Jeg er en Jesu Kristi disippel

Av Unge menns og Unge kvinners generalpresidentskaper

Du kan følge Frelseren og spre hans ord til andre.

Har du noen gang lurt på hvorfor Jesus, etter å ha helbredet mennesker, ba noen av dem om å ikke fortelle det til noen? (Se Markus 7:36.) Én av grunnene kan ha vært at han så etter en bestemt type følgere. Du tror kanskje at hvis folk snakket om helbredelsene, ville det være en god måte for Jesus å tiltrekke seg følgere på. Men Jesus trengte ikke bare følgere. Han trengte disipler.

Jesus sa til Peter og Andreas: “Følg meg” (Matteus 4:19). I Joseph Smiths oversettelse av verset står det: “Jeg er han det står skrevet om i profetene; følg meg”.(Joseph Smiths oversettelse, Matteus 4:18 [i Matthew 4:19, fotnote a]). Han ba dem ikke om å være sammen med ham en stund. Han ønsket at de skulle bli hans disipler for alltid.

Han ville ikke bare at de skulle se ham undervise mennesker, vise mennesker kjærlighet og utføre mirakler. Han ønsket at de skulle gjøre det samme. Han ønsket at hans arbeid skulle bli deres arbeid. Å velge Kristus betydde at de ville lære å tjene slik han tjente og tenke slik han tenkte. De skulle øve på å leve slik han levde, og han skulle undervise dem og gi dem den hjelpen de trengte for å bli mer lik ham.

Det greske ordet for disippel er mathetes. Det betyr mer enn å være en følger eller elev. Det oversettes ofte som læresvenn. På Kristi tid valgte disipler vanligvis mesteren de ønsket å lære av, med mål om å bli mestere selv. Kristus fulgte ikke den vanlige praksisen. Han snudde den på hodet og oppsøkte disiplene sine i stedet. I dag kaller Kristus oss til å komme til seg. Han kaller oss til å være hans disipler og forkynne hans ord blant hans folk, slik at de kan ha evig liv (se 3 Nephi 5:13).

En ung kvinne fra Haiti i Karibia viste sitt ønske om å være en Kristi disippel ved å invitere en venn som ikke var medlem av Kirken, til å bli med henne til en FSY-konferanse. Til å begynne med ville ikke faren til venninnen gi datteren sin lov til å dra. Kirkens ledere forklarte om de positive opplevelsene som ventet henne, og de fantastiske ungdomsledere som ville passe på henne. Til slutt ga faren datteren lov til å delta, og etter å ha sett forskjellen det utgjorde i livet hennes, ga han henne også tillatelse til å delta på Kirkens møter og – seks måneder senere – å bli døpt.

En ung mann fra Argentina i Syd-Amerika viste sitt ønske om å være en Kristi disippel ved å dele godteriet sitt med en venn mens de tok bussen til skolen. Da han kom til en bit med kaffesmak, forklarte han at han aldri hadde fått smaken for det siden ingen i familien drakk kaffe. Dette førte til en samtale om Kirken og en invitasjon til å komme på møter, noe som til slutt førte til at vennen hans sluttet seg til Kirken og reiste på misjon i Chile.

Ikke alle du snakker med om Kirken eller inviterer til en aktivitet i Kirken, vil ønske å bli med. Det er greit. Heller ikke alle Kristus talte med under sitt jordiske virke, sluttet seg til ham. Men når vi velger å være Jesu Kristi disipler og forkynne hans ord, vil han likevel gi oss mot og guddommelig hjelp. Vi vil lære å bli mer lik ham, og det er det disipler gjør.