1 Og nå skjedde det i det seks og tyvende år av dommernes regjeringstid over Nephis folk, se, da lamanittene våknet den første morgen i den første måned, se, da fant de Amalickiah død i hans eget telt, og de forsto også at Teancum var beredt til å kjempe mot dem samme dag.

2 Og da lamanittene forsto dette, ble de redde, og de oppga sin plan om å rykke inn i landet i nord og trakk seg tilbake med hele sin hærstyrke til byen Mulek og søkte beskyttelse i sine festninger.

3 Og det skjedde at Amalickiahs bror ble utnevnt til konge over folket, og hans navn var Ammoron. Derfor ble kong Ammoron, som var kong Amalickiahs bror, utnevnt til å regjere i hans sted.

4 Og det skjedde at han befalte at hans folk skulle forsvare de byene som de hadde inntatt ved blodsutgytelse, for de hadde ikke inntatt noen byer uten at de hadde mistet mye blod.

5 Og nå forsto Teancum at lamanittene var fast bestemt på å forsvare de byene som de hadde inntatt og de delene av landet som de hadde erobret. Og da han også så deres enorme antall, tenkte Teancum at det ikke ville være klokt å forsøke å angripe dem i deres festninger.

6 Men han holdt sine menn rundt omkring i nærheten som om han gjorde krigsforberedelser, og han forberedte seg også virkelig til å forsvare seg mot dem ved å bygge jordvoller omkring og forberede tilfluktssteder.

7 Og det skjedde at han fortsatte å forberede seg til krig på denne måten inntil Moroni hadde sendt et stort antall menn for å forsterke hans hærstyrke.

8 Og Moroni ga ham også ordre om å holde tilbake alle fangene som hadde falt i hans hender, for lamanittene hadde tatt mange fanger, og at han skulle holde tilbake de lamanitter som var tatt til fange, så de kunne utveksles mot dem som lamanittene hadde tatt.

9 Og han ga ham også ordre om at han skulle befeste landet Overflod og sikre det trange passet som førte inn i landet mot nord, så ikke lamanittene skulle erobre dette stedet og få anledning til å angripe dem fra alle kanter.

10 Og Moroni sendte også bud til ham med ønske om at han trofast måtte forsvare denne delen av landet, og at han måtte benytte enhver anledning til å straffe lamanittene der – så langt det sto i hans makt å gjøre – så han kanskje ved list eller på annen måte kunne gjenerobre de byene som hadde blitt tatt fra dem, og at han også måtte befeste og forsterke de byene rundt omkring som ikke hadde falt i lamanittenes hender.

11 Og han sa også til ham: Jeg skulle gjerne ha kommet til deg, men se, lamanittene angriper oss ved landets grenser ved havet i vest, og se, jeg angriper dem, derfor kan jeg ikke komme til deg.

12 Nå hadde kongen (Ammoron) dratt ut av Zarahemlas land og hadde underrettet dronningen om sin brors død og hadde samlet et stort antall menn og hadde rykket frem mot nephittene i grensetraktene mot havet i vest.

13 Og på denne måten forsøkte han å angripe nephittene og trekke en del av deres styrker til denne delen av landet, mens han hadde gitt ordre om at de han hadde etterlatt for å besette de byene som han hadde inntatt, også skulle angripe nephittene i grensetraktene mot havet i øst, og skulle erobre deres landområder så langt det sto i deres makt, i deres hærstyrkers makt.

14 Og derfor befant nephittene seg i denne farlige situasjon i slutten av det seks og tyvende år av dommernes regjeringstid over Nephis folk.

15 Men se, det skjedde i det syv og tyvende år av dommernes regjeringstid at Teancum – etter ordre fra Moroni, som hadde utplassert hæravdelinger for å beskytte landets sydlige og vestlige grenser og hadde begynt å rykke frem mot landet Overflod, så han kunne hjelpe Teancum og hans menn med å gjenerobre de byene de hadde mistet –

16 og det skjedde at Teancum hadde fått ordre om å gå til angrep på byen Mulek for å gjenerobre den om det var mulig.

17 Og det skjedde at Teancum forberedte seg på å gå til angrep på byen Mulek og rykke frem med sin hærstyrke mot lamanittene, men han forsto at det var umulig for ham å vinne over dem mens de befant seg i sine festninger. Derfor oppga han sine planer og vendte tilbake til byen Overflod for å vente til Moroni kom, så hans hærstyrke kunne få forsterkninger.

18 Og det skjedde at Moroni ankom med sin hærstyrke til landet Overflod i slutten av det syv og tyvende år av dommernes regjeringstid over Nephis folk.

19 Og i begynnelsen av det åtte og tyvende år holdt Moroni, Teancum og mange av hærførerne et krigsråd om hva de skulle gjøre for å få lamanittene til å komme ut mot dem til kamp, eller hvordan de skulle få lokket dem ut av deres sterke festninger så de kunne få et overtak på dem og gjenerobre byen Mulek.

20 Og det skjedde at de sendte bud til lamanittenes hærstyrke som forsvarte byen Mulek, og ønsket at deres leder, hvis navn var Jakob, skulle komme ut med sine styrker for å møte dem på slettene mellom de to byene. Men se, Jakob, som var en zoramitt, ville ikke komme ut med sin hærstyrke for å møte dem på slettene.

21 Og det skjedde at da Moroni ikke hadde noe håp om å kunne møte dem på like vilkår, la han derfor en plan for å lokke lamanittene ut av deres sterke forsvarsstillinger.

22 Derfor lot han Teancum ta med seg et lite antall menn og marsjere ned til havet, og Moroni og hans hærstyrke marsjerte om natten ut i villmarken vest for byen Mulek. Og derfor, da lamanittenes vaktposter neste dag oppdaget Teancum, løp de og fortalte det til sin leder, Jakob.

23 Og det skjedde at lamanittenes hærstyrker rykket frem mot Teancum da de trodde at de på grunn av sitt store antall kunne vinne over Teancum som tallmessig var meget underlegen. Og da Teancum så at lamanittenes hærstyrker kom imot ham, begynte han å trekke seg tilbake nordover ned mot havet.

24 Og det skjedde at da lamanittene så at han begynte å flykte, ble de modige og forfulgte dem av all kraft. Og mens Teancum på denne måten narret lamanittene til å foreta en nytteløs forfølgelse, se, da befalte Moroni at en del av hans hærstyrke som var med ham, skulle rykke frem mot byen og innta den.

25 Og det gjorde de og slo ihjel alle dem som hadde blitt igjen for å forsvare byen, ja, alle dem som ikke ville overlevere sine krigsvåpen.

26 Og på denne måten erobret Moroni byen Mulek med en del av sin hærstyrke, mens han med resten rykket frem for å møte lamanittene når de vendte tilbake etter å ha forfulgt Teancum.

27 Og det skjedde at lamanittene forfulgte Teancum til de kom nær byen Overflod, og da ble de møtt av Lehi og en liten hærstyrke som hadde blitt igjen for å forsvare byen.

28 Og se, da lamanittenes hærførere så at Lehi og hans hærstyrke kom mot dem, flyktet de i stor forvirring av frykt for kanskje ikke å nå frem til byen Mulek før Lehi innhentet dem, for de var slitne etter marsjen, og Lehis menn var uthvilte.

29 Nå visste ikke lamanittene at Moroni hadde vært like bak dem med sin hærstyrke, og det eneste de fryktet, var Lehi og hans menn.

30 Nå hadde ikke Lehi noe ønske om å innhente dem før de møtte Moroni og hans hærstyrke.

31 Og det skjedde at lamanittene ikke hadde trukket seg langt tilbake før de ble omringet av nephittene – av Moronis menn på den ene siden og Lehis menn på den andre – som alle var sterke og uthvilte, men lamanittene var slitne etter en lang marsj.

32 Og Moroni befalte sine menn at de skulle angripe dem til de hadde overlevert sine krigsvåpen.

33 Og det skjedde at Jakob, som var deres leder, og som også var en zoramitt og hadde en seiersikker ånd; han ledet lamanittene til kamp i voldsomt raseri mot Moroni.

34 Moroni stengte veien for dem, og derfor bestemte Jakob seg for å slå dem ihjel og bane seg vei frem til byen Mulek. Men se, Moroni og hans menn var sterkere, derfor vek de ikke til side for lamanittene.

35 Og det skjedde at de kjempet i voldsomt raseri på begge sider. Og mange ble drept på begge sider, ja, og Moroni ble såret, og Jakob ble drept.

36 Og Lehi angrep lamanittenes baktropp med sine sterke menn og i slikt raseri at lamanittene i baktroppen overleverte sine krigsvåpen. Og resten av dem ble så forvirret at de ikke visste hvor de skulle gå eller angripe.

37 Da Moroni så hvor forvirret de var, sa han til dem: Hvis dere vil komme frem med deres krigsvåpen og overlevere dem, se, da vil vi slutte å utgyte deres blod.

38 Og det skjedde at da lamanittene hadde hørt disse ord, kom deres hærførere frem, alle som ikke var drept, kastet sine krigsvåpen for Moronis føtter og ga også sine menn ordre om at de skulle gjøre det samme.

39 Men se, det var mange som ikke ville, og de som ikke ville overlevere sine sverd, ble tatt og bundet, og deres krigsvåpen ble tatt fra dem, og de ble tvunget til å marsjere med sine brødre til landet Overflod.

40 Og det var flere som var tatt til fange enn de som var drept, ja, flere enn antall drepte på begge sider.