forbedringer av ens selvbilde kommer ved å etterleve evangeliets prinsipper. Medlemmer med sosiale eller følelsesmessige problemer kan snakke med prestedømsledere for å få råd når det gjelder å finne kilder til hjelp i samsvar med evangeliets prinsipper.

38.7.11

Dødfødte barn

Det utføres ikke tempelordinanser for dødfødte barn. Det utelukker imidlertid ikke muligheten for at et dødfødt barn kan være en del av familien i evigheten. Foreldrene oppmuntres til å stole på at Herren løser slike saker på den måten han vet er best. Familien kan føre opp et dødfødt barns navn på familiegruppeopptegnelsen med ordet dødfødt i parentes.

Det kan avholdes en minnestund eller jordfestelse etter foreldrenes beslutning.

Det er et faktum at et barn har liv før fødselen. Vi har imidlertid ingen direkte åpenbaring om når ånden kommer inn i legemet.

38.7.12

Visdomsordet

Den eneste offisielle tolkningen av “hete drikker” (Lære og pakter 89:9) i Visdomsordet er den uttalelsen Kirkens tidlige ledere har gitt om at “hete drikker” betyr te og kaffe.

Medlemmene skulle ikke innta noe som inneholder rusmidler. Medlemmene skulle heller ikke innta skadelige og vanedannende stoffer, unntatt som ledd i behandling hos kompetent lege.

38.8

Administrative retningslinjer

38.8.1

Forebygging av ulykker og tiltak når ulykken er ute

Se 20.6.20.

38.8.2

Retningslinjer for aktiviteter

Se 20.6.

38.8.3

Adoptivbarn og deres biologiske foreldre

Spørsmål angående utveksling av informasjon og kontakt mellom adoptivbarn og deres biologiske foreldre, skulle håndteres med følsomhet. Alle vedkommende parters juridiske rettigheter og følelsesmessige behov skulle tas hensyn til.

I USA og Canada kan stavspresidenter og biskoper kontakte Kirkens familiekontor for å få veiledning:

1 801 240 1711

1 800 453 3860, linje 2-1711

FamilyServices.ChurchofJesusChrist.org

Utenfor USA og Canada kan ledere kontakte Kirkens familiekontor eller deres representant ved områdekontoret.

38.8.4

Adopsjon og fosteromsorg

Medlemmer som ønsker å adoptere barn eller være fosterhjem, skulle være påpasselige med å adlyde alle involverte lands og myndigheters gjeldende lover på området.

For informasjon om å adoptere bort barn, se 38.6.16.

38.8.5

Audiovisuelt materiell

Medlemmer kan benytte audiovisuelt materiell som CD-er, DVD-er og datapresentasjoner i kirkelig sammenheng med følgende restriksjoner:

• De kan ikke benyttes på nadverdsmøter eller stavskonferansens hovedmøte (selv om passende innspilt akkompagnement kan benyttes dersom man ikke har piano, orgel eller akkompagnatør).

• De kan ikke benyttes dersom slik bruk forbys ved opphavsrett (se 38.8.13).

• De kan ikke benyttes hvis de har et innhold som ikke passer seg i kirkelig sammenheng.

Audiovisuelt materiell som oppfyller disse kriteriene, kan benyttes i kirkesalen under andre møter enn nadverdsmøtet eller stavskonferansens hovedmøte hvis de utgjør en viktig del av møtet.

38.8.6

Autografer fra og fotografier av generalautoriteter og områdesyttier

Kirkens medlemmer skulle ikke be om autografer fra generalautoriteter eller områdesyttier eller be dem signere deres skrifter, salmebøker eller programmer. Dette avleder fra deres hellige kall og møtenes ånd. Det kan også hindre dem i å hilse på andre medlemmer.

Medlemmene skulle ikke fotografere generalautoriteter eller områdesyttier i kirkesalen.

38.8.7

Bibelen

Engelskspråklige medlemmer skulle bruke Kirkens utgave av Kong Jakobs versjon av Bibelen. Denne utgaven inneholder et emneregister, fotnoter, utdrag fra Joseph Smiths oversettelse, krysshenvisninger til andre skriftsteder i Bibelen og til Mormons bok, Lære og pakter og Den kostelige perle, samt andre studiehjelpemidler. Selv om andre bibelversjoner kan være lettere å lese, støtter åpenbaringer i de siste dager Kong Jakobs versjon fremfor andre engelske oversettelser når det gjelder doktrinære spørsmål.

Spanskspråklige medlemmer skulle bruke Kirkens utgave av Reina-Valera-Bibelen. Denne utgaven inneholder tilsvarende studiehjelpemidler som Kirkens utgave på engelsk.

På mange andre språk enn engelsk og spansk har Kirken godkjent én utgave av Bibelen som bør brukes på Kirkens møter og i Kirkens klasser. Medlemmene skulle bruke denne utgaven av Bibelen.

Den mest pålitelige måten å finne ut om en bibeloversettelse er korrekt på, er ikke å sammenligne forskjellige versjoner, men å sammenligne dem med Mormons bok og vår tids åpenbaringer.

Trykte eksemplarer av godkjente utgaver av Bibelen kan fås fra Kirkens distribusjonstjeneste. Elektronisk tekst og lydinnspillinger av Kirkens utgaver finnes også på scriptures.ChurchofJesusChrist.org.

38.8.8

Mormons bok

Kirken fraråder å omskrive Mormons bok til mer alminnelig eller moderne engelsk. Det første presidentskap har sagt:

“Når en hellig tekst oversettes til et annet språk eller omskrives til mer alminnelig språk, er det en betydelig risiko for at denne prosessen kan føre til at det oppstår doktrinære feil eller at det vil fordunkle forbindelseslinjene til dens opprinnelse. For å redusere denne risikoen fører Det første presidentskap og De tolvs råd nøye og personlig tilsyn med oversettelsen av Skriftene fra engelsk til andre språk og har ikke godkjent initiativer til å uttrykke det doktrinære innholdet i Mormons bok på et mer alminnelig eller moderne engelsk. (Dette gjelder ikke Kirkens publikasjoner for barn.)” (“Modern-Language Editions of the Book of Mormon Discouraged”, Ensign, april 1993, 74).

38.8.9

Kirkens ansatte

Kirkens ansatte skulle opprettholde Kirkens normer til enhver tid. For å begynne i eller fortsette i arbeidsforhold, må de være verdige til å ha tempelanbefaling. Dette gjelder også ansatte i Kirkens skoleverk og ved Kirkens universiteter og høyskoler.

Fra tid til annen vil representanter for Kirkens personalavdeling kontakte stavspresidenter og biskoper for å få bekreftet nåværende eller potensielle ansattes tempelverdighet. Disse forespørslene kan gjøres skriftlig eller per telefon. Ledere skulle svare omgående.

Kirkens ansatte må rette seg etter lover for arbeidslivet. Kirkens hovedkvarter eller områdekontoret kan gi informasjon om gjeldende lover.

38.8.10

Kirkens tidsskrifter

Det første presidentskap har regelmessig oppfordret medlemmene til å lese Kirkens tidsskrifter. Kirkens lokale ledere skulle oppfordre medlemmene til å ha Kirkens tidsskrifter i sitt hjem. Disse tidsskriftene inneholder Herrens veiledning gitt gjennom profeter i de siste dager. Kirkens tidsskrifter styrker troen på Frelseren og gir inspirert rettledning knyttet til personlige utfordringer.

Stavspresidenten og biskopen kan gi sine utøvende sekretærer i oppdrag å koordinere arbeidet med å sørge for abonnement på Kirkens tidsskrifter (se 33.3.4 og 33.4.4). Biskopsråd kan også kalle en menighetens tidsskriftsrepresentant og utnevne andre til å hjelpe til. Hvis det er kalt en menighetens tidsskriftsrepresentant, hjelper han til med å planlegge og lede tidsskriftskampanjer, hjelper medlemmer å kjøpe eller fornye abonnement og lærer medlemmene fordelene med å abonnere på Kirkens tidsskrifter.

Medlemmene kan abonnere på Kirkens tidsskrifter gjennom Kirkens distribusjonstjeneste. I noen områder kan medlemmene abonnere ved å fylle ut abonnementsskjemaet på nettsidene til Kirkens tidsskrifter.

38.8.11

Kirkens navn og logo

Kirkens navn og logo er viktige kjennemerker for Kirken. De er enten registrerte varemerker eller på annen måte juridisk beskyttet over hele verden. De skulle bare brukes i samsvar med følgende retningslinjer.

Lokale enheter kan bruke Kirkens skrevne navn (ikke logoen) når alle følgende betingelser er tilstede:

• Aktiviteten eller funksjonen som navnet forbindes med (for eksempel et nadverdsmøteprogram), offisielt arrangeres av enheten.

• Den lokale kirkeenhetens navn benyttes foran Kirkens navn (for eksempel Canyon View menighet i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige).

• Skrifttypen ikke imiterer eller minner om Kirkens offisielle logo.

Kirkens offisielle logo (se denne håndbokens første omslagsside) skulle bare brukes på artikler som er godkjent av Correlation Department [Korrelasjonsavdelingen] ved Kirkens hovedkvarter. Her er noen eksempler på slike artikler:

• Kirkens offisielle publikasjoner og brevpapir.

• Misjonærers navneskilt.

• Utvendige skilt på møtehus.

Logoen skal ikke brukes som dekorativt element, skjermbeskytter eller skrivebordsbakgrunn. Den skulle heller ikke brukes på noen privat, kommersiell eller salgsfremmende måte, som på slektshistoriebøker, T-skjorter, merker eller bannere. Spørsmål kan rettes til:

Intellectual Property Office

50 East North Temple Street

Salt Lake City, UT 84150-0005

Telefon: [phone] eller 1 800 453 3860, linje 2-3959

Faks: 1 801 240 1187

E-post: [e-mail]

38.8.12

Datamaskiner

Etter godkjenning fra Kirkens presiderende råd, har noen enheter fått datamaskiner til blant annet å føre opptegnelser og arbeide med slektshistorie. Stavspresidenten fører tilsyn med plassering og bruk av datamaskiner i staven. Retningslinjer for anskaffelse og forvaltning av Kirkens datamaskiner kan fås fra Kirkens hovedkvarter eller områdekontoret. Disse retningslinjene gir for eksempel informasjon om:

• Maskinvare og programvare.

• Donerte datamaskiner.

• Internett-tilkobling.

• Reparasjoner.

• Avhending av datamaskiner.

• Stjålne eller skadede datamaskiner.

• Sikkerhet.

• Medlemmers bruk.

Der hvor det er nødvendig, gjør stavspresidenter menighetenes og stavens datamaskiner tilgjengelige for medlemmene til bruk av slektshistorieprogrammer. Menigheters og stavers datamaskiner er ikke godkjent for annen privat bruk.

For å beskytte konfidensielle opplysninger på datamaskiner, skulle ledere og sekretærer bruke passordfunksjonene i Kirkens opptegnelsessystemer. Personlige passord for å få tilgang til Kirkens finanssystemer skal aldri deles. Ytterligere instruksjoner om beskyttelse av konfidensiell informasjon finnes i 33.8 og 33.9.

Datamaskiner skulle plasseres slik at biskopsrådets medlemmer og sekretærer kan behandle medlemmenes ukentlige bidrag uforstyrret.

Informasjon om restriksjoner på kopiering av dataprogramvare finnes i 38.8.13.

Stavspresidentskapet kan utpeke en assisterende stavssekretær til stavens tekniske spesialist. Stavssekretæren kan få denne oppgaven om nødvendig. Stavens tekniske spesialist forvalter Kirkens datamaskiner i staven, herunder de som befinner seg på slektshistoriske sentre. Disse ansvarsoppgavene er forklart i 33.3.3.2.

38.8.13

Materiell med opphavsrett

De lover som regulerer bruk av åndsverk, varierer fra land til land. Kirkens retningslinjer som er forklart her, er i samsvar med internasjonale avtaler som kommer til anvendelse i de fleste land. For enkelthets skyld bruker vi her “opphavsrett” om en opphavspersons rettigheter. Noen av disse rettighetene kan imidlertid være kjent under andre navn i noen land.

Opphavsrett er en lovbeskyttelse for skapere av originalverker av håndgripelig art, som:

• Litterære, musikalske, dramatiske og koreograferte verker.

• Kunstverk, fotografier og skulpturer.

• Lyd- og audiovisuelle verker (som filmer, CD-plater og DVD-plater).

• Dataprogrammer eller spill.

• Internett- og andre databaser.

Kirkens medlemmer skulle strengt overholde alle lover om opphavsrett. Som regel kan bare rettighetsinnehavere gi tillatelse til duplisering (kopiering), distribusjon, offentlig fremførelse, offentlig visning eller avledninger av deres verker. Bruk av et verk på noen av disse måter uten godkjennelse fra rettighetshaver er i strid med Kirkens retningslinjer, og kan også utsette Kirken eller brukeren for erstatningsansvar.

En som bruker et verk, skulle gå ut ifra at det er beskyttet av opphavsrett. Publiserte verker har som regel informasjon om opphavsrett, slik som “© 1959 av Ola Nordmann”. For lydinnspillinger er symbolet ℗.) Det er imidlertid ikke påkrevet med opplysning om opphavsrett for at verket skal være juridisk beskyttet. Heller ikke det faktum at en publikasjon ikke lenger er i trykk er det samme som at opphavsretten er opphørt, og det rettferdiggjør ikke kopiering, distribusjon, fremførelse, visning eller produksjon av avledninger uten tillatelse.

Kirkens kontor for behandling av spørsmål ifm. opphavsrett, Intellectual Property Office (IPO) bistår med behandling av forespørsler om bruk av Kirkens materiell eller programmer med opphavsrett, herunder materiell som Intellectual Reserve, Inc. (IRI) har opphavsretten til. IRI er et separat ideelt foretak som eier den intellektuelle eiendom som Kirken bruker. Ytterligere informasjon om hvordan du kan søke om å få bruke materiell som Kirken eier, kan finnes ved å følge koblingen “Bruksvilkår” på ChurchofJesusChrist.org.

Følgende spørsmål og svar kan hjelpe medlemmer å forstå og rette seg etter åndsverksloven når de benytter materiell med opphavsrett i Kirken eller hjemme. Hvis medlemmer har spørsmål som ikke besvares i følgende retningslinjer, kan de henvende seg til:

Intellectual Property Office

50 East North Temple Street

Salt Lake City, UT 84150-0005

Telefon: [phone] eller 1 800 453 3860, linje 2-3959

Faks: 1 801 240 1187

E-post: [e-mail]

Kan jeg kopiere bilder fra Kirkens tidsskrifter? Bilder i Kirkens publikasjoner kan som regel kopieres til ikke-kommersiell bruk i Kirken, hjemme og i familien. De skulle imidlertid ikke kopieres til kommersielle formål uten spesifikk skriftlig tillatelse fra IPO. Hvis det er kopieringsrestriksjoner på et bilde, vil det stå “Kopiering forbudt” eller noe lignende i bildeteksten.

Kan jeg kopiere publisert kirkemateriell? Kirkens publikasjoner kan som regel kopieres til ikke-kommersiell bruk i Kirken, hjemme og i familien. Kirkens materiell skulle ikke benyttes til kommersielle formål uten spesifikk skriftlig tillatelse fra IPO.

Kan jeg kopiere musikk? Det gjelder spesielle åndsverkslover for musikk. Man kan kopiere musikk fra Salmer, Barnas sangbok og Kirkens tidsskrifter til ikke-kommersiell bruk i Kirken, hjemme og i familien, unntatt hvor en restriksjon er tydelig tilkjennegitt på salmen eller sangen. Duplisering av noter eller innspilt musikk uten tillatelse fra rettighetsinnehaveren er i strid med Kirkens retningslinjer. Musikk som er duplisert i strid med denne retningslinjen, må ikke brukes til noe kirkerelatert formål.

Kan jeg forandre, kopiere eller segmentere kirkeprodusert audiovisuelt materiell? Ikke hvis ikke slik bruk er spesifikt godkjent av IPO. Kirkeprodusert audiovisuelt materiell skulle benyttes i henhold til instruksjonene i håndbøkene og på omslagene.

Kan jeg kopiere materiell som ikke eies av Kirken? Som regel ikke. Åndsverksloven regulerer bruk av privateid materiell. Det finnes som regel restriksjoner man må rette seg etter før man kopierer materiell med opphavsrett. Disse restriksjonene finnes vanligvis nær begynnelsen på en publikasjon. Medlemmer skulle strengt overholde alle lover for opphavsrett.

Kan jeg vise kommersielle audiovisuelle produkter i kirkelig sammenheng? Som regel ikke. Kirkens medlemmer skulle ikke handle i strid med advarsler og restriksjoner på kommersielle audiovisuelle produkter. Bruk av kommersielle audiovisuelle produkter i kirkelig sammenheng krever som regel tillatelse fra rettighetshaverne.

Kan jeg laste ned eller kopiere dataprogramvare og andre programmer til bruk i Kirken? Som regel ikke. Dataprogrammer og annen programvare må ikke kopieres eller lastes ned om ikke nødvendige lisenser er kjøpt. Et unntak er Kirkens slektshistorieprogrammer, som kan lastes ned kostnadsfritt.

Kan jeg laste ned eller distribuere materiell jeg finner på Kirkens nettsteder? Kirken har opprettet flere nettsteder, blant annet ChurchofJesusChrist.org, ComeUntoChrist.org og FamilySearch.org. Med mindre noe annet er angitt, kan alt materiell som finnes på Kirkens nettsteder, herunder grafikk, tekst, ikoner, utstillinger, databaser og generell informasjon, bare vises, lastes ned og skrives ut til ikke-kommersiell bruk i Kirken, hjemmet og familien. Materiell fra disse nettstedene kan ikke legges ut, siteres eller distribueres på andre nettsteder eller datanettverk uten tillatelse fra IPO.

Kirkens nettsteder og all informasjon på disse nettstedene, herunder navn og adresse til personer som har sendt inn informasjon, må ikke brukes til salg eller fremming av produkter eller tjenester, verving av kunder eller andre kommersielle formål.

Du finner mer informasjon under Betingelser for bruk på nettstedene.

Hvilke tillatelser trengs for å kunne sette opp musikk- og teaterfremførelser? Produksjoner som eies av Kirken eller IRI, kan fremføres i kirkelig sammenheng uten tillatelse fra Kirkens hovedkvarter. Hvis en produksjon med opphavsrett ikke eies av Kirken, må medlemmene få rettighetsinnehavernes tillatelse til å fremføre hele eller deler av den i kirkelig sammenheng. Rettighetsinnehaveren krever vanligvis gebyrer eller honorarer selv om det ikke tas inngangsbilletter for fremføringene. Alle fremføringer skulle være godkjent av lokale prestedømsledere.

38.8.14

Pensummateriell

Kirken gjør tilgjengelig hellig skrift, tidsskrifter, håndbøker, bøker og annet materiell for å hjelpe medlemmene å tilegne seg og etterleve Jesu Kristi evangelium.

Ledere oppfordrer medlemmene til å skaffe seg eksemplarer av Skriftene og Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier til støtte for deres studium av evangeliet hjemme.

Ledere påser også at lærere benytter materiell som er godkjent av Kirken til undervisning i quorum og klasser. Publikasjonen Instruksjoner for pensum gir informasjon om hvordan søndagens klasser kan organiseres og hvilket materiell som kan brukes i leksjonene.

38.8.15

Stevnemøte- eller kontaktformidlingstjenester for enslige medlemmer

Kontaktformidlingsbyråer markedsfører ofte sine tjenester til enslige medlemmer av Kirken. Kirkens møtehus, klasser eller programmer må ikke benyttes til å fremme privat forretningsvirksomhet, herunder kontaktformidlingstjenester. Det skulle ikke gis lister over grupper i Kirken eller annen informasjon om medlemmer til slike foretak.

38.8.16

Kataloger

Stavs- og menighetskataloger kan utgis i henhold til følgende instruksjoner:

Navn, adresser og telefonnumre kan bare tas med i en katalog/oversikt om disse opplysningene kan finnes i en kommersiell telefonkatalog eller, hvis ikke, om medlemmet gir tillatelse til det. E-postadresser kan bare tas med dersom medlemmet gir tillatelse til det.

Stavens eller menighetens budsjettmidler benyttes til å betale for kalendere. Kataloger må ikke inneholde annonser.

Ledere skulle ikke distribuere kataloger utenfor stavens eller menighetens grenser eller gi tillatelse til at de benyttes til kommersielle eller politiske formål.

I begynnelsen av hver kalender skulle det stå en notis om at den bare skulle benyttes til Kirkens formål og ikke skulle kopieres uten biskopens eller stavspresidentens tillatelse.

38.8.17

E-post for prestedømsledere

Kirken har opprettet et e-postsystem for kommunikasjon med prestedømsledere og for kommunikasjon dem imellom. Prestedømsledere vil bli underrettet når dette systemet er tilgjengelig for dem.

38.8.18

Medlemmer og emigrasjon

Generelt sett oppmuntres medlemmene til å forbli i sitt hjemland for å bygge opp og styrke Kirken. Det gis i stadig større grad anledninger til aktiviteter i Kirken og til å motta og få del i evangeliets velsignelser over hele verden. Når Kirkens medlemmer blir boende i sitt hjemland og arbeider for å bygge opp Kirken der, vil de selv og Kirken som helhet høste store velsignelser. Staver og menigheter over hele verden vil bli styrket, og slik vil det bli mulig å dele evangeliets velsignelser med enda flere av vår himmelske Faders barn.

Erfaring har vist at de som emigrerer, ofte støter på utfordringer i forbindelse med språk, kultur og økonomi, noe som fører til skuffelse og personlige og familierelaterte vanskeligheter.

Misjonærer skulle ikke be sine foreldre, slektninger eller andre om å garantere for medlemmer som ønsker å emigrere til andre land.

Medlemmer som emigrerer til et hvilket som helst land, skulle rette seg etter gjeldende lover.

Når medlemmer reiser til USA eller andre land på student- eller turistvisum, skulle de ikke forvente å finne jobb eller oppnå permanent visum etter at de har kommet inn i landet.

For å komme i betraktning til ansettelse innenfor Kirken i et annet land, må man oppfylle alle lovens betingelser for immigrasjon og oppholdstillatelse. Kirken garanterer ikke for immigrasjon i forbindelse med ansettelsesforhold.

38.8.19

Fastedag

En riktig overholdt fastedag innebærer å avholde seg fra mat og drikke over to påfølgende måltider i en 24-timersperiode, å delta på faste- og vitnesbyrdsmøtet og å gi et rundhåndet fasteoffer til hjelp for de trengende.

38.8.20

Kronerulling

Se 20.6.8.

38.8.21

Pengespill og lotterier

Kirken er imot enhver form for pengespill, også statlig godkjente lotterier.

38.8.22

Gjestetalere og gjesteinstruktører

På de fleste av Kirkens møter skulle talere og instruktører tilhøre den lokale menigheten eller staven.

Biskopens godkjenning kreves før gjestetalere eller -lærere kan delta på et møte i menigheten, herunder møter i quorum, Hjelpeforeningen, Søndagsskolen, Unge kvinner og Primær. Det kreves godkjenning fra stavspresidenten for slik deltagelse på stavens møter.

Biskopen eller stavspresidenten vurderer nøye gjestetalere eller instruktører og de emnene de skal presentere. Det kan innbefatte henvendelse til vedkommendes biskop. Biskopen eller stavspresidenten påser at:

1. Presentasjonene er i harmoni med Kirkens lære.

2. Gjestetalere eller instruktører ikke får betaling, ikke rekrutterer deltagere og ikke verver kunder eller klienter.

3. Reiseutgiftene til gjestetalere eller instruktører ikke betales med lokale enheters budsjettmidler eller private bidrag.

4. Presentasjonene er i samsvar med retningslinjene for bruk av Kirkens lokaler (se 35.4).

38.8.23

Inntektsskatt

Kirkens medlemmer er forpliktet ved den 12. trosartikkel til å rette seg etter skatteloven i det landet de bor (se også Lære og pakter 134:5). Medlemmer som ikke liker skattelovene, kan prøve å få lovene endret gjennom lovgivning eller grunnlovsendring. Medlemmer som har velbegrunnede juridiske innvendinger, kan bringe sin sak inn for retten.

Medlemmer av Kirken som nekter å levere selvangivelse, betale inntektsskatt eller etterkomme en domsslutning i en skattesak, er direkte i konflikt med loven og Kirkens læresetninger. Slike medlemmer kan være uverdige til å ha tempelanbefaling og skulle ikke kalles til spesielt ansvarsfulle stillinger i Kirken. Et medlemskapsråd er nødvendig hvis et medlem blir straffedømt for bevisst å bryte skattelover (se 32.6.1.5).

38.8.24

Internett

Når det brukes med varsomhet, kan Internett være en hjelp til å koordinere Kirkens arbeid, styrke tro og dekke andres behov. Internett kan også hjelpe folk å ha kontakt med hverandre og dele Kirkens innhold med venner og familie. Så langt som mulig skulle imidlertid medlemmene huske at elektronisk kommunikasjon ikke skulle erstatte muligheter til personlig kontakt.

38.8.24.1

Kirkens offisielle Internett-ressurser

Kirken har en rekke offisielle nettsteder, blogger og profiler på sosiale medier til generell bruk. Disse nettstedene og ressursene er tydelig identifisert som offisielle, enten ved bruk av Kirkens logo eller på en annen måte. De retter seg også etter lovbestemmelser og Kirkens retningslinjer for intellektuell eiendom og personvern.

Templer, misjoner og besøkssentre har ikke tillatelse til å opprette nettsteder.

38.8.24.2

Medlemmers bruk av Internett i kirkekall

Medlemmer kan ikke opprette nettsteder, blogger eller profiler på sosiale medier på vegne av Kirken eller for å representere Kirken og dens syn offisielt. De kan imidlertid opprette nettsteder, blogger eller profiler på sosiale medier som kan være til hjelp i utøvelsen av deres kall. Når de gjør dette, må medlemmene ta med et forbehold som for eksempel “Dette er ikke et offisielt nettsted for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige” og følge følgende retningslinjer:

1. Lokale prestedømsledere må først godkjenne opprettelsen av nettsteder, blogger eller profiler på sosiale medier som er relatert til kall.

2. Kirkens logo må ikke brukes eller etterlignes.

3. Navn på og kontaktinformasjon til det medlem som er ansvarlig for nettstedet, bloggen eller profilen på sosiale medier bør vises offentlig.

4. Medlemmer skulle ikke erklære eller gi inntrykk av at innhold, bilder eller annet materiell på deres nettsted er i regi av eller har tilslutning fra Kirken eller at det representerer Kirken på noen måte.

5. Kirkeeide kunstverk, videoer, musikk eller annet materiell skulle ikke legges ut med mindre slik bruk tydelig tillates av siden “Betingelser for bruk” på et av Kirkens offisielle nettsteder eller av Kirkens kontor for behandling av spørsmål om opphavsrett.

6. Fotografier av andre eller personopplysninger om dem skulle ikke vises uten deres samtykke.

7. Egenskaper for sosiale medier skulle være godt vedlikeholdt og aktivt moderert for å sikre at ethvert upassende innhold raskt blir fjernet.

8. Nettstedet, bloggen eller profilen på sosiale medier skulle ikke være navngitt etter en av Kirkens enheter. For eksempel er “Nyheter fra 1. menighet” eller “Venner av 1. menighet” akseptabelt, mens “1. menighet” ikke er det.

Se internet.ChurchofJesusChrist.org for ytterligere eksempler og klargjøring.

Se hjelp til kalenderen, katalogen og andre verktøy på ChurchofJesusChrist.org på tools.ChurchofJesusChrist.org.

38.8.24.3

Personlig Internett-bruk

Medlemmene oppfordres til å bruke Internett til å oversvømme jorden med vitnesbyrd om Frelseren og hans gjenopprettede evangelium. De bør se på blogger, sosiale nettverk og andre Internett-teknologier som verktøy som gir dem mulighet til å forsterke stemmen som fremmer de budskap om fred, håp og glede som følger tro på Kristus.

Medlemmer oppfordres til å dele budskap fra offisielle Kirkens nettsteder og sosiale kontoer, samt egne ord, bilder og medier. Når medlemmer uttrykker sine egne tanker og følelser, bør de ikke gi inntrykk av at de representerer eller er sponset av Kirken.

Når medlemmer bruker Internett til å fremskynde Herrens verk, skulle de være eksempler på høflighet og fokusere på å dele prisverdige budskap som styrker dem de kommer i kontakt med.

Bruk søkeordene “Internet Usage Helps for Members” på ChurchofJesusChrist.org for ytterligere retningslinjer.

38.8.25

Landets lover

Medlemmer skulle adlyde, respektere og oppholde lovene i det landet de bor i eller oppholder seg i på reise (se Lære og pakter 58:21–22; 12. trosartikkel). Dette innbefatter lover som forbyr proselyttering.

38.8.26

Juridisk rådgivning i kirkesaker

Når det er behov for juridisk hjelp i kirkesaker, skulle Kirkens ledere kontakte Kirkens juridiske rådgivere. I USA og Canada skulle stavspresidenter kontakte Kirkens juridiske kontor ved Kirkens hovedkvarter (1-801-240-6301 eller 1-800-453-3860). Utenfor USA og Canada skulle stavspresidenter kontakte områdekontoret for å få lokal juridisk rådgivning.

38.8.26.1

Vitneutsagn i rettssaker

Kirkens ledere skulle ikke engasjere seg i sivile saker eller straffesaker som gjelder medlemmer de presiderer over, uten først å rådføre seg med Kirkens juridiske rådgivere. Kirkens ledere skulle rådføre seg med Kirkens juridiske rådgivere hvis de blir stevnet, hvis de blir bedt om å kommunisere med advokater eller sivile myndigheter om rettssaker, eller hvis de vurderer å vitne i en rettssak.

Kirkens ledere har ikke myndighet til å vitne på vegne av Kirken i noen rettssak uten forhåndsgodkjennelse fra Kirkens juridiske kontor. Kirkens ledere skulle ikke foreslå eller antyde at noe vitneutsagn de gir i en rettssak, representerer Kirkens standpunkt.

Kirkens ledere skulle ikke prøve å påvirke et vitnes vitneutsagn i noen rettssak.

38.8.27

Post fra Kirkens hovedkvarter

Noen forretningsforetak og enkeltpersoner sender salgsfremmende materiell til lokale ledere som tilsynelatende er offisiell korrespondanse fra Kirken. Offisiell korrespondanse kan skilles fra annen korrespondanse, slik: Den formidles alltid (1) personlig av Kirkens ledere, (2) i et brev fra Kirkens ledere på Kirkens brevark med Kirkens brevhode eller (3) ved bekjentgjørelse gjennom en publikasjon fra Kirken. Kun disse tilfellene krever Kirkens lederes oppmerksomhet og handling.

38.8.28

Post til Kirkens hovedkvarter

Lokale ledere skulle skrive returadresse på alle brev og andre ting de sender til Kirkens hovedkvarter, i tillegg til returadressen på konvolutten det sendes i.

38.8.29

Medlemmenes kommunikasjon med Kirkens hovedkvarter

Medlemmer av Kirken frarådes å ringe eller skrive brev til generalautoriteter om doktrinære og personlige saker. Med Kirkens stadig økende medlemstall blir det å skulle svare personlig på disse henvendelsene en nærmest uoverkommelig oppgave, og noe som ville gjort det vanskelig for generalautoritetene å utføre de plikter som kun de har ansvar for. Generalautoritetene er glade i Kirkens medlemmer, og vil ikke at de skal føle at de ikke har den støtten og veiledningen de trenger. Alt må imidlertid gjøres i visdom og orden.

Herren har organisert sin kirke slik at hvert medlem har en biskop eller grenspresident og en stavs-, distrikts- eller misjonspresident å henvende seg til som er åndelige veiledere og rådgivere i timelige saker. I kraft av sitt kall er disse lokale lederne berettiget til Åndens dømmekraft og inspirasjon til å rettlede medlemmer innenfor sin forvaltning.

Medlemmer som trenger åndelig veiledning, har tyngende personlige problemer eller har doktrinære spørsmål, skulle gjøre iherdige forsøk, også ved oppriktig bønn og skriftstudium, på å finne løsninger og svar selv. Kirkens medlemmer oppfordres til å søke Den hellige ånds veiledning til hjelp i sitt personlige liv og i sine ansvarsoppgaver i familien og Kirken.

Hvis medlemmene fremdeles trenger hjelp, skulle de først søke råd hos sin biskop. Om nødvendig kan han henvise dem til stavspresidenten.

I de fleste tilfeller vil korrespondanse fra medlemmer til generalautoriteter bli oversendt til deres lokale ledere. Stavspresidenter som trenger klargjøring om doktrinære spørsmål eller andre kirkeanliggender, kan skrive til Det første presidentskap på vegne av sine medlemmer.

38.8.30

Medlemmers yrker, profesjoner og tilknytninger

Dåp, prestedømsordinasjoner og utstedelse av tempelanbefalinger er avhengig av den enkeltes personlige verdighet, noe som stadfestes gjennom et grundig intervju med vedkommendes lokale prestedømsledere. Kirkens medlemmer skulle bestrebe seg på å delta i aktiviteter og yrker de med god samvittighet kan be om Herrens velsignelse til, og som er i tråd med evangeliets prinsipper og Frelserens læresetninger.

38.8.31

Funksjonshemmede medlemmer

Kirkens medlemmer oppfordres til å følge Frelserens eksempel, og gi håp, forståelse og kjærlighet til funksjonshemmede personer. Ledere skulle bli kjent med de funksjonshemmede og vise oppriktig interesse og omtanke.

Ledere identifiserer også medlemmer som kan trenge hjelp fordi mor, far, barn eller søsken er funksjonshemmet. Omsorg for et funksjonshemmet familiemedlem kan være en foredlende prosess som utvikler tro. Men det kan også bidra til økonomiske, ekteskapelige eller familierelaterte utfordringer.

Ledere oppsøker også funksjonshemmede medlemmer som bor i gruppehjem eller andre boenheter adskilt fra øvrige familiemedlemmer.

38.8.31.1

Hvordan oppnå større bevissthet og forståelse

Ledere, lærere og andre medlemmer skulle prøve å forstå et medlems funksjonshemning og eventuelle behov som kan ha sammenheng med den. De kan øke sin forståelse ved å snakke med vedkommende og hans eller hennes familiemedlemmer. De kan også lese taler av Kirkens ledere, artikler i Kirkens tidsskrifter og Internett-ressurser på disability.ChurchofJesusChrist.org.

38.8.31.2

Yte assistanse

Ledere vurderer behovene til funksjonshemmede personer og deres omsorgspersoner. Disse lederne avgjør hvordan menighetens eller stavens ressurser kan bidra til å dekke disse behovene. Ledere oppfordrer medlemmene til å yte assistanse og hjelp i kjærlighet og vennskap. Biskopsrådet eller stavspresidentskapet kan kalle en menighetens eller stavens spesialist på funksjonshemninger som kan hjelpe enkeltpersoner og familier.

Ledere kan også identifisere passende samfunnsressurser som kan hjelpe funksjonshemmede og deres familier.

Ledere og medlemmer kan finne mer informasjon om å hjelpe funksjonshemmede personer på disability.ChurchofJesusChrist.org. Ledere kan også kontakte Kirkens familiekontor (der dette er tilgjengelig).

Ledere og medlemmer skulle ikke forsøke å forklare hvorfor familien har fått utfordringen med en funksjonshemning. De skulle aldri antyde at en funksjonshemning er en straff fra Gud (se Johannes 9:2–3). Heller ikke skulle de antyde at det er en velsignelse å ha et barn som er funksjonshemmet.

38.8.31.3

Ordinanser

Når de skal avgjøre om ordinanser skulle utføres for en intellektuelt funksjonshemmet person, følger prestedømsledere retningslinjene i 18.1.

38.8.31.4

Anledninger til tjeneste og deltagelse

Mange funksjonshemmede medlemmer kan virke i nesten et hvilket som helst oppdrag i Kirken. Ledere vurderer med bønnens hjelp den enkeltes evner og ønsker, og gir så passende anledninger til tjeneste. Ledere rådfører seg også med vedkommendes familie og vurderer hvilke konsekvenser et kirkekall vil få for vedkommende og hans eller hennes familie eller omsorgsperson.

Når ledere vurderer kirkeoppdrag eller kall for funksjonshemmedes omsorgspersoner, gjør de en grundig vurdering av den enkelte og familiens omstendigheter.

Ledere og lærere skulle inkludere funksjonshemmede medlemmer i møter, klasser og aktiviteter så langt det lar seg gjøre. Leksjoner, taler og undervisningsmetoder skulle tilpasses til den enkeltes behov. Se informasjon om å tilpasse leksjoner på disability.ChurchofJesusChrist.org.

Biskopsrådet kan kalle en hjelpelærer til å hjelpe en person i en klasse. Biskopsrådet kan også be noen hjelpe en person på et møte eller en aktivitet.

Hvis en person ikke kan være med på et møte, i en klasse eller på en aktivitet, kan ledere og lærere rådføre seg med familien om hvordan vedkommendes behov kan dekkes. Stavspresidenten eller biskopen kan godkjenne å organisere spesielle klasser eller programmer for funksjonshemmede medlemmer (se 38.8.31.5). Hvis en person ikke er i stand til å delta på Kirkens møter, kan han eller hun få trykt materiell eller opptak av leksjoner og taler.

Prestedømsledere oppfordrer menn med prestedømmet til å være med på ordinanser når det passer seg. Fra og med januar det året de fyller 12 kan prestedømsbærere og unge kvinner som har blitt døpt og bekreftet og som er verdige, bli døpt og bekreftet for de døde i et tempel. Retningslinjer for funksjonshemmede medlemmer som skal motta sine egne tempelordinanser, finnes i 38.2.1.8 og 38.2.1.9.

38.8.31.5

Organisering av spesielle klasser, programmer eller enheter

Medlemmer som har funksjonshemninger og spesielle behov, oppmuntres til å være tilstede på søndagsmøtene i sin hjemmemenighet hvis de ikke bor på et sykehjem der Kirkens programmer er organisert.

Når medlemmer med lignende funksjonshemninger bor i en menighet, gruppe av menigheter, stav eller gruppe av staver, kan ledere organisere spesielle aktivitetsprogrammer eller Primær-klasser for dem. Ledere kan også organisere spesielle Søndagsskole-klasser eller andre klasser. Disse klassene eller programmene er supplementer til programmet i vedkommendes hjemmemenighet.

For å organisere spesielle klasser eller programmer på flerstavsplan, kreves godkjennelse fra områdepresidentskapet. Disse lederne utpeker en ansvarlig stavspresident til å føre tilsyn med organiseringen og den videre drift av en klasse eller et program for en bestemt tid.

For å organisere spesielle klasser eller programmer for flere menigheter, kreves godkjenning fra stavspresidentskapet. Stavspresidenten utpeker en ansvarlig biskop til å føre tilsyn med organiseringen og den videre drift av en klasse eller et program for en bestemt tid.

Den ansvarlige stavspresident eller biskop rådfører seg med andre deltagende stavspresidenter eller biskoper for å etablere en fremgangsmåte for økonomisk støtte til disse klassene eller programmene. Foreldre eller omsorgspersoner er ansvarlige for transport.

Hvis en klasse eller et program organiseres på flerstavsplan, kan presidenten for hver deltagende stav utpeke et høyrådsmedlem som hjelper til med å koordinere innsatsen for å få med medlemmer som ønsker å delta, skaffe ledere og lærere og administrere den økonomiske fremgangsmåten som er angitt av den ansvarlige stavspresident.

Medlemmer som virker i et spesielt program eller en spesiell klasse, kalles og beskikkes av eller under ledelse av den ansvarlige stavspresident eller biskop. Disse lederne følger Kirkens vanlige fremgangsmåter for kall og avløsninger. Ledere og lærere for spesielle klasser eller programmer formidler informasjon om medlemmenes aktiviteter og oppnåelser til lederne i hjemmemenigheten, der permanente opptegnelser føres og anerkjennelser kan gis.

Etter invitasjon fra den ansvarlige stavspresident eller biskop kan ledere for en spesialklasse eller et spesialprogram være med på lederskapsmøter i staven eller menigheten. De kan også gjennomføre sine egne møter for å planlegge aktivitetene i klassen eller programmet.

Ledere kan kontakte administratorer for Seminar og Institutt for å finnet ut om klasser for funksjonshemmede medlemmer kan opprettes i regi av Kirkens skoleverk.

Menigheter eller grener kan opprettes for medlemmer som er døve eller hørselshemmede. En menighet kan også anmodes om å arrangere en gruppe for døve eller hørselshemmede i et bestemt geografisk område. Slike menigheter, grener eller grupper hjelper disse medlemmene å delta fullt ut i tjeneste og undervisning i evangeliet. Instruksjoner for organisering av disse enhetene finnes i 37.7.

Medlemmer som bruker tegnspråk og deres familier, kan velge å ha sin medlemsopptegnelse i Kirken på ett av følgende steder: (1) i sin hjemmemenighet, (2) i en utpekt menighet i et geografisk område som en gruppe døve eller hørselshemmede tilhører eller (3) i en menighet eller gren som er organisert for døve eller hørselshemmede medlemmer.

38.8.31.6

Tolker for medlemmer som er døve eller hørselshemmet

Medlemmer som er døve eller hørselshemmet, møter kommunikasjonshindringer når de skal lære evangeliets læresetninger og prinsipper. Hvis de bruker tegnspråk, trenger de tolker for fullt ut å kunne delta på Kirkens møter, i prestedømsordinanser, tempelarbeid, med å bære vitnesbyrd, i intervjuer og på aktiviteter.

Døve eller hørselshemmede medlemmer oppfordres til å være selvhjulpne og ta initiativet til å samarbeide med sine prestedømsledere om å koordinere nødvendig tolkning. Som forberedelse til sensitive situasjoner som personlige intervjuer og Kirkens medlemskapsråd, rådfører prestedømsledere seg med vedkommende medlem for å avgjøre om de skal bruke tolk eller ikke. I slike situasjoner bør ledere prøve å finne en tolk som ikke er et familiemedlem (om mulig), og legge vekt på taushetsplikten.

Hvis det ikke er nok tolker, kan ledere organisere klasser på menighets- eller stavsplan der det kan undervises i tegnspråket som brukes i området. Ledere kan kalle kvalifiserte medlemmer til å holde disse klassene. Medlemmer som er døve eller hørselshemmet og bruker tegnspråket som sitt morsmål, skulle først vurderes til å undervise i klassene. En nyttig ressurs er Dictionary of Sign Language Terms for The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints.

Kun verdige medlemmer skulle tolke på nadverdsmøter, prestedømsmøter og under intervjuer. Hvis en prestedømsbærer ikke er tilgjengelig for å tolke på prestedømsmøtet, kan en presiderende embedsmann be en kvinne om å tolke. Tolker som ikke er medlem, kan brukes midlertidig som frivillige ved aktiviteter og de fleste andre møter inntil medlemmer utvikler tilstrekkelige ferdigheter til å tolke.

En presiderende leder kan be en prestedømsbærer om å tolke en ordinans eller velsignelse hvis mottageren er døv eller hørselshemmet. Hvis en prestedømsbærer ikke er tilgjengelig, kan en presiderende leder be en kvinne om å tolke.

I en klasse eller på et møte skulle tolkene være foran i klasserommet eller kirkesalen, men ikke på forhøyningen. De skulle også være til siden for taleren slik at de ikke skaper en visuell distraksjon. Ettersom forståelsen blir bedre når man ser leppene og kroppsspråket til den som taler, skulle døve eller hørselshemmede medlemmer kunne se tolken og samtidig også se taleren eller læreren lengre ut i synsfeltet. Hvis man har tilstrekkelig mange tolker, ber lederne dem bytte omtrent hver halvtime for ikke å bli slitne.

Under en prestedømsordinans eller et intervju skulle tolken være nær den som utfører ordinansen eller foretar intervjuet.

Hvis døve eller hørselshemmede medlemmer ikke bruker tegnspråk og trenger en muntlig tolk som kan hjelpe dem å lese på leppene, følger ledere samme fremgangsmåter som de benytter for å finne en tolk som bruker tegnspråk.

38.8.31.7

Personvern

Ledere skulle respektere personvernet til funksjonshemmede medlemmer under og etter lederskapsmøter hvor enkeltpersoners behov blir drøftet.

38.8.31.8

Ressurser

Ressurser for funksjonshemmede medlemmer, deres familie og omsorgspersoner samt for ledere og lærere er tilgjengelig på disability.ChurchofJesusChrist.org. Dette nettstedet inneholder:

• Informasjon for å øke forståelsen for de utfordringer funksjonshemmede kan møte.

• Rubrikker om spesifikke funksjonshemninger og svar på vanlige spørsmål.

• Trøst til funksjonshemmede medlemmer og deres familie i form av skriftsteder, sitater og koblinger til nyttig informasjon.

• Lister over materiell som vil hjelpe funksjonshemmede medlemmer mens de streber etter å etterleve Jesu Kristi evangelium og utføre tjeneste i Kirken.

Kirkens materiell for funksjonshemmede medlemmer finnes på disability.ChurchofJesusChrist.org og store.ChurchofJesusChrist.org.

Spørsmål angående materiell for funksjonshemmede medlemmer kan rettes til:

Funksjonshemmede medlemmer

50 East North Temple Street

Salt Lake City, UT 84150-0024

Telefon: [phone]

E-post: [e-mail]

38.8.32

Andre trossamfunn

Det finnes mye i andre trossamfunn som er inspirerende, edelt og verd den største respekt. Misjonærer og andre medlemmer må være fintfølende og vise respekt overfor annerledes troende og unngå å virke støtende. Stavs- og misjonspresidenter som har spørsmål om forhold til andre trossamfunn, skulle kontakte områdepresidentskapet. Andre lokale ledere som har slike spørsmål, skulle kontakte stavs- eller misjonspresidenten.

38.8.33

Overnattingsaktiviteter

Se 20.6.12 og 35.4.13.

38.8.34

Politisk aktivitet og samfunnsengasjement

Som borgere oppfordres Kirkens medlemmer til å engasjere seg i politiske og offentlige spørsmål, herunder engasjement i et politisk parti etter eget ønske. Medlemmene oppfordres også til å engasjere seg aktivt i verdige saker for å forbedre samfunnet og gjøre det til et godt sted å bo og oppdra barn.

Medlemmene oppfordres til, i samsvar med landets lover, å registrere seg for å kunne stemme, å studere samfunnsspørsmål og kandidater omhyggelig og å stemme på personer de tror vil handle med integritet og god dømmekraft. Siste dagers hellige er spesielt forpliktet til å finne frem til, stemme på og støtte ærlige, gode og kloke ledere (se Lære og pakter 98:10).

Selv om Kirken fremhever retten til å uttale seg i politiske spørsmål og samfunnsspørsmål, er Kirken nøytral i forhold til politiske partier, partiprogrammer og kandidater til politiske verv. Kirken støtter ikke noe politisk parti eller noen enkeltkandidat. Heller ikke gir den råd til medlemmene om hvordan de skulle stemme. I visse unntakstilfeller tar imidlertid Kirken standpunkt til spesifikk lovgivning, særlig når det er snakk om moralske spørsmål. Bare Det første presidentskap kan tale på vegne av Kirken eller forplikte Kirken til å støtte eller motsette seg spesifikk lovgivning eller forsøke å gripe inn i rettsprosesser. Forøvrig skulle ikke stavspresidenter eller andre lokale ledere organisere medlemmer for å delta i politiske saker eller prøve å påvirke hvordan de deltar.

Kirkens medlemmer oppfordres til å vurdere å virke i tillitsverv de kalles til eller utnevnes til i lokalt og nasjonalt styre og stell. Kandidater til offentlige verv skulle ikke gi inntrykk av at deres kandidatur har tilslutning fra Kirken eller dens ledere. Ledere og medlemmer av Kirken skulle også unngå uttalelser eller oppførsel som vil kunne tolkes som at Kirken gir sin tilslutning til politiske partier, partiprogrammer eller kandidater.

Medlemmene oppfordres til å støtte tiltak for å styrke samfunnets moralske fundament, spesielt tiltak for å opprettholde og styrke familien som samfunnets grunnleggende enhet.

Opptegnelser, adresse- og telefonlister og lignende materiell fra Kirken må ikke benyttes til politiske formål.

Kirkens lokaler kan ikke benyttes til politiske formål. Lokaler kan imidlertid brukes til valgregistrering eller stemmegivning hvis det ikke finnes noe rimelig alternativ (se 35.4).

38.8.35

Postforskrifter

I USA og en del andre land er det brudd på postomdelingsbestemmelsene å legge ufrankert post i eller oppå postkasser. Denne restriksjonen gjelder nyhetsbrev fra menigheten eller staven, bekjentgjørelser, flyveblader og annet materiell fra Kirken. Kirkens ledere skulle instruere medlemmer og misjonærer om ikke å legge slikt i eller på postkasser.

38.8.36

Medlemmenes personvern

Kirkens ledere er forpliktet til å ivareta medlemmenes personvern. Kirkens opptegnelser, adresse- og telefonlister og lignende skulle ikke brukes til private, kommersielle eller politiske formål (se også 38.8.16).

38.8.37

Private utgivelser av bøker og annet

Medlemmer skulle ikke be generalautoriteter eller områdesyttier om å være medforfattere eller gi sin tilslutning til bøker eller andre skrifter fra Kirken.

38.8.38

Opptak av generalautoriteter og områdesyttiers taler

Kirkens medlemmer skulle ikke gjøre opptak av taler som generalautoriteter eller områdesyttier gir på stavskonferanser, misjonærmøter eller andre møter. Medlemmene kan imidlertid gjøre opptak av overføringer av generalkonferanser på utstyr i hjemmet til privat, ikke-kommersiell bruk.

38.8.39

Omtale av Kirken og dens medlemmer

Kirkens navn ble gitt ved åpenbaring til profeten Joseph Smith i 1838: “For slik skal min kirke kalles i de siste dager, ja, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige” (Lære og pakter 115:4).

Henvisninger til Kirken skulle derfor inneholde dens fulle navn så sant det er mulig. Etter en første henvisning til det fulle navnet kan man benytte “Kirken” eller “Jesu Kristi Kirke” hvis det er behov for en kortere henvisning. “Jesu Kristi gjenopprettede kirke” er også korrekt og anbefalt.

Når det henvises til Kirkens medlemmer, er betegnelsene “medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige”, “siste dagers hellige” og “medlemmer av Jesu Kristi Kirke” korrekte og anbefalte. Tittelen “siste dagers hellig” er et navn Herren ga sitt paktsfolk i de siste dager. Å henvise til medlemmer av Kirken på disse måtene peker på en forbindelse mellom Jesus Kristus og medlemmer av hans kirke. Å henvise til Kirkens medlemmer med andre titler, for eksempel “mormoner” eller “SDH”, frarådes.

Mormon benyttes riktig i egennavn som Mormons bok, eller når det brukes som et adjektiv i historiske betegnelser som “mormonpionerer”.

Betegnelsen mormonisme er unøyaktig og frarådes. For å beskrive kombinasjonen av læren, kulturen og livsstilen som er unik for Kirken, er betegnelsen “Jesu Kristi gjengitte evangelium” riktig og foretrukket.

38.8.40

Faktaundersøkelser i Kirken

Kirkens eneste autoriserte faktaundersøkelse-instans er Korrelasjonsavdelingens Correlation Research Division. Representanter for denne avdelingen benytter spørreskjemaer og intervjuer for å innhente opplysninger om spørsmål av interesse for generalautoritetene. Når Kirkens autoriserte representanter tar kontakt med medlemmer, oppgir de Kirkens grønne nummer og et kontaktnavn ved hovedkvarteret. Dessuten gir de alltid den spurte anledning til å la være å svare på noen eller alle spørsmålene i undersøkelsen.

Kirkens møter kan ikke benyttes av uautoriserte personer eller byråer til å innhente opplysninger. Navn på medlemmer av Kirken skulle heller ikke gjøres tilgjengelig for slike personer eller byråer. Hvis lokale ledere ønsker å få bekreftet at spørreskjemaer eller intervjuer er godkjent, kan de ta kontakt med Correlation Research Division (1-801-240-2727 eller 1-800-453-3860, linje 2-2727).

38.8.41

Sikkerhet i tilknytning til Kirkens velferdsanlegg

Mange av Kirkens velferdsanlegg har utstyr og maskiner som kan forårsake skade hvis det ikke brukes på riktig måte. Driftskomiteer i ansvarshavende staver og ledere for velferdsanlegg, skulle trygge ansattes og frivilliges sikkerhet. Arbeiderne skulle regelmessig gis opplæring i sikkerhetsrutiner. Arbeidsmiljøet skulle inspiseres med jevne mellomrom og helsefarer og andre faremomenter rettes på. Det skulle alltid føres tilstrekkelig tilsyn for å påse at arbeiderne følger instruksjoner, bruker verktøy og utstyr forskriftsmessig og unngår risikofylt adferd.

Vanligvis bør personer som arbeider ved velferdsanlegg, være 16 år eller eldre. De som bruker utstyret, skulle være modne og ha tilstrekkelig opplæring i og erfaring med å bruke utstyret. Bare voksne må bruke motorisert og elektrisk utstyr.

Daglig leder rapporterer ulykker til Velferdstjenesten (1 801 240 3001 eller 1 800 453 3860, linje 2-3001) og Avdeling for risikohåndtering ved Kirkens hovedkvarter (se kontaktopplysninger i 35.3.6).

38.8.42

Selgere

Lokale ledere skulle ikke tro selgere som hevder at Kirken eller en leder i Kirken har gitt dem myndighet til å oppsøke lokale ledere eller medlemmer for å selge sine produkter.

38.8.43

Satellitt- og videoutstyr

Kirkens satellitt- og videoutstyr kan kun benyttes til ikke-kommersielle formål i kirkesammenheng som er godkjent av stavspresidentskapet eller biskopsrådet. Dette utstyret kan ikke benyttes til opptak av fjernsynsprogrammer, kabelsendinger eller satellittprogrammer som ikke er i Kirkens regi. Heller ikke kan Kirkens satellittutstyr benyttes til å se annet enn Kirkens programmer. Medlemmer kan ikke stille antennen fra en satellitt eller sender til en annen uten godkjennelse fra Kirkens hovedkvarter.

Bare personer som har opplæring i å bruke utstyret, har adgang til å gjøre det. Ungdom kan hjelpe til med utstyret hvis de er under oppsyn.

Alt utstyr skulle være forsvarlig innelåst når det ikke er i bruk. Det skulle ikke fjernes fra bygningen for å brukes i et hjem eller privat.

38.8.44

Anmodning om midler

Kirkens etablerte programmer gir økonomisk støtte til verdige personer og passende saker. Kirkens bistandshjelp administreres av biskoper, som er godt kjent med forholdene og kan hindre dobbel bistand og misbruk. Medlemmer skulle derfor ikke be om tilleggsstøtte fra Kirkens hovedkvarter eller fra lokale ledere eller medlemmer.

Hvis medlemmer får anmodning om penger, skulle de svare at de har bidratt i sin egen menighet til bistandshjelp i samsvar med Kirkens etablerte velferdsprinsipper.

38.8.45

Uttalelser som tilskrives Kirkens ledere

Fra tid til annen verserer det uttalelser som urettmessig tilskrives Kirkens ledere. Mange slike uttalelser forvrenger Kirkens aktuelle lære og bygger på rykter og insinuasjoner. De formidles aldri offisielt, men muntlig, gjennom e-postmeldinger eller andre uformelle midler. Kirkens medlemmer skulle aldri fremsette eller formidle slike uttalelser uten å få bekreftet at de kommer fra noen av Kirkens godkjente kilder, slik som offisielle uttalelser, korrespondanse eller publikasjoner.

Notater som gjøres når generalautoriteter, områdesyttier eller andre embedsmenn på generalplan taler på generalkonferanser eller andre møter, skulle ikke distribueres uten at taleren samtykker til det. Personlige notater er kun til personlig bruk.

38.8.46

Støtte til medlemmer i fengsel, på sykehus og i andre institusjoner

Stavspresidenter oppfordres til å gi støtte til medlemmer som er i fengsel, på sykehus og i andre institusjoner innenfor stavens grenser. De skulle gjøre det gjennom prestedømmets kanaler og ved å følge de retningslinjer som er fastsatt av Kirken og institusjonene.

Stavspresidenten bestemmer hva slags støtte som skal ytes i hver institusjon. Han fører også tilsyn med støttearbeidet, assistert av andre lokale prestedømsledere. Hvis staven har behov for hjelp til å betjene institusjoner innenfor stavens grenser, kan områdepresidentskapet be en eller flere nærliggende staver om å hjelpe til.

Stavspresidenten eller en utpekt biskop kan kalle en prestedømsbærer til å føre tilsyn med det hjelpearbeidet som utføres for medlemmer i disse institusjonene. I fengsler skulle som regel menn kalles til å arbeide med mannlige innsatte. Et ektepar kan imidlertid også kalles til å arbeide med mannlige innsatte. Minst to menn, to kvinner eller et ektepar skulle kalles til å arbeide med kvinnelige innsatte. Menn og kvinner som arbeider med innsatte, skulle ikke være alene med dem.

Gudstjenester for medlemmer i fengsel, på sykehus og ved andre institusjoner kan forenkles slik det er nødvendig for å dekke de berørte parters behov. Disse møtene følger vanligvis samme format som nadverdsmøter, med det unntak at nadverden ikke forrettes for innsatte i fengsler. Et unntak fra Kirkens retningslinjer er at når gudstjenester avholdes i fengsler, kan innsatte delta ved å holde bønn eller holde taler uansett religiøs tilhørighet eller status i Kirken.

Annen støtte som kan gis til medlemmer ved disse institusjonene, omfatter rådgivning, støtte fra omsorgsbrødre og -søstre, Søndagsskole-klasser, hjemmeaften og Seminar- eller Institutt-klasser og andre spesielle programmer.

I samarbeid med Prestedømsavdelingen ved Kirkens hovedkvarter, har Velferdstjenesten ansvar for materiell og profesjonelle ressurser til hjelp for innsatte på straffeanstalter og deres familier. Prestedømsledere kan få hjelp ved å kontakte Velferdstjenesten på 1-801-240-2644 eller 1-800-453-3860, linje 2-2644.

For å få hjelp med velferdssaker ved fengsler, sykehus og andre institusjoner, kan stavspresidenten kontakte områdepresidentskapet. Stavspresidenten kan også kontakte Velferdstjenesten direkte på de telefonnumre som er angitt i forrige avsnitt.

38.8.47

Symposier og lignende samlinger

Kirken advarer sine medlemmer mot symposier og lignende samlinger som omfatter presentasjoner som innebærer (1) nedsettende omtale, latterliggjøring, lettsindig eller på annen måte upassende behandling av det som er hellig, eller (2) kan skade Kirken, forringe dens misjon eller at dens medlemmer settes i fare. Medlemmer skulle ikke tillate at deres stilling eller status i Kirken blir brukt til å fremme eller gi inntrykk av at de gir sin tilslutning til slike samlinger.

38.8.48

Skattepliktige aktiviteter

Ledere i staver og menigheter forvisser seg om at aktiviteter i Kirken lokalt ikke setter Kirkens status som ikke-skattepliktig i fare. Se retningslinjer i 34.10.1.

38.8.49

Tempeltøy og tempelkledninger

Lokale ledere oppfordrer medlemmer som har mottatt sin begavelse, til å kjøpe eget tempeltøy til bruk når de utfører tempelordinanser. Dette hellige tøyet kan kjøpes fra Kirkens distribusjonssenter. Noen templer har også tempeltøy til utleie. Hvis et tempel ikke har utleietøy, må medlemmene ha med seg tempeltøy.

Medlemmer kan kun lage sine egne tempelforklær selv hvis de benytter det godkjente broderings- og sysettet. Dette settet kan skaffes fra Kirkens distribusjonstjeneste. Annet tempelordinanstøy og tempelkledninger skal ikke sys.

Kirkens medlemmer som har mottatt begavelsen, har inngått en pakt om å bruke tempelkledningen i henhold til instruksjonene som gis i tempelet. Når prestedømsledere utsteder tempelanbefalinger, skulle de lese høyt Det første presidentskaps uttalelse om å bruke tempelkledningen.

Det er et hellig privilegium å bruke tempelkledningen. Å gjøre dette er et ytre uttrykk for en indre beslutning om å følge Frelseren Jesus Kristus.

Tempelkledningen er en påminnelse om pakter som er inngått i tempelet. Når den bæres riktig gjennom hele livet, vil den fungere som en beskyttelse mot fristelser og ondskap.

Tempelkledningen skulle bæres under den ytre påkledningen. Det er opp til den enkelte om annet undertøy brukes under tempelkledningen.

Tempelkledningen skulle ikke fjernes for aktiviteter som med rimelighet kan gjøres mens man bruker den. Den skulle ikke endres slik at den passer til forskjellige typer klær.

Tempelkledningen er hellig og skulle behandles med respekt. Medlemmer som har mottatt sin begavelse, skulle søke Den hellige ånds veiledning for å få svar på personlige spørsmål angående bruk av tempelkledningen.

Når utslitte tempelkledninger skal kasseres, skulle medlemmene klippe bort og ødelegge merkene på dem. De klipper deretter opp det gjenværende stoffet så det ikke kan identifiseres som en tempelkledning (garment).

Medlemmene kan avhende utslitt tempelordinanstøy ved å klippe det opp slik at man ikke kan se hva det opprinnelig har vært brukt til.

Medlemmer kan gi tempelkledninger (garments) og tempeltøy som er i god stand, til andre verdige medlemmer som har mottatt sin begavelse. Biskopen kan finne ut hvem som har behov for slikt tøy. Medlemmer skulle ikke gi tempelkledninger eller tempeltøy til tempelet eller hjelpeorganisasjoner.

Se informasjon om bestilling av tempeltøy eller bestilling av tempelkledninger til personer i spesielle omstendigheter (for eksempel medlemmer som tjenestegjør i militæret, medlemmer som er sengeliggende eller funksjonshemmede medlemmer) i 38.10.8 og 27.3.6.

38.8.50

Retningslinjer for reiser

En mann og en kvinne bør ikke reise alene sammen til aktiviteter, møter eller oppdrag i Kirken med mindre de er gift med hverandre eller begge er enslige. Se andre retningslinjer for reiser i 20.6.24.

38.9

Stavspatriark

Denne delen forklarer stavspresidentens ansvar for stavspatriarken. Her står retningslinjer for å kalle, ordinere, instruere og føre tilsyn med stavspatriarken. For informasjon om patriarkalske velsignelser, se følgende ressurser:

• del 18.17 og 38.2.12 i denne håndboken

• Informasjon og forslag for patriarker

• Verdensomspennende opplæringsmøte for ledere: Patriarken

38.9.1

Kall, oppholdelse og ordinasjon av en stavspatriark

De tolv apostlers quorum leder kall av stavspatriarker (se Lære og pakter 107:39). Stavspresidenten kan anbefale hvem som bør kalles. Anbefalinger skulle sendes på Internett via Ressurser for ledere og sekretærer. Når han skal anbefale en person, skulle stavspresidenten faste og be om at Ånden må rettlede ham. Anbefalingen skulle også godkjennes av hans rådgivere.

Vedkommende som stavspresidenten anbefaler som stavspatriark, skulle være en verdig bærer av Det melkisedekske prestedømme. Han skulle være moden i sin kunnskap om evangeliet og Kirken, en verdig ektemann og patriark i sitt eget hjem og følsom for Åndens veiledning. Han skulle ha mottatt sin egen patriarkalske velsignelse og vanligvis være 55 år eller eldre. Han må være gift.

Hvis De tolv apostlers quorum godkjenner anbefalingen, kan stavspresidenten få bemyndigelse til å intervjue og kalle patriarken, fremlegge hans navn for oppholdelse på hovedmøtet på den neste stavskonferansen eller på det neste stavens prestedømsmøte, og ordinere ham. Fordi en patriarks kall er et embede i Det melkisedekske prestedømme, blir en ny patriark først ordinert til dette embede og deretter beskikket til å virke i en konkret stav.

En stavspresident kan ikke gi en rådgiver i oppdrag å ordinere en patriark. Heller ikke skulle han be andre om å stå sammen med seg under ordinasjonen av en patriark.

Når en patriark har blitt ordinert, må disse opplysningene registreres i Ressurser for ledere og sekretærer før han får tilgang til Internett-verktøyene for patriarker.

38.9.2

Kall av en stavspatriark nummer to

De tolvs quorum godkjenner vanligvis ikke kall av en patriark nummer to i en stav med mindre fungerende patriark ikke er i stand til å gi det antall velsignelser det anmodes om. De tolvs quorum godkjenner vanligvis heller ikke en ekstra patriark på grunnlag av en stavs geografiske størrelse eller fordi den har medlemmer som ikke snakker hovedspråket i staven. Hvis en stav har fremmedspråklige medlemmer, kan biskoper og stavspresidentskaper gi godkjennelse til at de kan reise til en patriark i en nærliggende stav som kan gi velsignelsen på medlemmets eget språk.

38.9.3

Opplæring av en nykalt stavspatriark

Stavspresidenten instruerer en nykalt patriark i embedets hellige karakter bygget på åpenbaring før patriarken begynner å gi velsignelser. Stavspresidenten gjennomgår grundig instruksjonene i Informasjon og forslag for patriarker og Verdensomspennende opplæringsmøte for ledere – Patriarken.

38.9.4

Tilsyn med stavspatriarkens arbeid

Stavspresidenten presiderer over stavspatriarken og fører tilsyn med hans arbeid slik det er forklart i Informasjon og forslag for patriarker. Han skulle ikke delegere dette ansvaret til noen av sine rådgivere. En patriark har nytte av et nært forhold til sin stavspresident.

Stavspresidenten intervjuer patriarken minst to ganger i året. I tillegg gjennomgår han velsignelser som patriarken har gitt, minst to ganger i året. Ved behov kan stavspresidenten komme med generelle forslag til innholdet i de patriarkalske velsignelsene. Stavspresidenten drøfter også patriarkens følelser for arbeidet, hans families helse og velvære og eventuelle andre saker som patriarken tar opp eller har behov for råd om.

Stavspresidenten forsikrer seg om at kopier av nedskrevne velsignelser straks blir gitt mottagerne. Han forsikrer seg også om at alle velsignelser blir sendt til Kirkens hovedkvarter. Velsignelser skulle sendes gjennom systemet for patriarkalske velsignelser på ChurchofJesusChrist.org. Der dette systemet ikke er tilgjengelig, skulle velsignelser sendes til hovedkvarteret minst én gang hver sjette måned på følgende adresse:

Church History Library

Attn: Patriarchal Blessings

15 East North Temple Street

Salt Lake City, UT 84150-1600

En fungerende patriark er medlem av høyprestenes quorum og deltar på årlige quorumsmøter.

38.9.5

Status som ikke-fungerende stavspatriark

Ordinasjonen til patriark gjelder for livstid, så han avløses ikke. Han kan imidlertid gis status som ikke-fungerende og derved fritas for å gi velsignelser.

Hvis en patriark, etter stavspresidentens eller patriarkens skjønn, blir funksjonsudyktig på grunn av alder eller sykdom, anbefaler stavspresidenten for De tolvs quorum at patriarken gis status som ikke-fungerende. Han sender denne anbefalingen via Ressurser for ledere og sekretærer. Hvis anbefalingen om status som ikke-fungerende blir godkjent, blir ikke patriarkens navn lenger fremlagt for oppholdelse på stavskonferanser når Kirkens funksjonærer blir oppholdt. Stavspresidenten underretter biskopene om at de ikke skal sende medlemmer til vedkommende patriark. Stavspresidenten forsikrer seg også om at alle velsignelser som patriarken har gitt, blir sendt til mottagerne og til Kirkens hovedkvarter som anvist i 38.9.4.

En patriark får også status som ikke-fungerende hvis han forlater staven for å reise på misjon, er borte fra sitt hjem av andre grunner, flytter til en annen stav eller godkjennes kalt til en stilling i Kirkens administrasjon (se 38.9.7 og 38.9.8). I slike tilfeller underretter stavspresidenten De tolvs quorum via Ressurser for ledere og sekretærer og følger instruksjonene i forrige avsnitt. En patriark får ikke automatisk tilbake sin status som fungerende når han har fullført misjonærtjeneste eller andre oppdrag i Kirken (se 38.9.6).

En patriark som er gitt status som ikke-fungerende, kan bare fortsette å gi patriarkalske velsignelser til sine direkte etterkommere (barn, barnebarn og oldebarn) dersom stavspresidenten fastslår at han er i stand til å gjøre det. Stavspresidenten gjennomgår disse velsignelsene og påser at de sendes til Kirkens hovedkvarter som anvist i 38.9.4.

38.9.6

Tilbake til status som fungerende patriark

For å bringe en patriark tilbake til status som fungerende intervjuer stavspresidenten ham grundig og sender en anbefaling til De tolv apostlers quorum via Ressurser for ledere og sekretærer. Hvis anbefalingen blir godkjent, fremlegges patriarkens navn for oppholdelse på hovedmøtet på den neste stavskonferansen eller på det neste stavens prestedømsmøte. Så snart han er oppholdt, kan han beskikkes til å virke i staven.

38.9.7

Patriarker som flytter til en annen stav

Hvis en patriark flytter til en annen stav, får han automatisk status som ikke-fungerende. Som en vennlig gest kontakter han presidenten for den nye staven for å informere ham om at han bor der. Hvis stavspresidenten ønsker at han skal virke som patriark i den nye staven, tar han kontakt med patriarkens tidligere stavspresident for å få bekreftet patriarkens verdighet og tidligere tjeneste. Den nye stavspresidenten følger deretter fremgangsmåten i 38.9.6.

Hvis stavspresidenten beslutter ikke å anbefale patriarken til tjeneste i den nye staven, beholder patriarken sin status som ikke-fungerende, som forklart i 38.9.5.

38.9.8

Patriarker som kalles til en annen stilling i Kirken

En patriark kan ikke kalles til en stilling i Kirkens administrasjon, som biskop, høyrådsmedlem eller stavspresident, med mindre De tolv apostlers quorum godkjenner kallet på forhånd. Hvis det godkjennes, gis patriarken status som ikke-fungerende som forklart i 38.9.5.

38.9.9

Patriarkalske velsignelser er fortrolige

For å beskytte innholdet i patriarkalske velsignelser påser stavspresidenten at etter at patriarken har gitt mottageren det endelige eksemplaret og sendt det til Kirkens hovedkvarter, og han har mottatt bekreftelse på at innsendingen er mottatt, slettes eller makuleres alle lyd-, elektroniske og papirkopier. Dette omfatter kopier lagret på datamaskiner og bærbare lagringsenheter.

Hvis patriarkens datamaskin skal overlates til en annen, enten ved salg, til resirkulasjon eller til annet bruk, skulle patriarken påse at tidligere slettede velsignelser ikke kan hentes frem igjen ved hjelp av noe teknisk hjelpemiddel. Dette skulle gjøres enten ved å omformatere harddisken eller ved å kjøre et renseprogram som vil gjøre det umulig å hente frem igjen teksten.

38.10

Militære relasjoner og feltpresttjenester

Stavspresidenter og biskoper hjelper til med å gjøre velsignelsene ved å delta i Kirken tilgjengelige for medlemmer som er i militæret. Som forklart i dette kapittelet, består Kirkens militære relasjoner og feltpresttjenester av:

• Støtte fra staver og menigheter.

• Kirkens orientering for medlemmer som skal begynne i militærtjeneste.

• Organisering av menigheter, grener eller soldatgrupper for siste dagers hellige.

• Anbefaling av og støtte fra siste dagers hellige feltprester.

• Bruk av tempelkledningen under militærtjeneste

• Støtte fra seniormisjonærektepar som er tildelt utvalgte forsvarsanlegg.

38.10.1

Stavens ledere for militærpersonell

Hvis det finnes forsvarsanlegg eller medlemmer som tjenestegjør i militæret i en stav, har stavspresidentskapet ansvarsoppgaver som angitt her. Hvis slike anlegg ligger i en misjon, har misjonspresidenten de samme ansvarsoppgavene.

Et medlem av stavspresidentskapet fører tilsyn med Kirkens forhåndsorientering før militærtjeneste, i staven. Han ser til at orienteringen tilbys alle medlemmer som skal begynne sin militærtjeneste. Stavens utøvende sekretær kan koordinere denne orienteringen.

Hvis Kirkens møter holdes ved forsvarsanlegget, organiserer presidenten for en stav hvor et forsvarsanlegg ligger, en menighet, gren eller soldatgruppe for militærpersonell og deres familier (se 38.10.4). For hver av disse enhetene skulle stavspresidenten kalle, beskikke og føre tilsyn med et biskopsråd (når dette godkjennes av Det første presidentskap), grenspresidentskap eller ledere og assistenter for en soldatgruppe. Stavspresidenten gir kontaktopplysninger for disse lederne til Kirkens avdeling for militære relasjoner og feltpresttjenester. Han kan utpeke en menighet til å støtte hver soldatgruppe.

Der en eller flere av Kirkens enheter er opprettet for militærpersonell, koordinerer stavspresidenten med Avdeling for militære relasjoner og feltpresttjenester for å gi hver biskop, grenspresident eller gruppeleder et utnevnelsesbrev. Dette brevet beskriver ansvarsoppgavene hans og bemyndiger ham til å presidere over enheten og lede møter. En kopi av brevet skulle gis til feltpresten ved forsvarsanlegget.

Et medlem av stavspresidentskapet oppretter et samarbeidsforhold til ledende feltprest ved hvert militæranlegg i staven. Han påser at biskoper i menigheter med et militæranlegg innenfor sine grenser gjør det samme. Disse lederne underretter feltpresten om menighetens møtetider, møtested og kontaktperson, slik at feltpresten kan gi disse opplysningene til medlemmer ved anlegget.

Stavspresidenten gjennomfører et årlig intervju med hver siste dagers hellig feltprest som bor innenfor stavens grenser. Formålet med dette intervjuet er å finne ut om feltpresten har det bra og er verdig til å tjene. Stavspresidenten intervjuer også feltpresters ektefelle årlig.

Siste dagers hellige feltprester og deres ektefeller skulle ha kall i menigheten eller staven. En siste dagers hellig feltprest som har Det melkisedekske prestedømme, kan utføre lederkall, for eksempel i høyrådet eller presidere over en militær menighet, gren eller soldatgruppe, så lenge dette kallet ikke kommer i konflikt med hans militære plikter. Feltprester skulle imidlertid ikke kalles til å virke i stillinger som krever proselyttering.

Stavspresidenten kan vurdere å invitere en feltprest til å delta på stavsrådsmøter for å rapportere om aktivitetene til Kirkens enheter og aktiviseringsarbeidet ved anlegget. Feltpresten kan også fungere som bindeledd mellom militære ledere og stavspresidenten. Feltprester kan også hjelpe stavspresidenten å finne medlemmer i militærtjeneste som kan kalles som gruppeledere, og kan hjelpe til med aktiviseringsarbeidet blant Kirkens medlemmer i militærtjeneste.

Militæret krever at en feltprest fører administrativt tilsyn med ethvert religiøst møte ved et forsvarsanlegg. Hvis det er en siste dagers hellig feltprest ved anlegget, gir militæret vanligvis feltpresten i oppdrag å føre slikt tilsyn med en enhet av Kirken som møtes der. Med mindre han er kalt som biskop, grenspresident eller leder for en soldatgruppe, presiderer ikke feltpresten på kirkemøtene, men forventes å være tilstede og delta.

38.10.2

Menighetens ledere for militærpersonell

Et medlem av biskopsrådet intervjuer medlemmer av menigheten før de begynner sin militærtjeneste. Han sørger for at de får anledning til å delta på et Kirkens orienteringsmøte før militærtjeneste.

Når et medlem skal ut i militærtjeneste eller blir overført til et nytt tjenestested, hjelper et medlem av biskopsrådet ham med å finne ut hvor nærmeste enhet av Kirken er. Informasjon om møtetider og -steder for Kirkens møter ved forsvarsanlegg finnes på “Finn et møtehus eller en menighet”, eller kan fås fra Kirkens avdeling for militære relasjoner og feltpresttjenester.

Medlemsopptegnelsen for et medlem som begynner i militærtjeneste, skulle oppbevares i hjemmemenigheten til medlemmet blir tildelt sitt første permanente tjenestested. Overfør ikke medlemsopptegnelsene til Kirkens enheter ved rekruttskoler og opplæringsanlegg.

Prestedømsledere i hjemmemenigheten skulle korrespondere flittig med hvert enkelt medlem av menigheten som er i militærtjeneste. De oppmuntrer også familiene til å sørge for at familiemedlemmer som er i militærtjeneste, får Ensign eller Liahona. Church News er også tilgjengelig for dem som leser engelsk.

Enhver biskop er ansvarlig for medlemmer av Kirken som tjenestegjør ved et militæranlegg innenfor menighetens grenser. Han etablerer et samarbeid med ledende feltprest ved anlegget (se 38.10.1).

38.10.3

Orienteringsmøte i Kirken før militærtjeneste

På Kirkens orientering før militærtjeneste lærer medlemmer som skal begynne i militærtjeneste, hva de kan forvente av Kirkens møter og aktiviteter i militæret. Orienteringen kan holdes på stavs- eller menighetsplan. Et medlem av stavspresidentskapet eller biskopsrådet kaller en instruktør, fortrinnsvis en med nylig erfaring fra militæret, til å gi denne orienteringen.

Orienteringen kan omfatte visning av filmene Serving Your Country og Let Not Your Heart Be Troubled. Medlemmet skulle få et eksemplar av Skriftene i militærformat, en identitetsbrikke for siste dagers hellige og heftet Serving Your Country. Hvis et medlem ikke har fått denne orienteringen før han eller hun begynner på rekruttskolen eller aspirantperioden, gir biskopen, grenspresidenten eller gruppelederen som har ansvar for dem som er under opplæring, den så snart som mulig etter at medlemmet kommer til leiren.

38.10.4

Kirkens enheter for militærpersonell

Medlemmer i militærtjeneste deltar vanligvis i menigheter eller grener i nærheten av forsvarsanlegget. I følgende omstendigheter kan imidlertid stavs- eller misjonspresidenten organisere en menighet, gren eller gruppe for militærpersonellet og deres familier ved anlegget:

• Kirken har ingen organisert enhet innen rimelig avstand fra et militæranlegg hvor det er medlemmer av Kirken.

• Militærpersonellet er i et land hvor de ikke forstår språket som benyttes i den lokale menigheten eller grenen.

• Militærpersonellet er ikke i stand til å forlate et militæranlegg fordi opplæring krever det eller på grunn av andre restriksjoner.

• Medlemmenes militærenhet er utplassert eller vil bli utplassert på et sted hvor Kirken ikke er organisert, hvor den lokale enheten av Kirken ikke kan betjene medlemmene fordi de snakker et annet språk eller hvor det ikke er mulig å komme til lokale møter.

• Medlemmene tilhører reserveenheter eller Heimevernet, og er med på helgeøvelser eller årlige øvelser.

Menigheter og grener ved forsvarsanlegg opprettes ved hjelp av fremgangsmåtene i kapittel 37.

Det etableres vanligvis en menighet eller gren istedenfor en gruppe hvis det er behov for å støtte både militærpersonell og deres familier. En menighet eller gren kan også opprettes for militærpersonell uten deres familier hvis det er et langsiktig behov for Kirkens møter og programmer for medlemmer som er under opplæring eller på oppdrag i et fjerntliggende område. Militæret tillater som regel ikke at medlemmer av Kirken som ikke har tilknytning til militæret, tilhører en menighet eller gren som bruker anleggets bygninger.

Hvis omstendighetene ikke berettiger å opprette en menighet eller gren ved et militæranlegg, kan stavs- eller misjonspresidenten opprette en gruppe. En gruppe for militærpersonell er en liten enhet av Kirken som holder Kirkens møter og tar seg av medlemmer. Gruppelederen har imidlertid ikke prestedømsnøkler, og har derfor ikke myndighet til å motta tiende og offergaver, gi medlemmene råd om alvorlige synder, begrense medlemsprivilegier eller utføre andre plikter som krever nøkler. For informasjon om soldatgrupper, kontakt Avdeling for militære relasjoner og feltpresttjenester eller gå inn på military.ChurchofJesusChrist.org.

Ledere for soldatgrupper i isolerte områder kan skaffe Kirkens forsyninger og materiell ved å kontakte Kirkens avdeling for militære relasjoner og feltpresttjenester.

Avhengig av behovene til militærpersonellet, kan Kirkens programmer i en menighet, gren eller gruppe som møtes ved et militæranlegg, være begrenset i omfang og kompleksitet.

Når det er opprettet en Kirkens enhet ved et militæranlegg, er det nødvendig å koordinere med ledende feltprest for å avtale møtetider og bruk av leirens lokaler. Hvis det ikke finnes en feltprest i leiren, rådfører stavspresidenten seg med leirsjefen.

38.10.5

Gruppeledere i fjerntliggende områder eller krigssoner

Selv om det vanligvis er stavs- eller misjonspresidenter som kaller og beskikker gruppeledere, kan dette være umulig i fjerntliggende områder eller krigssoner. Ettersom en gruppeleder ikke mottar prestedømsnøkler i sitt kall, kan han utnevnes uten å bli beskikket. Prestedømslederen som har ansvar for området, kan utnevne en verdig bærer av Det melkisedekske prestedømme til gruppeleder etter å ha forsikret seg om at han er verdig ved å snakke med hans biskop og stavspresident. Hvis det finnes en siste dagers hellig feltprest i området, kan prestedømslederen bemyndige ham til å kalle og beskikke en gruppeleder.

Hvis et medlem i militærtjeneste er isolert fra andre medlemmer av Kirken, kan han få tillatelse fra sin biskop til å forrette og ta del i nadverden hvis han er prest i Det aronske prestedømme eller har Det melkisedekske prestedømme. Hvis det er mer enn ett medlem på et tjenestested, skulle en gruppeleder kalles til å lede Kirkens møter og forrette nadverden.

Når en gruppeleder kalles, skulle Kirkens avdeling for militære relasjoner og feltpresttjenester varsles. Et utnevnelsesbrev vil bli sendt ham. Militæret krever dette brevet før gruppelederen kan holde kirkemøter.

38.10.6

Misjonærtjeneste og militær verneplikt

I land med militær verneplikt må stavspresidenter og biskoper ta stilling til hvordan dette berører personer som ønsker å reise på misjon. I USA må en person som verver seg i militæret før en misjon, fullføre sitt engasjement før han kan reise på misjon. Personer i reserveenheter eller Heimevernet kan være i stand til å reise på misjon når de har fullført sin opplæring. Ledere kan kontakte Kirkens avdeling for militære relasjoner og feltpresttjenester for å få mer informasjon.

38.10.7

Siste dagers hellige feltprester

Kirkens avdeling for militære relasjoner og feltpresttjenester gir sentralisert støtte til mannlige og kvinnelige feltprester som virker i en rekke offentlige og ikke-offentlige sammenhenger. Dette kan være i militæret, på sykehus, i hospiceorganisasjoner, fengsler, ungdomsanstalter, politi og brannvesen, grensepatruljer, samfunns- og veteranorganisasjoner samt ved høyskoler og universiteter. Hver organisasjon fastsetter utdannelses- og tjenestekrav for feltprester, men de fleste institusjoner krever kirkelig godkjenning før en person kan virke som feltprest.

Feltprester betjener personer fra alle trossamfunn, heriblant siste dagers hellige. De påser at individer gis religionsfrihet og legger til rette for eller dekker de religiøse behovene til dem de tjener.

Omfanget av og typen tjenestegjerning en feltprest utfører, varierer i stor grad avhengig av sammenhengen. Militære feltprester har for eksempel myndighet til å:

• Lede felleskristne møter.

• Utføre borgerlige vielser.

• Bistå militære ledere med dødsvarsler.

• Lede begravelses- og minnemøter.

• Bistå ved sorgarbeid.

• Gjennomføre selvmordsforebyggende opplæring.

• Gi åndelig omsorg og rådgivning til militærpersonell og deres familier.

Se informasjon om siste dagers hellige feltprester som utfører borgerlige vielser, i 38.3.

Feltprester kan hjelpe Kirkens medlemmer i omvendelsesprosessen under ledelse av sine prestedømsledere. Medlemmene må imidlertid oppklare alvorlige overtredelser med sin biskop eller stavspresident.

Militære feltprester i en krigssone eller et isolert område kan utføre ytterligere ansvarsoppgaver under ledelse av sine ledere i Kirken. Feltprester som har Det melkisedekske prestedømme, kan for eksempel kalle og beskikke ledere for soldatgrupper. Når de er bemyndiget av Kirkens ledere, kan de også intervjue militærpersonell for dåp, bekreftelse og ordinasjon til Det aronske eller Det melkisedekske prestedømme hvis omstendighetene hindrer tilgang til heltidsmisjonærer eller til militærpersonellets biskop eller stavspresident.

Hvis feltpresters plikter hindrer dem i å delta på sine egne menighetsmøter, skulle de be stavspresidenten om godkjenning til å delta på Kirkens møter i en annen menighet.

38.10.8

Bruk av tempelkledning under militærtjeneste

Hvis medlemmer som skal i militærtjeneste, har mottatt sin begavelse, forvisser biskopen seg om at de forstår følgende retningslinjer.

Så sant det er mulig, skulle medlemmer i militærtjeneste som har mottatt sin begavelse, bære tempelkledning (garments) på samme måte som ethvert annet medlem. Medlemmer skulle imidlertid unngå å vise tempelkledningen (garments) til noen som ikke forstår dens betydning. Når omstendighetene gjør det uunngåelig, skulle medlemmene søke Åndens veiledning og utvise takt, skjønn og visdom. Det kan være det beste å legge tempelkledningen (garments) bort midlertidig og ta den på igjen når omstendighetene ligger til rette for det. At det bare føles ubeleilig å bruke tempelkledningen (garments), rettferdiggjør ikke at man legger den bort.

Når militære bestemmelser hindrer et medlem i å bruke tempelkledning (garments), berøres ikke vedkommendes religiøse status, forutsatt at han eller hun holder seg verdig. Hvis medlemmer i militærtjeneste ikke kan bære tempelkledning (garments) på grunn av militære bestemmelser eller omstendigheter utenfor deres kontroll, er det deres privilegium, rett og plikt å bære den igjen så snart omstendighetene tillater det.

Medlemmer i militæret skulle rådføre seg med sine respektive militærenheter om krav som stilles til tempelkledningers utførelse, som for eksempel farge og halsutringning. En spesiell tempelkledning (garments) for medlemmer som tjenestegjør i militæret, som oppfyller Kirkens og Hæren og Luftforsvarets spesifikasjoner (i USA), kan kjøpes fra Kirkens distribusjonstjeneste. Denne todelte tempelkledningen er sandfarget og har overdel i form av en T-skjorte med rund hals. Den skulle brukes sammen med stridsuniformen når den påbys ved militære reglementer. Ettersom T-skjorten regnes som en del av uniformen, er merkene stensilert innvendig slik at de ikke er synlige for andre når T-skjorten brukes uten kamuflasjejakken.

Når militærtjenesten krever en annen farge på T-skjorten enn sandfarget, kan godkjente militær-T-skjorter kjøpes og sendes til Beehive Clothing for å merkes individuelt. Hvite eller sandfargede underdeler kan brukes sammen med de tjenestespesifikke overdelene.

Visse syntetiske fibre som bæres innerst mot huden, kan forårsake alvorlig fare for flyvere og andre som kan utsettes for ild. Alle nylon- og noen polyesterblandinger kommer inn under denne kategorien. Militære myndigheter har sagt at bomull er et langt tryggere stoff å bruke for disse. En tempelkledning i 100 prosent bomull skulle brukes i slike tilfeller.

Medlemmer kan legge inn spesialordre på tempelkledninger ved å kontakte distribusjonstjenesten eller bruke bestillingsskjemaet for merking av uniformstempelkledninger.

38.10.9

Seniormisjonærektepar

Pensjonerte militære ektepar kalles som seniormisjonærektepar ved utvalgte militærleirer for å bistå lokale prestedømsledere i arbeidet med å aktivisere og holde på medlemmer. De støtter også familier til utplassert militærpersonell i perioder hvor familien er adskilt.

38.10.10

Annen informasjon

For informasjon om medlemsopptegnelser for militærpersonell, se 33.6.8.

For informasjon om patriarkalske velsignelser for militærpersonell, se 38.2.12.3.

For informasjon om ordinasjon av militærpersonell i isolerte områder, se 38.2.5.4.

For informasjon om å gi tempelanbefalinger i isolerte områder, se 26.2.3.

Hvis ledere i Kirken har spørsmål om militære relasjoner, kan de kontakte:

Military Relations Division

50 East North Temple Street, Room 2048

Salt Lake City, UT 84150-0020

Telefon: [phone]

E-post: [e-mail]