1 Se, nå skjedde det at lamanittenes konge lot en kunngjøring gå ut til hele folket om at de ikke skulle legge hånd på Ammon eller Aaron eller Omner eller Himni, heller ikke på noen av deres medbrødre som skulle dra ut for å forkynne Guds ord – uansett hvor de måtte befinne seg i noen del av landet.

2 Ja, han sendte en forordning ut blant dem om at de ikke skulle legge hånd på dem for å binde dem eller for å kaste dem i fengsel, heller ikke skulle de spytte på dem eller slå dem eller kaste dem ut av synagogene eller piske dem. Heller ikke skulle de kaste stener på dem, men de skulle ha fri adgang til deres hjem og også deres templer og deres helligdommer.

3 Og derfor kunne de dra ut og forkynne ordet ifølge sitt ønske, for kongen og hele hans hus var blitt omvendt til Herren. Derfor sendte han denne kunngjøringen ut til hele sitt folk overalt i landet, så Guds ord ikke skulle møte noen hindring, men så det kunne gå ut over hele landet, så hans folk kunne bli overbevist om sine fedres ugudelige tradisjoner og så de kunne bli overbevist om at de alle var brødre, og at de ikke burde myrde eller plyndre eller stjele eller bedrive hor eller begå noen slags ugudelighet.

4 Og nå skjedde det at da kongen hadde sendt denne kunngjøringen ut, at Aaron og hans medbrødre gikk fra by til by og fra det ene gudshuset til det andre og opprettet menigheter og innviet prester og lærere over hele landet blant lamanittene for å forkynne og for å undervise Guds ord blant dem. Og slik begynte de å ha stor fremgang.

5 Og tusener ble bragt til kunnskap om Herren, ja, tusener ble bragt til troen på nephittenes tradisjoner, og de ble undervist fra de opptegnelser og profetier som var overlevert like ned til den nåværende tid.

6 Og like sikkert som Herren lever, like sikkert er det at alle som trodde – eller alle som ble bragt til kunnskap om sannheten gjennom Ammon og hans medbrødres forkynnelse ifølge åpenbaringens og profetiens ånd og Guds kraft som utførte mirakler i dem – ja, jeg sier til dere at like sikkert som Herren lever, så mange av lamanittene som trodde på deres forkynnelse og ble omvendt til Herren, falt aldri fra.

7 For de ble et rettferdig folk, de la ned sine opprørsvåpen og kjempet ikke mer mot Gud, heller ikke mot noen av sine medbrødre.

8 Og dette er de som ble omvendt til Herren:

9 De av lamanittenes folk som var i Ismaels land,

10 og også de av lamanittenes folk som var i Middonis land,

11 og også de av lamanittenes folk som var i byen Nephi,

12 og også de av lamanittenes folk som var i Shiloms land og som var i Shemlons land og i byen Lemuel og i byen Shimnilom.

13 Og dette er navnene på de av lamanittenes byer som ble omvendt til Herren, og disse er de som la ned sine opprørsvåpen, ja, alle sine krigsvåpen, og de var alle lamanitter.

14 Og amalekittene ble ikke omvendt, unntatt én, heller ingen av amulonittene. Men de forherdet sine hjerter og også lamanittenes hjerter i den del av landet hvor de bodde, ja, og i alle deres landsbyer og alle deres byer.

15 Derfor har vi nevnt navnene på alle lamanittenes byer hvor de angret, kom til kunnskap om sannheten og ble omvendt.

16 Og nå skjedde det at kongen og de som var omvendt, ønsket å få et navn så de kunne skilles ut fra sine brødre. Derfor rådførte kongen seg med Aaron og mange av deres prester om hvilket navn de skulle påta seg så de kunne skilles ut.

17 Og det skjedde at de kalte seg Anti-Nephi-Lehis folk. Og de ble kalt ved dette navn og ble ikke mer kalt lamanitter.

18 Og de begynte å bli et meget driftig folk, ja, og de var vennlige mot nephittene, derfor begynte de å ha forbindelse med dem, og Guds forbannelse fulgte dem ikke mer.