30:15

Lærerens sjekkliste

Undervisning på Frelserens måte med eldste Uchtdorf

Eldste Dieter F. Uchtdorf

i De tolv apostlers quorum

Søndag 12. juni 2022.

Mine favorittmennesker!

Mine kjære brødre og søstre, mine kjære venner, det er fantastisk å være sammen og se denne flotte og vakre videoen som viser oss hvordan Kirkens medlemmer og verdens mennesker kan undervise i enhver tidsalder, enhver generasjon, på Frelserens måte.

Vel, mine kjære venner, jeg er så takknemlig for å være blant mine favorittmennesker i dag: lærere – tidligere, nåværende og fremtidige! Siden alle er lærere i en eller annen form, skulle jeg mene at min gruppe av favorittmennesker er svært inkluderende. Jeg er meget glad i lærere. Jeg er glad i å være sammen med dem. Jeg er glad i og skylder mer enn jeg noen gang kan gjengjelde til lærerne i mitt liv.

I hundrevis av år har lærde studert hvordan man blir en utmerket lærer, og har i betydelig grad foreslått, fremmet og publisert sine teorier om hva som skaper en vellykket læringsopplevelse.

Vi er alle velsignet ved å lære av den beste læreren gjennom tidene, Jesus Kristus. I løpet av mesteparten av de siste to tusen år tror jeg ikke det har gått et eneste sekund der – et eller annet sted i verden – hans læresetninger ikke ble verdsatt, studert, grunnet på, gjentatt og etterlignet.

Og er ikke dette målet for alle lærere? Å utgjøre en varig forskjell til det gode? Å velsigne andre på en måte som strekker seg langt utover en leksjon eller et klasserom?

Og Jesus fra Nasaret har akkurat den slags innflytelse – i fortiden, i nåtiden og i fremtiden. Det er ingen bedre vi kan studere. Hvis vi lærer av Ham, vil vi forbedre oss ikke bare som lærere, uavhengig av vår situasjon i livet, men vi vil også bli mye bedre som mennesker.

Det er mitt privilegium og min ære å tale til dere i dag om Frelseren – for den beste måten å bli en bedre lærer på er å bli en bedre etterfølger av Jesus Kristus.

Betydningen av preflight-sjekker

Hver gang jeg som flypilot satte meg ned i kapteinsetet, hadde jeg ett hovedmål – å få meg selv, mannskapet og passasjerene trygt til bestemmelsesstedet. Dette målet krevde fokus og årvåkenhet.

For å holde dette fokuset, utfører piloter en rekke preflight-sjekker, øver på sikkerhetsprosedyrer og gransker instrumentfunksjon og mekanisk pålitelighet. Hvert punkt i sjekklisten er noe piloten har gjort hundrevis (om ikke tusenvis) av ganger.

En kyndig pilot antar aldri at siden han eller hun har fløyet hundrevis av ganger, er det ikke nødvendig å bry seg med preflight-sjekken eller gå raskt gjennom den.

Preflight-sjekken disiplinerer piloter til å holde fokus på de nødvendige tingene som fører til en vellykket flyvning.

Akkurat som det en pilot gjør har et konkret formål, har også det vi som lærere av Ordet gjør, et formål: å bringe sjeler nærmere Kristus. Når vi tilnærmer oss en undervisningsmulighet, skulle dette målet være fremst i vårt sinn.

Har vi som lærere en sjekkliste som kan hjelpe oss å fokusere på vårt hellige mål? Ja!

Undervisning på Frelserens måte

Denne måneden vil Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige publisere en revidert utgave av Undervisning på Frelserens måte. Den er en rettesnor for alle som underviser i evangeliet – i hjemmet og i kirken. Den vil være tilgjengelig på 70 språk i Evangeliebibliotek-appen. Trykte eksemplarer vil følge i månedene som kommer.

Denne ressursen bruker Jesu Kristi liv og læresetninger som vår veiledning og inspirasjon som lærere. Den hjelper oss å fokusere på å undervise slik han underviste.

Undervisning på Frelserens måte vil hjelpe alle som underviser. Den kan gi inspirasjon og undervisning til foreldre, naboer, omsorgsbrødre og -søstre, misjonærer og alle Jesu Kristi disipler. Disippelskap betyr å vise kjærlighet til, ta vare på, velsigne og løfte andre, og det betyr å undervise.

Med andre ord, hvis du prøver å vise kjærlighet og yte tjeneste slik Jesus gjorde, da er du en lærer, og Undervisning på Frelserens måte er for deg og meg. Jeg håper det vil være en skatt for deg, enten du er ny på denne reisen eller har vandret på den i mange år.

I del 3 av Undervisning på Frelserens måte er det en egenvurdering – en sjekkliste, om du vil – som kan hjelpe oss å bli mer fokusert på vår undervisning. Den vil føre til selvransakelse, avdekke blindsoner og tilskynde til inspirasjon om hvordan vi kan forbedre oss. Den kan være like nyttig for lærere som sjekklisten er for piloter.

Hvis du vil la meg sette meg ved siden av deg i cockpiten, for å si det slik, vil jeg gjerne utføre en preflight-sjekk for undervisning sammen med deg. Jeg innbyr deg til å trekke frem en metaforisk skriveplate og overveie hvordan du vil evaluere deg selv på hvert punkt. Denne egenvurderingen kan være en stor velsignelse – i dag og hver gang vi forbereder oss til å undervise på Frelserens måte.

Fokuser på Jesus Kristus

Det første punktet på vår preflight-sjekk er “Fokuser på Jesus Kristus”. Det er en anledning til å reflektere over om Frelseren virkelig står sentralt i vår undervisning. Vennligst overvei disse spørsmålene:

Underviser jeg om Jesus Kristus uansett hva jeg underviser?
Legger jeg vekt på Jesu Kristi eksempel?
Hjelper jeg elevene å gjenkjenne Herrens kjærlighet, kraft og barmhjertighet i sitt liv?
Hjelper jeg elevene bevisst å strebe etter å bli mer lik Jesus Kristus?

Dette er dyptgripende spørsmål!

La oss innse det: Evangeliet er så ekspansivt at vi kan bruke et helt liv på å studere det og knapt skrape i overflaten. Forestill deg at du maler en blink så høy og bred som siden av en gigantisk bygning som kan symbolisere evangeliets bredde.

Vi har alle våre favoritt-hobbyer i evangeliet – ting som interesserer oss. Perioder i historien, Kirkens programmer, doktrinære emner, eller enkelte vers i Skriftene. Og vi kan bli fristet til hovedsakelig å fokusere på disse favorittemnene.

Men så stor som blinken enn er, er midten av blinken – som vi aldri skulle glemme å ha vårt fokus på – liten. Denne midten ble ikke gitt oss ved kommentarer, meningsmålinger eller debatt. Frelseren selv ga den til oss.

Hva er den?

Elsk Gud, og elsk andre.

Det er det som er i midten.

Andre ting kan være interessante for oss. De kan til og med være viktige. Men de er ikke i midten.

De har en birolle. De er tilbehøret i menyen vår, kanskje salaten som følger med hovedretten. De kan legge til krydder eller variasjon, og kanskje mange vitaminer, men de er ikke hovedretten.

Hva er da vårt mål med å undervise?

Vårt mål er å hjelpe dem vi underviser å komme nærmere Kristus, øke sin kunnskap om og kjærlighet til Gud og tjene Gud ved å rekke ut en hånd i medfølelse med alle hans barn.

Det er det som er i midten.

Og hvor finner vi vårt største eksempel på å elske Gud og andre?

I vår Frelsers og Forløsers liv og læresetninger.

Når vi bringer sjeler nærmere Kristus, hjelper vi dem å øke sin tro og kjærlighet til Gud. Og vi hjelper dem å øke sin medfølelse og kjærlighet til andre.

Når vi blir fristet til å vike av og bli distrahert av et annet emne som kan virke interessant for oss, skulle vi virkelig spørre oss selv:

“Fokuserer jeg på Frelseren, uansett hva jeg underviser om?”

“Hjelper det jeg underviser andre å vokse i sin kjærlighet til Gud og til å vise denne kjærligheten ved å elske og tjene, og ved å anvende Frelserens læresetninger i vårt liv?”

Som lærere kan vi tale med englers tunge. Vi kan underholde, glede andre, få andre til å le og vi kan forbløffe. Men hvis vi har mislyktes i å holde fokus på Jesus Kristus, har vi bommet på målet¹, og vår undervisning er bare en skygge av hva det burde være.

Hold alltid fokus på vår Frelser og Forløser Jesus Kristus.

Vær glad i dem du underviser

Den andre sjekklistekategorien er “Ha kjærlighet til dem du underviser” Denne sjekklistekategorien gjør det mulig for oss å reflektere over våre egne motiver som lærere, og det minner oss på å holde vårt hjerte fokusert på å ha kjærlighet til og verdsette dem vi underviser. Her er noen spørsmål du kan overveie:

Streber jeg etter å se elevene slik Frelseren ser dem?
Søker jeg å kjenne dem jeg underviser – å forstå deres omstendigheter, behov og sterke sider?
Ber jeg for elevene ved navn?
Skaper jeg et trygt miljø hvor alle respekteres og vet at deres bidrag blir verdsatt?
Finner jeg passende måter å uttrykke min kjærlighet på?

Jeg hørte om en kvinne som var en dyktig lærer på videregående skole. Hun hadde brukt mange år på å utvikle sin tilnærming til undervisning, og hadde bidratt betydelig til elever på videregående skole. Hun visste hvordan hun skulle håndtere denne aldersgruppen.

Ett år deltok hun i et sommerskoleprogram hvor hun underviste langt yngre, elever som var veldig annerledes: Fem år gamle barn. Selvfølgelig var barna begeistret og fulle av energi da de strømmet inn i klasserommet hennes. De var bråkete og fulle av latter, ropte, løp mellom pultene og etter hverandre. For å få klassen til å komme i orden, brukte denne læreren sin “lærerstemme”, som fungerte med barn på videregående skole, for å få dem til å roe seg ned og sette seg. Men hva skjedde?

Det ble helt stille i rommet. Barna stoppet umiddelbart med det de gjorde, og løp storøyd til en ledig pult. Alle unntatt to.

Det første barnet, en liten jente, la seg ned på gulvet og begynte å gråte. Selv om læreren ikke engang følte et snev sinne mot henne, følte den lille piken at hun måtte ha gjort noe veldig galt og ble oppløst i tårer.

Det andre barnet, en liten men sterk gutt, så på læreren med frykt og løp til døråpningen, hvorpå han forsvant nedover gangen i full fart. Læreren lurte på om han noen gang ville komme tilbake.

Den dagen lærte læreren en viktig lærdom: Teknikkene hun brukte sammen med tenåringer, fungerte ikke bra med små barn.

Og det er en lærdom for deg og meg også.

Alle vi underviser, er et Guds barn og har en personlighet.

Ser vi dem slik vår himmelske Fader gjør – som unike personer med sine egne tanker, følelser, prøvelser og vanskeligheter? Skaper vi et trygt læringsmiljø – et sted hvor hver enkelt kan føle seg trygg og akseptert?

Uansett hva vårt morsmål måtte være, vet våre elever at vi snakker kjærlighetens universelle språk? At vi verdsetter dem, har medfølelse med dem og at vi respekterer dem?

Frelseren tilbragte mye av sitt liv sammen med dem som var utstøtt av samfunnet.

Han kunne ha være belærende og fordømt dem. I stedet omfavnet, helbredet og trøstet han dem.

Ja, han lærte dem å “gå bort og [ikke synde] mer”.² Men til de syke, synderne og de vanføre talte og handlet han av kjærlighet, medfølelse og respekt.

Han ser hver enkelt av oss som sønner og døtre av den allmektige Gud – ikke under ham, men med evig potensial til å vandre ved siden av ham i herlighet.

Den store kristne forfatteren C. S. Lewis gjenga dette perspektivet da han underviste: “Det er en alvorlig sak å leve i et samfunn med mulige guder og gudinner, å huske at den sløveste … mest uinteressante personen du kan snakke med, en dag kan være en skapning som du, hvis du så den nå, ville bli sterkt fristet til å tilbe”. Han fortsatte: “Det finnes ikke alminnelige mennesker. Du har aldri snakket med bare en dødelig … det er udødelige som vi spøker med, arbeider med, gifter oss med, snubber og utnytter – udødelige … evige herligheter.”³

Når vi behandler andre med en slik respekt, gjenspeiler vi Jesu Kristi eksempel. Slik han elsket, elsker vi. Slik han løftet, løfter vi. Slik han underviste, underviser vi.

La oss huske å vise kjærlighet, respektere og løfte dem vi underviser.

Undervis ved Ånden

Den tredje sjekklistekategorien er “Undervis ved Ånden” Vennligst overvei disse spørsmålene:

Forbereder jeg meg åndelig til å undervise?
Følger jeg åndelige tilskyndelser angående elevenes behov?
Skaper jeg situasjoner og muligheter for elevene til å bli undervist av Den hellige ånd?
Hjelper jeg elevene å søke, gjenkjenne og handle ifølge personlig åpenbaring?
Bærer jeg ofte vitnesbyrd og oppfordrer elevene til å gjøre det samme?

Jeg prøver å minne meg selv ofte på at i all min innsats for å undervise i evangeliet og bringe mennesker til Jesus Kristus, kan jeg ikke omvende noen.

Bare Den hellige ånd kan gjøre det.

Vi kan uttale ordene, men omvendelse er Åndens sak. Det skjer når Den hellige ånd berører hjertet og en person responderer på hans innflytelse ved å følge Frelseren.

Hvis noen, på grunn av overbevisende ord eller velbegrunnede argumenter, blir “overbevist” om å følge Jesus Kristus, kan denne overbevisningen være like flyktig som frøet som faller på steingrunn.⁴

Vår oppgave er ikke å omvende andre. Det er ikke vårt ansvar.

Men hva er vår oppgave? Å undervise den gode nyheten om Jesus Kristus og hans evangelium som har blitt gjengitt i vår tid! Og det er vår oppgave å bekrefte og støtte våre ord med våre ærlige og oppriktige gjerninger! Vårt liv, hvordan vi lever og handler.

Om noen responderer på det vi underviser, det er mellom dem og Gud. Men vi kan være broen som knytter dem til Den hellige ånd. Vi kan være vinduet hvorved Den hellige ånd vil komme inn i deres liv. Våre ord og handlinger kan undervise Kristi lære på en måte som hjelper elevene å oppleve Den hellige ånds formidling.

Som daværende eldste Dallin H. Oaks underviste: “Studium og fornuft kan finne sannheten … men bare åpenbaring kan bekrefte den.”⁵

La meg gjenta denne setningen: “Studium og fornuft kan finne sannheten … men bare åpenbaring kan bekrefte den.”

Noen ganger er det som om vi går i søvne gjennom livet. Vi ser ting, men husker dem knapt. Reklamer, Pinterest-sitater, til og med veiskilt. Det meste bølger gjennom vårt sinn uten å trenge inn i hjertet.

Men hvis Den hellige ånd taler til din sjel, til min sjel, du og jeg, kan vi ikke glemme det, fordi det forandrer deg, det forandrer oss. Husk hva Joseph Smith sa etter å ha lest Jakobs brev 1:5: “Aldri har et skriftsted gått så rett til hjertet på noe menneske som tilfellet da var med meg.”⁶

Ånden kan ta en alminnelig tanke uttalt på en vanlig måte og få den til å brenne som ild.

En annen persons omvendelse er ikke avhengig av vår veltalenhet eller mestring av Skriftene. Den er ikke avhengig av hvor godt vi underviser eller forsvarer læren. Den er ikke avhengig av vår intelligens, utstråling eller mestring av språket.

Alt vi trenger å jobbe med, er å vite det selv. Så innbyr vår himmelske Fader oss til å “opplate [vår] munn og til alle tider forkynne mitt evangelium med fryd”.⁷ Hvis vi gjør det, vil Den hellige ånd vitne om sannheten.

Vi trenger ikke å “være” noe mer eller mindre enn de vi virkelig er, og det er Guds barn og Jesu Kristi etterfølgere.

Kan du, med fryd, uttrykke din kjærlighet til Frelseren, hans evangelium og hans Kirke?

Hvis vi gjør vår del, vil Ånden gjøre sin. Det er slik vi “underviser ved Ånden”.

Undervis i læren

Det fjerde punktet på vår preflight-sjekk er “Undervis i læren” – ikke bare en hvilken som helst lære, selvfølgelig, men læren som Jesus Kristus mottok fra sin Fader. Frelseren sa: “Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg.”⁸ For å evaluere hvor godt du følger hans eksempel, kan du overveie disse spørsmålene:

Lærer jeg selv læren?
Underviser jeg fra Skriftene og ordene til siste dagers profeter?
Hjelper jeg elevene å søke, gjenkjenne og forstå sannheter i Skriftene?
Fokuserer jeg på sannheter som bygger opp tro på Jesus Kristus?
Hjelper jeg elevene å finne personlig åpenbaring i læren?

I vår evangelieutdeling har Herren sagt: “Jeg gir dere et bud at dere skal lære hverandre rikets lære. Undervis med all flid og min nåde skal være hos dere.”⁹

Hva er læren vi skal undervise i?

Det er ordet som kommer fra de hellige Skriftene og apostlers og profeters munn. Det er de som har rett og myndighet til å forklare og presisere doktrinen. Og det er gjennom dem at Gud alltid har erklært sitt ord og gitt sine barn veiledning og forståelse.

Den sentrale og frelsende læren i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er at Jesus Kristus er alles Frelser og Forløser. Apostelen Paulus, som så og kommuniserte med den oppstandne Frelser, skrev til korinterne: “Jeg kunngjør dere … det evangelium som jeg forkynte for dere … at Kristus døde for våre synder … at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dagen … og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv”.¹⁰

Vi er befalt å “gripe Guds ord, som er levende og kraftig … og [vil] lede det menneske som følger Kristus inn på en snever og smal vei … og bringe deres sjeler, ja, deres udødelige sjeler, til Guds høyre hånd i himmelens rike”.¹¹

Som lærere må vi ikke skamme oss over Jesu Kristi evangelium.¹² Vi må snarere med glede heve vår røst i undervisningen av hans lære, selv om det kan virke som en snublesten for noen og dårskap for andre.¹³ “For det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror.”¹⁴

Innby til flittig studium

Det siste punktet på vår preflight-sjekkliste er “Innby til flittig læring”. Dette punktet er en påminnelse om at den flittige undervisningen vi gjør, bare er halvparten av ligningen. Den andre halvparten – er i det lange løp, kanskje den viktigste halvparten – den flittige læringen våre elever gjør. Her er noen spørsmål som kan hjelpe oss å vurdere om vår flittige undervisning fører til flittig læring:

Hjelper jeg elevene å ta ansvar for egen læring?
Oppmuntrer jeg elevene til å studere evangeliet daglig?
Oppmuntrer jeg elevene til å dele sannhetene de lærer?
Innbyr jeg elevene til å etterleve det de lærer?

Vår ånd trenger konstant næring slik at vi kan bli de vesener av lys og herlighet som Gud skapte oss til å bli. Når vi studerer og grunner på Guds profeters ord, drikker vi av levende vann og nyter Kristi ord.

Det er ikke nok å bare lese ordene. Vi trenger å gi akt på dem. Vi må grunne på dem og ta dem til oss.¹⁵

For å omskrive et ordspråk: “Undervis en mann i evangeliet, og du har velsignet ham for en dag. Lær et menneske å nyte Guds ord og få kontakt med Den hellige ånd, og du har velsignet ham for resten av livet.”

Det er gjennom denne prosessen med inspirasjon og personlig åpenbaring at vi bygger vårt liv på vår Forløsers klippe.¹⁶ Det er da Jesu Kristi evangelium kan bli “et anker for sjelen”.¹⁷

Undervisning i evangeliet er viktig. Å undervise andre om å fordype seg i bønn, søke Ånden og anvende det de har lært, er minst like viktig.

Løfte & velsignelse

Mine kjære brødre og søstre, mine kjære venner, kjære og dyrebare lærere – og dere er alle lærere, vi er alle lærere – takk for deres trofasthet og for deres ønske om å gjøre godt. Takk for de mange timene dere har brukt på å forberede, yte tjeneste til og undervise andre om evangeliet med glede.

Jeg innbyr dere til å studere den nye veiledningen Undervisning på Frelserens måte og bruke egenvurderingen til å minne dere på deres formål.

Ved å gripe Guds ord og lære andre å gjøre det samme – ved å undervise på Frelserens måte – viser vi vår kjærlighet til Gud og til vår neste og våre medmennesker. Og når vi vandrer på den snevre og smale vei, tar vi del i det helligste kall som er å lede vår egen udødelige sjel og andres sjel til “Guds høyre hånd i himmelens rike for å ta plass med Abraham og Isak og med Jakob og med alle våre hellige fedre for aldri mer å gå ut”.¹⁸

Måtte Gud velsigne dere, mine medlærere, mine kjære venner, mine medtjenere, for deres oppriktige arbeid for å undervise i Frelserens navn. I Jesu Kristi, vår Mester og den største lærer gjennom tidenes hellige navn. Amen.