Fredens evangelium
Denne julen feirer hele den kristne verden Jesu Kristi, “Fredsfyrstens” fødsel. Vi gleder oss alle over engelens bekjentgjørelse av denne fødselen:
“I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad…
Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa:
Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.”1
Et godt eksempel på den måte kristne ærer Frelseren på er ordene som Charles Dickens skrev til sine egne barn:
“Mine kjære barn, jeg vil svært gjerne at dere skal kjenne til historien om Jesus Kristus. For alle burde kjenne til ham. Det har aldri levd noen som var så god, så snill, så mild og så lei seg for alle mennesker som gjør gale ting.”
Det var Dickens’ innledning. Her er konklusjonen hans:
“Husk! – Det er kristen lære å alltid gjøre godt – selv til dem som gjør ondt mot oss. Det er kristen lære å elske vår neste som oss selv, og å gjøre mot andre det vi vil at andre skal gjøre mot oss. Det er kristen lære å være mild, vise nåde og være tilgivende, og å ha disse kvalitetene stillferdig i vårt hjerte, og aldri skryte av dem, eller av våre bønner eller av vår kjærlighet til Gud, men å alltid vise at vi elsker Ham ved å ydmykt prøve å være rettskaffen i alt vi gjør. Hvis vi gjør dette, og minnes vår Frelser Jesu Kristi liv og læresetninger, og prøver å etterleve dem, kan vi med tillit håpe på at Gud vil tilgi oss våre synder og feil, og la oss får leve og dø i fred.”2
Som Dickens skrev, leder “vår Frelser Jesu Kristi liv og læresetninger” oss til fred. Apostelen Paulus kalte vår Frelsers læresetninger “fredens evangelium.”3
Ordet fred har mange forskjellige betydninger i Skriftene. Da Jesus sa: “Fred være med deg,” beskrev har sannsynligvis den slags fred som profeten Jesaja erklærte: “Rettferdighetens verk skal være fred. Og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.”4 Frelseren oppfylte denne profetien. Han forklarte: “Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg.”5
I sine siste instruksjoner sa Herren Jesus Kristus til sine apostler: “Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke.”6
Like etter dette, i sitt besøk til de rettskafne i den nye verden, siterte Frelseren disse ordene fra Jesaja: “Alle dine barn skal være undervist av Herren, og stor skal dine barns fred være.”7
Det vår Frelser underviste om fred i vårt liv som enkeltpersoner gjelder også fred i en familie, fred i et land og fred i verden.
Frelseren og hans apostler hadde ikke noe annet program for verdensfred enn individuell rettskaffenhet. De gjorde aldri motstand mot styret i Roma eller de lokale tyranners regime. De forkynte individuell rettskaffenhet og underviste at Guds barn skulle elske sine fiender8 og “hold[e] fred med alle mennesker.”9
Krig og konflikter er resultatet av ondskap, fred er et resultat av rettskaffenhet. Evangeliets velsignelser er universelle, og det er også formelen for fred: å holde Guds bud.
President Howard W. Hunter underviste:
“Den fred som verden lengter etter, er en tid med våpenstillstand, men menneskene er ikke klar over at fred er en tilstand som bare kommer til dem på de betingelser som er satt av Gud, og ikke på noen annen måte …
Hvis vi ser hen til mennesker og verdens levemåte, vil vi finne uro og forvirring. Hvis vi bare vil vende oss til Gud, vil vi finne fred for den hvileløse sjel …
Denne freden beskytter oss mot verdens uro.”10
I moderne åpenbaring leser vi: “Men lær at den som gjør rettferdige gjerninger, skal få sin lønn, ja, fred i denne verden og evig liv i den kommende verden.”11
Fred er Frelserens løfte, og fred er vårt mål. Denne lovede freden er følelsen av tilfredshet og sinnsro som kommer av å holde hans bud. President Spencer W. Kimball sa:
“Fred er et produkt av rettskaffenhet. Den kan ikke kjøpes for penger, og kan ikke handles eller byttes. Den må fortjenes.”12 Vi synger: “Søt er den fred Guds budskap gir”,13 og i en annen flott samle synger vi sammen denne melodiske bønnen:
“La det bli fred på jord
og la den begynne med meg.”14
Vi kan ikke få fred blant nasjoner uten å oppnå generell rettskaffenhet blant folket som bor der. I de vanskelige årene under annen verdenskrig underviste eldste John A. Widtsoe dette:
“Den eneste måten å bygge opp et fredelig samfunn på er å bygge opp menn og kvinner som elsker og stifter fred. Hvert individ, gjennom Kristi lære og hans Kirke, holder verdensfreden i sine egne hender.
Dette gjør meg ansvarlig for verdensfreden, og det gjør deg individuelt ansvarlig for verdensfreden. Dette ansvaret kan ikke gis til noen andre.”15
Omtrent tredve år senere underviste en annen generalautoritet, Eldred G. Smith, den samme sannheten:
“Hvis hver enkelt person kunne ha fred i sin sjel, da ville det være fred i familien. Hvis det er fred i hver familie, da er det fred i nasjonen. Hvis det er fred i nasjonene, da er det fred i verden.
La oss ikke bare synge: ‘La det bli fred på jord og la den begynne med meg,’ men la oss mene det. La det være mitt mål – ditt mål.”16
En av mine favoritthistorier i julen ble utgitt i Deseret News for over 30 år siden. Den handler om en 11 år gammel pike og det hun lærte gjennom sine kvaler da hun ikke fikk en gave hun ønsket seg og hennes fred da hun lærte hvorfor vi feirer med gaver i julen. Jeg forteller denne spesielt til barna og de unge blant oss.
En 11 år gammel pike sørget fordi hun ikke hadde fått den nye dukken hun hadde ønsket seg så lenge.
I et forsøk på å trøste henne sa moren hennes: “Du er for stor til slike ting.” Var hun virkelig blitt for stor til julen? undret datteren. Faren hennes forklarte:
“Min kjære, kjære vesle pike. Det finnes så mye smerte og glede i å vokse opp. Nei, barn, du har ikke blitt for stor for julen. Det er noe langt viktigere som skjer med deg. Du vokser opp til å forstå at det er mange ting som har en dypere og mer vesentlig betydning enn det du som et barn kunne forstå … Du har hørt det er blitt sagt at vi gir gaver i julen fordi gjeterne og de vise menn kom med gaver til Kristus-barnet, men la meg fortelle deg om den første virkelige julegaven.”
Hennes far vitnet så om den store kjærlighet vår himmelske Fader hadde til sin eldste Sønn “som hadde vært lojal mot ham gjennom mange vanskeligheter og opprør og som til og med hadde hjulpet ham å skape den jord vi lever på.” Han fortalte henne om hvordan vår himmelske Fader hadde gitt oss denne Sønnen, Herren Jesus Kristus, for å bli vår Frelser.
Han leste fra Mormons bok om hvordan denne Sønnen “skal komme ned fra himmelen blant menneskenes barn og bo i et jordisk tabernakel … Og se, han skal bli utsatt for fristelser og legemlig smerte, sult, tørst og utmattelse, endog mer enn et menneske kan tåle, uten at det forvolder døden. For se, det kommer blod fra hver pore, så store skal hans kvaler være for hans folks ugudelighet og avskyeligheter. Og han skal kalles Jesus Kristus, Guds Sønn, himmelens og jordens Fader” (Mosiah 3:5, 7–8).
Da han lukket boken forklarte faren hennes:
“Selv om vår Fader i himmelen visste hva som ventet hans elskede Sønn, ga han, i sin uendelige kjærlighet og visdom, ham til verden. Og den andre delen av denne forunderlige gaven er at Kristus, Sønnen, som også visste alt dette, ga seg selv frivillig slik at vi kunne få evig liv.”
Flere år senere, skrev kvinnen som hadde vært denne lille piken disse ordene:
“Det var den første julekvelden jeg kunne huske at jeg ikke gikk og la meg med juledukken min på puten. Jeg hadde fått noe bedre. I hjertet mitt var det en ny og spennende fred. Jeg hadde funnet en gave som ikke kunne bli oppbrukt eller mistet, en gave som jeg aldri kunne vokse fra, men en som jeg med Guds hjelp må vokse inn i … Og jeg ba … om at jeg en dag ville få egne barn, og at jeg da ville forstå resten av Guds kjærlighetsgave.”17
Jeg avslutter med president Russell M Nelsons undervisning på Det første presidentskaps forrige juleandakt: “Jesus Kristus er Guds uforlignelige gave – Faderens gave til alle sine barn.”18
“For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.”19
Jeg ber om at evig sannhet vil gjennomtrenge alt vi gjør denne julehøytiden, i Jesu Kristi navn. Amen.