1 Og nå lot kong Mosiah hele folket bli samlet.

2 Nå var det ikke så mange av Nephis barn – eller så mange av dem som var Nephis etterkommere – som det var av Zarahemlas folk og de som ble med ham ut i villmarken. Og Zarahemla var en etterkommer av Mulek.

3 Og det var ikke så mange av Nephis og Zarahemlas folk som det var av lamanittene, ja, de var ikke halvparten så mange.

4 Og nå var hele Nephis folk forsamlet, og også hele Zarahemlas folk, og de var forsamlet i to grupper.

5 Og det skjedde at Mosiah leste, og lot lese, Zeniffs opptegnelser for sitt folk. Ja, han leste opptegnelsene om Zeniffs folk – fra den tid de forlot Zarahemlas land til de vendte tilbake igjen.

6 Og han leste også beretningen om Alma og hans brødre og alle deres lidelser, fra den tid de forlot Zarahemlas land og til den tid de vendte tilbake igjen.

7 Og da Mosiah hadde lest opptegnelsene, ble hans folk som oppholdt seg i landet, slått av undring og forbauselse.

8 For de visste ikke hva de skulle tro, for da de så dem som var fridd ut av trelldom, ble de fylt med overmåte stor glede.

9 Og videre, når de tenkte på sine brødre som var blitt drept av lamanittene, ble de fylt med sorg og felte mange sorgens tårer.

10 Og videre, når de tenkte på Guds umiddelbare godhet og hans makt til å fri Alma og hans brødre ut av lamanittenes hender og ut av trelldom, hevet de sin røst og takket Gud.

11 Og videre, når de tenkte på lamanittene som var deres brødre, på deres syndige og fordervede tilstand, ble de fylt av smerte og kval for deres sjelers velferd.

12 Og det skjedde at de som var barn av Amulon og hans brødre, som hadde tatt lamanittenes døtre til hustruer, var misfornøyde med sine fedres oppførsel, og de ville ikke lenger kalles ved sine fedres navn. Derfor påtok de seg Nephis navn, så de kunne kalles Nephis barn og regnes blant dem som ble kalt nephitter.

13 Og nå ble hele Zarahemlas folk regnet blant nephittene, og dette fordi riket ikke var blitt overlatt til andre enn dem som var Nephis etterkommere.

14 Og nå skjedde det at da Mosiah hadde sluttet å tale til og lese for folket, ønsket han at Alma også skulle tale til folket.

15 Og Alma talte til dem mens de var forsamlet i store grupper, og han gikk fra gruppe til gruppe og forkynte for folket, omvendelse og tro på Herren.

16 Og han formante Limhis og hans brødres folk, alle dem som var blitt befridd fra trelldom, at de skulle huske at det var Herren som hadde befridd dem.

17 Og det skjedde at etter at Alma hadde undervist folket om mange ting og hadde avsluttet sin tale til dem, at kong Limhi ønsket å bli døpt, og hele hans folk ønsket også å bli døpt.

18 Derfor gikk Alma ut i vannet og døpte dem, ja, han døpte dem på samme måte som han døpte sine brødre i Mormons vann. Ja, og alle han døpte, tilhørte Guds kirke fordi de trodde på Almas ord.

19 Og det skjedde at kong Mosiah tillot Alma å opprette menigheter overalt i Zarahemlas land og ga ham myndighet til å ordinere prester og lærere over hver menighet.

20 Nå ble dette gjort fordi det var så mange mennesker at ikke alle kunne ledes av én lærer. Heller ikke kunne de alle høre Guds ord i én forsamling.

21 Derfor samlet de seg i forskjellige grupper som ble kalt menigheter. Hver menighet hadde sine prester og sine lærere, og hver prest forkynte ordet slik Alma talte det til ham.

22 Og selv om det altså var mange menigheter, var de alle én kirke – ja, Guds kirke – for det ble ikke forkynt noe annet i noen av menighetene enn omvendelse og tro på Gud.

23 Og nå var det syv menigheter i Zarahemlas land, og det skjedde at alle som ønsket å påta seg Kristi navn, eller Guds navn, sluttet seg til Guds menigheter.

24 Og de ble kalt Guds folk. Og Herren utøste sin Ånd over dem, og de ble velsignet og det gikk dem vel i landet.