Helaman 3; 6

“Således ser vi”

Forestill deg at du skriver et brev for å hjelpe noen som lever flere hundre år frem i tid. Profeten Mormon gjorde i bunn og grunn nettopp det. Da han forkortet nephittenes historie og graverte den på gullplatene, påpekte han noen ganger viktige sannheter ved hjelp av uttalelser som “således ser vi”. Sannhetene han fremhevet, kan hjelpe oss med de utfordringene vi står overfor i dag. Denne leksjonen kan hjelpe deg å identifisere sannheter fra Skriftene og analysere hvordan disse sannhetene kan påvirke ditt liv.

En overlevelsesguide

• Hva ville du tatt med hvis du ble bedt om å skrive en overlevelsesguide for skolen for 12- og 13-åringer?

Les hva president Russell M. Nelson sa om en overlevelsesguide for ditt liv:

[Mormons boks] profeter, slik de er inspirert av Herren, så vår tid og valgte ut den lære og de sannheter som ville hjelpe oss mest. Mormons bok er vår overlevelsesguide i de siste dager. (Russell M. Nelson, “Omfavn fremtiden med tro”, Liahona, nov. 2020, 75)

• Hvordan hjelper læren og sannhetene du finner i Skriftene, deg å overleve åndelig? Kan du komme på noen nylige eksempler?

Når du studerer Helaman 3 og Helaman 6, vil du få anledning til å øve på å identifisere læresetninger og prinsipper fra Skriftene. Dette kan hjelpe deg å få et mer meningsfylt skriftstudium og bringe deg og din familie nærmere Kristus.

“Således ser vi …”

Midt i alle stridighetene som er nedtegnet i Helaman 1–6, var det midlertidige perioder med fred. I Helaman 3 ble mange tusen døpt inn i Kirken, og Kirken blomstret. I Helaman 6, etter omvendelsen av mange lamanitter, levde nephittene og lamanittene i enhet da begge gruppene vendte seg til Herren. I begge disse kapitlene stoppet Mormon sin fortelling om nephittenes historie for å markere viktige læresetninger og prinsipper for sannhet. Han gjorde dette ved å bruke utsagnet “således ser vi”.

Les Helaman 3:27–30; 6:34–36 for å identifisere uttalelser om sannheter som innledes med “således ser vi”. Du kan markere disse sannhetene i Skriftene dine og skrive dem med egne ord i studiedagboken.

Velg deretter en av sannhetene du har funnet, og lag en liste over noen av de åndelige farene, utfordringene eller angrepene på tro som denne sannheten kan hjelpe deg å overvinne. Hvis du for eksempel brukte sannheten hvis vi er villige til å tro på Herrens ord, vil han utøse sin Ånd over oss (se Helaman 6:36), kan du nevne farer som ‘å kreve vitenskapelige bevis før man tror på Skriftene’, ‘å tro mer på verdslige eksperter enn på troende profeter’ eller ‘å stole på logikk fremfor åndelige tilskyndelser’.

Husk president Nelsons uttalelse fra begynnelsen av denne leksjonen om at Mormons bok er vår overlevelsesguide i de siste dager.

1. Gjør følgende:

   Skriv på et ark: “Hvordan overleve …”, og fullfør utsagnet med en av farene, utfordringene eller angrepene du nevnte. Hvis du for eksempel brukte den tidligere identifiserte sannheten, kan du skrive: “Hvordan overleve et angrep på en åndelig tilskyndelse.” Bruk sannheten du valgte, til å lage en overlevelsesguide på én side. Forklar med tegninger eller ord hvordan denne sannheten kan hjelpe en tenåring å overleve åndelig. Ta med minst to av de følgende ideene i overlevelsesguiden.

   • Hvorfor denne sannheten kan hjelpe noen åndelig sett å overvinne vanskelighetene du nevnte

   • Andre skriftsteder som angår denne sannheten, eller hjelp med vanskelighetene du har skrevet opp

   • Hvordan denne sannheten bringer deg eller andre til Jesus Kristus eller hjelper deg å motta hans styrke

   • Hva som kan skje med mennesker hvis denne sannheten ikke er kjent eller ikke følges

   • Hvordan verden ville forandret seg hvis alle valgte å etterleve denne sannheten

Valgfritt: Ønsker du å lære mer?

Helaman 3:27–28. Jeg strever med så mye. Er himmelens port virkelig åpen for meg?

Eldste J. Devn Cornish i De sytti underviste:

Våre medlemmer [spør] ofte: “Er jeg et godt nok menneske?” eller “Vil jeg virkelig klare å komme til Det celestiale rike?” Det finnes naturligvis ikke noe slikt som “å være god nok”. Ingen av oss kan noensinne “utarbeide” eller “fortjene” vår frelse, men det er vanlig å lure på om vi er akseptable for Herren, og det er slik jeg forstår disse spørsmålene …

Himmelens Gud er ikke en hjerteløs dommer som leter etter et påskudd til å kaste oss ut av spillet. Han er vår fullkomment kjærlige far, som mer enn noe annet lengter etter å få alle sine barn hjem slik at de kan bo hos ham som familier for evig. Han ga virkelig sin enbårne Sønn for at vi ikke skulle gå fortapt, men få evig liv! [se Johannes 3:16]. Vær så snill å tro, og vær så snill å finne håp og trøst i denne evige sannheten. Vår himmelske Fader har til hensikt at vi skal klare det! Dette er hans gjerning og herlighet [se Moses 1:39] …

Ingen av oss vil noensinne være “god nok”, unntatt ved Jesu Kristi fortjeneste og barmhjertighet [se 2 Nephi 2:6–8], men fordi Gud respekterer vår handlefrihet, kan vi heller ikke bli frelst uten å prøve. (J. Devn Cornish: “Er jeg god nok? Kommer jeg til å klare det?”, Liahona, nov. 2016, 32–33, 34)

Helaman 6:35–36. Hva betyr det at Herrens ånd begynte å trekke seg tilbake?

Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum lærte oss at våre valg og handlinger kan føre til at vi trekker oss bort fra Den hellige ånd:

Nettopp fordi den lovede velsignelsen [i dåpen og nadverden] er at vi alltid kan ha hans Ånd hos oss, skulle vi være oppmerksomme på og lære av de valg og den innflytelse som kan skille oss fra Den hellige ånd.

Normen er entydig. Hvis noe vi tenker, ser, hører eller gjør, fjerner oss fra Den hellige ånd, skulle vi ganske enkelt slutte å tenke, se, høre eller gjøre dette. Hvis det som for eksempel er ment som underholdning, støter Den hellige ånd bort, da er visselig ikke den slags underholdning noe for oss. Fordi Ånden ikke kan tåle noe som er vulgært, grovt eller upassende, er det fullstendig klart at slikt ikke er noe for oss. Fordi vi støter fra oss Herrens ånd når vi deltar i noe vi vet vi skulle sky, er slikt definitivt ikke noe for oss. (David A. Bednar, “Så hans Ånd alltid kan være hos oss”, Liahona, mai 2006, 30)