1 Ja, sier ikke Jesaja: Hvem har trodd vårt budskap, og for hvem er Herrens arm åpenbart?

2 For han skal vokse opp som en sart plante for hans åsyn og som et rotskudd av tørr jord, og han har ingen trekk og det er ingen prakt eller skjønnhet ved ham som får oss til å like ham når vi ser ham.

3 Han er foraktet og forkastet av mennesker, en mann med bekymringer og kjent med sorg. Og vi skjulte våre ansikter for ham, han var foraktet, og vi aktet ham for intet.

4 Han har visselig båret våre sorger, og våre bekymringer har han påtatt seg, men vi betraktet ham som slått, knuget ned av Gud og plaget.

5 Men han ble såret for våre overtredelser, han ble knust for våre misgjerninger, straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

6 Vi har alle gått vill som får, hver og en av oss har gått sin egen vei, og alle våre synder har Herren lagt på ham.

7 Han ble mishandlet og han ble plaget, likevel opplot han ikke sin munn. Han føres som et lam til slaktebenken, og likesom et får er stumt for den som klipper det, så opplot han ikke sin munn.

8 Han ble tatt fra fengsel og fra dom, og hvem skal fortelle om hans slekt? For han ble revet ut av de levendes land, for mitt folks overtredelser ble han drept.

9 Og han fikk sin grav hos de ugudelige og var hos den rike i sin død, for han hadde ikke gjort noe ondt, heller ikke var det svik i hans munn.

10 Likevel hadde Herren behag i å knuse ham, han har påført ham sorg. Når du skal la hans sjel bli et offer for synd, vil han se sin ætt. Han skal forlenge hans dager, og Herrens velbehag skal ha fremgang ved hans hånd.

11 Han skal se hans sjels møye og skal være tilfreds. Ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han skal bære deres misgjerninger.

12 Derfor vil jeg gi ham en del med de store, og han skal dele byttet med de sterke, for han har uttømt sin sjel til døden, og han ble regnet blant overtredere, og han bar manges synd og gikk i forbønn for overtredere.