1 Og nå skjedde det etter at noen år var gått, at det kom en mann ved navn Sherem blant Nephis folk.

2 Og det skjedde at han begynte å forkynne blant folket og fortelle dem at det ikke skulle komme noen Kristus. Og han forkynte mange ting som var smigrende for folket, og dette gjorde han for å kullkaste læren om Kristus.

3 Og han arbeidet flittig så han kunne lede folkets hjerter bort, ja, han ledet mange hjerter bort, og da han visste at jeg, Jakob, hadde tro på Kristus som skulle komme, søkte han ofte anledning til å komme til meg.

4 Og han var lærd, så han hadde fullkommen kunnskap om folkets språk, derfor kunne han bruke mye smiger og tale med stor kraft ifølge djevelens makt.

5 Og han håpet å rokke ved min tro til tross for de mange åpenbaringer og alt jeg hadde sett i forbindelse med disse ting, for jeg hadde virkelig sett engler, og de hadde betjent meg, og fra tid til annen hadde jeg også hørt Herrens røst tale til meg med virkelige ord, derfor kunne jeg ikke rokkes.

6 Og det skjedde at han kom til meg og talte til meg på følgende måte: Bror Jakob, jeg har ofte søkt anledning til å tale med deg, for jeg har hørt, og vet også, at du reiser mye omkring og forkynner det som du kaller evangeliet, eller læren om Kristus.

7 Og du har villedet mye av dette folk, så de forvrenger Guds riktige vei og ikke holder Moseloven, som er den riktige vei. De forandrer Moseloven og tilber et vesen som du sier skal komme om mange hundre år. Og se, jeg, Sherem, forteller deg at dette er bespottelse, for intet menneske kjenner til slike ting, for de kan ikke fortelle om ting som skal komme. Og på denne måten stred Sherem mot meg.

8 Men se, Gud Herren fylte min sjel med sin Ånd slik at jeg tilbakeviste alle hans ord.

9 Og jeg sa til ham: Fornekter du Kristus som skal komme? Og han sa: Hvis det skulle finnes noen Kristus, ville jeg ikke fornekte ham, men jeg vet at det ikke finnes noen Kristus, heller ikke har det vært eller vil det noensinne bli noen.

10 Og jeg sa til ham: Tror du Skriftene? Og han sa: Ja.

11 Og jeg sa til ham: Så forstår du dem ikke, for de bærer virkelig vitnesbyrd om Kristus. Se, jeg sier deg at ingen av profetene har skrevet eller profetert uten å ha talt om denne Kristus.

12 Og dette er ikke alt. Det er blitt åpenbart for meg, for jeg har hørt og sett, og det er også blitt åpenbart for meg ved Den hellige ånds kraft, derfor vet jeg at hvis det ikke ble utført noen forsoning, måtte hele menneskeheten gå fortapt.

13 Og det skjedde at han sa til meg: Vis meg et tegn ved denne kraft fra Den hellige ånd ved hvem du vet så mye.

14 Og jeg sa til ham: Hvem er jeg at jeg skulle friste Gud til å vise deg et tegn på noe du vet er sant? Du vil bare fornekte det, for du er av djevelen. Likevel, skje ikke min vilje, men hvis Gud slår deg, la det være deg et tegn på at han har makt både i himmelen og på jorden, og også på at Kristus skal komme, og din vilje skje, O Herre, og ikke min.

15 Og det skjedde at da jeg, Jakob, hadde talt disse ord, kom Herrens kraft over ham, så han falt til jorden. Og det skjedde at han ble pleiet i mange dager.

16 Og det skjedde at han sa til folket: Kom sammen i morgen, for jeg skal dø. Derfor ønsker jeg å tale til folket før jeg dør.

17 Og det skjedde at folket neste dag kom sammen, og han talte tydelig til dem og fornektet det han hadde lært dem, og bekjente Kristus og Den hellige ånds kraft og englers betjening.

18 Og han fortalte dem klart og tydelig at han var blitt bedratt av djevelens makt. Og han talte om helvete, evigheten og om evig straff.

19 Og han sa: Jeg frykter for at jeg har begått den uopprettelige synd, for jeg har løyet for Gud, for jeg fornektet Kristus og sa at jeg trodde Skriftene, og de bærer virkelig vitnesbyrd om ham. Og fordi jeg har løyet for Gud på denne måten, er jeg meget redd for at min sak vil bli forferdelig, men jeg bekjenner for Gud.

20 Og det skjedde at da han hadde sagt disse ord, kunne han ikke si mer, og han oppga ånden.

21 Og da forsamlingen hadde vært vitne til at han talte disse ting like før han skulle til å oppgi ånden, ble de overmåte forbauset, ja, i den grad at Guds kraft kom ned over dem, og de ble så overveldet at de falt til jorden.

22 Nå gledet dette meg, Jakob, for jeg hadde bedt min Fader i himmelen om det, for han hadde hørt mitt rop og besvart min bønn.

23 Og det skjedde at fred og Guds kjærlighet igjen vendte tilbake til folket. De gransket Skriftene og lyttet ikke mer til denne ugudelige manns ord.

24 Og det skjedde at mange midler ble tatt i bruk for å gjenvinne og bringe lamanittene tilbake til kunnskap om sannheten. Men alt var forgjeves, for de fant behag i krig og blodsutgytelse, og de næret et evig hat til oss som var deres brødre, og de forsøkte stadig å ødelegge oss ved sine våpens kraft.

25 Derfor befestet Nephis folk seg mot dem med sine våpen og av all sin makt, idet de stolte på Gud og sin frelses klippe. Derfor hadde de hittil seiret over sine fiender.

26 Og det skjedde at jeg, Jakob, begynte å bli gammel, og da dette folks opptegnelser føres på Nephis andre plater, avslutter jeg denne opptegnelsen. Jeg erklærer at den er blitt skrevet ifølge min beste kunnskap, og jeg avslutter med å si at tiden svant hen, og våre liv svant også hen som en drøm, for vi var et ensomt og et andektig folk – omstreifere, som var utstøtt fra Jerusalem, født i trengsel i en villmark og hatet av våre brødre, noe som forårsaket kriger og stridigheter, derfor sørget vi alle våre dager.

27 Og jeg, Jakob, så at jeg snart måtte gå ned i min grav, derfor sa jeg til min sønn Enos: Ta disse platene, og jeg fortalte ham hva min bror, Nephi, hadde befalt meg, og han lovet å være lydig mot befalingene. Jeg slutter å skrive på disse platene, og jeg har ikke skrevet mye, og jeg byr leseren farvel og håper at mange av mine brødre vil lese mine ord. Brødre, adjø.