Juleandakter
15nelson


Guddommelige gaver

Av president Russell M. Nelson

6. desember 2020

Mine kjære brødre og søstre, dette har vært en vidunderlig kveld. Vår ånd har blitt oppløftet av den vakre musikken og budskapene. Søster Craven har smeltet vårt hjerte med sine tanker om himmelske klemmer og trøstende tepper. Eldste Nielson har beveget oss da han fortalte om sin fars liv, hvis militære forpliktelser fratok ham julen i tre påfølgende år. Eldste Holland har inspirert oss da han underviste om livet til verdens Frelser.

La meg benytte denne anledningen til å takke dere for deres respons på min siste oppfordring om å oversvømme sosiale medier med uttrykk for takknemlighet for våre mange velsignelser. Millioner responderte. Jeg er spesielt takknemlig for at dere fortsetter å be hver dag til vår himmelske Fader, for å takke ham for hans veiledning, beskyttelse, inspirasjon og, mest av alt, for den gave hans elskede Sønn Jesus Kristus er.

Julen vekker vidunderlige minner. For bare et år siden fikk Wendy og jeg anledning til å feire julen sammen med en bedårende liten jente, Claire Crosby, som sang en kjær julesalme. La meg dele en del av opptaket vårt i forbindelse med initiativet “Lys for verden”.1

Som eldste Holland påminnet oss var denne velsignede natten for over to tusen år siden virkelig en natt som ble helliggjort ved fødselen til en som var forutordinert til å bringe fred til jorden og inspirere til Guds velbehag i mennesker.2 Jesus Kristus ble født for å velsigne hele menneskeheten, før, nå og i fremtiden.

Selv når vi synger “Stille natt”, vet vi at livet til dette barnet i Betlehem ikke begynte der, og det sluttet heller ikke på Golgata. I den førjordiske tilværelse ble Jesus salvet av sin Far til å være Messias, Kristus, hele menneskehetens Frelser og Forløser. Han var forutordinert til å sone for oss. “Han ble såret for våre overtredelser [og] knust for våre misgjerninger.”3 Han kom for å gjøre udødelighet til en realitet og evig liv til en mulighet for alle som noensinne ville leve.4

Det betyr at hver og en av oss vil oppstå fra de døde – også de av våre kjære som har gått bort i dette turbulente året, og som nå er på den andre siden av sløret. Det betyr at hver og en av oss kan fortsette å ha fremgang. Det betyr at vi kan håpe på bedre tider.

Har du noen gang lurt på hvorfor Herren valgte stedet der han ble født? Han kunne ha blitt født hvor som helst på jorden. Men han valgte akkurat det landet som han hadde gjort hellig.

Jesus ble født i Betlehem. Dette ordet på hebraisk, bet lehem, betyr “brødets hus”. Hvor passende at han, “livets brød,”5 ville komme fra “brødets hus”.

Hans fødsel fant sted i enkle kår blant dyrene. Der ble “Guds lam”6 født under den jødiske påskehøytiden blant dyr som ble forberedt som påskeoffer. Og en dag ville han bli “lik et lam som føres bort for å slaktes”.7 Han var både Lammet og Hyrden.

Ved fødselen til ham som kalles “Den gode hyrde,”8 var hyrder de første som mottok bekjentgjørelsen om hans hellige fødsel.9

Ved fødselen til ham som kalles “den klare morgenstjerne”,10 viste en ny stjerne seg på himmelen.11

Ved fødselen til ham som kalte seg selv “verdens lys,”12 ble mørket over hele verden fordrevet som et tegn på hans hellige fødsel.13

Jesus ble døpt i den vannmasse av ferskvann som ligger lavest på jorden, dette symboliserer den dybde han ville gå til for å frelse oss og fra hvilken han ville heve seg over alle ting – igjen for å frelse oss.14 Ved hans eksempel lærte han oss at også vi kan heve oss opp fra dypet av våre individuelle utfordringer – vår sorg, svakhet og bekymringer – for å nå frem til vårt eget strålende potensial og vår guddommelige fremtid. Alt dette er mulig på grunn av hans barmhjertighet og nåde.

Midt i en ørkens tørre og støvete villmark underviste Frelseren lærdommer som bare fullt ut kunne verdsettes av dem som visste hvordan det var å bli uttørket av tørst.

Til kvinnen ved brønnen underviste Jesus:

“Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen.

Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.”15

Dette skriftstedet minner meg om en gripende opplevelse jeg hadde med eldste Mark E. Petersen.16 Han var da medlem av De tolv apostlers quorum, og før jeg ble kalt til dette quorumet, hadde jeg det privilegium å ledsage ham til Det hellige land, på det som skulle vise seg å være hans siste reise i jordelivet.

Eldste Petersen led mye av alvorlig kreft. Under en lang og smertefull kveld gjorde jeg mitt beste for å trøste ham. Jeg så at han klarte å spise og drikke svært lite. Neste dag skulle han holde en lang tale.

Morgenen kom. Tappert dro eldste Petersen til den nordlige bredden av Galileasjøen, der en stor forsamling ventet på ham. Han valgte å undervise fra Frelserens Bergpreken. Da eldste Petersen siterte skriftstedet: “Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,”17 fyltes øynene hans med tårer. Han la notatene sine til side, kikket opp og spurte: “Vet dere hvordan det virkelig er å hungre og tørste?” Jeg visste at han virkelig visste. Så underviste han: “Det er når du virkelig kan hungre og tørste etter rettferdighet, at du kan bli mer lik Kristus.” Eldste Petersen var et levende eksempel på det. Ikke lenge etterpå gikk han ut av dette jordelivet.18

Hver gang jeg tenker på å hungre og tørste etter rettferdighet, tenker jeg på denne ærverdige apostelen som viet en av sine siste prekener til å forklare hva det virkelig betyr å søke etter Herren Jesus Kristus, å hungre og tørste etter rettferdighet og bli mer lik Ham.

I år begynte søster Nelson og jeg tidlig med våre kjærlige juleærender til vår familie. Tidlig i november kunngjorde Wendy at vi var allerede ferdige til jul. Mitt umiddelbare svar var: “Å, det er godt! kan vi fokusere på Frelseren.”

I dette enestående året, når nesten alle mennesker i verden har lidd av effektene fra en verdensomspennende pandemi, er det ikke noe viktigere vi kan gjøre denne julen enn å feste vårt fokus på Frelseren og den gave som hans liv er, og hva den virkelig betyr for oss alle.

Vår kjærlige himmelske Fader “elsket verden [så] at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.”19

Guds Sønn lovet oss deretter: “Hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.” 20 Hvilke usigelige, uforlignelige gaver fra Faderen og Sønnen!

Jeg takker Gud for den gave hans elskede Sønn er. Og jeg takker Herren Jesus Kristus for hans ufattelige offer og misjon. Hans første komme skjedde nærmest i lønndom. Men ved hans annet komme skal Herrens herlighet “åpenbares, og alt kjød skal se det”.21 Da skal han herske som “herrers herre og kongers konge”.22

Som Frelserens bemyndigede tjener, vil jeg nedkalle en velsignelse over hver og en av dere, mine kjære brødre og søstre. Måtte du og din familie bli velsignet med fred, med større evne til å høre Herrens røst og motta åpenbaring, med økt evne til å føle hvor høyt vår Fader og hans Sønn elsker dere, har omsorg for dere og er beredt til å veilede alle som søker etter Dem. Jeg slutter meg til Moronis ord og “råde[r] dere til å søke denne Jesus som profetene og apostlene har skrevet om, så den nåde som er i Gud Faderen og også i Herren Jesus Kristus og i Den Hellige Ånd, … kan være i dere og forbli hos dere for evig”.23 Dette ber jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.