Hva Agung lærte av badminton
En indonesisk tenåring lærer at å ha håp gjør at han ikke gir opp.
Det er en typisk fuktig dag i Yogyakarta i Indonesia, og svetten renner fra Agungs panne mens han venter på at motspilleren skal serve. Badmintonkampen er jevn, og 15-åringen ønsker å vinne.
Etter noen raske slag frem og tilbake sender motspilleren fjærballen håpløst langt utenfor Agungs rekkevidde. Agung ønsker ikke å gi seg når kampen er så jevn, og slenger seg etter ballen, men rekker ikke helt, og han blør etter å ha sklidd over sementbanen.
Det er lett å se at han liker å spille badminton og konkurrere. Man Agung drømmer ikke om å bli profesjonell badmintonspiller. Han skal ikke måtte velge mellom å serve i badminton under OL eller tjene på en misjon. Han innrømmer selv at han ikke er spesielt dyktig i idrett.
Hvorfor prøver da denne lille tenåringen med det store smilet så hardt? Håp.
“Jeg tror jeg kan bli bedre,” sier han.
En grunn til håp
Håp er grunnen til at vi gjør mange ting. Vi mosjonerer fordi vi håper vi kan bli sterkere og sunnere. Vi øver på et musikkinstrument fordi vi håper vi kan lære å spille bra. Agung trener badminton fordi han håper han kan bli bedre.
“Hvis jeg ikke hadde noe håp om å bli bedre og noen gang vinne, ville det være lett å gi opp,” sier Agung.
Håp er et vesentlig element i frelsesplanen. Håp om at vi kan bli tilgitt, får oss til å omvende oss og prøve igjen etter at vi har sviktet med hensyn til å holde et bud.
Satans angrep på håp
To av Satans beste våpen mot oss er tvil og motløshet. Han var ikke i stand til å forpurre vår himmelske Faders plan ved å stanse forsoningen. Men han kan fremdeles prøve å forpurre forsoningens lutrende effekt i vårt liv hvis han kan stjele vårt håp om at vi kan få tilgivelse.
“Satan ønsker at vi skal tape håpet,” sier Agung, “for når vi gir opp, fjerner vi oss langt fra vår himmelske Fader.”
Men når Satan lykkes i å gjøre oss motløse, er det mulig å fatte håp igjen.
Fatt håp
Når vi trenger håp for fremtiden, kan vi se på fortiden. Agung bruker et eksempel fra skolen som har lært ham dette. “Jeg har sett at når jeg studerer hardt, kan jeg gjøre det bra til eksamen,” sier han. “På grunn av den erfaringen har jeg håp om at hvis jeg trener hardt, kan jeg gjøre det bedre i badminton,” sier han. “Min erfaring gir meg håp.”
Når vi trenger håp i Jesus Kristus, kan vi finne det både i våre tidligere erfaringer med forsoningens kraft (se Romerbrevet 5:4) og andres erfaringer, innbefattet slike du kan høre på nadverdsmøtet, i en Søndagsskole-leksjon, i Liahona eller Skriftene (se Jakobs bok 4:4-6).
Når vi studerer profetenes fortrøstningsfulle ord, ber om den åndelige gave håp og lærer å gjenkjenne Frelserens kraft i vårt liv, styrkes vår tro på ham og også vårt håp om at han vil hjelpe oss i fremtiden.1
Gi aldri opp
Agung vet at han sannsynligvis aldri blir profesjonell idrettsmann, men han vet at så lenge han fortsetter å prøve, er det håp om at han kan bli bedre.
Han har lært at håpets store kraft er følgende: “Så lenge du aldri gir opp, finnes det håp,” sier han.
I livet er Jesu Kristi forsoning den ypperste kilde til håp. Takket være forsoningen kan vi omvende oss når vi gjør feil. Det betyr også at takket være forsoningen har vi ikke mislykkes i livets prøve når vi begår en feil, med mindre vi gir opp å prøve å omvende oss og adlyde.
Det er grunnen til at Agung fortsetter å invitere sin far til kirken hver søndag. Det er grunnen til at han prøver å stå frem for det som er riktig, også når hans venner ikke gjør det. Det er grunnen til at han tar den en time lange sykkelturen frem og tilbake til møtehuset så ofte til Seminar, GUF, søndagens møter, misjonærforberedelsesklasser og for å hjelpe til å gjøre rent i bygningen.
“Det er ikke lett å prøve å ligne Jesus,” sier Agung. “Noen ganger blir jeg mismodig, men jeg gir ikke opp. På grunn av Hans offer for meg har jeg håp om at jeg kan bli bedre.”
Takket være forsoningen finnes det håp. Og på grunn av håp kan forsoningen forandre vårt liv.
Fotografier: Adam C. Olson