Mormons bok

1 Og nå skriver jeg, Mormon, en opptegnelse over de ting jeg både har sett og hørt, og kaller den Mormons bok.

2 Omtrent på den tid da Ammaron skjulte opptegnelsene til Herren, kom han til meg (jeg var omtrent ti år gammel og begynte å få ganske stor kunnskap om mitt folks lærdom), og Ammaron sa til meg: Jeg har sett at du er et forstandig barn med et årvåkent blikk.

3 Derfor, når du er omtrent fire og tyve år gammel, vil jeg du skal huske de ting som du har lagt merke til angående dette folk, og når du er blitt så gammel, gå da til landet Antum, til en høyde som skal kalles Shim, og der har jeg skjult til Herren alle de hellige graveringene om dette folk.

4 Og se, du skal ta Nephis plater med deg, og de øvrige skal du la bli hvor de er, og du skal gravere på Nephis plater alle de ting du har lagt merke til angående dette folk.

5 Og jeg, Mormon – som er en etterkommer av Nephi (og min fars navn var Mormon) – husket de ting som Ammaron befalte meg.

6 Og det skjedde at da jeg var elleve år gammel, tok min far meg med til landet i syd, like til landet Zarahemla.

7 Hele landet var blitt dekket av bygninger, og folket var nesten like tallrikt som havets sand.

8 Og det skjedde at i det samme år brøt det ut krig mellom nephittene, som besto av nephittene og jakobittene og josephittene og zoramittene, og denne krigen var mellom nephittene og lamanittene og lemuelittene og ismaelittene.

9 Nå ble lamanittene og lemuelittene og ismaelittene kalt lamanitter, og de to motstanderne var nephitter og lamanitter.

10 Og det skjedde at krigen dem imellom brøt ut langs grensen til Zarahemla, ved Sidons vann.

11 Og det skjedde at nephittene hadde samlet et stort antall menn, over tredve tusen. Og det skjedde at de i dette samme år utkjempet flere slag hvor nephittene slo lamanittene og drepte mange av dem.

12 Og det skjedde at lamanittene oppga sine planer, og det ble sluttet fred i landet, og freden varte i omtrent fire år, og i denne tiden var det ikke noen blodsutgytelse.

13 Men ugudeligheten florerte over hele landet, så Herren tok bort sine elskede disipler, og mirakuløse gjerninger og helbredelser opphørte på grunn av folkets synder.

14 Og det var ingen gaver fra Herren, og Den hellige ånd kom ikke over noen på grunn av deres ugudelighet og vantro.

15 Og jeg, som var femten år gammel og ganske forstandig, ble derfor besøkt av Herren og fikk smake og kjenne Jesu godhet.

16 Og jeg forsøkte å forkynne for dette folk, men min munn ble lukket, og det ble meg forbudt å forkynne for dem. For se, de hadde bevisst gjort opprør mot sin Gud, og de elskede disipler ble tatt bort, ut av landet, på grunn av synd.

17 Men jeg ble igjen blant dem, men på grunn av deres hårde hjerter ble det meg forbudt å forkynne for dem, og på grunn av deres hårde hjerter ble landet forbannet, ja, for deres skyld.

18 Og disse Gadianton-røverne, som var blant lamanittene, oversvømmet landet så innbyggerne der begynte å skjule sine skatter i jorden, og de glapp ut av hendene på dem, for Herren hadde forbannet landet så de ikke kunne holde på dem eller få dem igjen.

19 Og det skjedde at det var trolldom og hekseri og magi, og den ondes makt var i virksomhet over hele landet, så alle Abinadis og lamanitten Samuels ord gikk i oppfyllelse.