Vårt liv og vår eksistens
Kevin R. Duncan
Of the First Quorum of the Seventy
Måtte vi være kloke nok til å stole på og følge de råd vi får fra de levende profeter og apostler.
Vinteren 1848 var hard og krevende for pionernybyggerne i Saltsjødalen. Sommeren 1847 hadde Brigham Young erklært at de hellige endelig hadde nådd sitt mål. «Dette er det rette stedet,»1 sa president Brigham Young, som hadde sett i et syn hvor de hellige skulle etablere seg. Kirkens tidlige medlemmer hadde utholdt en enorm motgang mens evangeliets gjengivelse utspant seg. De hadde blitt drevet fra sine hjem, forfulgt og plaget. De hadde gjennomgått grenseløse lidelser på sin vei over slettene. Men nå var de endelig på «rett sted».
Vinteren 1848 hadde imidlertid vært ekstremt streng. Det hadde vært så kaldt at noen hadde fått alvorlige forfrysninger på føttene. En følelse av uro begynte å spre seg blant de hellige. Noen medlemmer av Kirken sa at de ikke ville bygge sitt hjem i dalen. De ville bli værende i vognene sine, for de var sikre på at Kirkens ledere ville lede dem videre til et bedre sted. De hadde bragt med seg frø og fruktplanter, men de ville ikke ta sjansen på å kaste dem bort ved å så og plante i den ufruktbare ørkenen. Jim Bridger, en velkjent oppdagelsesreisende den gangen, sa til Brigham Young at han ville gi tusen dollar for den første skjeppen med mais som ble dyrket i Saltsjødalen, for han mente det var umulig.2
For å gjøre ting enda mer komplisert, var det nylig funnet gull i California. Noen av Kirkens medlemmer så for seg at livet ville bli enklere og rikere om de flyttet til California på jakt etter rikdom og et bedre klima.
Under denne skyen av misnøye talte Brigham Young til Kirkens medlemmer. Han erklærte:
«[Denne dalen] er stedet Gud har utvalgt for sitt folk.
Vi er blitt sparket ut av stekepannen og inn i ilden, og ut av ilden og midt ut på gulvet, og her er vi og her skal vi bli. Gud har vist meg at det er her hans folk skal bosette seg, og det er her de vil blomstre. Han vil mildne elementene til beste for de hellige. Han vil motvirke frosten og den karrige jorden, og landet skal bli fruktbart. Brødre, gå nå og så deres frø.»
I tillegg til å love disse velsignelsene erklærte president Young at Saltsjødalen skulle bli kjent som en allfarvei for nasjonene. Konger og keisere skulle besøke området. Men viktigst av alt, et Herrens tempel skulle bygges.3
Dette var bemerkelsesverdige løfter. Mange medlemmer av Kirken trodde på Brigham Youngs profetier, mens andre fremdeles var skeptiske og dro avsted på jakt etter det de trodde ville bli et bedre liv. Historien har imidlertid vist at enhver profeti Brigham Young uttalte, har blitt oppfylt. Dalen blomstret og frembrakte avlinger. De hellige gjorde det godt. Vinteren 1848 var et godt utgangspunkt for Herren til å gi sitt folk en verdifull lærdom. De lærte – slik vi alle må lære – at den eneste sikre vei til beskyttelse i dette liv finnes ved å sette sin lit til og adlyde rådene vi får av Guds profeter.
En av de største velsignelsene ved medlemskap i denne kirke er utvilsomt at vi blir ledet av Guds levende profeter. Herren erklærte: «Det er aldri mer enn én på jorden til enhver tid som denne myndighet og disse prestedømmets nøkler er overdratt til.»4 Kirkens profet og president i dag, Thomas S. Monson, mottar Guds ord for alle Kirkens medlemmer og for hele verden. I tillegg oppholder vi også rådgiverne i Det første presidentskap og medlemmene i De tolv apostlers quorum som profeter, seere og åpenbarere.
Med forfrosne føtter og en gold ødemark fordret det utvilsomt tro av disse tidlige hellige for å stole på sin profet. Hele deres liv og eksistens sto på spill. Herren belønnet imidlertid deres lydighet og velsignet og hjalp dem som fulgte hans talerør.
Og Herren gjør i dag det samme for dere og meg. Denne verden er så full av selvhjelpsbøker, så mange selvutnevnte eksperter, så mange teoretikere, lærere og filosofer som har råd og veiledning å gi om ethvert tenkelig emne. Med dagens teknologi er informasjon om et utall emner bare noen tastetrykk unna. Det er lett å falle i den felle å søke råd fra «kjøds arm»5 om alt fra hvordan man skal oppdra barn til hvordan man kan finne lykke. Selv om noe av denne informasjonen har en verdi, har vi som medlemmer av Kirken tilgang til den rene sannhets kilde, selveste Gud. Vi gjør lurt i å søke løsninger på våre problemer og svar på våre spørsmål ved å granske det Herren har åpenbart gjennom sine profeter. Med den samme moderne teknologi har vi enkel tilgang til profeters ord om nesten ethvert emne. Hva har Gud lært oss om ekteskap og familie gjennom sine profeter? Hva har han lært oss om utdannelse og fremtidsrettet livsførsel gjennom sine profeter? Hva har han lært oss om personlig lykke og selvrealisering gjennom sine profeter?
Det profetene lærer oss, kan for noen virke foreldet, upopulært eller til og med umulig. Men Gud er en ordens Gud, og han har opprettet et system for å lære hans vilje. «For Herren Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbaret sine skjulte råd for sine tjenere profetene.»6 I starten av denne evangelieutdelingen i tidenes fylde bekreftet Herren igjen at han ville kommunisere med oss gjennom sine profeter. Han sa: «Mitt ord … skal bli oppfylt, enten ved min egen røst eller ved mine tjeneres røst, det være det samme.»7
Å sette sin lit til og følge profetene er mer enn en velsignelse og et privilegium. President Ezra Taft Benson sa: «Vår frelse avhenger av at vi følger profeten.» Han beskrev det han kalte «Fjorten grunnprinsipper for å følge profeten». På møtet i formiddag underviste eldste Claudio Costa i De syttis presidentskap oss så veltalende i disse 14 grunnprinsippene. Ettersom de er så viktige for vår frelse, vil jeg gjenta dem.
«For det første: Profeten er det eneste menneske som taler på vegne av Herren i alle ting.
For det andre: Den levende profet er viktigere for oss enn standardverkene.
For det tredje: Den levende profet er viktigere for oss enn en død profet.
For det fjerde: Profeten vil aldri føre Kirken på villspor.
For det femte: Profeten behøver ingen spesiell verdslig utdannelse eller attest for å kunne tale om et emne eller handle i en hvilken som helst sak, når som helst.
For det sjette: Profeten behøver ikke si: ”Så sier Herren” for å gi oss hellig skrift.
For det syvende: Profeten forteller oss det vi trenger å vite, ikke alltid det vi ønsker å vite.
For det åttende: Profeten er ikke begrenset til menneskers logikk.
For det niende: Profeten kan motta åpenbaring om en hvilken som helst sak, timelig eller åndelig.
For det tiende: Profeten kan engasjere seg i samfunnsspørsmål.
For det ellevte: De to gruppene som har vanskeligst for å følge profeten, er de stolte som er lærde, og de stolte som er rike.
For det tolvte: Profeten vil ikke nødvendigvis være populær i verden eller blant de verdslige.
For det trettende: Profeten og hans rådgivere utgjør Det første presidentskap – Kirkens høyeste quorum.
For det fjortende: Følg den levende profet og Det første presidentskap, og bli velsignet. Forkast dem, og høst lidelse.»8
Brødre og søstre, i likhet med de hellige i 1848 kan vi velge å følge profeten, eller vi kan søke råd fra kjødets arm. Måtte vi være kloke nok til å stole på og følge de råd vi får fra de levende profeter og apostler. Jeg er et vitne om deres godhet. Jeg vitner om at de er kalt av Gud. Jeg vitner også om at det ikke finnes noen tryggere tilnærming til livet, til å finne løsninger på våre problemer, til å finne fred og lykke i denne verden og til å beskytte vår egen frelse, enn ved å adlyde deres ord. Jeg bærer dette vitnesbyrd i Herren Jesu Kristi hellige navn. Amen.