1 Og det skjedde at da Coriantumr var helbredet av sine sår, begynte han å huske de ord som Ether hadde sagt til ham.

2 Han forsto at nærmere to millioner av hans folk allerede var drept ved sverd, og han begynte å sørge i sitt hjerte. Ja, to millioner sterke menn var blitt drept, og også deres hustruer og deres barn.

3 Han begynte å omvende seg fra det onde han hadde gjort, han begynte å huske de ord som hadde blitt uttalt ved alle profetenes munn, og han forsto at de hittil var oppfylt til minste detalj. Og hans sjel sørget, og han nektet å la seg trøste.

4 Og det skjedde at han skrev et brev til Shiz og ba ham spare folket, og han ville oppgi riket for å redde folkets liv.

5 Og det skjedde at da Shiz hadde mottatt hans brev, skrev han et brev til Coriantumr – at hvis han selv ville overgi seg, så han kunne drepe ham med hans eget sverd, ville han spare folkets liv.

6 Og det skjedde at folket ikke omvendte seg fra sine synder, og Coriantumrs folk ble oppegget til vrede mot Shiz’ folk, og Shiz’ folk ble oppegget til vrede mot Coriantumrs folk. Derfor gikk Shiz’ folk til krig mot Coriantumrs folk.

7 Og da Coriantumr forsto at han var nær ved å falle, flyktet han igjen for Shiz og hans folk.

8 Og det skjedde at han kom til vannet Ripliancum, som oversatt betyr stort eller som overgår alle. Derfor, da de kom til dette vannet, slo de opp sine telt, og Shiz slo opp teltene nær ved dem, og derfor gikk de neste dag til kamp.

9 Og det skjedde at de kjempet et overmåte hårdt slag hvor Coriantumr ble såret igjen, og han besvimte på grunn av blodtapet.

10 Og det skjedde at Coriantumrs hærstyrker fortsatte å angripe Shiz og hans hærstyrker så de seiret over dem og fikk dem til å flykte, og de flyktet sydover og slo opp sine telt på et sted som ble kalt Ogath.

11 Og det skjedde at Coriantumrs hærstyrke slo opp teltene sine ved høyden Ramah, og det var den samme høyden hvor min far, Mormon, skjulte de hellige opptegnelsene til Herren.

12 Og det skjedde at de samlet alt folket i hele landet, alle som ikke var drept – unntatt Ether.

13 Og det skjedde at Ether så alt som folket foretok seg, og han så at det folk som var på Coriantumrs side, ble samlet i Coriantumrs hærstyrke, og det folk som var på Shiz’ side, ble samlet i Shiz’ hærstyrke.

14 Derfor, i et tidsrom av fire år samlet de folket, så de kunne få tak i alle som var i landet, så de kunne få alle forsterkninger som det var mulig for dem å få.

15 Og det skjedde at da de alle var samlet, hver i den hærstyrke som de ønsket, med sine hustruer og sine barn – både menn, kvinner og barn var væpnet med krigsvåpen og hadde skjold og brystskjold og hjelmer og var kledd som krigere – marsjerte de mot hverandre til kamp, og de kjempet hele dagen, og ingen seiret.

16 Og det skjedde at da det ble kveld, var de trette og trakk seg tilbake hver til sin leir. Og etter at de hadde trukket seg tilbake til sine leirer, begynte de å hyle og jamre seg over tapet av sitt folks drepte – og så høyt ropte, hylte og jamret de seg at det skar gjennom luften.

17 Og det skjedde at neste dag gikk de til kamp igjen, og stor og forferdelig var den dagen. Likevel var det ingen som seiret, og da det igjen ble kveld, skar deres rop og deres hyl og deres jammer gjennom luften over tapet av de drepte av deres folk.

18 Og det skjedde at Coriantumr igjen skrev et brev til Shiz med ønske om at han ikke skulle angripe dem mer, men at han skulle ta riket og spare folkets liv.

19 Men se, Herrens ånd hadde sluttet å streve med dem, og Satan hadde full makt over folkets hjerter, for de var overlatt til sine hårde hjerter og sine forblindede sinn så de kunne bli drept, derfor gikk de til kamp igjen.

20 Og det skjedde at de kjempet hele dagen, og da natten kom, sov de på sine sverd.

21 Og neste dag kjempet de helt til natten kom.

22 Og da natten kom, var de beruset av vrede likesom en mann er beruset av vin, og de sov igjen på sine sverd.

23 Og neste dag kjempet de igjen, og da natten kom, hadde alle unntatt to og femti av Coriantumrs folk og ni og seksti av Shiz’ folk falt for sverdet.

24 Og det skjedde at de sov på sine sverd den natten, og neste dag kjempet de igjen, og de kjempet av all makt med sine sverd og med sine skjold hele den dagen.

25 Og da natten kom, var det to og tredve av Shiz’ folk og syv og tyve av Coriantumrs folk.

26 Og det skjedde at de spiste og sov og forberedte seg på å dø neste dag. Og de var store og sterke menn hva menneskelig styrke angår.

27 Og det skjedde at de kjempet i tre timer, og de besvimte av blodtapet.

28 Og det skjedde at da Coriantumrs menn hadde samlet så mye styrke at de kunne gå, var de nær ved å flykte for å redde livet, men se, Shiz reiste seg, og hans menn også, og han sverget i sin vrede at han ville drepe Coriantumr eller selv bli drept ved sverdet.

29 Derfor forfulgte han dem, og neste dag innhentet han dem, og de kjempet igjen med sverdet. Og det skjedde at da de alle hadde falt for sverdet unntatt Coriantumr og Shiz, hadde Shiz besvimt av blodtapet.

30 Og det skjedde at da Coriantumr hadde lent seg på sitt sverd så han hvilte seg litt, hugget han hodet av Shiz.

31 Og det skjedde at etter at han hadde hugget hodet av Shiz, reiste Shiz seg opp på sine hender og falt ned igjen, og etter at han hadde anstrengt seg for å få luft, døde han.

32 Og det skjedde at Coriantumr falt til jorden og ble liggende som om han var livløs.

33 Og Herren talte til Ether og sa til ham: Gå avsted! Og han gikk og så at alle Herrens ord var blitt oppfylt, og han avsluttet sin opptegnelse (men jeg har ikke engang skrevet en hundredel av den), og han skjulte den på en slik måte at Limhis folk fant den.

34 De siste ord Ether skrev, er disse: Om Herren vil jeg skal forvandles eller at jeg skal underkaste meg Herrens vilje i kjødet, er uten betydning når jeg bare blir frelst i Guds rike. Amen.