1 Og nå skjedde det at Moroni ikke sluttet å forberede seg til krig, eller å forsvare sitt folk mot lamanittene, for i begynnelsen av det tyvende år av dommernes regjeringstid lot han sine hærstyrker begynne å grave opp jordvoller omkring alle byer i hele det land som var i nephittenes besittelse.

2 Og øverst på disse jordvollene lot han legge tømmerstokker, ja, han bygget tømmerforskansninger i mannshøyde omkring byene.

3 Og han sørget for at det ovenpå disse tømmerforskansningene ble bygget en spiss palisade – den ble bygget ovenpå tømmerforskansningen, og den var sterk og høy.

4 Og han sørget for at det ble reist tårn hvor man kunne se over denne palisaden, og han sørget for at det ble bygget trygge steder i disse tårnene så lamanittenes stener og piler ikke kunne skade dem.

5 Og de ble opplært så de kunne kaste stener fra toppen av dem, ifølge sitt ønske og sin styrke, og slå ihjel dem som forsøkte å nærme seg byens murer.

6 På denne måten bygget Moroni sterke forsvarsstillinger rundt hver eneste by i hele landet, så de kunne holde stand mot sine fiender når de kom.

7 Og det skjedde at Moroni lot sine styrker dra ut i villmarken i øst, ja, de dro ut og drev alle lamanittene som var i villmarken i øst, inn i deres egne landområder som lå syd for Zarahemlas land.

8 Og Nephis land strakte seg i rett linje fra havet i øst til havet i vest.

9 Og det skjedde at da Moroni hadde drevet alle lamanittene ut av villmarken i øst, som lå nord for de landområder de selv var i besittelse av, sørget han for at de innbyggere som var i Zarahemlas land og i landet omkring, dro ut til villmarken i øst, ja, helt ut til havet, for å ta landet i besittelse.

10 Og han utplasserte også styrker i det område i syd som grenset til deres besittelser, og lot dem bygge festningsverker så de kunne beskytte sine styrker og sitt folk mot fienden.

11 Og slik fjernet han lamanittene fra alle deres sterke forsvarsstillinger i villmarken i øst, ja, også i vest, og han befestet grenselinjen mellom nephittene og lamanittene, mellom Zarahemlas land og Nephis land, fra havet i vest og forbi elven Sidons utspring. Nephittene var altså i besittelse av hele landet i nord, ja, av hele det land som lå nord for landet Overflod – så langt som de ønsket.

12 Slik forsøkte Moroni med sine hærstyrker, som vokste for hver dag på grunn av den forsikring om beskyttelse som hans arbeide ga dem, å stenge lamanittenes styrke og makt ute fra de landområder de var i besittelse av, så de ikke skulle ha noen makt over deres landområder.

13 Og det skjedde at nephittene begynte å legge grunnvollen til en by. Og de kalte byen Moroni, og den lå ved havet i øst, og den grenset i syd til lamanittenes besittelser.

14 Og de begynte også å legge grunnvollen til en by mellom byen Moroni og byen Aaron på grensen mellom Aaron og Moroni, og de kalte byen, eller landet, Nephihah.

15 Og de begynte også i samme år å bygge mange byer i nord, én av dem, som de kalte Lehi, ble bygget på en spesiell måte og lå ute ved havet i nord.

16 Og slik endte det tyvende år.

17 Og under disse gunstige omstendigheter levde Nephis folk i begynnelsen av det en og tyvende år av dommernes regjeringstid over Nephis folk.

18 Og det gikk dem overmåte vel, og de ble overmåte rike, ja, og de formerte seg og ble sterke i landet.

19 Og således ser vi hvor barmhjertig og rettferdig Herren alltid er når det gjelder å oppfylle alle sine ord til menneskenes barn, ja, vi ser nå at de ord som han talte til Lehi er gått i oppfyllelse, og de lød:

20 Velsignet er du og dine barn, og de skal bli velsignet, og det skal gå dem vel i landet i den grad de holder mine bud. Men husk at i den grad de ikke vil holde mine bud, skal de bli avskåret fra Herrens nærhet.

21 Og vi ser at disse løfter har gått i oppfyllelse for Nephis folk, for det har vært deres uenighet og deres stridigheter, ja, deres mord og deres plyndring, deres avgudsdyrkelse, deres horlevnet og deres avskyeligheter innbyrdes som har bragt deres kriger og deres ødeleggelse over dem.

22 Og de som var trofaste i å holde Herrens befalinger, ble alltid befridd, mens tusener av deres ugudelige brødre ble overgitt til trelldom eller til å omkomme ved sverdet eller til å synke ned i vantro og blande seg med lamanittene.

23 Men se, siden Nephis dager har det aldri vært noen lykkeligere tid blant Nephis folk enn i Moronis dager, ja, nettopp i denne tid, i det en og tyvende år av dommernes regjeringstid.

24 Og det skjedde at det to og tyvende år av dommernes regjeringstid også endte i fred, ja, og det tre og tyvende år også.

25 Og det skjedde at i begynnelsen av det fire og tyvende år av dommernes regjeringstid ville det også ha vært fred blant Nephis folk om det ikke hadde vært for en strid som fant sted blant dem om landet Lehi og landet Morianton, som grenset til Lehi og som begge lå ute ved havet.

26 For se, det folk som bodde i landet Morianton, gjorde krav på en del av landet Lehi, derfor oppsto det en heftig strid mellom dem som endte med at Moriantons folk grep til våpen mot sine brødre, og de var fast bestemt på å slå dem ihjel ved sverdet.

27 Men se, det folk som var i besittelse av landet Lehi, flyktet til Moronis leir og ba ham om hjelp, for se, de hadde ikke urett.

28 Og det skjedde at da Moriantons folk, som ble ledet av en mann ved navn Morianton, oppdaget at Lehis folk hadde flyktet til Moronis leir, ble de overmåte redde for at Moronis hærstyrke skulle angripe dem og drepe dem.

29 Derfor overtalte Morianton dem til å flykte til landet i nord som var dekket av store innsjøer, og ta dette landet i besittelse.

30 Og se, de ville ha gjennomført denne planen (noe som ville ha vært meget beklagelig), men se, Morianton var en meget hissig mann, derfor ble han sint på en av sine tjenestepiker, og han overfalt henne og slo henne meget.

31 Og det skjedde at hun flyktet og kom over til Moronis leir og fortalte Moroni alt om hva som hadde skjedd, og også at de hadde til hensikt å flykte til landet i nord.

32 Se, nå var folket i landet Overflod – eller rettere sagt Moroni – redd for at de ville lytte til Moriantons ord og forene seg med hans folk, så han kom i besittelse av disse deler av landet, noe som ville være begynnelsen til alvorlige konsekvenser for Nephis folk, ja, konsekvenser som ville føre til at de mistet sin frihet.

33 Derfor sendte Moroni en fullt utrustet hæravdeling for å avskjære Moriantons folk og stanse deres flukt til landet i nord.

34 Og det skjedde at de ikke greide å avskjære dem før de var kommet til grensen av landet Ødemark, og der stanset de dem ved det trange pass ved havet som førte inn i landet mot nord, ja, ved havet mot vest og mot øst.

35 Og det skjedde at den hærstyrke som var sendt av Moroni, og som ble ledet av en mann ved navn Teancum, møtte Moriantons folk. Og Moriantons folk var så ubøyelige (for de var blitt inspirert av hans ugudelighet og hans smigrende ord) at det kom til kamp mellom dem. Og i denne kampen drepte Teancum Morianton og seiret over hans hærstyrke og tok dem til fange og vendte tilbake til Moronis leir. Og slik endte det fire og tyvende år av dommernes regjeringstid over Nephis folk.

36 Og slik ble Moriantons folk ført tilbake, og da de hadde sluttet en pakt og hadde lovet å holde fred, ble de ført tilbake til Moriantons land, hvor de slo seg sammen med Lehis folk, og de fikk også tilbake sine jordeiendommer.

37 Og det skjedde at i det samme år som freden ble gjenopprettet for Nephis folk, døde den andre øverste dommer, Nephihah, og han hadde vandret helt uklanderlig for Gud mens han satt på dommersetet.

38 Likevel hadde han avslått overfor Alma å overta de opptegnelser og andre ting som, av Alma og hans fedre, ble betraktet som meget hellige. Derfor hadde Alma overlatt dem til sin sønn Helaman.

39 Se, det skjedde at Nephihahs sønn ble utnevnt til å sitte på dommersetet i sin fars sted, ja, han ble utnevnt til øverste dommer og guvernør over folket med en ed og en hellig ordinans, for å dømme rettferdig og bevare folkets fred og frihet, og for å innrømme dem deres hellige rettigheter til å tilbe Herren sin Gud, ja, for å støtte og forsvare Guds sak alle sine dager, og for å straffe de ugudelige for deres forbrytelser.

40 Se, hans navn var Pahoran, og Pahoran overtok dommersetet etter sin far og begynte sin regjeringstid over Nephis folk i slutten av det fire og tyvende år.