“Slektshistorieaktiviteten”, Vennen, august 2023, 30–31.
Slektshistorieaktiviteten
“Kan du fortelle meg en annen familiehistorie?” spurte Lorrain.
Denne historien fant sted i Vanuatu.
Lorrain smilte mens hun sang sangens siste ord. De hadde nettopp avsluttet sangstunden i Primær. Nå var det på tide å gå til klassen.
Men først reiste søster Taleo seg. “Jeg vil fortelle dere om en Primær-aktivitet som kommer snart”, sa hun. “Vi ønsker at hver enkelt av dere skal lære om familien deres. Spør foreldrene deres om familiehistorier. På aktiviteten kan dere så fortelle hva dere har lært.”
Da Lorrain kom hjem fra kirken, gledet hun seg. Hun fant et stort papirark og tok det med til bordet. Hun gledet seg sånn til å lære om familien sin!
Lorrain tegnet et slektstre på arket. Mamma og pappa hjalp henne å stave alle navnene. Så limte hun bilder av familiemedlemmene på plakaten.
“Din oldemors navn var også Lorrain”, sa mamma. “Vi oppkalte deg etter henne.”
“Oi”, sa Lorrain.
“Bestemor Lorrain var en veldig kjærlig person.” Mamma smilte. “Da andre mennesker i landsbyen gikk tom for ved til bålene sine, delte bestemor Lorrain med dem.”
Det var gøy å lære om familien sin! “Kan du fortelle meg en annen familiehistorie?” spurte Lorrain.
“Pappa kan fortelle deg om første gang han dro til tempelet”, sa mamma. “Han var bare seks år gammel. Han og foreldrene hans dro på en lang reise til tempelet på New Zealand.”
Lorrain elsket å høre om tempelet. “Fortell meg historien, pappa!” sa hun.
“Først satte vi oss på et fly til New Zealand. Så kjørte vi en buss. Det var en lang reise.” Pappa viste Lorrain et bilde av tempelet. “Til slutt gikk foreldrene mine og jeg inn. Vi ble beseglet som familie. Det betyr at vi kan være sammen for evig.”
Det fikk Lorrain til å føle seg varm inni seg. Hun var glad for at hun kunne høre historier om familien sin.
Endelig kom dagen for Primær-aktiviteten. Lorrain hjalp mamma og søster Taleo å gjøre alt klart i kirkebygningen.
Så hørte de noen spennende nyheter. Et tempel skulle bygges på øya deres!
Lorrain ble så glad. Når hun var gammel nok til å gå inn i tempelet, måtte hun ikke reise langt i det hele tatt!
Den kvelden var alle Lorrains venner på Primær-aktiviteten. Barna byttet på å fortelle hva de lærte om familien sin. Da det var Lorrains tur, holdt hun opp plakaten av slektstreet sitt.
“Jeg likte veldig godt å lære om familien min”, sa hun. “Jeg fant ut at jeg er oppkalt etter oldemoren min. Jeg lærte også om den første gangen familien min dro til tempelet. Templet kan hjelpe vår familie å være sammen for evig.” Den varme følelsen kom tilbake. “Jeg er så glad for at vi skal få et tempel her på Vanuatu.”
Lorrain satte seg ned igjen med et stort smil om munnen. Hun var takknemlig for at hun kunne vokse mer som Jesus. Og hun var takknemlig for tempelet! Hun gledet seg sånn til å kunne komme inn en dag.
Illustrasjoner: Emily Davis