1 Nå skjedde det at etter at Amulek hadde uttalt disse ord, trakk de seg tilbake fra folkemengden og kom over til Jershons land.

2 Og etter at de andre brødrene hadde forkynt ordet for zoramittene, kom de også over til Jershons land.

3 Og det skjedde at etter at den mest ansette del av zoramittene hadde rådført seg med hverandre om de ord som var blitt forkynt for dem, ble de sinte på grunn av ordet, for det satte en stopper for deres aktiviteter, derfor ville de ikke lytte til ordet.

4 Og de sendte bud ut over hele landet, samlet alt folket sammen og rådførte seg med dem om de ord som var blitt uttalt.

5 Nå lot ikke deres ledere og deres prester og deres lærere folket få vite hva de ønsket å gjøre. Derfor fant de i all stillhet ut hva hele folket mente.

6 Og det skjedde at etter at de hadde funnet ut hva hele folket mente, ble alle som likte de ord som var blitt uttalt av Alma og hans brødre, utvist fra landet. Og de var mange, og de kom også over til Jershons land.

7 Og det skjedde at Alma og hans brødre betjente dem.

8 Nå var zoramittene sinte på Ammons folk som var i Jershon, og zoramittenes øverste leder, som var en meget ugudelig mann, sendte bud til Ammons folk og sa han ønsket at de skulle utvise alle som kom over fra dem og inn i deres land.

9 Og han fremsatte mange trusler mot dem, men Ammons folk fryktet ikke deres ord, derfor utviste de dem ikke, men de tok imot alle de fattige zoramittene som kom over til dem. Og de ga dem mat, kledde dem og ga dem jordeiendommer til arv, og de betjente dem ifølge deres behov.

10 Nå egget dette zoramittene opp til vrede mot Ammons folk, og de begynte å blande seg med lamanittene og egget også dem opp til vrede mot dem.

11 Og derfor begynte zoramittene og lamanittene å gjøre forberedelser til krig mot Ammons folk og også mot nephittene.

12 Og slik endte det syttende år av dommernes regjeringstid over Nephis folk.

13 Og Ammons folk dro ut av Jershons land og kom inn i Meleks land og ga plass til nephittenes hærstyrker i Jershons land, så de kunne kjempe mot lamanittenes hærstyrker og zoramittenes hærstyrker. Og derfor begynte en krig mellom lamanittene og nephittene i det attende år av dommernes regjeringstid, og en beretning om deres kriger vil bli gitt senere.

14 Og Alma og Ammon og deres brødre og også to av Almas sønner vendte tilbake til Zarahemlas land etter å ha vært redskaper i Guds hender til å bringe mange zoramitter til omvendelse. Og alle som ble bragt til omvendelse, ble drevet ut av sitt land, men de har fått landområder til arv i Jershons land, og de har grepet til våpen for å forsvare seg selv og sine hustruer og barn og sine landområder.

15 Nå var Alma meget bedrøvet over sitt folks synder, ja, over krigene og blodsutgytelsene og stridighetene som var blant dem. Og fordi han hadde vært ute for å forkynne ordet eller hadde sendt andre for å forkynne ordet til alle folk i hver by – og da han så at folkets hjerter begynte å bli hårde, og at de begynte å bli forarget over ordets strenghet – var han overmåte sørgmodig i sitt hjerte.

16 Derfor sammenkalte han sine sønner så han kunne gi hver især formaninger om det som angår rettferdighet. Og vi har en beretning om de befalinger han ga dem ifølge hans egen opptegnelse.