“Venner som følger Jesus”, Vennen, feb. 2024, 14–15.
Venner som følger Jesus
Saría ble overrasket over Katys spørsmål.
Denne historien fant sted i Australia.
“Ha det, Saría! Jeg vet at det kommer til å gå bra i dag”, sa mamma.
Saría spratt ut av bilen. “Takk!”
I dag ville Saría invitere vennene sine til dåpen sin. På vei til skolen hadde moren hjulpet henne med å øve på å invitere dem.
Saría gikk gjennom de store dobbeltdørene inn til klasserommet. Hun gikk på en kristen skole. Det betydde at alle lærte om Jesus Kristus sammen, selv om ikke alle gikk i den samme kirken. Læreren hadde skrevet ulike navn på Jesus på klasseromsdørene. De sa ting som “Mirakelmaker” og “min Gud.” I dag la Saría merke til den det sto “Løftenes vokter” på.
Saría gliste av begeistring. Når hun ble døpt, ville hun også være en løftenes vokter!
Ved lunsjtider satt Saría ved siden av Katy og Jenny i trappen utenfor klasserommet. Mens de spiste, tenkte Saría at det ville være en fin anledning til å gjøre det hun hadde øvd på.
Saría trakk pusten dypt. “Jeg skal bli døpt snart. Vil dere komme?”
“Men hvorfor skal du bli døpt nå?” spurte Katy.
Saría prøvde å huske det hun hadde øvd på sammen med mamma. “Fordi jeg ønsker å inngå en pakt. En pakt er et løfte med Gud. Etter at jeg er døpt, mottar jeg Den hellige ånds gave.”
Katy strakte seg etter smørbrødet sitt. “Jeg ble døpt da jeg var baby.”
“Jeg også”, sa Jenny. “Jeg trodde alle ble døpt da de var spedbarn.”
Saría var forvirret. Hun visste ikke hva hun skulle si.
Etter skolen fortalte Saría mamma hva som skjedde. “Hvorfor ble Katy og Jenny døpt da de var spedbarn?”
Mamma satt seg ned ved siden av henne. “Andre kirker gjør ting annerledes. I noen kirker blir babyer døpt ved at man stenker vann på dem. Men vi tror at vi inngår en hellig pakt når vi blir døpt. Og vi må være gamle nok til å forstå løftene vi gir.”
Saría tenkte på de andre forskjellene hun hadde lagt merke til på skolen. Vennene hennes dyrket Gud på mange måter som var annerledes enn det hun var vant til.
Mamma klemte henne. “Du var flink i dag.”
Saría følte seg bedre. Hun hadde ikke visst hvordan hun skulle besvare venninnens spørsmål, men hun hadde gjort så godt hun kunne. Hun ville fortsatt invitere dem til dåpen sin.
Dagen etter gikk Saría og Katy sammen til klasserommet. Katy mistet noe, og Saría plukket det opp for henne. Det var et halskjede med et kors.
“Takk!” Katy tok halsbåndet. “Jeg hadde blitt veldig lei meg om jeg hadde mistet det. Den minner meg om Jesus.”
Saría gliste og holdt opp VDR-ringen sin. “Dette minner meg om Jesus også! VDR står for ‘velg det rette.’ Det minner meg om å gjøre det Jesus ville ha gjort.”
“Det synes jeg er fint”, sa Katy.
Saría og Katy kom frem til døren til klasserommet. Katy pekte på navnet for Jesus på døren der det sto “Veibygger”.
“Det er favoritten min!” sa Katy.
“Jeg liker også den veldig godt.”
En følelse av lykke spredte seg i brystet til Saría. Læreren hadde fortalt henne at “Veibygger” betydde at Jesus fikk ting til å skje. Jesus hadde gjort det mulig for Saría å bli venner med barn fra mange forskjellige kirker! De hadde forskjeller, men det var én ting de hadde til felles. Alle elsket Jesus og ønsket å følge Ham. Saría visste at det gjorde Jesus glad.
Illustrasjoner: Violet Lemay