1 Nå skjedde det at da Moroni hadde mottatt dette brevet, ble han enda sintere, for han visste at Ammoron hadde en fullkommen kunnskap om sitt bedrageri. Ja, han visste at Ammoron visste at det ikke var en rettferdig sak som hadde fått ham til å føre krig mot Nephis folk.

2 Og han sa: Se, jeg vil ikke utveksle fanger med Ammoron hvis han ikke avstår fra sine hensikter, slik jeg har skrevet i mitt brev. For jeg vil ikke la ham få mer makt enn han allerede har.

3 Se, jeg vet hvor lamanittene holder vakt over mitt folk som de har tatt til fange, og ettersom Ammoron ikke vil imøtekomme anmodningen i mitt brev, se, da vil jeg gjøre med ham som jeg skrev, ja, jeg vil sende død blant dem inntil de bønnfaller oss om fred.

4 Og nå skjedde det at da Moroni hadde sagt disse ord, foretok han en undersøkelse blant sine menn for å se om han kanskje blant dem kunne finne en mann som var en etterkommer av Laman.

5 Og det skjedde at de fant en hvis navn var Laman, og han var en av tjenerne til den kongen som ble myrdet av Amalickiah.

6 Nå lot Moroni Laman og noen få av sine menn gå til dem som holdt vakt over nephittene.

7 Nå var nephittene under bevoktning i byen Gid, derfor valgte Moroni Laman og lot en liten gruppe menn dra sammen med ham.

8 Og da aftenen falt på, gikk Laman til dem som holdt vakt over nephittene. Og se, de så ham komme, og de ropte til ham, men han sa til dem: Frykt ikke, for jeg er en lamanitt. Se, vi har rømt fra nephittene, og de sover. Og se, vi har tatt litt av deres vin, og den har vi med oss.

9 Da lamanittene hørte disse ord, mottok de ham med glede, og de sa til ham: Gi oss av din vin så vi kan drikke. Vi er glad for at du har tatt med deg vin, for vi er slitne.

10 Men Laman sa til dem: La oss gjemme vinen til vi går til kamp mot nephittene. Men denne uttalelsen ga dem bare enda større lyst til å drikke av vinen.

11 For de sa: Vi er slitne. La oss derfor drikke av vinen, og snart skal vi få vår rasjon av vin som vil styrke oss til å gå mot nephittene.

12 Og Laman sa til dem: Dere kan gjøre som dere ønsker.

13 Og det skjedde at de drakk rikelig av vinen, og de likte den, derfor drakk de enda mer. Og den var sterk, for den var laget sterk.

14 Og det skjedde at de drakk og ble lystige, og snart var de alle drukne.

15 Og da Laman og hans menn så at de alle var drukne og lå i dyp søvn, vendte de tilbake til Moroni og fortalte ham alle de ting som var hendt.

16 Og nå var det dette Moroni hadde planlagt. Og Moroni hadde forberedt sine menn med krigsvåpen, og han dro til byen Gid mens lamanittene lå i dyp søvn og var drukne, og kastet krigsvåpen inn til fangene så de alle ble bevæpnet.

17 Ja, selv deres kvinner og alle deres barn som var istand til å bruke et krigsvåpen, var bevæpnet etter at Moroni hadde gitt våpen til alle disse fangene, og alle disse ting ble gjort i den dypeste stillhet.

18 Men hadde de vekket lamanittene, kunne nephittene ha drept dem, for se, de var drukne.

19 Men se, dette var ikke Moronis ønske. Han fant ikke behag i mord og blodsutgytelse, men han fant behag i å redde sitt folk fra ødeleggelse. Og fordi han ikke ville handle urettferdig, ville han ikke overfalle lamanittene og drepe dem mens de var drukne.

20 Men han hadde oppnådd det han ønsket, for han hadde gitt våpen til nephittene som var tatt til fange og som befant seg innenfor byens murer, og hadde gitt dem makt til å ta de deler av byen i besittelse som var innenfor murene.

21 Og deretter lot han de menn som var med ham, trekke seg litt tilbake fra dem og omringe lamanittenes styrker.

22 Se, dette ble gjort om natten, så da lamanittene våknet om morgenen, oppdaget de at de var omringet av nephittene utenfor, og at deres fanger innenfor var bevæpnet.

23 Og derfor forsto de at nephittene hadde makt over dem, og under disse omstendigheter fant de det ikke tilrådelig å kjempe mot nephittene. Derfor forlangte deres hærførere at deres våpen skulle innleveres, og de kom frem med dem og kastet dem for nephittenes føtter og bønnfalt dem om å vise barmhjertighet.

24 Nå var det dette Moroni ønsket. Han tok dem til fange og tok byen i besittelse og sørget for at alle nephitter som var tatt til fange, ble satt fri. Og de sluttet seg til Moronis hærstyrke og ble en stor forsterkning for hans hærstyrke.

25 Og det skjedde at han lot lamanittene som han hadde tatt til fange, begynne å arbeide med å forsterke festningsverkene som omga byen Gid.

26 Og det skjedde at da han hadde befestet byen Gid slik han ønsket, førte han sine fanger til byen Overflod, og han forsvarte også denne byen med en overmåte slagkraftig hærstyrke.

27 Og det skjedde at de, til tross for lamanittenes intriger, beholdt og beskyttet alle fangene som de hadde tatt, og de beholdt også de områder og fordeler de hadde vunnet tilbake.

28 Og det skjedde at nephittene igjen begynte å seire og vinne tilbake sine rettigheter og sine privilegier.

29 Flere ganger forsøkte lamanittene å omringe dem om natten, men under disse forsøk mistet de mange som ble tatt til fange.

30 Og de forsøkte flere ganger å gi nephittene av sin vin for å drepe dem med gift eller ved å gjøre dem drukne.

31 Men se, nephittene var ikke sene til å huske Herren sin Gud i denne tid med så mye lidelse. De kunne ikke fanges i deres snarer, ja, og de ville ikke drikke av deres vin uten først å ha gitt den til noen av lamanittene som var tatt til fange.

32 Og på denne måten var de forsiktige så det ikke ble delt ut gift blant dem, for hvis deres vin forgiftet en lamanitt, ville den også forgifte en nephitt, og slik testet de alle deres rusdrikker.

33 Nå skjedde det at det ble nødvendig for Moroni å gjøre forberedelser for å angripe byen Morianton, for se, lamanittene hadde ved sitt arbeide befestet byen Morianton så den var blitt en overmåte sterk festning.

34 Og de førte stadig nye styrker inn i denne byen og også nye forsyninger av fødemidler.

35 Og slik endte det ni og tyvende år av dommernes regjeringstid over Nephis folk.