Herrens nåde er tilstrekkelig for alle

Eldste Paul V. Johnson

i De sytti

Bilde

En aften med eldste JeffreyR. Holland Tale til medarbeidere i Kirkens skoleverk • 6. februar 2015 • Salt Lake tabernakel

Jeg er takknemlig for å være sammen med alle dere som på en eller annen måte bidrar til denne store sak å undervise unge mennesker. Jeg har møtt mange lærere i årenes løp, blant dem mange av dere. Jeg er glad i dere, og er takknemlig for deres hengivenhet og innflytelse på dem dere arbeider så flittig for å undervise. Å være lærer er krevende. Én utfordring jeg har lagt merke til hos noen lærere, er tendensen til å føle at vi ikke er gode nok, talentfulle nok eller sterke nok til å gjøre det vi har blitt bedt om å gjøre. Vi gjør vårt beste, men noen av oss strever med følelser av utilstrekkelighet.

Noen ganger oppstår disse følelsene når vi sammenligner oss med andre lærere. Mens jeg leste i Ethers bok la jeg merke til at den store profeten Moroni syntes å føle seg utilstrekkelig da han sammenlignet det han hadde skrevet med det Jareds bror hadde skrevet. Til Herren sa han:

“Hedningefolkene vil gjøre narr av disse ting fordi vi er ukyndige i å skrive, for, Herre, ved tro har du latt oss bli dyktige i ord, men du har ikke latt oss bli dyktige til å skrive… som Jareds bror, for du lot det han skrev, bli mektig slik du selv er, så det overveldet menneskene som leste det…

Derfor innser vi at vi er svake når vi skriver og snubler når vi setter ordene sammen” (Ether 12:23–25).

I lys av de mektige ordene Jareds bror hadde skrevet, var Moroni bekymret for at hans offer, det han skrev, ikke var godt nok – at det ville bli latterliggjort. Har dere noen gang følt dette om deres undervisning sammenlignet med andre lærere rundt dere? Har dere følt at deres undervisning ikke var god nok – at den til og med kunne bli latterliggjort?

Noe av Herrens svar til Moroni er svært kjente ord for oss. De har blitt utvalgt som et Kjenn Skriftene-skriftsted: “Hvis menneskene kommer til meg, vil jeg vise dem deres svakhet… Jeg gir menneskene svakhet så de kan være ydmyke, og min nåde er tilstrekkelig for alle mennesker som ydmyker seg for meg, for hvis de ydmyker seg for meg og har tro på meg, da vil jeg la det svake bli til styrke for dem” (Ether 12:27).

Vi har alle blitt inspirert av Herrens ord til Moroni. Jeg er takknemlig for at Moroni også ble styrket ved disse ordene, og ikke avbrøt sin oppgave på grunn av sine følelser av svakhet eller forlegenhet. Hva om han bare hadde gitt opp da han leste det Jareds bror hadde skrevet? Hva om vi ikke hadde hans skrifter i Mormons bok? Ingen avslutning på hans fars bok, med skildringen av hans folks endelige ødeleggelse? Ingen Ethers bok? Ingen Moronis bok? For en som betraktet seg som svak til å skrive, var Herrens nåde tilstrekkelig og vel så det. Jeg vet ikke om Moronis skrifter kom opp på samme nivå som det Jareds bror skrev, men jeg vet at med Ånden har Moronis ord har hatt stor innflytelse på meg og millioner av andre som har lest dem. Jeg så nettopp en rapport om de digitale versjonene av Skriftene, og tre av de mest markerte versene i alle standardverkene er fra Moronis skrivelser – herunder Ether 12:27.

Når vi føler at vår undervisningsinnsats er svak og ikke kan måle seg med andres evner, kan vi se innover og oppover, og ikke til siden eller over skulderen. Vi trenger ikke bruke energi på å bekymre oss for hvordan vi er sammenlignet med andre. Vi kan bruke vår energi på å ydmyke oss og fokusere på elevene. Herrens nåde er tilstrekkelig for oss også – tilstrekkelig for våre anstrengelser for å undervise og tilstrekkelig for våre anstrengelser for å oppnå evig liv.

Vi er så glad for å ha med oss eldste Jeffrey R. Holland i kveld. Mange av dere har kanskje allerede skjønt at mine tanker i kveld har blitt utformet med tanke på å dele talerstolen med ham. Hva ville dere føle om dere talte på det samme møte som en av de sterkeste, mest avholdte talerne i denne evangelieutdeling, hvis ord er så mektige at de kan overvelde dem som hører dem (se Ether 12:24)? Da jeg så på de biografiske opplysningene hans, lurte jeg til og med på om han hadde en bror som het Jared.

Eldste Holland ble ordinert som medlem av De tolv apostlers quorum 23. juni 1994. Da han mottok dette kallet, var han medlem av De syttis første quorum, som han ble kalt til 1. april 1989.

Fra 1980 og til han ble kalt som generalautoritet i 1989, var eldste Holland den niende president for Brigham Young University i Provo, Utah. Han er tidligere Kirkens skolesjef og dekanus ved fakultetet for religionsundervisning ved BYU.

Han var aktiv idrettsutøver ved Dixie High School og Dixie College i sin hjemby St. George, Utah, og tok senere bachelorgrad og mastergrad i engelsk og religionsundervisning ved Brigham Young University. Han har dessuten mastergrad og doktorgrad i filosofi og amerikansk samfunnsfag ved Yale University.

Første gang jeg møtte eldste Holland personlig, var jeg helt ny Seminar-lærer, og han besøkte vårt område i Arizona mens han var Kirkens skolesjef. Jeg ble slått av kraften i undervisningen hans og av hans sjarmerende og kjærlige tilnærming til mennesker. Etter å ha iakttatt ham i mange år, blir jeg nå enda mer inspirert av hans personlig preg og hans kraft som taler og lærer. Måtte vi åpne våre ører, vårt sinn og vårt hjerte når vi blir undervist av ham, i Jesu Kristi navn. Amen.