Kapittel 12
Menneskene er ustabile og tåpelige og snare til å gjøre ondt – Herren refser sitt folk – Menneskenes ubetydelighet sammenlignes med Guds kraft – På dommens dag vil menneskene arve evig liv eller evig fordømmelse. Ca. 6 f.Kr.
1 Og derfor, således ser vi hvor falske og ustadige menneskenes barns hjerter er. Ja, vi ser at Herren i sin store, grenseløse godhet velsigner og lar det bli vel med dem som setter sin lit til ham.
2 Ja, og vi ser at i samme stund som han lar det bli vel med sitt folk ved at han forøker deres markers grøde, deres storfe og deres småfe og deres gull og sølv og alle slags kostelige ting av enhver art, sparer deres liv og befrir dem fra deres fienders hender, bløtgjør deres fienders hjerter så de ikke går til krig mot dem, ja, ved at han gjør alle ting som er til sitt folks ve og vel og lykke – i samme stund forherder de sine hjerter og glemmer Herren sin Gud og tråkker Den Hellige under sine føtter, og dette på grunn av deres medgang og deres umåtelig store fremgang.
3 Og således ser vi at hvis Herren ikke refser sitt folk med mange lidelser, ja, hvis han ikke hjemsøker dem med død og med redsel og med hunger og med allslags pest, vil de ikke huske ham.
4 Hvor tåpelige og hvor selvgode og hvor onde og djevelske og hvor raske til å synde og hvor sene til å gjøre godt er ikke menneskenes barn. Ja, hvor raske er de ikke til å lytte til den ondes ord og legge sin elsk på verdens verdiløse ting!
5 Ja, hvor raske er de ikke til å bli oppblåste av stolthet, ja, hvor raske er de ikke til å skryte og begå alle slags synder, og hvor sene er de ikke til å huske Herren sin Gud og låne øre til hans råd, ja, hvor sene er de ikke til å vandre på visdommens stier!
6 Se, de ønsker ikke at Herren deres Gud, som har skapt dem, skal herske og regjere over dem. Til tross for hans store godhet og barmhjertighet mot dem akter de hans råd for intet, og vil ikke at han skal være deres veileder.
7 Hvor stor er ikke menneskenes barns ubetydelighet, ja, de er endog mindre enn jordens støv.
8 For se, jordens støv beveger seg hit og dit inntil jorden revner på vår store og evige Guds befaling.
9 Ja, ved hans røst skjelver og bever høydene og fjellene.
10 Og ved hans røsts kraft brytes de opp og jevnes ut, ja, som til en dal.
11 Ja, ved hans røsts kraft ryster hele jorden.
12 Ja, ved hans røsts kraft ryster hele jorden i sine grunnvoller, ja, like inn til sentrum.
13 Ja, og hvis han sier til jorden: Flytt deg, så flyttes den.
14 Ja, hvis han sier til jorden: Du skal gå tilbake så dagen blir forlenget med mange timer, så skjer det.
15 Og derfor går jorden tilbake ifølge hans ord, og for mennesket ser det ut som om solen står stille, og se, slik er det, for i virkeligheten er det jorden som beveger seg og ikke solen.
16 Og se, hvis han sier til det store dyps vann: Bli uttørret, så skjer det.
17 Se, hvis han sier til dette fjell: Løft deg opp, kom hit og fall ned over denne by så den blir begravet, se, da skjer det.
18 Og se, hvis et menneske skjuler en skatt i jorden og Herren sier: Den være forbannet på grunn av de synder han har begått som skjulte den, se, da skal den være forbannet.
19 Og hvis Herren sier: Du være forbannet så intet menneske finner deg fra nå av og for evig, se, da vil intet menneske få den fra nå av og for evig.
20 Og se, hvis Herren sier til et menneske: På grunn av dine synder skal du være forbannet i all evighet, da skal det skje.
21 Og hvis Herren sier: På grunn av dine synder skal du bli avskåret fra min nærhet, da vil han la det skje.
22 Og ve den som han sier dette til, for det skal være til ham som begår synder, og han kan ikke bli frelst. Derfor, og for at menneskene kan bli frelst, er omvendelse blitt forkynt.
23 Derfor, velsignet er de som vil omvende seg og lytter til Herren sin Guds røst, for disse er de som skal bli frelst.
24 Og måtte Gud i sin store fylde la det skje at mennesket kan bli bragt til omvendelse og gode gjerninger, så de kan føres tilbake nåde for nåde ifølge sine gjerninger.
25 Og jeg vil at alle mennesker skal bli frelst. Men vi leser at på den store og siste dag er det noen som skal bli utstøtt, ja, som skal bli vist bort fra Herrens nærhet,
26 ja, som skal bli henvist til en tilstand av uendelig elendighet for å oppfylle de ord som sier: De som har gjort godt, skal få evig liv, og de som har gjort ondt, skal få evig fordømmelse. Og slik er det. Amen.