“Graven har ingen seier”, Til styrke for ungdom, mai 2021.
Møtet søndag formiddag
Graven har ingen seier
Utdrag
På et eller annet tidspunkt i vårt liv vil vi allikevel komme til å føle oss sønderknust etter å ha mistet noen som vi elsker inderlig. Gjennom den nåværende globale pandemien har mange av oss mistet noen av våre kjære – enten familiemedlemmer eller venner. Vi ber for dem som sørger over slike tap …
Vi kan forestille oss hva Jesu venner, som hadde fulgt ham og hjulpet ham, følte da de var vitne til hans død. Vi vet at de “sørget og gråt” [Markus 16:10] …
… Da jeg var ni år gammel, mistet jeg min eldre bror under et katastrofalt jordskjelv. Fordi det skjedde så uventet, tok det meg en stund å forstå det som virkelig hadde skjedd. Jeg var sønderknust av sorg, og jeg spurte meg selv: “Hva skjedde med min bror? Hvor er han? Hvor dro han? Vil jeg noen gang få se ham igjen?” …
Omtrent 40 år senere, i påsken, grunnet jeg på Jesu Kristi oppstandelse og begynte å tenke på broren min …
Den dagen innså jeg at Ånden hadde trøstet meg i en vanskelig tid. Jeg hadde mottatt et vitne om at min brors ånd ikke er død, han lever. Han har fortsatt fremgang i sin evige eksistens. Jeg vet nå at “[min] bror skal stå opp” [Johannes 11:23] i det storartede øyeblikket da vi alle vil oppstå på grunn av Jesu Kristi oppstandelse.