1 Og se, nå skjedde det at disse lamanittene var enda sintere fordi de hadde drept deres brødre, derfor sverget de hevn over nephittene, og de forsøkte ikke mer å drepe Anti-Nephi-Lehis folk denne gang.

2 Men de tok sine hærstyrker og gikk over grensen til Zarahemlas land og overfalt det folk som var i Ammonihahs land og drepte dem.

3 Og etter dette hadde de mange trefninger med nephittene hvor de ble jaget på flukt og drept.

4 Og de lamanitter som ble drept, var nesten alle etterkommere av Amulon og hans brødre som var Noahs prester, og de ble drept ved nephittenes hånd.

5 Og de øvrige, som flyktet ut i villmarken i øst og hadde tilrevet seg makt og myndighet over lamanittene, forårsaket at mange lamanitter omkom ved ild for sin tros skyld.

6 For etter å ha lidd store tap og blitt utsatt for så mange plager, begynte mange av dem å bli vekket til erindring om de ord som Aaron og hans brødre hadde forkynt for dem i deres land. Derfor begynte de å miste troen på sine fedres tradisjoner og begynte å tro på Herren og at han ga nephittene stor makt, og derfor ble mange av dem omvendt i villmarken.

7 Og det skjedde at de ledere som var levningen av Amulons barn, sørget for at de skulle bli tatt av dage, ja, alle de som trodde på disse ting.

8 Nå førte denne martyrdød til at mange av deres brødre ble oppegget til vrede, og det kom til strid i villmarken. Og lamanittene begynte å jakte på Amulons etterkommere og hans brødre og begynte å slå dem ihjel, og de flyktet ut i villmarken i øst.

9 Og se, lamanittene jakter på dem den dag i dag. Slik gikk Abinadis ord i oppfyllelse, de ord som han uttalte om etterkommerne av de prestene som lot ham lide døden ved ild.

10 For han sa til dem: Det dere gjør med meg, skal være et bilde på det som skal komme.

11 Og nå var Abinadi den første som led døden ved ild fordi han trodde på Gud. Og det han mente, var at mange skulle lide døden ved ild på samme måte som ham.

12 Og han sa til Noahs prester at deres etterkommere skulle forårsake at mange ble tatt av dage på samme måte som han selv, og at de skulle bli adspredt og slått ihjel som et får uten hyrde jages og drepes av ville dyr. Og se, disse ord ble bekreftet, for de ble drevet omkring av lamanittene, og de ble jaget og de ble slått.

13 Og det skjedde at da lamanittene forsto at de ikke kunne få makt over nephittene, vendte de tilbake til sitt eget land, og mange av dem kom og bosatte seg i Ismaels land og i Nephis land og slo seg sammen med Guds folk, som var Anti-Nephi-Lehis folk.

14 Og de begravde også sine krigsvåpen slik deres brødre hadde gjort, og de begynte å bli et rettferdig folk, og de vandret på Herrens veier og var nøye med å holde hans bud og befalinger.

15 Ja, de holdt Moseloven, for det var nødvendig at de fremdeles skulle holde Moseloven for den var ikke helt oppfylt. Men selv om de hadde Moseloven, så de frem til Kristi komme, betraktet Moseloven som et bilde på hans komme og trodde at de måtte utføre disse ytre handlinger inntil den tid kom da han skulle åpenbares for dem.

16 Nå trodde de ikke at frelse kom ved Moseloven, men Moseloven tjente til å styrke deres tro på Kristus. Og derfor bevarte de ved troen et håp om evig frelse, idet de stolte på profetiens ånd som talte om de ting som skulle komme.

17 Og se, Ammon og Aaron og Omner og Himni og deres medbrødre frydet seg storlig over den fremgang som de hadde hatt blant lamanittene, for de forsto at Herren hadde hørt deres bønner og at han også hadde bekreftet sitt ord for dem til minste detalj.