“Den beste gaven av alle”, Vennen, desember 2024, 36–37.
Den beste gaven av alle
Jessica lurte på om Josef og Maria følte seg fortapt og alene, slik hun følte seg akkurat nå.
Denne historien fant sted i USA.
Jessica fiklet nervøst i bilen på vei til tanten og onkelens menighet. Det var bare noen få dager til jul, men hun hadde ikke lyst til å feire.
Tidligere den uken hadde det vært brann i huset hennes. Alle var i sikkerhet, men hjemmet deres var ødelagt. Mange av tingene deres ble ødelagt. Jessica og hennes mor, bror og to søstre hadde flyttet inn hos onkelen og tanten hennes til huset deres kunne repareres.
Jessicas tante smilte til henne. “Jeg vet at du vil storkose deg i vår Primær,” sa hun.
Jessica var ikke så sikker. Hun var nervøs for å gå i en annen Primær. Jeg kommer ikke til å kjenne noen, tenkte hun. Vil de være snille mot meg?
Jessica prøvde å ikke tenke på brannen da hun gikk til Primær. Hun holdt sin lille fetter Sam i hånden og hjalp ham å finne plassen sin. Primær sang julesanger om Jesus. Jessica tenkte på at Josef og Maria var borte fra hjemmet sitt da Jesus ble født. Hun lurte på om de følte seg hjelpeløse og alene, slik hun følte seg akkurat nå.
Da det var tid for klassen, følte Jessica seg enda mer nervøs. En annen jente smilte til henne. “Hei, jeg heter Anna. Vil du sitte ved siden av meg i klassen?”
Jessica smilte tilbake. “Ja.”
I klassen leste de i Skriftene om da Jesus Kristus ble født. Læreren, søster Rios, sa at Frelseren var vår himmelske Faders største gave til verden. “For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne,”* leste hun for klassen.
Jessica hadde aldri tenkt på Jesus som en gave før. Hun tenkte på julegavene deres som hadde blitt ødelagt i brannen. Hun elsket å få gaver og var lei seg for at hennes var borte. Men hun elsket Jesus enda mer, og visste at han aldri ville forsvinne.
På slutten av klassen tok søster Rios frem noen små esker fra vesken sin. Hver av dem inneholdt en liten utskjæring av Jesusbarnet.
“Jeg har en gave til hver av dere.” Søster Rios begynte å dele ut eskene. “Den kan hjelpe deg å huske at Gud elsker deg så høyt at han sendte sin Sønn for deg.” Så så hun på Jessica. “Jessica, jeg beklager så mye. Jeg har ikke en til deg. Jeg visste ikke at du ville være her.”
Jessica så ned på hendene sine og prøvde å ikke gråte. Hun visste heller ikke at hun skulle være her. Hun skulle ønske hun kunne være i sitt eget hjem, i sin egen Primær-klasse til jul.
Akkurat da la noen en eske på fanget hennes. Hun så opp og så at Anna smilte til henne. “God jul! Du kan få min.”
Jessica rørte forsiktig ved den lille Jesus-babyfiguren. “Tusen takk! God jul til deg også!”
Etter kirken ga mamma henne en klem. “Hvordan var Primær?” spurte hun.
“Bra! Jeg fikk denne i gave.” Jessica smilte. “Og jeg lærte at Jesus er den beste gaven av alle.”