“9. Hjelpeforeningen”, Generell håndbok: Tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (2020).
“9. Hjelpeforeningen”, Generell håndbok.
9.
Hjelpeforeningen
9.1
Formål og organisasjon
Hjelpeforeningen hjelper Guds barn å forberede seg til å vende tilbake til hans nærhet. Som døtre av himmelske foreldre skulle medlemmer av Hjelpeforeningen “forklare Skriftene”, “formane kirken”, oppløfte hjerter og “[holde] fast ved paktene [de] har inngått” (Lære og pakter 25:7, 13).
9.1.1
Formål
Hjelpeforeningen er en guddommelig innstiftet organisasjon for alle voksne kvinner i Kirken. Profeten Joseph Smith sa at formålet med Hjelpeforeningen er å frelse sjeler og lindre lidelse. Han sa at Jesu Kristi Kirke ikke var fullstendig organisert før søstrene var organisert på denne måten.
Hjelpeforeningens medlemmer samarbeider om å bidra til å utføre arbeidet med å frelse og opphøye sjeler. De utfører tjeneste for andre, oppfyller paktsansvar, utvikler samhold og lærer og etterlever læren.
Hjelpeforeningens motto er “[Nestekjærlighet svikter aldri]” (1 Korinterbrev 13:8). Dette mottoet gjenspeiles i Hjelpeforeningens logo.
Bilde
Hjelpeforeningens logo
9.1.2
Medlemskap i Hjelpeforeningen
Hjelpeforeningen er et livslangt søsterfellesskap. Alle voksne søstre som er 18 år eller eldre, er medlem av Hjelpeforeningen. De er medlem selv om de ikke kan delta på Hjelpeforeningens møter.
En ung kvinne kan begynne i Hjelpeforeningen når hun fyller 18. Hun rådfører seg med sine foreldre og biskopen om tidspunktet. Innen hun fyller 19 år eller flytter hjemmefra, for eksempel for å studere eller reise på misjon, skulle hun delta i Hjelpeforeningen.
Gifte kvinner under 18 år er også medlem av Hjelpeforeningen.
For informasjon om ugifte foreldre under 18 år, se 38.1.5.
Noen menigheter har svært mange aktive voksne kvinner. For disse menighetene kan biskopen og stavspresidenten godkjenne å ha mer enn én Hjelpeforening. Hver Hjelpeforening har sitt eget presidentskap. Hver Hjelpeforening skulle om mulig ha medlemmer med forskjellig alder og erfaringsnivå.
9.2
Deltagelse i arbeidet med å frelse og opphøye sjeler
Gud innbyr alle til å komme til Kristus og delta i arbeidet med å frelse og opphøye sjeler ved å:
Etterleve Jesu Kristi evangelium.
Ha omsorg for de trengende.
Innby alle til å motta evangeliet.
Forene familier for evigheten.
Hjelpeforeningens ledere planlegger søndagens møter, aktiviteter, omsorgstjeneste, tjeneste og annet sosialt samkvem for å hjelpe kvinner å delta i arbeidet med å frelse og opphøye sjeler. Medlemmene av Hjelpeforeningen og eldstenes quorum samarbeider om å utføre dette arbeidet.
For mer informasjon om arbeidet med å frelse og opphøye sjeler, studer kapittel 1.
9.2.1
Etterlevelse av Jesu Kristi evangelium
Hjelpeforeningens ledere støtter medlemmene i å etterleve Jesu Kristi evangelium. De legger vekt på å utøve tro, omvende seg, bli mer selvhjulpne og inngå pakter med Gud gjennom å motta ordinanser. Slike ordinanser innbefatter tempelbegavelsen. Se 1.2.1.
9.2.1.1
Læring av evangeliet hjemme
Når medlemmene lærer og etterlever evangeliet hjemme, blir deres omvendelse til vår himmelske Fader og Jesus Kristus dypere. Hjelpeforeningens ledere oppmuntrer søstrene til å studere Skriftene og de levende profeters ord, individuelt og sammen med sin familie. Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier og andre ressurser kan supplere deres studier.
Hjemmeaftener er en viktig måte å lære evangeliet på hjemme. De holdes vanligvis ukentlig på søndag, mandag kveld eller på et annet tidspunkt. De kan innbefatte bønn, studium av evangeliet, vitnesbyrd, sang og morsomme aktiviteter.
9.2.1.2
Læring av evangeliet på Hjelpeforeningens møter
Hjelpeforeningene møtes på søndager i følgende hensikt:
Styrke troen.
Utvikle samhold.
Styrke familier og hjem.
Legge planer for å bidra til å utføre arbeidet med å frelse og opphøye sjeler.
Møtene holdes andre og fjerde søndag i måneden. De varer i 50 minutter. Hjelpeforeningens presidentskap planlegger disse møtene. Et medlem av presidentskapet leder.
Møtet begynner med at et medlem av presidentskapet tar opp eventuelle saker. Søstrene kan for eksempel rådføre seg med hverandre om aspekter ved det å utføre arbeidet med å frelse og opphøye sjeler. Det skulle så gis tilstrekkelig tid til meningsfylt undervisning i og drøfting av evangeliet.
Hjelpeforeningens møter fokuserer på emner i én eller flere taler fra den sist avholdte generalkonferansen. Hjelpeforeningens presidentskap velger med bønnens hjelp ut budskap å drøfte basert på søstrenes behov. Salmer kan synges for å forbedre en leksjon. Møtene skulle avsluttes med bønn.
Hjelpeforeningspresidentskaper kan planlegge aktiviteter. Disse aktivitetene styrker søstrene og gir dem anledninger til å yte tjeneste sammen. De fleste aktiviteter holdes til andre tider enn søndager eller mandagskvelder.
Hjelpeforeningens president fører tilsyn med disse aktivitetene. Hun kan be en rådgiver eller en annen søster om å lede planleggingen og gjennomføringen av dem (se 9.3.4). Presidentskaper drøfter aktiviteter med biskopen som en del av sin planlegging.
9.2.2
Omsorg for de trengende
Som Jesu Kristi etterfølgere har søstre ansvar for å vise kjærlighet til de trengende. Individuelt og som Hjelpeforening søker de måter å tjene andre i menigheten og lokalsamfunnet på. Der det er tilgjengelig, foreslår JustServe.org muligheter til samfunnstjeneste.
For mer informasjon om hvordan medlemmer av Hjelpeforeningen og eldstenes quorum hjelper de trengende, se 22.2.4.
9.2.2.1
Omsorgstjeneste
Omsorgstjeneste er å vise omsorg for andre slik Frelseren ville gjort. Søstre mottar omsorgsoppdrag fra Hjelpeforeningens presidentskap. For mer informasjon, se kapittel 21.
9.2.2.2
Kortsiktige behov
Omsorgssøstre forsøker å forstå og dekke behovene til dem de tjener. Medlemmer kan trenge kortsiktig hjelp ved sykdom, fødsel, død, tap av arbeid og andre omstendigheter.
Ved behov ber omsorgssøstre Hjelpeforeningens presidentskap om hjelp. Presidentskapet kan anbefale å kalle en tjenestekoordinator for å organisere denne innsatsen (se 9.3.4).
Hjelpeforeningen og eldstenes quorum koordinerer innsatsen for å dekke kortsiktige behov (se 22.2.4.1). Biskopen kan om nødvendig gi fasteofferbistand.
Noen steder har biskoper anledning til å gi medlemmer med behov for hjelp en biskopens bestilling av mat og andre grunnleggende varer. Biskopen gir vanligvis Hjelpeforeningens president i oppdrag å møte medlemmene og fylle ut bestillingsskjemaet. Han kan imidlertid også overlate det til eldstenes quorumspresident. En rådgiver i Hjelpeforeningens presidentskap eller eldstenes quorumspresidentskap kan utpekes hvis presidenten ikke er tilgjengelig. Den utpekte lederen sender det utfylte skjemaet til biskopen for godkjenning.
For mer informasjon, se 22.6.4.3 og “Velferdsressurser” i Ressurser for ledere og sekretærer.
9.2.2.3
Langsiktige behov og selvhjulpenhet
Under biskopens ledelse hjelper presidentskapene for Hjelpeforeningen og eldstenes quorum medlemmer med langsiktige behov og selvhjulpenhet. De underviser i prinsipper for timelig og åndelig selvhjulpenhet. Se kapittel 22 og “Selvhjulpenhet” i Evangeliebibliotek-appen.
Hvis en person eller familie trenger hjelp, rådfører Hjelpeforeningens president og eldstenes quorumspresident seg med hverandre under biskopens ledelse om hvordan de kan hjelpe (se 22.6.3).
Hjelpeforeningens president, eldstenes quorumspresident eller en annen leder hjelper vedkommende eller familien å utarbeide en selvhjulpenhetsplan. Omsorgssøstre eller -brødre kan også hjelpe til med planen. Ofte har andre medlemmer av Hjelpeforeningen eller eldstenes quorum ferdigheter eller erfaring som kan være til hjelp. Alle som bistår, behandler informasjon med taushetsplikt. For mer informasjon, se 22.2.4.2 og 22.2.4.5.
9.2.2.4
Når et medlem av menigheten dør
Når et medlem av menigheten dør, gir Hjelpeforeningens presidentskap og eldstenes quorumspresidentskap trøst og hjelp. Under ledelse av biskopen kan de hjelpe til med begravelsen.
Hvis det er mulig, begraves avdøde medlemmer som har mottatt sin begavelse, i tempeltøy. Biskopen kan be Hjelpeforeningens president om å gi en søster som har mottatt sin begavelse, i oppdrag å kle på eller føre tilsyn med påkledning av en avdød søster som har mottatt sin begavelse. For mer informasjon, se 27.3.9.
Hjelpeforeningens presidentskap og eldstenes quorumspresidentskap, omsorgsbrødre og -søstre og andre fortsetter å gi trøst og hjelp etter begravelsen.
9.2.3
Innby alle til å motta evangeliet
Hjelpeforeningens medlemmer har ansvar for å innby alle til å motta velsignelsene ved Jesu Kristi evangelium (se Mosiah 18:9). De gjør dette ved å dele evangeliet med andre, styrke nye medlemmer og ta kontakt med dem som er mindre aktive.
På presidentskapets og Hjelpeforeningens møter drøfter Hjelpeforeningens presidentskap hvordan søstrene kan innby alle til å motta evangeliets velsignelser.
Hjelpeforeningens president gir et medlem av presidentskapet i oppdrag å lede medlemsmisjonærarbeidet i menigheten. Hun samarbeider med det utpekte medlemmet av eldstenes quorumspresidentskap om å koordinere denne innsatsen (se 23.1.1).
Det utpekte medlemmet av Hjelpeforeningens presidentskap deltar i korte, uformelle drøftinger for å koordinere og innby alle til å motta evangeliets velsignelser. Disse drøftingene holdes ukentlig. De ledes av det utpekte medlemmet av eldstenes quorumspresidentskap og menighetens misjonsleder (hvis en er kalt). De omfatter også menighetsmisjonærer, en assistent i prestenes quorum, et presidentskapsmedlem fra den eldste klassen i Unge kvinner og heltidsmisjonærer.
9.2.4
Forene familier for evigheten
Hjelpeforeningens medlemmer støtter medlemmene i å forene familier for evigheten. Dette innbefatter å:
Inngå pakter med Gud ved å motta ordinanser, herunder tempelbegavelsen.
Gjøre tempelarbeid og slektshistorisk arbeid (se 1.2.4).
På møter i presidentskapet og Hjelpeforeningen drøfter Hjelpeforeningens presidentskap hvordan søstrene kan delta i denne innsatsen.
Presidentskapet oppfordrer søstrene til å lære om sin slektshistorie og om tempelpakter og -ordinanser. De oppfordrer også søstre til å gå i tempelet regelmessig der det er mulig.
Hjelpeforeningens president gir et medlem av presidentskapet i oppdrag å lede tempelarbeid og slektshistorisk arbeid i menigheten. Hun samarbeider med det utpekte medlemmet av eldstenes quorumspresidentskap om å koordinere denne innsatsen (se 25.4.1).
Det utpekte medlemmet av Hjelpeforeningens presidentskap deltar i korte, uformelle drøftinger for å koordinere tempelarbeid og slektshistorisk arbeid. Disse drøftinger holdes regelmessig. De ledes av det utpekte medlemmet av eldstenes quorumspresidentskap og menighetens leder for tempelarbeid og slektshistorie (hvis en er kalt). De omfatter også en assistent i prestenes quorum, et medlem av presidentskapet for den eldste klassen i Unge kvinner og tempel- og slektshistoriekonsulenter.
9.3
Ledere i Hjelpeforeningen
9.3.1
Biskop
Biskopen har vanligvis månedlige møter med Hjelpeforeningens president. De drøfter arbeidet med å frelse og opphøye sjeler, herunder omsorgssøstrenes tjeneste. De drøfter også (1) fremgangen og behovene til søstrene i menigheten og (2) Hjelpeforeningens møter, undervisning og aktiviteter.
9.3.2
Hjelpeforeningens presidentskap
9.3.2.1
Kalle et Hjelpeforeningens presidentskap
Biskopen kaller en kvinne til å virke som Hjelpeforeningens president på menighetsplan. Hvis enheten er stor nok, gir hun ham anbefaling om en eller to kvinner som kan virke som hennes rådgivere. Biskopsrådet vurderer hennes anbefalinger og gir kallene.
Et medlem av biskopsrådet fremlegger presidentskapets medlemmer for oppholdelse på et nadverdsmøte. Biskopen beskikker Hjelpeforeningens president. Et medlem av biskopsrådet beskikker hennes rådgivere.
Biskopen eller en av hans rådgivere fremlegger søstre som er kalt til andre kall i Hjelpeforeningen, for oppholdelse på et møte i Hjelpeforeningen. Se 9.3.3 og 9.3.4.
Noen små enheter har kanskje ikke en president for Unge kvinner eller Primær. I disse enhetene kan Hjelpeforeningens president hjelpe foreldrene å planlegge undervisning for ungdom og barn.
9.3.2.2
Ansvarsoppgaver
Hjelpeforeningens president har følgende ansvar. Rådgiverne hennes hjelper henne.
Virke i menighetsrådet. Hun virker som (1) medlem av rådet som hjelper til med å ta opp behovene i menigheten og finne løsninger, og (2) representant for Hjelpeforeningen (se 7.6.1).
Lede Hjelpeforeningens innsats for å delta i arbeidet med å frelse og opphøye sjeler (se kapittel 1).
Organisere og føre tilsyn med omsorgssøstrenes tjeneste. Koordinere omsorgsoppdrag med eldstenes quorumspresidentskap ved å ha møte minst en gang i kvartalet. Søke biskopens godkjenning av omsorgsoppdrag. Ha omsorgsintervjuer minst en gang i kvartalet. Se kapittel 21.
Under ledelse av biskopen, rådføre seg med voksne medlemmer av menigheten om andre saker enn dem som er biskopens ansvar, slik som verdighet, overgrep og godkjenning til å bruke fasteoffermidler. Se CounselingResources.ChurchofJesusChrist.org.
Sammen med eldstenes quorumspresidentskap, hjelpe til med å lede innsatsen i menigheten for å innby alle til å motta evangeliets velsignelser (se 9.2.3).
Hjelpe til med å lede tempelarbeid og slektshistorie i menigheten sammen med eldstenes quorumspresidentskap (se 9.2.4).
Koordinere Hjelpeforeningens innsats for å styrke unge voksne søstre i menigheten, både enslige og gifte (se 14.3.3.2).
Samtale med hvert medlem av Hjelpeforeningen enkeltvis minst én gang i året. Snakke om søsterens og hennes families velbefinnende.
Lære søstrene deres paktsansvar.
Føre tilsyn med og bidra til å forbedre undervisningen i Hjelpeforeningen (se kapittel 17).
Planlegge og lede Hjelpeforeningens møter.
Føre tilsyn med Hjelpeforeningens aktiviteter (se 9.2.1.3).
Hjelpe unge kvinner å forberede seg til å delta i Hjelpeforeningen (se 9.4).
Føre tilsyn med Hjelpeforeningens opptegnelser, rapporter og finanser (se LCR.ChurchofJesusChrist.org). En sekretær kan hjelpe til (se 9.3.3).
Hjelpeforeningens presidentskap på stavsplan underviser Hjelpeforeningens presidentskap på menighetsplan om disse ansvarsoppgavene. De kan gjøre dette på stavens lederskapsmøter og ved å besøke Hjelpeforeningens presidentskapsmøter på menighetsplan (se 29.3.11).
Hjelpeforeningens president på menighetsplan støtter biskopen i å fokusere på ungdommene og på de ansvarsoppgaver biskopen er alene om.
9.3.2.3
Presidentskapsmøte
Hjelpeforeningens presidentskap og sekretær møtes regelmessig. Presidenten leder disse møtene. Møteprogrammet kan innbefatte følgende punkter:
Planlegge hvordan søstrene og deres familie kan styrkes.
Planlegge hvordan de kan bidra til å utføre arbeidet med å frelse og opphøye sjeler.
Koordinere misjonærarbeid og tempelarbeid og slektshistorisk arbeid.
Følge opp råd og oppdrag fra biskopen.
Følge opp oppdrag fra menighetsrådsmøter.
Med bønnens hjelp vurdere omsorgsoppdrag.
Gjennomgå informasjon fra omsorgsintervjuer. Planlegge måter å kartlegge sterke sider og bidra til å dekke behov på. (Se kapittel 21.)
Vurdere søstre som kan virke i kall og oppdrag i Hjelpeforeningen.
Planlegge Hjelpeforeningens møter og aktiviteter.
9.3.3
Sekretær
Hjelpeforeningens presidentskap kan anbefale en søster til å virke som Hjelpeforeningens sekretær. Et medlem av biskopsrådet kaller henne, fremlegger henne for oppholdelse på et møte i Hjelpeforeningen og beskikker henne.
Sekretærens ansvarsområder kan innbefatte følgende:
Utarbeide programmer for presidentskapsmøter og Hjelpeforeningens møter.
Ta notater på møter og holde oversikt over oppdrag.
Planlegge omsorgsintervjuer (se 21.4).
Utarbeide og sende kvartalsrapporter om fremmøte og antall avholdte omsorgsintervjuer.
Hjelpe til med å utarbeide et årlig budsjett og holde oversikt over utbetalinger (se 34.7).
9.3.4
Andre kall
Følgende andre kall kan være nyttige. Biskopen og Hjelpeforeningens president drøfter om de er nødvendige.
Lærere i Hjelpeforeningen til å undervise på søndagsmøtene.
En tjenestekoordinator som kan hjelpe til med å planlegge og utføre tjeneste for de trengende (se 9.2.2.2). Assistenter og komitémedlemmer kan også kalles.
En aktivitetskoordinator som hjelper til med å planlegge og gjennomføre Hjelpeforeningens aktiviteter (se 9.2.1.3). Assistenter og komitémedlemmer kan også kalles.
Assisterende sekretærer til å hjelpe Hjelpeforeningens sekretær.
Omsorgssekretærer til å organisere omsorgsintervjuer og hjelpe til med å utarbeide kvartalsrapporter.
Hvis disse eller andre kall er nødvendige, anbefaler Hjelpeforeningens presidentskap søstre som kan virke. De gir biskopsrådet disse anbefalingene. Hvis biskopsrådet godkjenner det, kaller et medlem av biskopsrådet dem. Han fremlegger dem for oppholdelse på et møte i Hjelpeforeningen og beskikker dem.
Ved behov kan Hjelpeforeningens presidentskap gi søstre i oppdrag å hjelpe til med Hjelpeforeningens innsats på andre måter. Søstre med kortsiktige oppdrag behøver ikke å kalles og beskikkes.
9.4
Hjelpe Unge kvinner å forberede seg til å begynne i Hjelpeforeningen.
Hjelpeforeningens presidentskap samarbeider med unge kvinner, deres foreldre og ledere i Unge kvinner om å hjelpe unge kvinner å forberede seg til å delta i Hjelpeforeningen.
Ledere gir unge kvinner og søstre i Hjelpeforeningen kontinuerlige muligheter til å utvikle relasjoner. Å virke sammen som omsorgssøstre er en verdifull måte å knytte bånd på.
Ledere hjelper unge kvinner å forstå sitt paktsansvar. Når det ville være nyttig å la en ung kvinne betjene en bestemt søster, kan hun bli utpekt som omsorgssøster når hun er villig, i stand til det og moden nok til det. Hun kan få i oppdrag å begynne det året hun fyller 14. Unge kvinner er ledsagere til Hjelpeforenings-søstre (se 21.3).
Når unge voksne slutter seg til Hjelpeforeningen, gir Hjelpeforeningens presidentskap dem anledninger til å tjene og dele sine sterke sider. Presidentskapet hjelper dem også å forberede seg til å inngå og holde hellige tempelpakter (se 27.1).
9.5
Hjelpeforeningens ledere på stavsplan
Stavspresidenten kaller og beskikker en kvinne til å virke som Hjelpeforeningens president på stavsplan. Hvis en stav er stor nok, anbefaler hun en eller to kvinner som kan virke som rådgivere og en annen som sekretær. Disse kvinnene blir kalt og beskikket av et medlem av stavspresidentskapet eller et utpekt høyrådsmedlem. Du finner informasjon om ansvarsoppgavene til Hjelpeforeningens presidentskap og sekretær på stavsplan i 5.4.1 og 5.4.4.
Stavspresidenten har regelmessige (vanligvis månedlige) møter med Hjelpeforeningens president eller presidentskap på stavsplan. De rådfører seg med hverandre om arbeidet med å frelse og opphøye sjeler. De drøfter også (1) fremgangen og behovene til søstrene i staven og (2) Hjelpeforeningens møter, undervisning og aktiviteter.
Stavspresidentskapet utpeker et høyrådsmedlem til å samarbeide med Hjelpeforeningens presidentskap på stavsplan (se 5.3.1).
Hjelpeforeningens presidentskap på stavsplan underviser Hjelpeforeningens presidentskaper på menighetsplan om deres ansvar for misjonærarbeid og tempelarbeid og slektshistorisk arbeid. De gjør dette under ledelse av stavspresidentskapet. Høyrådsmedlemmer får i oppdrag å hjelpe. Se 23.1 og 25.4.
Hvis staven har en komité for unge enslige voksne, virker et medlem av Hjelpeforeningens presidentskap på stavsplan i den (se 14.3.2).
9.6
Ytterligere retningslinjer og fremgangsmåter
9.6.1
Funksjonshemmede medlemmer
Hjelpeforeningens presidentskap viser spesiell omsorg for funksjonshemmede medlemmer. For informasjon om å hjelpe disse medlemmene, se disability.ChurchofJesusChrist.org og 38.8.31.
9.6.2
Lese- og skriveferdighet
Etter behov samarbeider Hjelpeforeningens presidentskap med biskopen, eldstenes quorumspresidentskap og menighetsrådet om å hjelpe medlemmer å lære å lese og skrive.