Stå for sannhet
Verdensomspennende andakt for unge voksne
Søndag 21. mai 2023
Eldste Dallin H. Oaks: Takk for den vakre musikken. Og takk, skolesjef Gilbert, for den fine innledningen.
Kjære unge voksne, også elever som snart skal fullføre videregående skole, søster Oaks og jeg er begeistret over å uttrykke vår kjærlighet til dere og tale til dere under denne viktige andakten. Dette er stressfylte tider for oss alle, men Jesu Kristi evangelium gir oss god grunn til å være frimodige. Gjennom sin profet har Gud gitt oss utfordringen å holde ut gjennom motgang, og Jesu Kristi læresetninger skisserer veien til å seire mot vår guddommelige fremtid som er evig liv.
I.
Da president Russell M. Nelson talte til et publikum som dere, ga han denne viktige oppskriften: “Etter hvert som verden blir stadig mer verdslig og mindre åndelig, skulle deres vekst bli stadig mer åndelig og mindre verdslig. Streb etter å stå for prinsipper istedenfor popularitet.”
Så ga han denne utfordringen, som vi adopterer som tittelen på vår andakt: “Kjenn sannheten og stå for den, selv om sannheten ikke er politisk populær.”1
Vårt mål i vårt jordiske liv og den vei vi skulle følge for å seire, er gitt i frelsesplanen og, mer nylig, i “Familien – en erklæring til verden”. Overvei perspektivet i dette verdifulle sammendraget av president Nelson:
“Livet er ikke et skuespill i én akt. Det er virkelig en førjordisk periode. Og det finnes virkelig liv etter døden. Førjordiske og jordiske deler er bare preludier for livet etter dette. Kunnskap om de tre herlighetsgradene, slik den blir åpenbart til profeter, gir oss et glimt av vårt etterjordiske potensial. Evig liv er strålende og vel verdt anstrengelsen.”2
Som siste dagers hellige er vi velsignet med nyere åpenbaring, som gir oss større forståelse av hensikten med dette jordelivet. Som president Nelson sa, ser vi ikke jordelivet som et skuespill i én akt. For oss er det minst tre akter på vår evige reise. Akt 1 er vår førjordiske tilværelse. Vår nåværende jordiske tilværelse kommer så, som akt 2. Vårt liv etter døden er akt 3. Denne siste akten innbefatter en bokstavelig oppstandelse av alle som noensinne har levd, og en endelig dom som gir oss tilgang til et herlighetsrike som våre gjerninger, avgjørelser og ønsker har kvalifisert oss til.
Jesu Kristi gjengitte evangelium gir unik tilgang til sannheten om vår kjærlige himmelske Faders frelsesplan for sine barn.
Hensikten med vårt liv på jorden, akt 2, er å vokse mot vårt evige livs fremtid. Vi gjør dette ved å overvinne det Mormons bok beskriver som motsetning i alle ting, herunder mange fristelser til å bryte Guds bud. Å møte og overvinne fristelse, og å komme nærmere Gud gjennom riktige valg og omvendelse fra feil valg, hjelper oss å oppnå den evige vekst som er hensikten med Guds barns jordiske liv.
Vi som har Den hellige ånds gave og lyset av moderne åpenbaring, blir velsignet med mye innsikt. For eksempel lover Mormons bok at de som flittig søker “skal finne, Og Guds mysterier skal foldes ut for dem ved Den hellige ånds kraft.”3 Jeg ber om at alle jeg elsker – og det innbefatter alle Guds barn som kan høre min røst – vil handle ifølge denne innbydelsen om å finne og kjenne sannheten.
II.
Den første sannheten gjelder ekteskap. Ekteskap står sentralt i hensikten med jordelivet og det som følger. Vi er barn av en kjærlig himmelsk Fader som skapte oss med evnen til å følge hans bud om å bli mange og fylle jorden. Denne kraften til å skape er en av de mest dyrebare gaver vi har i jordelivet. Men sentralt i denne gaven står kyskhetsloven, budet om at vår formeringsevne bare skal uttrykkes innenfor ekteskap mellom en mann og en kvinne. Dette budet står sentralt i Jesu Kristi evangelium. Denne virkeligheten forklarer hvorfor vi har forskjellige verdinormer og avstår fra visse handlinger som virker vanlige blant mange rundt oss.
Vår holdning til definisjonen av ekteskap og selve ekteskapet er eksempler på dette. Ledere i Jesu Kristi Kirke er oppriktig bekymret for nylige endringer i ekteskapets natur og omfang i USA. Dette innbefatter den økende tendensen blant amerikanske borgere, inkludert noen verdige unge siste dagers hellige menn og kvinner, til å utsette ekteskapet. For å vise denne tendensen, la oss se på to diagrammer over ekteskap. Selv om disse tallene gjelder for USA, representerer de et verdensomspennende problem.
Dette første diagrammet viser den betydelige reduksjonen i prosent av innbyggerne i USA som noen gang har vært gift. I de siste 30 årene faller denne prosentandelen åtte til ni prosent for både menn og kvinner. Ekteskapet er helt klart i tilbakegang i USA.
Dette andre diagrammet viser en beslektet økning i alderen i ekteskap mellom unge siste dagers hellige. Dette viser gjennomsnittsalderen for siste dagers hellige menn og kvinner på tidspunktet for sitt første ekteskap. Den viser en økning på rundt fem år for både menn og kvinner.4
Tenk på hva unge voksne siste dagers hellige går glipp av når deres ekteskap bevisst blir forsinket i en betydelig periode: Tapte muligheter og velsignelser blir utsatt. Dette innebærer forsinkelser i den viktige personlige veksten som finner sted i forholdet mellom en mann og en hustru, vekst i egenskaper som offer og ydmykhet. Det betyr reduserte muligheter til å samarbeide om å bygge opp Guds rike. Det viktigste er at det betyr færre barn som blir født for å vokse opp med evangeliets velsignelser. Dere vet alt dette, og dere trenger å vite at deres ledere vet at mange av våre enslige ikke gifter seg tidligere av grunner som er utenfor deres kontroll. Jeg skal si mer om det senere.
Kristen, vil du legge til dine tanker om dette.
Kristen M. Oaks: OK. Ekteskapet er i sannhet en gave. Ikke bare gir ekteskap oss muligheten til å få barn, det gir oss muligheten og motivasjon til å begynne en reise for å vokse sammen med hverandre. Vi lærer å ofre og tjene slik vi kan på få andre måter.
Da jeg var enslig så jeg alltid etter muligheter til å tjene. Nå, hver kveld under middagen, sitter tjenesteprosjektet mitt rett overfor meg. Jeg lærer hvordan jeg bedre kan elske og hjelpe min mann. Jeg har en venn å le og gråte sammen med. Jeg har en talsmann og en lærer og en som heier på meg og som i sin tur hjelper meg. Ekteskap er en innebygd mulighet til å lære kommunikasjon og perspektiv. Jeg vil at dere skal vite at livet blir bedre når vårt ekteskap blir knyttet til noe større enn oss selv og nærmere til vår Frelser. Og vi ønsker dette for dere alle.
I skuespillet Les Misérables er det en replikk: “Å elske en annen er å se Guds åsyn.”5 Ingen steder skjer det bedre enn i ekteskapet.
President Oaks: I verdslige ordelag er utsettelse av barn – selv deres betydelige nedvurdering – tydelig i trenden som nettopp er rapportert i en respektert nasjonal måling, som viser at betydningen av å få barn for voksne har gått ned de siste 25 årene fra 66 prosent til 33 prosent.6
Kristen og jeg tenkte på betydningen til den gjenopprettede Kirke når det gjelder denne nasjonale nedvurderingen av hvor viktig det er å få barn, da Kristens søster fortalte om en kommentar fra sitt unge barnebarn. Da de leste Vennen sammen og så på et bilde av Jesus, undret hun seg over at Frelseren oppfordret barna til å komme til ham. Anders, fire år gammel, svarte med denne inspirerte forklaringen: “Forstår du det ikke? Jesus er glad i barn.”
Bare husk at en kjærlig himmelske Fader har en plan for sine unge voksne, og en del av denne planen er ekteskap og barn.
Bare for moro skyld ønsker vi å dele det vi en gang underviste om stevnemøter og å være sammen. Her er en video av det jeg sa i 2005, da de eldste unge voksne sammen med oss i dag bare var omtrent 12 år gamle, og resten av dere bare var barn eller ikke engang født.
I mange år har Kirken rådet våre ungdommer til ikke å gå på stevnemøter før de fyller 16 år. Kanskje noen unge voksne, spesielt menn, har fulgt dette kloke rådet vel mye og bestemt seg for ikke å gå på stevnemøter før de er 26 eller kanskje til og med 36. Nå inviterer jeg dere til å bli med meg tilbake og se denne videoen fra året 2005.
President Oaks [video]: “Menn, hvis dere har kommet hjem fra misjon og dere fortsatt følger gutt-pike-mønstrene dere ble rådet til å følge da dere var 15, er det på tide at dere blir voksne. Ta mot til dere og se etter noen dere kan bli et par med. Begynn med en rekke stevnemøter med en rekke unge kvinner, og når denne fasen gir en god mulighet, gå videre til beiling. Det er på tide å gifte seg. Det er det Herren ønsker for sine unge voksne sønner og døtre. Menn har initiativet, og dere menn bør komme dere i gang. Hvis dere ikke vet hva et stevnemøte er, vil kanskje denne definisjonen hjelpe. Jeg hørte det fra mitt 18 år gamle barnebarn. Et stevnemøte må bestå av tre tester: (1) planlagt på forhånd, (2) betalt for, og (3) være par …
Mine enslige unge venner, vi råder dere til å kanalisere deres omgang med det motsatte kjønn til stevnemøte-mønstre som har potensial til å modnes til ekteskap, ikke være sammen med-mønstre som bare har mulighet til å modnes til lagidretter som touch-football. Ekteskap er ikke en gruppeaktivitet – i hvert fall ikke før barna kommer i rikelig antall.”7
[Video slutt]
Søstre, dere synes å ha likt disse instruksjonene for enslige menn. Nå har Kristen noen ord til enslige kvinner.
Søster Oaks: President Oaks, den videoen om stevnemøter er virkelig utdatert, men prinsippet forblir det samme – stevnemøter går fortsatt forut for ekteskap.
Fordi jeg giftet meg da jeg var 53 år, vet jeg hvordan ventetiden på en verdig ledsager føles, og lengselen og hjertesorgen og tårene på puten som ofte ledsaget den. Men jeg kan vitne om Herrens kjærlighet til de tapre søstrene som venter, fordi jeg har følt den. Jeg tenker også på de trofaste brødrene som også ønsker dette. Strevet er virkelig. Stevnemøter og selv fravær av stevnemøter kan være stressende.
Når min tro syntes å bli utfordret – når jeg lurte på hvorfor livet synes så vanskelig når jeg gjorde mitt beste for å etterleve evangeliet – følte jeg noen ganger at jeg måtte ha gjort noe galt. Jeg gjorde ikke noe galt.
Som søster Michelle D. Craig har sagt, “Prøvelser betyr ikke at planen svikter.” Planen omfatter vekst og er ment å hjelpe oss å søke Gud. Søster Craig la til: “Vår himmelske Fader er mer interessert i [din] vekst som en Jesu Kristi disippel enn han er i [din] komfort.”8
Hvis du bare teller timer og venter på en mulig ekteskapspartner, slutt å vente og begynn å forberede deg. Forbered deg på livet – gjennom utdannelse, erfaring og planlegging. Ikke vent på at lykken skal bli kastet på deg. Søk anledninger til tjeneste og læring. Mest av alt, stol på Herren, “påkall Herrens navn [daglig] og vær standhaftig i troen på det som skal komme”.9 Jeg lover at hvis du gjør det, vil lykken komme til deg.
President Oaks: Kristen har gitt dere søstre noen verdifulle råd. Hennes råd er ikke utdatert. Mitt råd til enslige menn er faktisk heller ikke utdatert. Ledere i Jesu Kristi Kirke er like opptatt av ekteskap som vi var for 20 år siden. Vår bekymring innbefatter årsakene, som for eksempel mangelen på hjem unge gifte har råd til å kjøpe og den økende mengden studiegjeld.
Som dere unge voksne vet altfor godt, er dere ikke årsaken til disse omstendighetene, men deres ofre. Hva skal dere gjøre? Gå fremover med tro, og gjør det beste dere kan i boligmarkedssituasjoner som er mindre gunstige enn jeg og dine besteforeldre møtte i våre tidlige år. Og ikke minst, arbeid for å begrense studiegjelden.
I Guds plan kan vi ha alt, men ikke i den rekkefølgen verden synes å diktere. Vi ønsker å hjelpe til ved å minne dere på Guds plan og de verdige eksemplene fra våre forgjengere. Våre tidlige pionerer forlot sine hjem og eiendeler for å bringe sine familier til åndelig sikkerhet i Mountain West. I dag oppfordrer vi dere til ikke å forlate åndelig sikkerhet og familie for å få materielle eiendeler.
III.
Nå vil jeg snakke om noen ting som også angår de høyt elskede elevene ved videregående skole i vårt publikum.
På landsbasis er deres jevnaldrende plaget av angst, eksponert for narkotika, avhengige av sosiale medier og søker rådgivning i stort antall. Dere blir påvirket av disse innflytelsene, men for dere overgår den gode nyheten alt dette.
Dere vet at dere er Guds barn, en unik guddommelig arv. Gud elsker dere. Han er en mektig mentor, og han har lovet å hjelpe dere hvis dere bare søker ham på den måten han har undervist. Stadfest i ditt sinn og dine personlige prioriteringer den mektige sannhet at du er et elsket Guds barn. Hans kjærlighet gir deg selvrespekt, styrke og motivasjon til å gå imot de problemer du står overfor i ditt liv. Og glem aldri at hans tjenere er glad i dere Vi er glad i dere.
Jeg fikk nettopp et høyt skattet brev fra en 16 år gammel jente som bor i en stat der vi har få medlemmer. Jeg vil kalle henne Amy. Brevet hennes er viktig fordi hun uttrykker følelser som er vanlige hos unge mennesker over hele Kirken. Amys lange brev inneholder disse delene. Jeg har bedt en av deres jevnaldrende om å lese ordene hennes.
Amy: “Jeg føler at jeg noen ganger får inkonsekvente og forvirrende budskap fra Kirken. I mitt dagligliv ser jeg medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige på sosiale medier handle som om de ikke er en del av dette evangeliet … Jeg føler at jeg er den eneste unge kvinnen i menigheten som ser det jeg ser er galt med verden … Jeg forstår virkelig ikke hvorfor så mange ungdommer i kirken vår ikke ser noe problem med at folk forandrer sitt kjønn annenhver dag, dater personer som er av samme kjønn eller identifiserer seg som kjønnsløs …
På menighetens eller stavens ungdomsaktiviteter blir jeg spurt om pronomenene mine, eller på skolen blir jeg bedt om å danse med en jente som mener at hun er en gutt. Jeg vet at vi skal være glad i alle og vise dem respekt, og det gjør jeg alltid. Jeg føler [bare] at det går over streken … Jeg skulle ønske vi hørte mer fra Kirkens ledere om dette problemet.”10
President Oaks: Dette er et desperat brev fra en ung kvinne som er omtrent på alder med dere fra videregående skole i denne forsamlingen. Hvorfor slår brevet hennes meg slik? Hun ønsker å gjøre det som er riktig, men hun føler seg omgitt av verdier og adferd hun føler er gal, og hun vet ikke hva hun skal gjøre med det. Hun ønsker å stå for sannhet, men vet ikke hvordan hun skal gjøre det med kjærlighet. I en andakt til unge voksne ved Ensign College beskrev eldste Clark G. Gilbert og jeg denne utfordringen med å stå fast med kjærlighet mens vi forkynner sannheten. Vi kan fortsatt ha kjærlighet til andre og finne felles grunn uten å gå på akkord med de sannheter vi kjenner.11
I Amys brev skriver hun om venner i Kirken som er forvirret med hensyn til kjønn, en tilstand som kalles kjønnsdysfori. Denne forvirringen kan anta forskjellige former på forskjellige tidspunkter i en persons liv. Berørte personer og familiemedlemmer skulle derfor ha det lange perspektivet og prøve å stole på og handle ifølge evige prinsipper. Jeg har grunnet på dette emnet en stund. I den kjærlighet jeg føler for dem som er bekymret av slike emner, har jeg følt meg tilskyndet av Ånden til å bruke denne muligheten til å understreke noen av de dyrebare sannhetene Jesu Kristi evangelium åpenbarer for å hjelpe oss med slike forvirringer.
Unge menn og kvinner, deres ledere og lærere i Seminar og Institutt og deres foreldre har ansvar for og inspirasjon til å lære dere sannhetene i Jesu Kristi gjengitte evangelium. Dere har det verdifulle heftet Til styrke for ungdom som bygger på prinsippene i vår himmelske Faders frelsesplan, Jesu Kristi forsoning og paktene vi inngikk da vi ble døpt, og som vi fornyer hver sabbat ved å ta del i nadverden. Dens første sider inneholder dette løftet: “Med disse sannhetene som din veileder, kan du ta inspirerte valg som vil velsigne deg nå og i all evighet.”12
Da Jesus ble spurt hvilket bud som var det største, ga han to. Det første var å elske Gud, som vi viser ved å holde hans bud. Det andre var å elske vår neste.13 Vi må gjøre begge deler, og det er ikke lett. Mange av oss har en tendens til å vie mindre oppmerksomhet til å elske vår neste og legge større vekt på å holde loven (budene). Det er helt sikkert min tendens på grunn av min juridiske opplæring. Å elske Gud og vise vår kjærlighet til Gud ved å holde hans bud er tross alt det første og største bud. Og det er naturligvis lettere for oss å dømme oss selv og andre på om vi adlyder loven. Men det er også viktig for hver enkelt av oss å holde det andre budet, som er “likeså stort”,14 å elske vår neste slik Jesus elsket oss.15
Mitt favoritt guddommelige eksempel på å kombinere og holde begge disse to store bud, er det Frelseren gjorde da han ble konfrontert med dette. Kapittel åtte i Johannes’ evangelium forteller hvordan en gruppe skriftlærde og fariseere kom med en kvinne for å bli dømt av Jesus. Deres motiv var å lure Frelseren til å velge å gå i strid med enten Moseloven eller Romernes lov, som ikke tillot den dødsstraff som Moseloven dikterte i slike omstendigheter. Men verdien av eksempelet for oss i dag er hvordan Jesus unngikk fellen og underviste en mektig lærdom om hvordan vi skulle anvende begge de to store budene.
For det første, Frelseren avvæpnet effektivt dem som søkte umiddelbar anvendelse av loven. Han gjorde dette ved å få dem til å granske seg selv. “Den av dere som er uten synd,” sa han, “han skal kaste den første steinen på henne!”16 Da den skamfulle folkemengden dro, anvendte Frelseren kjærlighetens kraft. Han nektet barmhjertig å fordømme kvinnen, og denne kjærlige handlingen løftet henne til et nytt liv. Anvendelsen av loven skulle komme senere, da hun skulle bli dømt for hele sitt liv, inkludert omvendelse. Men ved denne tidligere anledningen viste Frelseren kjærlighet og barmhjertighet ved å avstå fra å fordømme og deretter bekrefte loven ved å si: “Gå bort, og synd ikke mer.”17
Behovet for å kombinere og anvende både lov og kjærlighet, med inspirert balanse og tidsplan, er alltid til stede. Eldste Christofferson har påminnet oss at “å sette det første bud først reduserer eller begrenser ikke vår evne til å holde det annet bud. Tvert imot forsterker og styrker det den … Vår kjærlighet til Gud øker vår evne til å elske andre mer fullstendig og fullkomment fordi vi i bunn og grunn samarbeider med Gud om omsorgen for hans barn.”18
Overvei disse to uttrykkene, en av en nylig taler ved BYU, og den andre i en tidligere tale av en generalautoritet.
“Hele arbeidet med frelsesplanen, som kulminerte i vår Herre Jesu Kristi store sonoffer, er å gjøre oss i stand til å bli kjærlige personer i den dypeste form med forbindelse til andre …
Dette lærer oss at bud og all profetisk veiledning – inkludert de dyrebare sannheter i erklæringen om familien – skal veilede oss på Guds veier så vi kan bli kjærlige vesener.”19
Nå, den andre talen:
“Å prøve å behage andre fremfor å behage Gud er å snu opp ned på det første og annet store bud. Det er å glemme hvilken vei vi er vendt. Men likevel har vi alle gjort denne feilen på grunn av menneskefrykt …
Frelseren, vårt store forbilde, var alltid vendt mot sin Fader. Han elsket og tjente sine medmennesker, men sa: ‘Jeg tar ikke imot ære fra mennesker’ (Johannes 5:41). Han ønsket at de han underviste, skulle følge ham, men han søkte ikke deres velvilje.”20
Disse beskrivelsene av kjærlighet og lov er begge sanne rettesnorer for hva Gud har befalt oss å gjøre. Jeg har tidligere henvist til at vi “stadig [prøver] å balansere de to budene kjærligheten og loven”,21, men jeg tror nå at dette målet er bedre uttrykt som å prøve å etterleve begge disse budene på en mer fullstendig måte. Enhver som ikke behandler personer som opplever utfordringer med kjønnsidentitet med kjærlighet og verdighet, er ikke på linje med læresetningene i det første og det andre store bud. Derfor, om emnet Guds lov, må vi huske at Gud har åpenbart om og om igjen at han skapte mann og kvinne.22 Og når det gjelder vår plikt til å elske vår neste, må vi huske at Gud har befalt oss å elske også dem som ikke holder alle budene.
Hvis du, et familiemedlem eller en venn strever med disse spørsmålene om identitetsforvirring, oppfordrer jeg deg til å anvende både evangeliets lov og vår Frelsers og Forløsers kjærlighet og barmhjertighet, som vil hjelpe og veilede deg hvis du tålmodig vandrer på hans veier. Jesus Kristus, som sa at han var “verdens lys”,23 lærer oss veien vi må følge for å realisere vår himmelske Faders mest utsøkte velsignelser. Han underviser oss gjennom Skriftene, gjennom sine profeter og ved personlig åpenbaring. Han elsker oss og vil veilede oss når vi prøver å følge der han leder oss.
IV.
Et beslektet og mer kjent problem er følelsen av å være romantisk tiltrukket til personer av samme kjønn. Hvis slike tiltrekninger ikke fører til handling, er de naturligvis ikke synder. Men hvordan takler vi slike følelser, i oss eller i andre?
Mitt første råd er å huske at uansett hva våre egne variasjoner i mangfoldet av vår himmelske Faders skaperverk er, elsker han oss alle, og hans fullkomne plan for lykke har en plass for alle. Vi viser vår kjærlighet til ham ved å holde hans bud, herunder kjærlighet til hans barn.
Når personer og familiemedlemmer opplever slike følelser, skulle de være forsiktige med merkelapper. President Russell M. Nelson talte om dette under den verdensomspennende andakten i fjor. Han sa at å sette merkelapper er universelt begrensende fordi den deler og begrenser hvordan folk tenker på seg selv og hverandre. Han underviste: “Ingen identifikator skulle fortrenge, erstatte eller få høyere prioritet enn disse tre varige betegnelsene: ‘Guds barn’, ‘paktens barn’ og ‘Jesu Kristi disippel’.” Så advarte han:
“Enhver identifikator som ikke er forenlig med disse tre grunnleggende betegnelsene, vil til slutt skuffe deg. Andre merkelapper vil skuffe deg over tid fordi de ikke har makt til å lede deg til evig liv i Guds celestiale rike.”24
Det som har kraft til å lede oss til evig liv og Det celestiale rike, er de pakter vi inngår. Igjen underviste president Nelson oss i fjor:
“Når dere og jeg har inngått en pakt med Gud, blir vårt forhold til ham mye nærmere enn før vår pakt. Nå er vi bundet sammen. På grunn av vår pakt med Gud vil han aldri bli trett i sin innsats for å hjelpe oss, og vi vil aldri bruke opp hans barmhjertige tålmodighet med oss. Hver og en av oss har en spesiell plass i Guds hjerte.”25
Så, for bare noen måneder siden, minnet president Nelson oss igjen på at å “holde pakter [gjør faktisk] livet lettere! Enhver som inngår pakter … har økt tilgang til Jesu Kristi kraft.”26
Som et tillegg til den personlige kraft som følger med å holde pakter, er vår Frelsers vidunderlige læresetning om at midt i jordelivets utfordringer skulle vi “vær[e] frimodige”.27
I en verdensomspennende tale for noen måneder siden minnet eldste Jeffrey R. Holland oss om at Jesus ga denne læresetningen kvelden før han ble korsfestet. Hvordan kunne Han snakke om å være frimodige midt i all den pine han sto overfor? Eldste Holland forklarte:
“Selv i den skjebnesvangre atmosfæren som må ha rådet ved det siste måltid, minner Kristus fremdeles sine disipler om grunnen til og deres plikt til å “vær[e] frimodige” (Johannes 16:33) …
Denne tilkjennegivelsen av hans tro, av hans håp og kjærlighet, kommer utvilsomt fordi han vet slutten på historien. Han vet at rettferdighet råder når alt er fullført. Han vet at lyset alltid overvinner mørke evindelig og for evig og alltid.”28
Kristen, vil du si noen avslutningsord til denne kjære gruppen?
Søster Oaks: Alt vi har sagt her kan gi oss velsignelser. Vi kjenner alle historien om at Israels barn ble angrepet av giftige slanger i villmarken. Men i kveld er deres historie også. Slik Gud hadde befalt, laget Moses en stav som symboliserte vår Frelser Jesus Kristus. Så ba Moses alle om å se opp, og de ville bli helbredet for sårene sine.
I kveld, akkurat som israelittene, er vi under angrep for forskjellige trosoppfatninger som vi holder hellig. Jeg ber dere også om å se hen til Gud og leve. Se hen til ordene som er talt i kveld, ordene fra vår profet, Skriftene, frelsesplanen og deres patriarkalske velsignelse. Be og Herren vil være med dere. Det betyr ikke at noen av oss vil gå uskadd, men det betyr at vi ikke vil være alene, og vi vil gå fremover veiledet og beskyttet mot det onde rundt oss. Det betyr at vi vil kjenne sannheten og nyte av Ånden. Jeg oppfordrer dere til å se hen til Gud og leve.
V.
President Oaks: Vi har snakket om frelsesplanen – alle tre akter som har blitt åpenbart, spesielt hensikten med dette jordelivet.
Vi har snakket om ekteskapets og barnas rolle og tidspunktet for disse.
Vi har sagt at vi flittig skulle søke å kjenne Jesus Kristus, føle hans kjærlighet og ha tro på ham og hans kjærlige veiledning på paktens sti til vår evige fremtid.
Vi har talt om de to store budene – elske Gud og elske vår neste – og har sagt at begge bør overholdes.
I alle våre anliggender, når vi arbeider oss gjennom alle våre utfordringer, ber vi om at vi må være frimodige, fordi han har overvunnet verden. Det kan også vi. Husk, vår Faders plan er en plan for lykke.
Jeg vitner om vår Frelser Jesus Kristus som er veien, sannheten og livet. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.