Kapittel 2
(Juni–oktober 1830)
Gud skaper himlene og jorden – Alle former for liv blir skapt – Gud skaper mennesket og gir det herredømme over alt annet.
1 Og det skjedde at Herren talte til Moses og sa: Se, jeg åpenbarer for deg angående denne himmel og denne jord, skriv de ord som jeg taler. Jeg er begynnelsen og enden, Den Allmektige Gud, ved min Enbårne skapte jeg disse ting, ja, i begynnelsen skapte jeg himmelen og den jord på hvilken du står.
2 Og jorden var øde og uten form, og jeg lot mørke komme over dypet, og min Ånd hvilte over vannflaten, for jeg er Gud.
3 Og jeg, Gud, sa: La det bli lys, og det ble lys.
4 Og jeg, Gud, så lyset og at lyset var godt. Og jeg, Gud, skilte lyset fra mørket.
5 Og jeg, Gud, kalte lyset dag, og mørket kalte jeg natt, og dette gjorde jeg ved min makts ord, og det skjedde slik som jeg talte. Og det ble aften og det ble morgen den første dag.
6 Og videre sa jeg, Gud: La det bli en hvelving midt i vannet, og som jeg talte, slik ble det, og jeg sa: La den skille vann fra vann, og det ble gjort.
7 Og jeg, Gud, gjorde hvelvingen og skilte vannene, ja, de store vann under hvelvingen, fra vannene som var over hvelvingen, og som jeg talte, slik ble det.
8 Og jeg, Gud, kalte hvelvingen himmel, og det ble aften og det ble morgen den annen dag.
9 Og jeg, Gud, sa: La vannene under himmelen bli samlet sammen til ett sted, og det ble slik. Og jeg, Gud, sa: La det bli tørt land, og det ble slik.
10 Og jeg, Gud, kalte det tørre land jord, og vannene som hadde samlet seg, kalte jeg hav, og jeg, Gud, så at alt jeg hadde skapt, var godt.
11 Og jeg, Gud, sa: La jorden bære frem gress, planter som setter frø, frukttrær som bærer frukt, hvert etter sitt slag, og trær som bærer frukt som har frø i seg, på jorden, og som jeg talte, slik ble det.
12 Og jorden bar frem gress, enhver plante som frør seg etter sitt slag, og treet som bærer frukt med sine frø i, hvert etter sitt slag, og jeg, Gud, så at alt jeg hadde skapt var godt.
13 Og det ble aften og det ble morgen den tredje dag.
14 Og jeg, Gud, sa: La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten, og la dem være til tegn og til årstider og til dager og til år.
15 Og la dem være til lys på himmelhvelvingen for å gi lys til jorden, og det ble slik.
16 Og jeg, Gud, gjorde to store lys, det større lys til å råde over dagen, og det mindre lys til å råde over natten, og det større lys var solen, og det mindre lys var månen, og stjernene ble også skapt ifølge mitt ord.
17 Og jeg, Gud, satte dem på himmelhvelvingen for å gi lys til jorden,
18 og solen til å råde over dagen, og månen til å råde over natten og til å skille lyset fra mørket, og jeg, Gud, så at alt jeg hadde skapt var godt.
19 Og det ble aften og det ble morgen den fjerde dag.
20 Og jeg, Gud, sa: La vannene frembringe en vrimmel av levende skapninger og fugler som kan fly over jorden under himmelhvelvingen.
21 Og jeg, Gud, skapte store hvaler og enhver levende skapning som rører seg som vannet frembragte en vrimmel av, hver etter sitt slag, og enhver vinget fugl etter sitt slag. Og jeg, Gud, så at alt jeg hadde skapt, var godt.
22 Og jeg, Gud, velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og fyll vannene i havet, og la fuglene formere seg på jorden.
23 Og det ble aften og det ble morgen den femte dag.
24 Og jeg, Gud, sa: La jorden frembringe levende skapninger, hver etter sitt slag, kveg og krypdyr og jordens dyr, hvert etter sitt slag, og det ble slik.
25 Og jeg, Gud, gjorde de ville dyr på jorden, hvert etter sitt slag, og kveget etter sitt slag, og alt som kryper på jorden, hvert etter sitt slag, og jeg, Gud, så at alt dette var godt.
26 Og jeg, Gud, sa til min Enbårne som var hos meg fra begynnelsen: La oss gjøre mennesket i vårt bilde, etter vår lignelse, og det ble slik. Og jeg, Gud, sa: La dem ha herredømme over fiskene i havet og over fuglene i luften og over kveget og over hele jorden og over alle krypdyr som kryper på jorden.
27 Og jeg, Gud, skapte mennesket i mitt eget bilde, i min Enbårnes bilde skapte jeg det, til mann og kvinne skapte jeg dem.
28 Og jeg, Gud, velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden og legg den under dere, og ha herredømme over fiskene i havet og over fuglene i luften og over alt levende som rører seg på jorden.
29 Og jeg, Gud, sa til mennesket: Se, jeg har gitt dere hver plante som bærer frø som finnes på hele jordens overflate, og hvert tre med frukt som setter frø. Det skal være til føde for dere.
30 Og til alle jordens dyr og til alle luftens fugler og til alt som kryper på jorden som jeg skjenker liv, skal alle rene planter gis til føde, og som jeg talte, slik ble det.
31 Og jeg, Gud, så alt jeg hadde gjort, og se, alt jeg hadde gjort var meget godt, og det ble aften og det ble morgen den sjette dag.