1 Og det skjedde i det to og førtiende år av dommernes regjeringstid, etter at Moronihah igjen hadde opprettet fred mellom nephittene og lamanittene, se, da var det ingen til å bekle dommersetet, derfor begynte det igjen å bli strid blant folket om hvem som skulle bekle dommersetet.

2 Og det skjedde at Helaman, som var sønn av Helaman, ble utnevnt til å bekle dommersetet ifølge folkets stemme.

3 Men se, Kishkumen, som hadde myrdet Pahoran, ventet bare på en anledning til å drepe Helaman også, og han ble støttet av sin bande, som hadde sluttet en pakt om at ingen skulle få kjennskap til hans ugudelighet.

4 For det var en mann ved navn Gadianton som hadde ordet i sin makt og også var flink til å myrde og røve i all hemmelighet, derfor ble han leder for Kishkumens bande.

5 Derfor smigret han dem, og Kishkumen også, og sa at hvis de ville innsette ham i dommerembedet, ville han la dem som tilhørte hans bande, få makt og myndighet blant folket. Derfor forsøkte Kishkumen å drepe Helaman.

6 Og det skjedde at da han gikk frem mot dommersetet for å drepe Helaman, se, en av Helamans tjenere, som hadde vært ute om natten og som fordi han var forkledd, hadde fått kjennskap til de planer denne banden hadde lagt for å drepe Helaman –

7 og det skjedde at han møtte Kishkumen, og han ga ham et tegn, derfor fortalte Kishkumen ham hva han hadde tenkt å gjøre, og ville han skulle ta ham med til dommersetet så han kunne myrde Helaman.

8 Og da Helamans tjener hadde fått vite alt Kishkumen aktet å gjøre, at han hadde til hensikt å myrde, og også at alle som tilhørte hans bande, hadde til hensikt å myrde og røve og få makt (og dette var deres hemmelige plan og deres sammensvergelse), sa Helamans tjener til Kishkumen: La oss gå til dommersetet.

9 Nå likte Kishkumen dette overmåte godt, for han trodde han skulle få gjennomført sin plan, men se, mens de var underveis til dommersetet, dolket Helamans tjener Kishkumen i hjertet så han falt død om uten en lyd. Og han løp og fortalte Helaman alle de ting han hadde sett og hørt og gjort.

10 Og det skjedde at Helaman sendte menn ut for å pågripe denne banden av røvere og hemmelige mordere, så de kunne bli henrettet ifølge loven.

11 Men se, da Gadianton forsto at Kishkumen ikke kom tilbake, ble han redd for å bli drept, og derfor tok han sin bande med seg. Og de flyktet ut av landet og ut i villmarken en hemmelig vei, og da Helaman sendte menn ut for å gripe dem, kunne de derfor ikke finne dem noen steder.

12 Og denne Gadianton vil bli nærmere omtalt senere. Og slik endte det to og førtiende år av dommernes regjeringstid over Nephis folk.

13 Og se, i slutten av denne boken skal dere se at denne Gadianton var årsak til at de ble omstyrtet, ja, at Nephis folk ble nesten fullstendig utryddet.

14 Se, jeg mener ikke i slutten av Helamans bok, men jeg mener i slutten av Nephis bok, hvorfra jeg har tatt hele den beretning jeg har skrevet.