1 Og det skjedde at kong Lamoni ba sine tjenere stå frem og vitne om alle de ting som de hadde sett angående saken.

2 Og da de alle hadde vitnet om de ting som de hadde sett, og han hadde fått vite hvor trofast Ammon hadde voktet hans småfe, og også med hvilken stor kraft han hadde kjempet mot dem som forsøkte å slå ham ihjel, ble han overmåte forbauset og sa: Dette er virkelig noe mer enn et menneske. Se, er ikke dette Den Store Ånd som sender så stor straff over dette folk på grunn av deres myrderier?

3 Og de svarte kongen og sa: Vi vet ikke om han er Den Store Ånd eller et menneske, men så mye vet vi at han ikke kan drepes av kongens fiender, heller ikke kan de adspre kongens småfe når han er med oss, på grunn av hans dyktighet og store styrke. Derfor vet vi at han er en venn av kongen. Og nå, O konge, vi tror ikke at et menneske har så stor makt, for vi vet at han ikke kan drepes.

4 Og nå, da kongen hørte disse ord, sa han til dem: Nå vet jeg at det er Den Store Ånd, og han har kommet ned i denne stund for å spare deres liv, så jeg ikke skal drepe dere slik jeg gjorde med deres brødre. Dette er Den Store Ånd som våre fedre har talt om.

5 Nå var dette den tradisjon Lamoni hadde fått av sin far, at det fantes en Stor Ånd. Men selv om de trodde på en Stor Ånd, antok de at alt de gjorde, var riktig. Likevel begynte Lamoni å bli overmåte engstelig og fryktet for at han hadde gjort noe galt ved å drepe sine tjenere.

6 For han hadde drept mange av dem fordi deres brødre hadde adspredt deres småfe ved vanningsstedet. Og fordi deres småfe var blitt adspredt, ble de drept.

7 Nå hadde disse lamanittene for vane å stå ved Sebus-vannet for å adspre folkets småfe, så de derved kunne jage mange av dem som ble adspredt, inn i sitt eget land da dette var en plyndringsskikk blant dem.

8 Og det skjedde at kong Lamoni spurte sine tjenere og sa: Hvor er den mannen som har så stor kraft?

9 Og de sa til ham: Se, han fôrer hestene dine. Nå hadde kongen befalt sine tjenere – før han sendte dem for å vanne sitt småfe – at de skulle gjøre istand hans hester og vogner og bli med ham til Nephis land, for en stor fest var planlagt i Nephis land av Lamonis far, som var konge over hele landet.

10 Da kong Lamoni hørte at Ammon gjorde istand hans hester og vogner, ble han enda mer forbauset over Ammons trofasthet og sa: Aldri har noen av mine tjenere noen gang vært så trofaste som denne mannen, for han husker til og med å gjøre alt jeg ber ham om.

11 Nå vet jeg helt sikkert at dette er Den Store Ånd, og jeg ønsker at han skal komme inn til meg, men jeg våger ikke.

12 Og det skjedde at da Ammon hadde gjort istand hestene og vognene til kongen og hans tjenere, gikk han inn til kongen, og han så at kongens ansiktsuttrykk var forandret, derfor skulle han nettopp til å trekke seg tilbake.

13 Og en av kongens tjenere sa til ham: Rabbanah, som oversatt betyr mektige eller store konge, for de anså sine konger for å være mektige, derfor sa han til ham: Rabbanah, kongen ønsker at du skal bli.

14 Derfor snudde Ammon seg mot kongen og sa til ham: Hva vil du jeg skal gjøre for deg, O konge? Og kongen svarte ham ikke på én time etter deres tid, for han visste ikke hva han skulle si til ham.

15 Og det skjedde at Ammon sa til ham igjen: Hva ønsker du av meg? Men kongen svarte ham ikke.

16 Og det skjedde at Ammon var fylt med Guds Ånd, derfor forsto han hva kongen tenkte, og han sa til ham: Er det fordi du har hørt at jeg forsvarte dine tjenere og ditt småfe og drepte syv av deres brødre med slyngen og sverdet og hugget armene av andre for å forsvare ditt småfe og dine tjenere, se, er det dette som er årsaken til din forundring?

17 Jeg sier til deg: Hva kommer det av at du er så forundret? Se, jeg er et menneske og din tjener, derfor, alt du ønsker, som er riktig, det vil jeg gjøre.

18 Da nå kongen hadde hørt disse ord, ble han igjen forundret, for han forsto at Ammon kunne lese hans tanker. Men likevel opplot kong Lamoni sin munn og sa til ham: Hvem er du? Er du Den Store Ånd som vet alle ting?

19 Ammon svarte og sa til ham: Det er jeg ikke.

20 Og kongen sa: Hvordan kjenner du mitt hjertes tanker? Du kan tale frimodig og fortelle meg om dette og også si meg ved hvilken makt du drepte og hugget armene av mine brødre som adspredte mitt småfe.

21 Og nå, hvis du vil fortelle meg disse ting, vil jeg gi deg hva som helst du ønsker, og om nødvendig vil jeg beskytte deg med mine hærstyrker. Men jeg vet at du har større kraft enn dem alle. Likevel vil jeg gi deg hva som helst du ønsker av meg.

22 Nå var Ammon klok, men likevel harmløs, og han sa til Lamoni: Vil du lytte til mine ord hvis jeg forteller deg ved hvilken kraft jeg gjør disse ting? Og dette er det som jeg ønsker av deg.

23 Og kongen svarte ham og sa: Ja, jeg vil tro alle dine ord, og slik ble han fanget med list.

24 Og Ammon begynte å tale til ham med frimodighet og sa til ham: Tror du at det finnes en Gud?

25 Og han svarte og sa til ham: Jeg vet ikke hva det betyr.

26 Og da sa Ammon: Tror du at det finnes en Stor Ånd?

27 Og han sa: Ja.

28 Og Ammon sa: Den er Gud. Og Ammon sa videre til ham: Tror du at denne Store Ånd, som er Gud, skapte alle ting som er i himmelen og på jorden?

29 Og han sa: Ja, jeg tror at han skapte alle ting som er på jorden, men himmelen vet jeg ikke noe om.

30 Og Ammon sa til ham: Himmelen er et sted hvor Gud og alle hans hellige engler bor.

31 Og kong Lamoni sa: Er den over jorden?

32 Og Ammon sa: Ja, og han ser ned på alle menneskenes barn og kjenner alle hjertets tanker og hensikter, for ved hans hånd ble de alle skapt fra begynnelsen av.

33 Og kong Lamoni sa: Jeg tror alle disse ting som du har talt. Er du sendt fra Gud?

34 Ammon sa til ham: Jeg er et menneske, og mennesket ble i begynnelsen skapt i Guds bilde. Og jeg er kalt ved hans Hellige ånd til å undervise dette folk om disse ting, så de kan komme til kunnskap om det som er rettferdig og sant.

35 Og en del av denne Ånd bor i meg, og den gir meg kunnskap, og også kraft, i forhold til min tro og mine ønsker som er i Gud.

36 Da nå Ammon hadde sagt disse ord, begynte han ved verdens skapelse og også Adams skapelse og fortalte ham alle ting om menneskets fall, forklarte og la frem for ham folkets opptegnelser og hellige skrifter, som inneholdt hva profetene hadde sagt like ned til den tid da deres far, Lehi, forlot Jerusalem.

37 Og han fortalte dem også (nemlig kongen og hans tjenere) om alle de reiser deres fedre hadde foretatt i villmarken, og alle deres lidelser med sult og tørst, og deres slit og strev og så videre.

38 Og han fortalte dem også om Lamans, Lemuels og Ismaels sønners opprør, ja, han fortalte dem om all deres oppstand, og han forklarte dem inngående om alle opptegnelser og hellige skrifter fra den tid da Lehi forlot Jerusalem og ned til den nåværende tid.

39 Men dette er ikke alt, for han ga dem en fullstendig forklaring av forløsningsplanen som var beredt fra verdens grunnvoll ble lagt, og han gjorde dem også kjent med Kristi komme, og alle Herrens gjerninger gjorde han dem kjent med.

40 Og det skjedde at etter at han hadde sagt alle disse ting og hadde forklart dem for kongen, at kongen trodde alle hans ord.

41 Og han begynte å rope til Herren og sa: O Herre, vær barmhjertig, og vis meg og mitt folk den samme store barmhjertighet som du viste Nephis folk.

42 Og nå, da han hadde sagt dette, falt han til jorden som om han var død.

43 Og det skjedde at hans tjenere tok ham og bar ham inn til hans hustru og la ham på en seng. Og han lå der som om han var død i to dager og to netter, og hans hustru og hans sønner og hans døtre sørget over ham på lamanittenes vis og gråt sårt fordi han var død.