“Soppstipend”, Til styrke for ungdom, jan. 2021, 6–7.
Soppstipend
Hva kunne jeg lære av noe så ekkelt som sopp?
Illustrasjon: Julia Yellow
Jeg liker ikke sopp. Lukten og konsistensen – jeg liker det ikke i det hele tatt! Men mor og far begynte å dyrke sopp da jeg var barn, så vi spiste dem til måltider hver dag. I innhøstingstiden hjalp jeg mor og far til langt på natt. Jeg målte opp 200 gram sopp, pakket dem i en pose og trykket forseglingen på pakken. Jeg husker at jeg hadde det gøy mens jeg snakket med familien. Det var nesten som å ha en familiens hjemmeaften hver dag.
Det ga også familien inntekt, så vi måtte hjelpe til. Men det var to ulemper: For det første gikk et av mine favoritt-TV-programmer mens vi måtte arbeide, så jeg fikk ikke se det. Og for det andre, når jeg var ferdig med arbeidet, var hendene mine svarte av soppen, og det var vanskelig å bli kvitt fargen og lukten med såpe. Som barn klaget jeg noen ganger over at jeg måtte hjelpe til så mye hver dag.
Soppen ga god inntekt en stund, men så falt prisene etter hvert som antall soppdyrkere økte, og mor og far sluttet å dyrke sopp. Jeg trodde bare de hadde sluttet fordi prisene falt, men da jeg ble uteksaminert fra universitetet, fant jeg ut noe som overrasket meg.
Mor og far hadde begynt å dyrke sopp for å spare til mine og mine brødres studier. De hadde bare sluttet fordi de hadde nådd summen de hadde satt seg som mål. Da jeg fant det ut, skammet jeg meg over at jeg hadde klaget. Jeg hadde ikke visst at jeg hadde jobbet for mine fremtidige studieutgifter. Og i tillegg hadde familien hjulpet meg!
Jeg hadde klaget om og om igjen uten å vite at vi dyrket soppen til mitt eget stipend. Klagingen min var som Laman og Lemuels i 1 Nephi 2:12: “Slik knurret Laman og Lemuel … fordi de ikke forsto Guds handlemåte – han som hadde skapt dem.” Jeg er så glad for at Herren kjenner meg godt og velsignet meg, til tross for at jeg klaget.
Jeg tror aldri jeg vil like å spise sopp. Men hvis det ikke fantes sopp, ville jeg faktisk vært litt trist, for jeg ville ikke hatt anledning til å minnes disse opplevelsene sammen med familien. På grunn av dem lærte jeg å verdsette mine velsignelser og stole på Herrens plan – og ikke klage! Så selv om jeg ikke liker sopp, setter jeg pris på dem nå. De er et viktig symbol for meg for å huske mine familiebånd.
Artikkelforfatteren bor i Shinagawa City i Japan.