Sanger og såpebobler
Alice fniste da hun tenkte på president Kimball som sang sammen med en ku.
Alice helte en øse nudler oppi brorens skål. Hun var glad i sine småsøsken – alle fem! Det føltes godt å hjelpe dem. Men det var vanskelig å være eldst noen ganger. Helt siden den nye babyen kom hjem, måtte hun hjelpe til mye mer. Det var så mye som foregikk i huset hennes!
“Hva lærte dere om i kirken i dag?” spurte pappa.
“Jesus!” sa Alices lillesøster Sarah. Hun smurte eplemos over tallerkenen sin.
Alice smilte. Sarah var ganske søt. Og ganske grisete også.
“Jeg lærte om president Kimball …” begynte Alice å si. Men så ropte mamma fra naborommet. Hun trengte pappas hjelp med babyen.
“Beklager”, sa pappa. “Jeg kommer straks tilbake.”
Mens pappa hjalp mamma, hjalp Alice alle andre. Eric veltet melkeglasset sitt. Alice tørket opp. Sarah begynte å gråte. Alice ga henne en klem. Clara ville ha mer nudler. Alice ga henne litt.
Selv da pappa kom tilbake, var kjøkkenet fortsatt bråkete og rotete. Alice skulle ønske det var lettere å føle fred.
Endelig var lunsjen over. Alice hjalp søsknene med å bære skålene sine til vasken. Alice var gammel nok til ikke å knuse ting. Så hun hadde ansvaret for å ta oppvasken. Hun fylte vasken med såpevann.
Jeg skulle ønske jeg aldri trengte å gjøre plikter, tenkte Alice. Så husket hun det hun hadde lært i Primær om president Spencer W. Kimball. Da han var ung, måtte han også gjøre plikter. Han pleide å synge salmer når han melket kua!
Alice forestilte seg at president Kimball sang en duett med en ku. Hun fniste.
Så fikk hun en idé. Hun kunne være som profeten! Hun hentet salmeboken og slo opp på den første salmen.
Hun måtte holde den åpen på et eller annet vis. Alice la boken i vinduskarmen. Hun festet den ene kanten av boken bak en potteplante. Så festet hun den andre kanten bak en tung kopp. Nå kunne hun se den mens hun arbeidet.
Mens Alice skrubbet skåler, kopper og skjeer, sang hun salmen. De varme såpeboblene føltes behagelige mot hendene. Og sangen gjorde henne glad.
Dagen etter sang Alice igjen. Og dagen etter det. Hun prøvde å huske ordene i hver salme. Så gikk hun videre til neste. Alice lærte også nye salmer! Hun hadde tatt pianotimer i noen år. Når hun ikke kunne en salme, lærte hun tonene på pianoet.
Snart hadde ikke Alice så mye imot å vaske opp. Noen ganger likte hun det til og med! Det var fint å synge og tenke på Jesus. Å lære hver ny salme var som å få en ny venn. Uansett hvor høylytt livet rundt henne ble, hjalp salmene henne å føle fred.
Illustrasjoner: Erin Taylor